Alf Prøysen - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 7. nov. 2025 kl. 19:45

2025-11-07T19:45:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:45
Linje 14:		Linje 14:

	==Forfatterkarriere==		==Forfatterkarriere==
			{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}
	{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}		{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}
	{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	~~{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}~~
	{{Thumb\| Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014.JPG\|Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014. \|Elin Olsen (2014)}}		{{Thumb\| Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014.JPG\|Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014. \|Elin Olsen (2014)}}
	I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.		I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.

Stigrp: bytter rekkefølge på noen bilder

2025-11-07T19:44:24Z

bytter rekkefølge på noen bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:44
Linje 14:		Linje 14:

	==Forfatterkarriere==		==Forfatterkarriere==

	{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}		{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}
	{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
	{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}		{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}
	{{~~thumb~~\|~~Alf Prøysen gravminne~~ 2014.~~jpg~~\|~~Alf Prøysens gravminne i Æreslunden~~ på ~~Vår Frelsers gravlund~~ i ~~Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel,~~ 23. juli 2014.\|~~Stig Rune Pedersen~~ (2014)}}		{{Thumb\| Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014.JPG\|Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014. \|Elin Olsen (2014)}}
	I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.		I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.

Linje 46:		Linje 45:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{~~Thumb~~\| Alf ~~Prøysens vei (Nittedal)~~.jpg\|Alf Prøysens ~~vei~~ i ~~Nittedal går mellom Stasjonsveien og Nyveien~~.~~\|[[Bruker:Stigrp~~\|Stig Rune Pedersen]] (~~2012~~)}}		{{thumb\|Alf Prøysen gravminne 2014.jpg\|Alf Prøysens gravminne i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	Prøysens død utløste sorg over hele landet. Det ble raskt bestemt at han skulle gravlegges i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], nær forfattere som [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. At en som kom fra populærkulturen og skrev viser på dialekt ble vist en slik ære er et tydelig bevis på hvor stor betydning han hadde for folk. I 1970-åra var han umåtelig populær. Visene ble spilt i radio, fjernsynsprogrammene ble sendt i reprise og bøker kom i nye opplag. Det ble også gitt ut flere boksamlinger, noen av dem redigert av datteren [[Elin Prøysen]]. Det har også blitt skrevet flere bøker om ham. I 1980-åra avtok interessen noe, men fram mot 80-årsjubileet for hans fødsel i 1994 ble det igjen mye oppmerksomhet rundt Prøysen. Mot slutten av 1980-åra begynte istandsettelsen av Prøysenstua, som er et godt besøkt turistmål. Det ble satt opp en statue av Prøysen på Rudshøgda i 1989, laget av [[Sivert Donali]]. En byste av Prøysen laget av samme kunster ble satt opp i [[Moelv]] i 2011. Ved [[Det Norske Teateret]] står en statue som ble avduka i 1998.		Prøysens død utløste sorg over hele landet. Det ble raskt bestemt at han skulle gravlegges i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], nær forfattere som [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. At en som kom fra populærkulturen og skrev viser på dialekt ble vist en slik ære er et tydelig bevis på hvor stor betydning han hadde for folk. I 1970-åra var han umåtelig populær. Visene ble spilt i radio, fjernsynsprogrammene ble sendt i reprise og bøker kom i nye opplag. Det ble også gitt ut flere boksamlinger, noen av dem redigert av datteren [[Elin Prøysen]]. Det har også blitt skrevet flere bøker om ham. I 1980-åra avtok interessen noe, men fram mot 80-årsjubileet for hans fødsel i 1994 ble det igjen mye oppmerksomhet rundt Prøysen. Mot slutten av 1980-åra begynte istandsettelsen av Prøysenstua, som er et godt besøkt turistmål. Det ble satt opp en statue av Prøysen på Rudshøgda i 1989, laget av [[Sivert Donali]]. En byste av Prøysen laget av samme kunster ble satt opp i [[Moelv]] i 2011. Ved [[Det Norske Teateret]] står en statue som ble avduka i 1998.

Linje 54:		Linje 53:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{Thumb\| ~~Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014~~.~~JPG~~\|~~Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda~~ i ~~Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014~~. \|~~Elin Olsen~~ (~~2014~~)}}		{{Thumb\| Alf Prøysens vei (Nittedal).jpg\|Alf Prøysens vei i Nittedal går mellom Stasjonsveien og Nyveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	* Alsvik, Ola: ''Ringsakboka V: I krig og fred''. 2001.		* Alsvik, Ola: ''Ringsakboka V: I krig og fred''. 2001.
	* Larsen, Svend Erik Løken: [http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Larsen, Svend Erik Løken: [http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i ''Norsk biografisk leksikon''

Stigrp: /* Forfatterkarriere */ illustrasjon

2025-11-07T19:42:30Z

Forfatterkarriere: illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:42
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}		{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}
	{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
			{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}
	{{thumb\|Alf Prøysen gravminne 2014.jpg\|Alf Prøysens gravminne i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Alf Prøysen gravminne 2014.jpg\|Alf Prøysens gravminne i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.		I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:33:17Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:33
Linje 45:		Linje 45:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{~~thumb høyre~~\| Alf Prøysens vei (Nittedal).jpg\|Alf Prøysens vei i Nittedal går mellom Stasjonsveien og Nyveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb\| Alf Prøysens vei (Nittedal).jpg\|Alf Prøysens vei i Nittedal går mellom Stasjonsveien og Nyveien.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	Prøysens død utløste sorg over hele landet. Det ble raskt bestemt at han skulle gravlegges i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], nær forfattere som [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. At en som kom fra populærkulturen og skrev viser på dialekt ble vist en slik ære er et tydelig bevis på hvor stor betydning han hadde for folk. I 1970-åra var han umåtelig populær. Visene ble spilt i radio, fjernsynsprogrammene ble sendt i reprise og bøker kom i nye opplag. Det ble også gitt ut flere boksamlinger, noen av dem redigert av datteren [[Elin Prøysen]]. Det har også blitt skrevet flere bøker om ham. I 1980-åra avtok interessen noe, men fram mot 80-årsjubileet for hans fødsel i 1994 ble det igjen mye oppmerksomhet rundt Prøysen. Mot slutten av 1980-åra begynte istandsettelsen av Prøysenstua, som er et godt besøkt turistmål. Det ble satt opp en statue av Prøysen på Rudshøgda i 1989, laget av [[Sivert Donali]]. En byste av Prøysen laget av samme kunster ble satt opp i [[Moelv]] i 2011. Ved [[Det Norske Teateret]] står en statue som ble avduka i 1998.		Prøysens død utløste sorg over hele landet. Det ble raskt bestemt at han skulle gravlegges i Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]], nær forfattere som [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. At en som kom fra populærkulturen og skrev viser på dialekt ble vist en slik ære er et tydelig bevis på hvor stor betydning han hadde for folk. I 1970-åra var han umåtelig populær. Visene ble spilt i radio, fjernsynsprogrammene ble sendt i reprise og bøker kom i nye opplag. Det ble også gitt ut flere boksamlinger, noen av dem redigert av datteren [[Elin Prøysen]]. Det har også blitt skrevet flere bøker om ham. I 1980-åra avtok interessen noe, men fram mot 80-årsjubileet for hans fødsel i 1994 ble det igjen mye oppmerksomhet rundt Prøysen. Mot slutten av 1980-åra begynte istandsettelsen av Prøysenstua, som er et godt besøkt turistmål. Det ble satt opp en statue av Prøysen på Rudshøgda i 1989, laget av [[Sivert Donali]]. En byste av Prøysen laget av samme kunster ble satt opp i [[Moelv]] i 2011. Ved [[Det Norske Teateret]] står en statue som ble avduka i 1998.

Linje 53:		Linje 53:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{~~thumb høyre~~\| Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014.JPG\|Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014. \|Elin Olsen (2014)}}		{{Thumb\| Det nye Prøysenhuset Ringsaker 2014.JPG\|Det nye Prøysenhuset på Rudshøgda i Ringsaker kommune ble åpnet 23. juli 2014. \|Elin Olsen (2014)}}
	* Alsvik, Ola: ''Ringsakboka V: I krig og fred''. 2001.		* Alsvik, Ola: ''Ringsakboka V: I krig og fred''. 2001.
	* Larsen, Svend Erik Løken: [http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i ''Norsk biografisk leksikon''		* Larsen, Svend Erik Løken: [http://nbl.snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen Alf Prøysen] i ''Norsk biografisk leksikon''

Mbakkel2: /* Forfatterkarriere */

2023-10-02T09:47:20Z

Forfatterkarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 09:47
Linje 38:		Linje 38:
	Prøysen skrev også direkte for teateret. «Fløttardag» og «To pinner i kors» skrev han i sin helhet. Det samme gjelder barnemusikalen «Sirkus Mikkelikski», som også ble utgitt i romanform i 1963. Han skrev også tekster til andres musikaler. En kjent vise fra en slik produksjon er «Slipsteinsvæilsen», som ble sunget av Nora Brocksted i ''Hu Dagmar''. Dette er en av de krassere tekstene hans, og Brockstedt fikk ikke spilt den inn før i 1972, to år etter Prøysens død.		Prøysen skrev også direkte for teateret. «Fløttardag» og «To pinner i kors» skrev han i sin helhet. Det samme gjelder barnemusikalen «Sirkus Mikkelikski», som også ble utgitt i romanform i 1963. Han skrev også tekster til andres musikaler. En kjent vise fra en slik produksjon er «Slipsteinsvæilsen», som ble sunget av Nora Brocksted i ''Hu Dagmar''. Dette er en av de krassere tekstene hans, og Brockstedt fikk ikke spilt den inn før i 1972, to år etter Prøysens død.

	En av de mest kjente barnebokseriene, som også gikk som opplesning på radio, var bøkene om Teskjekjerringa. Den første boka kom i 1957, og tre bøker til kom i 1960, 1965 og 1967. Det ble også gitt ut noen enkeltstående eventyr knytta til serien. Bøkene er oversatt til flere språk, og i Japan er det lagd tegnefilm basert på eventyrene om Teskjekjerringa. Bøkene slo først gjennom i Sverige, som Teskedgumman, og den ble der også spilt inn ~~for~~ som ''Julkalendern'' for fjernsyn i 1967. Prøysen opptrådte også selv på fjernsyn. Han spilte i [[Anne-Cath. Vestly]]s serie om Kanutten gatesangeren Romeo Clive. I likhet med Prøysen var også Vestly fra Hedmark, og hadde trukket mot Oslo for å leve som forfatter.		En av de mest kjente barnebokseriene, som også gikk som opplesning på radio, var bøkene om Teskjekjerringa. Den første boka kom i 1957, og tre bøker til kom i 1960, 1965 og 1967. Det ble også gitt ut noen enkeltstående eventyr knytta til serien. Bøkene er oversatt til flere språk, og i Japan er det lagd tegnefilm basert på eventyrene om Teskjekjerringa. Bøkene slo først gjennom i Sverige, som Teskedgumman, og den ble der også spilt inn som ''Julkalendern'' for fjernsyn i 1967. Prøysen opptrådte også selv på fjernsyn. Han spilte i [[Anne-Cath. Vestly]]s serie om Kanutten gatesangeren Romeo Clive. I likhet med Prøysen var også Vestly fra Hedmark, og hadde trukket mot Oslo for å leve som forfatter.

	Fra midten av 1960-åra samarbeida Prøysen blant annet med [[Alf Cranner]], og han skrev for [[Åse Kleveland]] og [[Birgitte Grimstad]]. Han oversatte i 1965 musikalen ''Trollmannen fra Oz'', som ble fremført med [[Wenche Myhre]] i hovedrollen. Også i denne perioden skrev han kjente og kjære viser, som «Så seile vi på Mjøsa», «Du ska få en dag i mårå», «Jørgen Hattemaker», «Æille har et syskjenbån på Gjøvik».		Fra midten av 1960-åra samarbeida Prøysen blant annet med [[Alf Cranner]], og han skrev for [[Åse Kleveland]] og [[Birgitte Grimstad]]. Han oversatte i 1965 musikalen ''Trollmannen fra Oz'', som ble fremført med [[Wenche Myhre]] i hovedrollen. Også i denne perioden skrev han kjente og kjære viser, som «Så seile vi på Mjøsa», «Du ska få en dag i mårå», «Jørgen Hattemaker», «Æille har et syskjenbån på Gjøvik».

Mbakkel2: Tilføyelse om TV-serie i 1967.

2023-10-02T09:46:31Z

Tilføyelse om TV-serie i 1967.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2023 kl. 09:46
Linje 38:		Linje 38:
	Prøysen skrev også direkte for teateret. «Fløttardag» og «To pinner i kors» skrev han i sin helhet. Det samme gjelder barnemusikalen «Sirkus Mikkelikski», som også ble utgitt i romanform i 1963. Han skrev også tekster til andres musikaler. En kjent vise fra en slik produksjon er «Slipsteinsvæilsen», som ble sunget av Nora Brocksted i ''Hu Dagmar''. Dette er en av de krassere tekstene hans, og Brockstedt fikk ikke spilt den inn før i 1972, to år etter Prøysens død.		Prøysen skrev også direkte for teateret. «Fløttardag» og «To pinner i kors» skrev han i sin helhet. Det samme gjelder barnemusikalen «Sirkus Mikkelikski», som også ble utgitt i romanform i 1963. Han skrev også tekster til andres musikaler. En kjent vise fra en slik produksjon er «Slipsteinsvæilsen», som ble sunget av Nora Brocksted i ''Hu Dagmar''. Dette er en av de krassere tekstene hans, og Brockstedt fikk ikke spilt den inn før i 1972, to år etter Prøysens død.

	En av de mest kjente barnebokseriene, som også gikk som opplesning på radio, var bøkene om Teskjekjerringa. Den første boka kom i 1957, og tre bøker til kom i 1960, 1965 og 1967. Det ble også gitt ut noen enkeltstående eventyr knytta til serien. Bøkene er oversatt til flere språk, og i Japan er det lagd tegnefilm basert på eventyrene om Teskjekjerringa. Bøkene slo først gjennom i Sverige, som Teskedgumman, og den ble der også spilt inn for fjernsyn. Prøysen opptrådte også selv på fjernsyn. Han spilte i [[Anne-Cath. Vestly]]s serie om Kanutten gatesangeren Romeo Clive. I likhet med Prøysen var også Vestly fra Hedmark, og hadde trukket mot Oslo for å leve som forfatter.		En av de mest kjente barnebokseriene, som også gikk som opplesning på radio, var bøkene om Teskjekjerringa. Den første boka kom i 1957, og tre bøker til kom i 1960, 1965 og 1967. Det ble også gitt ut noen enkeltstående eventyr knytta til serien. Bøkene er oversatt til flere språk, og i Japan er det lagd tegnefilm basert på eventyrene om Teskjekjerringa. Bøkene slo først gjennom i Sverige, som Teskedgumman, og den ble der også spilt inn for som ''Julkalendern'' for fjernsyn i 1967. Prøysen opptrådte også selv på fjernsyn. Han spilte i [[Anne-Cath. Vestly]]s serie om Kanutten gatesangeren Romeo Clive. I likhet med Prøysen var også Vestly fra Hedmark, og hadde trukket mot Oslo for å leve som forfatter.

	Fra midten av 1960-åra samarbeida Prøysen blant annet med [[Alf Cranner]], og han skrev for [[Åse Kleveland]] og [[Birgitte Grimstad]]. Han oversatte i 1965 musikalen ''Trollmannen fra Oz'', som ble fremført med [[Wenche Myhre]] i hovedrollen. Også i denne perioden skrev han kjente og kjære viser, som «Så seile vi på Mjøsa», «Du ska få en dag i mårå», «Jørgen Hattemaker», «Æille har et syskjenbån på Gjøvik».		Fra midten av 1960-åra samarbeida Prøysen blant annet med [[Alf Cranner]], og han skrev for [[Åse Kleveland]] og [[Birgitte Grimstad]]. Han oversatte i 1965 musikalen ''Trollmannen fra Oz'', som ble fremført med [[Wenche Myhre]] i hovedrollen. Også i denne perioden skrev han kjente og kjære viser, som «Så seile vi på Mjøsa», «Du ska få en dag i mårå», «Jørgen Hattemaker», «Æille har et syskjenbån på Gjøvik».

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:45:23Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:45
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[~~kategori~~:Sangere]]		[[Kategori:Sangere]]
	[[Kategori:Diktere]]		[[Kategori:Diktere]]
	[[Kategori:NRK]]		[[Kategori:NRK]]

Olve Utne: {{bm}}

2023-04-20T21:23:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2023 kl. 21:23
Linje 84:		Linje 84:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{sh}}		{{sh}}
			{{bm}}

Marthe Glad på 13. sep. 2022 kl. 11:59

2022-09-13T11:59:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:59
Linje 7:		Linje 7:
	Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)\|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)\|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte [[Patronym\|patronymet]] Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død.		Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)\|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)\|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte [[Patronym\|patronymet]] Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død.

	Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og ~~pleiesønnen~~ Olaf Evensen. Plassen de bodde på hadde ti mål jord, noe av det utmark. De hadde også beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på garden på sommeren, og fikk for det 50 øre dagen. På vinteren var ~~Olaf Andreassen~~ i skogen på tømmerhogst. Det sier seg selv at dette betydde fattige kår for familien, men de hadde til å dekke basisbehovene. Den unge Alf var liten av vekst og sykelig, og han var mye inne sammen med mora. Han ~~likte og var flink til~~ å lese og tegne. Praktiske gjøremål var ikke like enkelt for ham. På skolen gjorde han det bra, og det ble redningen for ham. Som husmannssønn hadde han i utgangspunktet få valgmuligheter - det var ut i tjeneste på en gard når man var ferdig med skolen. Men konfirmasjonen i 1929 sto til karakteren meget god. Alf fikk et års fortsettelseskurs på skolen i nabobygda, og skoleåret 1931/32 var han på [[fylkesskolen i Ringsaker]].		Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og pleiebroren Olaf Evensen. Plassen de bodde på hadde ti mål jord, noe av det utmark. De hadde også beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på garden på sommeren, og fikk for det 50 øre dagen. På vinteren var faren i skogen på tømmerhogst. Det sier seg selv at dette betydde fattige kår for familien, men de hadde til å dekke basisbehovene.

			Den unge Alf var liten av vekst og sykelig, og han var mye inne sammen med mora. Han trivdes med å lese og tegne, og han var god til det. Praktiske gjøremål var ikke like enkelt for ham. På skolen gjorde han det bra, og det ble redningen for ham. Som husmannssønn hadde han i utgangspunktet få valgmuligheter - det var forventa at han skulle ut i tjeneste på en gard når man var ferdig med skolen. Men konfirmasjonen i 1929 sto til karakteren meget god. Alf fikk et års fortsettelseskurs på skolen i nabobygda, og skoleåret 1931/32 var han på [[fylkesskolen i Ringsaker]].

	Han måtte allikevel etter hvert ut i tjeneste. Han begynte som griskokk, og ble etter en tid [[sveiser (landbruk)\|sveiser]]. Slik gikk det i noen år, fram til han i 1938 fikk et dikt på trykk for første gang. «Røde geranier» ble trykt i ''[[Kooperatøren]]'', og senere i samme år ble flere dikt tatt inn i ''[[Arbeidermagasinet]]''. Disse første diktene viser trekk fra [[Rudolf Nilsen]]s diktning. Det var dikt fra en ung, stolt og sint husmannssønn, i flere tilfeller med revolusjonære vendinger.		Han måtte allikevel etter hvert ut i tjeneste. Han begynte som griskokk, og ble etter en tid [[sveiser (landbruk)\|sveiser]]. Slik gikk det i noen år, fram til han i 1938 fikk et dikt på trykk for første gang. «Røde geranier» ble trykt i ''[[Kooperatøren]]'', og senere i samme år ble flere dikt tatt inn i ''[[Arbeidermagasinet]]''. Disse første diktene viser trekk fra [[Rudolf Nilsen]]s diktning. Det var dikt fra en ung, stolt og sint husmannssønn, i flere tilfeller med revolusjonære vendinger.

PaulVIF: /* Tidlige år */

2022-07-22T17:58:16Z

Tidlige år

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2022 kl. 17:58
Linje 5:		Linje 5:
	==Tidlige år==		==Tidlige år==

	Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)\|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)\|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte patronymet Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død.		Alf Prøysen var sønn av [[husmann]] Olaf Andreassen (1880–1959) og Julie Mathiasdatter (1879–1961). Faren var husmannssønn fra Engereie i [[Ringsaker sokn]], og mora var datter av en skredder i [[Brøttum]]. Alf vokste opp på plassen [[Prøysen (Ringsaker)\|Prøysen]] under [[Hjelmstad (Ringsaker)\|Hjelmstad]] på [[Rudshøgda]] i [[Veldre sokn]] i [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Stua lå ved [[Præstvegen (Ringsaker)\|Præstvegen]], og plassene langs denne veien utgjorde ei husmannsgrend der folk hjalp hverandre gjennom hverdagen. Plassen er nå kjent som Prøysenstua, og er satt tilbake til den stand den var i da Alf Prøysen bodde der. Han brukte [[Patronym\|patronymet]] Olafsen fram til 1938, da han skifta etternavn til Prøysen. Foreldrene bodde på plassen til sin død.

	Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og pleiesønnen Olaf Evensen. Plassen de bodde på hadde ti mål jord, noe av det utmark. De hadde også beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på garden på sommeren, og fikk for det 50 øre dagen. På vinteren var Olaf Andreassen i skogen på tømmerhogst. Det sier seg selv at dette betydde fattige kår for familien, men de hadde til å dekke basisbehovene. Den unge Alf var liten av vekst og sykelig, og han var mye inne sammen med mora. Han likte og var flink til å lese og tegne. Praktiske gjøremål var ikke like enkelt for ham. På skolen gjorde han det bra, og det ble redningen for ham. Som husmannssønn hadde han i utgangspunktet få valgmuligheter - det var ut i tjeneste på en gard når man var ferdig med skolen. Men konfirmasjonen i 1929 sto til karakteren meget god. Alf fikk et års fortsettelseskurs på skolen i nabobygda, og skoleåret 1931/32 var han på [[fylkesskolen i Ringsaker]].		Alf vokste opp sammen med de to eldre søstrene Marie og Margit og pleiesønnen Olaf Evensen. Plassen de bodde på hadde ti mål jord, noe av det utmark. De hadde også beiterett i skogen. Faren hadde arbeidsplikt på garden på sommeren, og fikk for det 50 øre dagen. På vinteren var Olaf Andreassen i skogen på tømmerhogst. Det sier seg selv at dette betydde fattige kår for familien, men de hadde til å dekke basisbehovene. Den unge Alf var liten av vekst og sykelig, og han var mye inne sammen med mora. Han likte og var flink til å lese og tegne. Praktiske gjøremål var ikke like enkelt for ham. På skolen gjorde han det bra, og det ble redningen for ham. Som husmannssønn hadde han i utgangspunktet få valgmuligheter - det var ut i tjeneste på en gard når man var ferdig med skolen. Men konfirmasjonen i 1929 sto til karakteren meget god. Alf fikk et års fortsettelseskurs på skolen i nabobygda, og skoleåret 1931/32 var han på [[fylkesskolen i Ringsaker]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2025 kl. 19:42
Linje 17:		Linje 17:
	{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}		{{thumb\|Alf Prøysen statue Ringsaker.jpg\|Statue av Prøysen på Rudshøgda i Ringsaker, utført av Sivert Donali.\|Elin Olsen (2013)}}
	{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}		{{thumb\|Steinrøysa neri bakken NRK.jpg\|''Steinrøysa neri bakken'', Prøysens særegne minnesmerke i NRKs minnelund ved Marienlyst i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2012)}}
			{{thumb\|Trost i taklampa faksimile notis 1950.jpg\|Faksimile fra ''Østlendingen'' 31. oktober 1950; notis om utgivelsen av ''[[Trost i taklampa]]''.}}
	{{thumb\|Alf Prøysen gravminne 2014.jpg\|Alf Prøysens gravminne i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}		{{thumb\|Alf Prøysen gravminne 2014.jpg\|Alf Prøysens gravminne i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo, fotografert på 100-årsdagen for hans fødsel, 23. juli 2014.\|Stig Rune Pedersen (2014)}}
	I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.		I 1939 kom et dikt av en annen art på trykk. I «To vugger» kan man kjenne igjen den Alf Prøysen de fleste tenker på. Den skarpe, revolusjonære stilen er ikke der lenger; nå begynner man å se varmen og godmodigheten som prega ham senere. Prøysen ga likevel aldri slipp på sine tanker om rettferdighet, og i hans forfatterskap dukker ofte temaer som konflikten mellom gardsfolket og husmannsfolket opp. I en selvbiografisk tekst skrev han «Det er forskjell på folk. Og ingen stann var forskjellen så stor som over Hedemarken». Oppveksten i dette samfunnet prega ham som menneske og som forfatter gjennom hele livet. Et gjennomgangstema er gnienheten blant storbøndene og rausheten blant de som hadde lite, og denne rausheten og varmen skildrer Prøysen med stolthet. Storbondemiljøet på sin side blir ofte skildra med tydelig sarkasme, men hver gang man begynner å ane bitterhet i tekstene veies det opp av stoltheten av husmannsoppveksten. I Prøysens tekster etterlates det lite tvil om hvem som har det økonomiske overtaket, men heller ikke om hvem som har moralsk overtak. I femte bind av bygdeboka for Ringsaker, ''Ringsakboka'' (2001), blir Prøysens tekster ofte brukt for å forklare sider ved bygdesamfunnet. Bindet omhandler nettopp den perioden hvor Alf Prøysen levde i Ringsaker, og hans tekster skaper et levende bilde av den verden han opplevde.