Alfheim (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Groasto: kort redigering

2026-04-22T06:41:06Z

kort redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 06:41
Linje 4:		Linje 4:

	== Et sted for sunnhet ==		== Et sted for sunnhet ==
	Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.		Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet ''“Ensomheden”''. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.

	Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.		Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.

Siri Iversen: -

2026-03-31T09:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]		[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]
	[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]		[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]
	'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' er et utfluktssted som fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene.		'''[[Alfheim (Tromsø)\|Alfheim]]''' er et utfluktssted som fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene.

	== Et sted for sunnhet ==		== Et sted for sunnhet ==

Siri Iversen: koord

2026-03-31T09:15:36Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 09:15
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' er et utfluktssted som fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene.		'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' er et utfluktssted som fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene.

	~~'''~~Et sted for sunnhet~~'''~~		== Et sted for sunnhet ==

	Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.		Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.

	Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.		Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.

	~~'''~~Friluft~~'''~~		== Friluft ==

	I 1915 ble det oppført et bygg som huset et forsamlingslokale, som den gang var det største i Tromsø, med en scene, et galleri, et 20 meter høyt utkikkstårn, kjøkken og rom for anretning. Det var stadskonduktør Amundsen som hadde tegnet planene for det nye bygget. Det nye bygget ble innviet med en stor fest den 8.august. Det nye lokalet var stort og luftig og hyggelig, dette forteller N. A Ytreberg i boka "Tromsø bys historie, tredje bind.		I 1915 ble det oppført et bygg som huset et forsamlingslokale, som den gang var det største i Tromsø, med en scene, et galleri, et 20 meter høyt utkikkstårn, kjøkken og rom for anretning. Det var stadskonduktør Amundsen som hadde tegnet planene for det nye bygget. Det nye bygget ble innviet med en stor fest den 8.august. Det nye lokalet var stort og luftig og hyggelig, dette forteller N. A Ytreberg i boka "Tromsø bys historie, tredje bind.

	Avvholdsforeningen brukte i årenes løp mye tid og penger for å utvikle stedet. Stedet var et ideelt friluftssted, og i beskrivelser av Alfheim fremheves det at stedet hadde en folkeoppdragende betydning gjennom årene, det vektlegges at det var vanskelig å forestille seg byen uten Alfheim.		Avvholdsforeningen brukte i årenes løp mye tid og penger for å utvikle stedet. Stedet var et ideelt friluftssted, og i beskrivelser av Alfheim fremheves det at stedet hadde en folkeoppdragende betydning gjennom årene, det vektlegges at det var vanskelig å forestille seg byen uten Alfheim.

	I et leserinnlegg i Vesteraalens avis den 11. ~~September~~ 1923, vises det til følgende “For ''den som kommer nordenfra er Tromsø den første by som har noget at vise frem. Populært kaldes den da ogsaa „Nordens Paris". Byen er temmelig vakker, og hvad mere er, den har en henrivende omegn. Som Bergen har sit „Fløi fjell og Kristiania sin „Frognersæter“ har Tromsø sit „Alfheim “. Der oppe har tromsøingen utsyn over sin by, sin fjord og sin dal. Og som sagt det er alt ualmindelig vakkert. Den som har oplevet en dag un der „Alfheim“s tak med havet blankt og byen i sol under sig, faa det bedste indtryk av Tromsø''”		I et leserinnlegg i Vesteraalens avis den 11. september 1923, vises det til følgende “For ''den som kommer nordenfra er Tromsø den første by som har noget at vise frem. Populært kaldes den da ogsaa „Nordens Paris". Byen er temmelig vakker, og hvad mere er, den har en henrivende omegn. Som Bergen har sit „Fløi fjell og Kristiania sin „Frognersæter“ har Tromsø sit „Alfheim “. Der oppe har tromsøingen utsyn over sin by, sin fjord og sin dal. Og som sagt det er alt ualmindelig vakkert. Den som har oplevet en dag un der „Alfheim“s tak med havet blankt og byen i sol under sig, faa det bedste indtryk av Tromsø''”

	~~'''Forhandlinger'''~~

			== Forhandlinger ==
	På 1930 tallet gikk det dårligere med driften på Alfheim, og avholdsforeningen tok kontakt med Tromsø kommune for en mulig overtakelse. Det var forhandlinger med Tromsø formannskap om å overdra hele anlegget til byen med forpliktelsene som fulgte eiendommen, og at dette skulle være vederlagsfritt. Det ble lagd et gavebrev, men før eiendommen kunne overdras, måtte man fjerne en del heftelser, fortelles det. Videre vises det til at dette tok tid, og at Tromsø Avholdsforening ikke lenger var noen sterk forening, og at ulike omstendigheter bidro til at driften av Alfheim etter hvert ble vanskeligere. Senere vedtok formannskapet med 2 / 3 flertall å overta anlegget med en gjeld og et eiendomslån på 22 500,- og en annen gjeld på 7 000,-. Det var en klausul om forbud mot utparsellering, og klausulen om at stedet skulle være alkoholfritt. I forbindelse med dette formannskapsvedtaket ble det diskutert at noen ønsket å kvitte seg med klausulen knyttet til alkoholforbud, og at man uten denne klausulen kunne skape en bedre og mer lønnsom basis, når det gjaldt overtakelsen av Alfheim.		På 1930 tallet gikk det dårligere med driften på Alfheim, og avholdsforeningen tok kontakt med Tromsø kommune for en mulig overtakelse. Det var forhandlinger med Tromsø formannskap om å overdra hele anlegget til byen med forpliktelsene som fulgte eiendommen, og at dette skulle være vederlagsfritt. Det ble lagd et gavebrev, men før eiendommen kunne overdras, måtte man fjerne en del heftelser, fortelles det. Videre vises det til at dette tok tid, og at Tromsø Avholdsforening ikke lenger var noen sterk forening, og at ulike omstendigheter bidro til at driften av Alfheim etter hvert ble vanskeligere. Senere vedtok formannskapet med 2 / 3 flertall å overta anlegget med en gjeld og et eiendomslån på 22 500,- og en annen gjeld på 7 000,-. Det var en klausul om forbud mot utparsellering, og klausulen om at stedet skulle være alkoholfritt. I forbindelse med dette formannskapsvedtaket ble det diskutert at noen ønsket å kvitte seg med klausulen knyttet til alkoholforbud, og at man uten denne klausulen kunne skape en bedre og mer lønnsom basis, når det gjaldt overtakelsen av Alfheim.

	~~'''~~Alkoholfritt sted~~'''~~		== Alkoholfritt sted ==
			Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til rektor Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.
	Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til ~~Rektor~~ Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.

	I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse Alfheimvegen nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.		I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse Alfheimvegen nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.

	~~'''~~Kommunal overtakelse~~'''~~		== Kommunal overtakelse ==

	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

	Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En årsak til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. I 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.		Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En årsak til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. I 1965 sto [[Alfheim svømmehall]] ferdig.

	~~'''~~Kilder~~'''~~		== Kilder ==

	Grunnbok, Tromsø, Gnr 200 / Bnr 18: Alfheimvegen 23, digitalarkivet.no		* Grunnbok, Tromsø, Gnr 200 / Bnr 18: Alfheimvegen 23, digitalarkivet.no

	Langs Norges Kyst, Vesteraalens avis 11. September 1923, Harald Bartoe		* Langs Norges Kyst, Vesteraalens avis 11. September 1923, Harald Bartoe

	Billeder fra Gamle Tromsø, Tromsø bymuseum 1978		* Billeder fra Gamle Tromsø, Tromsø bymuseum 1978

	Henvendelse fra Avholdsfolkets Fellesutvalg, Tromsø, til Herr rektor Just Qvigstad, Tromsø, juni 1935		* Henvendelse fra Avholdsfolkets Fellesutvalg, Tromsø, til Herr rektor Just Qvigstad, Tromsø, juni 1935

	Skjøte mellom Tromsø Totalavholdsforening, og AS Alfheim eiendommen, datert 12. august 1937		* Skjøte mellom Tromsø Totalavholdsforening, og AS Alfheim eiendommen, datert 12. august 1937

	Sak nr. 88, Erverelse a eiendommen, Alfheim, Tromsø formannskap, 25. september 1952		* Sak nr. 88, Erverelse a eiendommen, Alfheim, Tromsø formannskap, 25. september 1952

	Skjøte, mellom Fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund til Tromsø kommune, 26. mai 1953		* Skjøte, mellom Fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund til Tromsø kommune, 26. mai 1953

	Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971		* Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971

	Tromsø gjennom 10 000 år, Fra byfolk og bona til Tromsøværing, 1945 - 1994,Tromsø kommune		* Tromsø gjennom 10 000 år, Fra byfolk og bona til Tromsøværing, 1945 - 1994,Tromsø kommune
			{{Artikkelkoord\|69.6472642\|N\|18.9415351\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]

Groasto: retter opp skrivefeil

2026-03-04T20:53:01Z

retter opp skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 20:53
Linje 31:		Linje 31:
	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

	Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En ~~av årsaken~~ til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. I 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.		Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En årsak til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. I 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Groasto: Rettet opp i setning

2026-03-04T14:06:18Z

Rettet opp i setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 14:06
Linje 31:		Linje 31:
	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

	Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En av årsaken til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.		Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En av årsaken til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. I 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Groasto: oppdatert tekst

2026-03-04T13:59:34Z

oppdatert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 13:59
Linje 31:		Linje 31:
	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

	Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. ~~I 1964~~ sto Alfheim svømmehall ferdig.		Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. En av årsaken til at svømmehallen ble lagt til Alfheim, og vekk fra sentrum, var at det nye tiltaket måtte bygge på Svømmeforbundets motto "sol, luft og vann". Høsten 1956 la komiteen frem en innstilling om et kombinert samfunnshus, gymnastikksal og svømmebasseng med internasjonale mål. Det ble gitt ett endelig klarsignal for byggingen i 1959. 1965 sto Alfheim svømmehall ferdig.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Groasto: lagt inn oppdatert tekst, og ny kilde

2026-03-04T13:50:59Z

lagt inn oppdatert tekst, og ny kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 13:50
Linje 30:		Linje 30:

	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

			Det var en tverrpolitisk enighet om at gamle Alfheim etter krigen var nedslitt og ikke lenger fungerte som et sentralt samlingspunkt som tidligere. Det ble lagt frem en sak med et ønske om at Alfheim skulle gjenoppstå som "et sangens og musikkens hus" og "et samlingssted for ungdom" Det var enighet om at Gamle Alfheim på grunn av ødeleggelser under krigen var blitt en skamplett for byen, og at det måtte bygges opp ett nytt anlegg som kunne driftes etter gammel tradisjon på helårsbasis. Denne ideen om et samfunnshus ble koblet sammen med et ønske om et svømmebasseng. I 1964 sto Alfheim svømmehall ferdig.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''
Linje 48:		Linje 50:

	Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971		Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971

			Tromsø gjennom 10 000 år, Fra byfolk og bona til Tromsøværing, 1945 - 1994,Tromsø kommune
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Parker]]		[[Kategori:Parker]]

Groasto: lagt inn inngress, og overskrifter. Ryddet opp i teksten

2026-03-04T13:30:20Z

lagt inn inngress, og overskrifter. Ryddet opp i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]		[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]
	[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]		[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]
	'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' som ~~sted~~ fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene. Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.		'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' er et utfluktssted som fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene.

	Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen ~~Karl J.~~ Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.		'''Et sted for sunnhet'''

			Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.

			Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.

			'''Friluft'''

	I 1915 ble det oppført et bygg som huset et forsamlingslokale, som den gang var det største i Tromsø, med en scene, et galleri, et 20 meter høyt utkikkstårn, kjøkken og rom for anretning. Det var stadskonduktør Amundsen som hadde tegnet planene for det nye bygget. Det nye bygget ble innviet med en stor fest den 8.august. Det nye lokalet var stort og luftig og hyggelig, dette forteller N. A Ytreberg i boka "Tromsø bys historie, tredje bind.		I 1915 ble det oppført et bygg som huset et forsamlingslokale, som den gang var det største i Tromsø, med en scene, et galleri, et 20 meter høyt utkikkstårn, kjøkken og rom for anretning. Det var stadskonduktør Amundsen som hadde tegnet planene for det nye bygget. Det nye bygget ble innviet med en stor fest den 8.august. Det nye lokalet var stort og luftig og hyggelig, dette forteller N. A Ytreberg i boka "Tromsø bys historie, tredje bind.
Linje 9:		Linje 15:
	Avvholdsforeningen brukte i årenes løp mye tid og penger for å utvikle stedet. Stedet var et ideelt friluftssted, og i beskrivelser av Alfheim fremheves det at stedet hadde en folkeoppdragende betydning gjennom årene, det vektlegges at det var vanskelig å forestille seg byen uten Alfheim.		Avvholdsforeningen brukte i årenes løp mye tid og penger for å utvikle stedet. Stedet var et ideelt friluftssted, og i beskrivelser av Alfheim fremheves det at stedet hadde en folkeoppdragende betydning gjennom årene, det vektlegges at det var vanskelig å forestille seg byen uten Alfheim.

	I et leserinnlegg i Vesteraalens avis den 11. September 1923, vises det til følgende “For ''den som kommer nordenfra er Tromsø den første by som har noget at vise frem. Populært kaldes den da ogsaa „Nordens Paris". Byen er temmelig vakker, og hvad mere er, den har en henrivende omegn. Som Bergen har sit „Fløi ~~fjell‘og~~ Kristiania sin ~~„Frognersæter“har~~ Tromsø sit „Alfheim “. Der oppe har tromsøingen utsyn over sin by, sin fjord og sin dal. Og som sagt det er alt ualmindelig vakkert. Den som har oplevet en dag un der „Alfheim“s tak med havet blankt og byen i sol under sig, faa det bedste indtryk av Tromsø''”		I et leserinnlegg i Vesteraalens avis den 11. September 1923, vises det til følgende “For ''den som kommer nordenfra er Tromsø den første by som har noget at vise frem. Populært kaldes den da ogsaa „Nordens Paris". Byen er temmelig vakker, og hvad mere er, den har en henrivende omegn. Som Bergen har sit „Fløi fjell og Kristiania sin „Frognersæter“ har Tromsø sit „Alfheim “. Der oppe har tromsøingen utsyn over sin by, sin fjord og sin dal. Og som sagt det er alt ualmindelig vakkert. Den som har oplevet en dag un der „Alfheim“s tak med havet blankt og byen i sol under sig, faa det bedste indtryk av Tromsø''”

			'''Forhandlinger'''

	På 1930 tallet gikk det dårligere med driften på Alfheim, og avholdsforeningen tok kontakt med Tromsø kommune for en mulig overtakelse. Det var forhandlinger med Tromsø formannskap om å overdra hele anlegget til byen med forpliktelsene som fulgte eiendommen, og at dette skulle være vederlagsfritt. Det ble lagd et gavebrev, men før eiendommen kunne overdras, måtte man fjerne en del heftelser, fortelles det. Videre vises det til at dette tok tid, og at Tromsø Avholdsforening ikke lenger var noen sterk forening, og at ulike omstendigheter bidro til at driften av Alfheim etter hvert ble vanskeligere. Senere vedtok formannskapet med 2 / 3 flertall å overta anlegget med en gjeld og et eiendomslån på 22 500,- og en annen gjeld på 7 000,-. Det var en klausul om forbud mot utparsellering, og klausulen om at stedet skulle være alkoholfritt. I forbindelse med dette formannskapsvedtaket ~~diskuterte~~ noen ~~at de~~ ønsket å kvitte seg med klausulen knyttet til alkoholforbud, og ~~noen mente~~ at man uten denne klausulen kunne skape en bedre og mer lønnsom basis, når det gjaldt overtakelsen av Alfheim.		På 1930 tallet gikk det dårligere med driften på Alfheim, og avholdsforeningen tok kontakt med Tromsø kommune for en mulig overtakelse. Det var forhandlinger med Tromsø formannskap om å overdra hele anlegget til byen med forpliktelsene som fulgte eiendommen, og at dette skulle være vederlagsfritt. Det ble lagd et gavebrev, men før eiendommen kunne overdras, måtte man fjerne en del heftelser, fortelles det. Videre vises det til at dette tok tid, og at Tromsø Avholdsforening ikke lenger var noen sterk forening, og at ulike omstendigheter bidro til at driften av Alfheim etter hvert ble vanskeligere. Senere vedtok formannskapet med 2 / 3 flertall å overta anlegget med en gjeld og et eiendomslån på 22 500,- og en annen gjeld på 7 000,-. Det var en klausul om forbud mot utparsellering, og klausulen om at stedet skulle være alkoholfritt. I forbindelse med dette formannskapsvedtaket ble det diskutert at noen ønsket å kvitte seg med klausulen knyttet til alkoholforbud, og at man uten denne klausulen kunne skape en bedre og mer lønnsom basis, når det gjaldt overtakelsen av Alfheim.

			'''Alkoholfritt sted'''

	Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til Rektor Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.		Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til Rektor Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.
Linje 17:		Linje 27:
	I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse Alfheimvegen nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.		I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse Alfheimvegen nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.

	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning.I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen ~~bør~~ erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		'''Kommunal overtakelse'''

			I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning. I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen burde erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.

	'''Kilder'''		'''Kilder'''

Siri Iversen: kat

2026-03-04T10:32:04Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]		[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]
	[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]		[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]
	Alfheim (Tromsø) som sted fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene. Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.		'''[[Alfheim (Tromsø)]]''' som sted fylte 130 år høsten 2025, og stedet har i alle disse årene, vært en sentral og viktig møteplass for ulike aldersgrupper i Tromsøs befolkning gjennom generasjoner. Det var Tromsø Totalavholdsforening som kjøpte opp et 16 mål stort jordstykke. Dette jordstykket lå den gang nær Tromsø bys grense, og fra Alfheim var det vakker utsikt over byen og omgivelsene. Et mål for Tromsø Totalavholdsforening var å skape et utfluktssted for byen, et sted for sunnhet, livsglede, friluftsliv og edruelighet. Dette skulle være en folkepark uten alkohol. Jordstykket som ble kjøpt til dette formålet hadde navnet “Ensomheden”. På åpningsfesten i 1895 fortalte formann Karl J Hall at stedet skulle hete “''Alfheim”,'' og han ønsket ''“at gode alfer måtte bil rådende her”.'' Stedet fikk fra starten en enestående tilslutning, og på Alfheim skulle det ikke serveres rusdrikk. Alfheim var et viktig sted for hele byens befolkning, både unge og gamle, der man kunne lytte til musikk og sang, danse, spille krokett eller kjegler, eller kose seg med ulike former for underholdning.

	Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Karl J. Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.		Tromsø Avholdsforening var den gang var en sterk og virksom forening under ledelse av avholdsmannen Karl J. Hall. Jordstykket som ble kjøpt opp ble inngjerdet, det ble bygd veger, skogen ble rensket, nye trær plantet, plener og blomsterbed ble anlagt. Senere ble det anlagt en musikkpaviljong, en friluftscene og en kjeglebane, og et overbygd dansegulv. Den 3 juni 1915 ble den gamle restauranten på Alfheim revet for å gi plass til nye bygninger.
Linje 15:		Linje 15:
	Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til Rektor Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.		Det endte etter hvert med at anlegget ikke ble solgt til Tromsø kommune, og Avholdsfolkets Fellesutvalg sendte i juni 1935 en henvendelse til Rektor Just Qvigstad for å samle inn penger til formålet om å bevare Alfheim som et alkoholfritt sted med en klausul om at det ikke skulle serveres rusdrikk der. I denne henvendelsen viste de til at Alfheim i over 40 år hadde vært et fristed for mange ulike lag, som et oppdragende sted, en kulturbærer, et samlingssted og et midtpunkt i både hverdag og fest.

	I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse ~~Alfheimveien~~ nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.		I et skjøte på eiendommen, datert den 12. august 1937, vises det til at styret ved Tromsø Totalavholdsforening ble gitt fullmakt til å overdra skjøtet til A/S Alfheim eiendommen med adresse Alfheimvegen nr 29 i Tromsø. Kjøpesummen for denne overdragelsen var 31 500,-. Det vises til i skjøtet at eiendommen skulle overdras påheftet følgende klausuler: 1) Der må ikke serveres eller tilltates nydt alkohol i noen form på eiendommen. 2) Ved mulig salg av eiendommen eller deler av den skal Tromsø kommune ha forkjøpsrett. Det vises til at i salget av eiendommen medfølger alt av innbo og løsøre samt et piano. Noter og andre instrumenter var unntatt. Kjøpesummen for løsøret var 5000 kroner.

	I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning.I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen bør erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.		I en politisk sak til behandling i formannskapet i Tromsø kommune, om ervervelse av eiendommen Alfheim, datert den 25. september 1952 vises det til at spørsmålet om kommunens ervervelse av eiendommen "Alfheim" i lengre tid hadde vært diskutert. I saken beskrives eiendommen at den er på nærmere 16 mål med påstående bebyggelse. Hovedbygningen på Alfheim hadde vært brukt til restaurant, møtesal, og blant annet sommerteater. I saksfremlegget fortelles det at stedet etter okkupasjonene var i dårlig forfatning.I dette saksfremlegget vises det til at det i følge grunnboken hviler en klausul om forbud mot å servere eller tillate nytelse av alkohol i noen form på eiendommen. Det fremheves i saksfremlegget at kommunen bør erverve Alfheim av to hovedgrunner, for det første fordi eiendommen med sin vakre beliggenhet bør bevares som parkanlegg, og at stedet skal driftes som samlingssted for byens folk, turister og organisasjoner etter gammel tradisjon. For det andre ble det vist til idrettsanlegget som var planlagt og påbegynt i nærheten av Alfheim. I tilrådingen fra rådmannen, ble det i innstillingen til vedtak ervervelsen av eiendommen Alfheim vist til at takstprisen på eiendommen var 130 000,-. Formannskapet stemte enstemmig, og vedtok å følge rådmannens tilråding. I et skjøte datert den 26. mai 1953 undertegnet av fru Olga Jensen, Arne Austad og Erling Bangsund, ble eiendommen overdratt til Tromsø kommune uten heftelser.
Linje 36:		Linje 36:

	Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971		Tromsø bys historie, tredje bind, N. A Ytreberg, 1971
			[[Kategori:Tromsø kommune]]
			[[Kategori:Parker]]

Siri Iversen: -

2026-03-04T10:25:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2026 kl. 10:25
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]		[[Fil:PEM-EBA-GP00248 Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø.jpeg\|alt=Kvinnen er Lone Bangsund (f. Abelone Frandsen i Danmark i 1883 - d.1955). På armen holder hun sin sønn Leif Edvin Gordon Bjørnstjerne Bangsund (f. 22.03.1909).\|miniatyr\|Kvinne med baby ved kjeglebanen på Alfheim, Tromsø, Perspektivet museum ]]
	[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]		[[Fil:Tromsø, Alfheim, Mittet & co 1900.jpg\|alt=Alfheim, Tromsø \|miniatyr\|Tromsø, Alfheim ]]