Alfred Andersen (1851–1923) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2025-03-25T12:20:41Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 12:20
Linje 23:		Linje 23:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Nyhus 1999}}, s. 21		*{{Nyhus 1999}}, s. 21
	*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224		*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015081948149}}.
	*{{Nyhus 1994}}, s. 152		*{{Nyhus 1994}}, s. 152
	*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993		*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007112900086}}.
	*Østlands-~~Posten,~~ 26. ~~november 1923: [https://www.~~nb.no~~/items/a77956d4417acc6a52401cd869b11a21?page=0&searchText="alfred andersen" Nekrolog]~~		*''Nekrolog: Østlands-posten 1923.11.26''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19231126_43_273_1}}.
	*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1898~~: [https://www~~.nb.no~~/items/76663c228bc88d3ba786433304d9d06a?page=509 Tjølling Sparebank]~~		*Tjølling Sparebank: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1898. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581068_001}}.
	*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1899~~: [https://www~~.nb.no~~/items/569e34d75107d45ddd87eb980ea8ef75?page=179 Actieselskabet «Barkevigs Brug»]~~		*Actieselskabet «Barkevigs Brug»: ''Handelsregistre for Kongeriket Norge''. Oslo. 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016072581066_001}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Rool på 30. apr. 2024 kl. 11:52

2024-04-30T11:52:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:52
Linje 15:		Linje 15:
	Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til formann av direksjonen.		Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til formann av direksjonen.

	Han satt i direksjonen for det nyopprettede ~~Actieselskabet~~ «Barkevigs Brug» (opprettet 28. januar 1899)		Han satt også i direksjonen for det nyopprettede Aksjeselskapet «Barkevigs Brug» (opprettet 28. januar 1899) og etter hvert flere betydningsfulle bedrifter og selskaper. Blant annet flere innen hvalfangst.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).
Linje 34:		Linje 34:

	{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
Linje 41:		Linje 40:
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
			{{bm}}

Rool på 30. apr. 2024 kl. 11:21

2024-04-30T11:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:21
Linje 5:		Linje 5:
	Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].		Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].

	Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i ~~jobbend~~. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobben. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.

Rool på 30. apr. 2024 kl. 01:46

2024-04-30T01:46:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 01:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Larvik, Gurine og Alfred Andersen relieff.jpg\|Relieff av Gurine Marie og Alfred Andersen. Fra gravminne på [[Undersbo kirkegård]].\|Roy Olsen\|2016}}		{{thumb\|Larvik, Gurine og Alfred Andersen relieff.jpg\|Relieff av Gurine Marie og Alfred Andersen. Fra gravminne på [[Undersbo kirkegård]].\|Roy Olsen\|2016}}

	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var smedmester, industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).

	Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].		Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].
Linje 12:		Linje 12:

	Alfred Andersen satt en tid for [[Venstre]] i [[Tjølling]] herredsstyre og formannskap. (Dette var før han dro til Amerika andre gang. Årstall ukjent.) Senere var han en kort tid medlem av [[Hedrum]] herredstyre.		Alfred Andersen satt en tid for [[Venstre]] i [[Tjølling]] herredsstyre og formannskap. (Dette var før han dro til Amerika andre gang. Årstall ukjent.) Senere var han en kort tid medlem av [[Hedrum]] herredstyre.
	Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til ~~medlem~~ av direksjonen.
			Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til formann av direksjonen.

			Han satt i direksjonen for det nyopprettede Actieselskabet «Barkevigs Brug» (opprettet 28. januar 1899)

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).
Linje 23:		Linje 26:
	*{{Nyhus 1994}}, s. 152		*{{Nyhus 1994}}, s. 152
	*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993		*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993
			*Østlands-Posten, 26. november 1923: [https://www.nb.no/items/a77956d4417acc6a52401cd869b11a21?page=0&searchText="alfred andersen" Nekrolog]
			*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1898: [https://www.nb.no/items/76663c228bc88d3ba786433304d9d06a?page=509 Tjølling Sparebank]
			*Handelsregistre for Kongeriket Norge 1899: [https://www.nb.no/items/569e34d75107d45ddd87eb980ea8ef75?page=179 Actieselskabet «Barkevigs Brug»]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Rool: Lagt til bilde.

2024-04-29T22:37:39Z

Lagt til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 22:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Larvik, Gurine og Alfred Andersen relieff.jpg\|Relieff av Gurine Marie og Alfred Andersen. Fra gravminne på [[Undersbo kirkegård]].\|Roy Olsen\|2016}}

	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).

	Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].		Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].

	Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i ~~jobbed~~. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika~~. Familien~~ bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til ~~smia~~. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobbend. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika mens familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til verkstedet. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.
Linje 12:		Linje 14:
	Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til medlem av direksjonen.		Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til medlem av direksjonen.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] – det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).

	[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.		[[Alfr Andersens gate]] på [[Torstrand]] er oppkalt etter ham.

Rool: Lagt til tekst.

2024-04-29T21:09:43Z

Lagt til tekst.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2024 kl. 21:09
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]].		'''[[Alfred Andersen (1851–1923)\|Alfred Theodor Andersen]]''' (født [[24. august]] [[1851]] i [[Horten]], død [[30. november]] [[1923]]) var industrigründer og industrileder i [[Larvik]]. Han var gift med Gurine Marie f. Tallaksen (1848–1915).

	Som ganske ung gikk ~~han~~ i smedlære hos ~~faren~~, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. ~~Andersen dro til sjøs i tjueårsalderen og var blant annet en tid maskinist på en elvebåt på Mississippi. Da~~ han ~~vendte hjem i 1877~~, ~~startet han som skipssmed for M. G. Oppens store skipsverft i Hølen på~~ [[~~Østre Halsen~~]].		Som ganske ung gikk Alfred i smedlære hos sin far, Mathias Andersen, som var bosatt i [[Strandgata (Larvik)\|Strandgata]] 26 på [[Torstrand]]. Her hadde han også smia, og stedet er siden kalt [[Smiestranda]].

	~~I 1893 ervervet~~ Andersen ei tomt på Østre Halsen~~, hvor~~ han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et ~~galvaniseringsverksted~~ knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		Etter at Alfred Andersen hadde avlagt svenneprøven både som grovsmed og kleinsmed, dro han til Amerika, der han i flere år jobbet som maskinist og smed på flodbåtene som gikk på Mississippi. Da han vendte hjem i 1877, startet han som skipssmed for konsul M.G. Oppens ''Hølens Værft'' på [[Østre Halsen]]. Alfred fant seg ikke så godt til rette her, og han kom etter hvert i et motsetningsforhold til Oppen, og han sluttet i jobbed. Etter bruddet med Oppen, reiste Alfred for annen gang til Amerika. Familien bodde på Østre Halsen. Denne gangen ble han ikke lenge borte. Nå kjøpte han tomt på Østre Halsen og her etablerte han i 1883 sin «smedjeforretning». Han oppførte ei smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var også et primitivt galvaniseringsanlegg knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et ~~større~~ område, ~~«Furuholt»~~ (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten ~~til Torstrandsmoen~~. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et 20 mål stort område, «[[Furuholt (Larvik)\|Furuholt]]» gnr. 1/5 (nå gnr. 3001/5), på Torstrandsmoa av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten dit. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.

			Alfred Andersen satt en tid for [[Venstre]] i [[Tjølling]] herredsstyre og formannskap. (Dette var før han dro til Amerika andre gang. Årstall ukjent.) Senere var han en kort tid medlem av [[Hedrum]] herredstyre.
			Tjølling Sparebank ble opprettet med lokale ved [[Gloppe bru]] i 1898. Smedmester Alfred Andersen ble av Tjølling herredsstyre valgt til forstander, og i det første forstanderskapsmøte ble han valgt til medlem av direksjonen.

	I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).		I 1911 ble han [[Idrettsforeningen Fram]]s andre [[Æresmedlemmer av Idrettsforeningen Fram (Larvik)\|æresmedlem]] - det neste æresmedlemmet var hans sønn [[Thomas Andersen (1890–1964)\|Thomas Andersen]] (1890–1964).
Linje 14:		Linje 17:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Nyhus 1999}}, s. 21.		*{{Nyhus 1999}}, s. 21
	*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224		*Langeland, A. St. og Wasberg, Gunnar Christie: ''Larviks historie 3. bind'', Larvik 1963, s. 223-224
	*{{Nyhus 1994}}, s. 152.		*{{Nyhus 1994}}, s. 152
			*Nord, Einar (red.): ''Fra Smie til Norges-utbygger'', Larvik 1993

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01037149001435\|Alfred Andersen}}.		* {{hbr1-1\|pf01037149001435\|Alfred Andersen}}.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-12T08:59:22Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 08:59
Linje 23:		Linje 23:

	{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}		{{DEFAULTSORT:Andersen, Alfred}}
			{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]

	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

2023-11-21T13:43:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Industrigründere» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 13:43
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	~~[[Kategori:Industrigründere]]~~
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

2023-11-21T12:14:54Z

Teksterstatting – «Kategori:Industriledere» til «Kategori:Bedriftsledere»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2023 kl. 12:14
Linje 26:		Linje 26:
	[[Kategori:Larvik kommune]]		[[Kategori:Larvik kommune]]
	[[Kategori:Industrigründere]]		[[Kategori:Industrigründere]]
	[[Kategori:~~Industriledere~~]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Fødsler i 1851]]		[[Kategori:Fødsler i 1851]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]

Rool på 14. jun. 2022 kl. 19:27

2022-06-14T19:27:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:
	I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.		I 1893 ervervet Andersen ei tomt på Østre Halsen, hvor han oppførte ei ny smie, som raskt utviklet seg til et lite mekanisk verksted. Han begynte å levere master til telefon- og telegrafverket samt til høyspentutbyggingen. Det var et galvaniseringsverksted knyttet til smia. Arbeidsstokken var på cirka 25 mann.

	Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et større område, ~~[[Furuholt (Larvik)\|~~«Furuholt»]] (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe ~~i 1902~~ og flyttet virksomheten til Torstrandsmoen. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer.		Anlegget på Østre Halsen ble snart for lite, og i 1902 kjøpte Andersen et større område, «Furuholt» (gnr. 3001/5), av Treschow-Fritzøe og flyttet virksomheten til Torstrandsmoen. Her oppførte han sitt store verkstedsanlegg med seks avdelinger: Jernstøperi, jernmastavdeling, jernvinduavdeling, harpunfabrikk, mekanisk verksted og galvaniseringsverksted. I tillegg til dette kom en større bygning til forretnings- og tegnekontorer. På Furuholt oppførte han også sin villa.

	I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.		I 1920 ble bedriften, som dengang hadde cirka 200 arbeidere, et familieaksjeselskap.