Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

2026-04-03T13:31:45Z

Teksterstatting – «cand. jur.» til «cand.jur.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 13:31
Linje 37:		Linje 37:
	Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.		Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.

	Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand. jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfsplassen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Søndre Tråstad og bygde [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]. Herfra ble prestegården Rolighed skyldsatt i 1912.		Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand.jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfsplassen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Søndre Tråstad og bygde [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]. Herfra ble prestegården Rolighed skyldsatt i 1912.

	Det som var igjen av det opprinnelige Rolighed, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av, og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.		Det som var igjen av det opprinnelige Rolighed, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av, og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.

Per tore på 14. mai 2025 kl. 13:38

2025-05-14T13:38:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:38
Linje 7:		Linje 7:
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark\|Hedmark]])
	\| gnr = 52		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 52
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg\|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}		\|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg\|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og [[Vinger kirke]] sørøst for plassen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}

	{{thumb\|Alfsplassen under Tråstad søndre 1961.jpg\|Boligfeltet på Alfsplassen. De to byggene med valmet tak er de som Anton Skyrud satte opp: Snekkerskolen og hovedbygningen hvor bare taket ses i nedre bildekant. Hexumløkka i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}		{{thumb\|Alfsplassen under Tråstad søndre 1961.jpg\|Boligfeltet på Alfsplassen. De to byggene med valmet tak er de som Anton Skyrud satte opp: Snekkerskolen og hovedbygningen hvor bare taket ses i nedre bildekant. Hexumløkka i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}
	}}		}}

	[[Alfsplassen under Tråstad ~~søndre~~\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Søndre Tråstad]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.		[[Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Søndre Tråstad]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.

	Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Søndre Tråstads eller på [[Nordre Tråstad (Kongsvinger gnr. 53)\|Nordre Tråstads]] grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på [[Kongsvinger festning]] Magnus von Hock og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.		Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Søndre Tråstads eller på [[Nordre Tråstad (Kongsvinger gnr. 53)\|Nordre Tråstads]] grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på [[Kongsvinger festning]] Magnus von Hock og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.

Per tore: Per tore flyttet siden Alfsplassen under Tråstad søndre til Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-14T13:35:32Z

Per tore flyttet siden Alfsplassen under Tråstad søndre til Alfsplassen under Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 14. mai 2025 kl. 13:35
(Ingen forskjell)

Per tore på 13. mai 2025 kl. 16:50

2025-05-13T16:50:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2025 kl. 16:50
Linje 15:		Linje 15:
	}}		}}

	[[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Tråstad i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.		[[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under [[Søndre Tråstad (Kongsvinger gnr. 52)\|Søndre Tråstad]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.

	Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet ~~påTråstads~~ Tråstads eller på Nordre Tråstad grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på [[Kongsvinger festning]] og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.		Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Søndre Tråstads eller på [[Nordre Tråstad (Kongsvinger gnr. 53)\|Nordre Tråstads]] grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på [[Kongsvinger festning]] Magnus von Hock og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.

	Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand'' med Jord]]".		Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand'' med Jord]]".
Linje 23:		Linje 23:
	==Vestre Alfsplassen==		==Vestre Alfsplassen==

	Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre ~~mann~~ Anders Olsen boende hos seg på plassen.		Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre ektemann Anders Olsen boende hos seg på plassen.

	Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfsplassen til svogeren Anders Olsen.		Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfsplassen til svogeren Anders Olsen.
Linje 43:		Linje 43:
	Rolighed var en betydelig eiendom, og ved folketellingen 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.		Rolighed var en betydelig eiendom, og ved folketellingen 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.

	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til [[Kongsvinger fengsel\|Hjelpefengslet]], som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til [[Kongsvinger fengsel\|Hjelpefengslet]], som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege [[Joachim Fredrik Winsnes (1809-1900)\|Joachim Fredrik Winsnes]] ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening, nåværende [[Kongsvinger Idrettslag]] (KIL). På slutten av 1950-tallet oppførte [[Kongsvinger og Omegn Boligbyggelag AL]] (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening, nåværende [[Kongsvinger Idrettslag]] (KIL). På slutten av 1950-tallet oppførte [[Kongsvinger og Omegn Boligbyggelag AL]] (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.

Per tore på 13. mai 2025 kl. 14:45

2025-05-13T14:45:19Z

Per tore på 6. mar. 2025 kl. 16:42

2025-03-06T16:42:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2025 kl. 16:42
Linje 27:		Linje 27:
	Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfspladsen til svogeren Anders Olsen.		Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfspladsen til svogeren Anders Olsen.

	Senere eiere av Alfplassen var [[Leksikon:Høker\|høker]] i [[Vinger leir~~\|Leiren~~]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland. Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.		Senere eiere av Alfplassen var [[Leksikon:Høker\|høker]] i [[Vinger leir]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland. Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.

	I 1891 solgte Jacobsen plassen til lensmann P. Sandberg som solgte den videre i 1904 til sin etterfølger lensmann K. Romsaas. Siden ble garver K. J. Haug eier av løkka, og han solgte den i 1919 til Anton M. Skyrud. Han satt opp ny hovedbygning, senere også en snekkerskole hvor han selv var lærer.		I 1891 solgte Jacobsen plassen til lensmann P. Sandberg som solgte den videre i 1904 til sin etterfølger lensmann K. Romsaas. Siden ble garver K. J. Haug eier av løkka, og han solgte den i 1919 til Anton M. Skyrud. Han satt opp ny hovedbygning, senere også en snekkerskole hvor han selv var lærer.

Per tore på 21. feb. 2025 kl. 16:07

2025-02-21T16:07:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2025 kl. 16:07
Linje 12:		Linje 12:
	\|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg\|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}		\|bilde=Alfsplassen under Tråstad søndre Kongsvinger kart 1791.jpg\|bildetekst=Kart som viser Alfsplassens beliggenhet. [[Kongsvinger festning]] i nord-østre hjørne og Vinger kirke sørøst for plassen. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1791).}}

	{{thumb\|Alfsplassen under Tråstad søndre 1961.jpg\|Boligfeltet på Alfsplassen. De to byggene med valmet tak ~~i forgrunnen~~ er de som Anton Skyrud satte opp: Snekkerskolen og hovedbygningen hvor bare taket ses i nedre bildekant. Hexumløkka i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}		{{thumb\|Alfsplassen under Tråstad søndre 1961.jpg\|Boligfeltet på Alfsplassen. De to byggene med valmet tak er de som Anton Skyrud satte opp: Snekkerskolen og hovedbygningen hvor bare taket ses i nedre bildekant. Hexumløkka i bakgrunn. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1961}}
	}}		}}

Per tore på 5. jan. 2025 kl. 20:23

2025-01-05T20:23:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 20:23
Linje 19:		Linje 19:
	Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger, og det viste seg at det hadde i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.		Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad søndres eller Tråstad nordres grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger, og det viste seg at det hadde i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på festningen og Arne Skjeftstad på Tråstad søndre. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.

	Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]".		Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand'' med Jord]]".

	==Alfsplassen vestre==		==Alfsplassen vestre==

Cnyborg på 11. nov. 2024 kl. 12:38

2024-11-11T12:38:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2024 kl. 12:38
Linje 21:		Linje 21:
	Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]".		Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]".

	~~<big>'''~~Alfsplassen vestre~~'''</big>~~		==Alfsplassen vestre==

	Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre mann Anders Olsen boende hos seg på plassen.		Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre mann Anders Olsen boende hos seg på plassen.
Linje 33:		Linje 33:
	Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.		Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.

	~~<big>'''~~Alfsplassen østre med Winsnesløkka~~'''</big>~~		==Alfsplassen østre med Winsnesløkka==

	Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.		Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.
Linje 48:		Linje 48:

	De oppgitte koordinater viser til Alfsplassen vestre.		De oppgitte koordinater viser til Alfsplassen vestre.

	==Se også==		==Se også==
	*Alfsplassen vestre på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]		*Alfsplassen vestre på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]

Per tore på 30. okt. 2024 kl. 09:24

2024-10-30T09:24:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 09:24
Linje 56:		Linje 56:
	*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|pf01038039005834\|John Bredesen, Alfspladsen, s. Traastad. (Gaardens Eier er H. Olsen.)\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Alfspladsen, en Løkke, s. Traastad, Ubeboet. Eies af P. Sæthren.\|1865\|Vinger prestegjeld\|}}
	*{{Folketelling\|\|bf01038039005842\|Rolighed\|1875~~\|Vinger prestegjeld\|1865~~\|Vinger prestegjeld\|}}		*{{Folketelling\|bf01038039005842\|Rolighed\|1875\|Vinger prestegjeld\|}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2025 kl. 14:45
Linje 17:		Linje 17:
	[[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Tråstad i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.		[[Alfsplassen under Tråstad søndre\|Alfsplassen]] er en og senere to nedlagte [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] under Tråstad i tidligere [[Vinger kommune]]. Husmann her i 1770 var Jon Alfsen og det er nok han som har gitt navn til plassen.

	Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet på Tråstad ~~søndres eller Tråstad nordres~~ grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger~~, og det~~ viste seg at det ~~hadde~~ i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på ~~festningen~~ og Arne Skjeftstad på Tråstad ~~søndre~~. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.		Det hersket på den tiden uenighet om plassen var ryddet påTråstads Tråstads eller på Nordre Tråstad grunn som tilhørte Kongen, og dermed om hvem som hadde rett til å si opp Jon Alfsen som bruker av plassen. Floken ble løst etter befaringer og åstedsgranskninger. Det viste seg at det i 1752 hadde skjedd et makekifte av grunn mellom kommandanten på [[Kongsvinger festning]] og Arne Skjeftstad på Søndre Tråstad. Etter Jon Alfsens død i 1776 ble saken løst til fordel for Skjefstad. Oppsigelsen ble dermed kjent gyldig, og enken og sønnen etter Jon Alfsen måtte flytte derfra.

	Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand'' med Jord]]".		Det er usikkert når Alfsplassen ble delt i to, men det var trolig etter 1791 (se kartet) at den vestre delen kom inn under den parten av garden som Torkild Arntz Traastad overtok, mens den andre delen fortsatt tilhørte hovedbølet. På denne satt i 1801 den 32 år gamle enken Inger Marie Herseter født Bay som gjestgiverske og "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand'' med Jord]]".

	==Alfsplassen ~~vestre~~==		==Vestre Alfsplassen==

	Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre mann Anders Olsen boende hos seg på plassen.		Dette var den plassen Torkild Arntz Traastad rådde over. I 1793 forpaktet han bort plassen til Torkild Jørgen Gislesen som var halvbror av Gudmund Torkildsen Traastad og halvonkel til eieren Torkild Arntz Traastad. Torkild Jørgen Gislesen var ugift, men han hadde sin søster Else Marie og hennes 21 år yngre mann Anders Olsen boende hos seg på plassen.

	Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt ~~Alfspladsen~~ til svogeren Anders Olsen.		Torkild Arntz Traastad hadde lånt penger av halvonkelen sin, og for dette fikk Gislesen pant i plassen. Det ble til at han tok over pantet, og da han i 1804 flyttet fra Vinger overdro Torkild Jørgen Gislesen formelt Alfsplassen til svogeren Anders Olsen.

	Senere eiere av Alfplassen var [[Leksikon:Høker\|høker]] i [[Vinger leir]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland. Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.		Senere eiere av Alfplassen var [[Leksikon:Høker\|høker]] i [[Vinger leir]], Peder Pedersen Thors, fra omkring 1837 og fra 1880 kaptein Albert Jacobsen på Langeland. Ingen av de siste eierne bodde noen gang på plassen, men det var alltid [[Innerst\|innerster]] her som holdt til i det lille to-roms våningshuset, oftest en familie i hvert rom.
Linje 33:		Linje 33:
	Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.		Det er siden utparsellert og solgt mange byggetomter av løkka, som en gang kunne ha vært på omkring 25 dekar.

	==Alfsplassen ~~østre~~ med Winsnesløkka==		==Østre Alfsplassen med Winsnesløkka==

	Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.		Denne plassen solgte Halvor Schøyen i 1823 til sin svigersønn Nils Pedersen Sæthern. Han hadde bodd i Leiren da han ble gift, men flyttet siden til Christiania hvor han ble [[Pedell\|universitetspedell]]. Plassen ble ved salget skyldsatt for 1½ kalveskinn. Nils Sæthern eide også Skanseløkka, men solgte den til Knut Hansen (Heber) som fra før eide Rammsløkka og Korperudløkka, og alt ble tatt over av Hans Andreas Hansen.

	Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand. jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av ~~Alfspladsen~~, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Tråstad ~~søndre~~ og bygde ~~Rolighet~~. Herfra ble prestegården~~, Rolighet,~~ skyldsatt i 1912.		Hans Hansen døde tidlig, og enken Marthe Elisabeth Norby ble gift med cand. jur. Sigvard Irgens Rynning. Han hadde i 1857 fått kjøpt en part av Alfsplassen, og dette slo han sammen med det hans kone eide etter sin første mann, og en part han hadde kjøpt av Søndre Tråstad og bygde [[Rolighed (Kongsvinger)\|Rolighed]]. Herfra ble prestegården Rolighed skyldsatt i 1912.

	Det som var igjen av det opprinnelige ~~Rolighet~~, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.		Det som var igjen av det opprinnelige Rolighed, Rammsløkka, kom Mentz Grønnerud i besittelse av, og ved testamente gikk det sammen med hans øvrige eiendommer i 1933 over til Karl Gustavsen Grønnerud.

	~~Rolighet~~ var en betydelig eiendom, og ved folketellingen 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.		Rolighed var en betydelig eiendom, og ved folketellingen 1875 da distriktslege Hans Lemmich Juell var eier, hadde garden 2 hester, 8 kyr og 1 gris. De hadde sådd ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] rug, ½ tønne bygg, 7 tønner havre, vel 7 kg grasfrø og satt 10 tønner poteter.

	Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til ~~hjelpefengslet~~, som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.		Av det han hadde igjen av den gamle Alfsplassen, solgte pedell Sæthern i 1861 til Hedemarkens amt, tomt til [[Kongsvinger fengsel\|Hjelpefengslet]], som siden har gått over til Staten. I 1867 solgte arvinger resten, og korpslege Winsnes ble eier av dette. Det er etter han denne delen ble hetende Winsnesløkka.

	I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening. På slutten av 1950-tallet oppførte Kongsvinger og ~~omegn boligbyggelag~~ (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.		I 1901 kjøpte Kongsvinger kommune selve Winsnesløkka, der blant annet den tidligere idrettsplassen ble anlagt av Kongsvinger Idrettsforening, nåværende [[Kongsvinger Idrettslag]] (KIL). På slutten av 1950-tallet oppførte [[Kongsvinger og Omegn Boligbyggelag AL]] (KOBBL) boligblokker på Winsnesløkka.

	De oppgitte ~~koordinater~~ viser til Alfsplassen ~~vestre~~.		De oppgitte koordinatene viser til Vestre Alfsplassen.

	==Se også==		==Se også==
	*Alfsplassen ~~vestre~~ på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]		*Vestre Alfsplassen på dagens kart fra [[Statens kartverk\|Kartverket]]: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=333807.13&lat=6676989.54&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6677048.631666452&markerLon=333802.50341796875&p=searchOptionsPanel&sok=Presteg%C3%A5rdsvegen Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur ==		==Kilder og litteratur ==