Allmenning (byplanlegging) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. aug. 2024 kl. 07:44

2024-08-30T07:44:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Torvalmenningen, Torgalmenningen, Torgallmenning, Hordaland - Riksantikvaren-T248 02 0324.jpg\|Torgallmenningen i Bergen.\|Riksantikvaren}}
	'''[[Allmenning (byplanlegging)\|Allmenninger]]''' er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I [[middelalderen]] var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i [[Bergen]] og [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], eller øst-vest i [[Trondheim]]. Dette til motsetning fra [[Strete\|streter]], som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble vanlig at allmenningene ble spesielt brede, skyldes dette ikke bare framkommelighet, men var først og fremst et tiltak for å hindre spredning av brann.		'''[[Allmenning (byplanlegging)\|Allmenninger]]''' er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I [[middelalderen]] var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i [[Bergen]] og [[Middelalderens Oslo\|Oslo]], eller øst-vest i [[Trondheim]]. Dette til motsetning fra [[Strete\|streter]], som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble vanlig at allmenningene ble spesielt brede, skyldes dette ikke bare framkommelighet, men var først og fremst et tiltak for å hindre spredning av brann.

Cnyborg på 30. aug. 2024 kl. 07:43

2024-08-30T07:43:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 07:43
Linje 4:		Linje 4:

	== Bergen ==		== Bergen ==
	I Bergen brukes allmenning fortsatt i navnet på flere gater, ikke minst selveste [[Torgallmenningen]]. Allmenninger er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276, der det for Bergens del het at de skulle ligge på tvers av byen, mens stretene skulle gå parallelt med sjøen. De skulle være åtte [[alen]] brede, det vil si i overkant av fire meter. I dagens bilorienterte samfunn er ikke det mye, men i middelalderen var de aller fleste gater smalere enn dette. Trolig var de på det tidspunktet allerede såpass brede, gjort som et tiltakt etter [[Bybrannen i Bergen 1248\|bybrannen i 1248]].		I Bergen brukes allmenning fortsatt i navnet på flere gater, ikke minst selveste [[Torgallmenningen (Bergen)\|Torgallmenningen]]. Allmenninger er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276, der det for Bergens del het at de skulle ligge på tvers av byen, mens stretene skulle gå parallelt med sjøen. De skulle være åtte [[alen]] brede, det vil si i overkant av fire meter. I dagens bilorienterte samfunn er ikke det mye, men i middelalderen var de aller fleste gater smalere enn dette. Trolig var de på det tidspunktet allerede såpass brede, gjort som et tiltakt etter [[Bybrannen i Bergen 1248\|bybrannen i 1248]].

	== Trondheim ==		== Trondheim ==

Cnyborg: /* Oslo */

2024-08-30T07:42:51Z

Oslo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2024 kl. 07:42
Linje 10:		Linje 10:

	== Oslo ==		== Oslo ==
			{{thumb\|Clemensallmenningen i Oslo plakett.JPG\|Clemensallmenningens løp er markert nær Kanslergata.\|Chris Nyborg (2013)}}
	Fra middelalderen kjennes [[Bispeallmenningen]] og [[Clemensallmenningen]]. Førstnevnte gikk fra havna til torget, mens Clemensallmenningen gikk mer eller mindre parallelt med denne. Begge er markert med innskrifter i gatelegemet.		Fra middelalderen kjennes [[Bispeallmenningen]] og [[Clemensallmenningen]]. Førstnevnte gikk fra havna til torget, mens Clemensallmenningen gikk mer eller mindre parallelt med denne. Begge er markert med innskrifter i gatelegemet.

Cnyborg: Ny side: '''Allmenninger''' er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I middelalderen var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i Bergen og Oslo, eller øst-vest i Trondheim. Dette til motsetning fra streter, som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble va…

2024-08-30T07:41:47Z

Ny side: '''Allmenninger''' er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I middelalderen var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i Bergen og Oslo, eller øst-vest i Trondheim. Dette til motsetning fra streter, som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble va…

Ny side

'''[[Allmenning (byplanlegging)|Allmenninger]]''' er innen byplanlegging et ord for særlig brede gateløp. I [[middelalderen]] var det nok opprinnelig et ord for et gateløp som gikk i en bestemt retning gjennom en by, for eksempel fra sjøen og innover som i [[Bergen]] og [[Middelalderens Oslo|Oslo]], eller øst-vest i [[Trondheim]]. Dette til motsetning fra [[Strete|streter]], som gikk på tvers av allmenningene. Ordet kommer av at de var til for allmenn ferdsel. Når det ble vanlig at allmenningene ble spesielt brede, skyldes dette ikke bare framkommelighet, men var først og fremst et tiltak for å hindre spredning av brann.

Ordet brukes også om eiendom som brukes felles, se [[allmenning]].

== Bergen ==
I Bergen brukes allmenning fortsatt i navnet på flere gater, ikke minst selveste [[Torgallmenningen]]. Allmenninger er omtalt i [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276, der det for Bergens del het at de skulle ligge på tvers av byen, mens stretene skulle gå parallelt med sjøen. De skulle være åtte [[alen]] brede, det vil si i overkant av fire meter. I dagens bilorienterte samfunn er ikke det mye, men i middelalderen var de aller fleste gater smalere enn dette. Trolig var de på det tidspunktet allerede såpass brede, gjort som et tiltakt etter [[Bybrannen i Bergen 1248|bybrannen i 1248]].

== Trondheim ==
I [[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] ble øst-vestgående gater tidligere kalt allmenninger. Etter [[Bybrannen i Trondheim 1681|bybrannen i 1681]], Hornemannbrannen, ble byen gjenoppbygd med enda bredere allmenninger.

== Oslo ==
Fra middelalderen kjennes [[Bispeallmenningen]] og [[Clemensallmenningen]]. Førstnevnte gikk fra havna til torget, mens Clemensallmenningen gikk mer eller mindre parallelt med denne. Begge er markert med innskrifter i gatelegemet.

Under utbygginga av [[Bjørvika]] ble det anlagt sju allmenninger fra fjorden til jernbanesporene ved [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]], noen av dem med bru videre. Disse bryter opp [[Barcode (Oslo)|Barcode]] slik at man kan komme seg gjennom. En av dem, som ikke har fått noe offisielt navn per 2024, kalles [[Stasjonsallmenningen (Oslo)|Stasjonsallmenningen]].

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Allmenning (gater)|nb}}.
* Bækken, Ingfrid. ''Byen brenner : om store branner i Bergen''. Utg. Det hanseatiske museum og Bryggens museum. Bergen. 2002. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016070548104}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Veg]]