Alma Braathen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Alma Braathen */

2025-11-19T15:22:03Z

Alma Braathen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 15:22
Linje 188:		Linje 188:
	== Alma Braathen ==		== Alma Braathen ==
	{{thumb\|Alma Braathen.jpg\|Alma Braathen ble en anerkjent journalist - ikke bare for sine reportasjer fra krigen på Nordkalotten.}}		{{thumb\|Alma Braathen.jpg\|Alma Braathen ble en anerkjent journalist - ikke bare for sine reportasjer fra krigen på Nordkalotten.}}
	En kvinnelig journalist som attpå til ble krigskorrespondent. Da har man kanskje sagt det vesentligste om henne. Hun hadde da heller ikke mange kolleger av samme kjønn. Vi har støtt på ett navn i nærværende artikkel; norske Lise Lindbæk. Ved første øyekast er det ett likhetstrekk som slår en når det gjelder de to. Deres tydelige forakt for krig som politisk løsning på konflikt. Det fantes imidlertid en til som må nevnes og settes i samme bås. Det var signaturen Bang. [[Barbro Alving]] var ''Dagens Nyheter''s andre kvinnelige krigskorrespondent, og mens Brodjaga var i Nord-Norge, rapporterte Bang fra Trøndelag, og begge hadde rapportert fra finske vinterkrigen.		En kvinnelig journalist som attpå til ble krigskorrespondent. Da har man kanskje sagt det vesentligste om henne. Hun hadde da heller ikke mange kolleger av samme kjønn. Vi har støtt på ett navn i nærværende artikkel; norske [[Lise Lindbæk]]. Ved første øyekast er det ett likhetstrekk som slår en når det gjelder de to. Deres tydelige forakt for krig som politisk løsning på konflikt. Det fantes imidlertid en til som må nevnes og settes i samme bås. Det var signaturen Bang. [[Barbro Alving]] var ''Dagens Nyheter''s andre kvinnelige krigskorrespondent, og mens Brodjaga var i Nord-Norge, rapporterte Bang fra Trøndelag, og begge hadde rapportert fra finske vinterkrigen.
	{{thumb\|Haakon VIIs Frihetskors.jpg\|Alma Braathen ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors for sin innsats med reportasjer fra krigens gang i nord.}}		{{thumb\|Haakon VIIs Frihetskors.jpg\|Alma Braathen ble tildelt Haakon VIIs Frihetskors for sin innsats med reportasjer fra krigens gang i nord.}}
	Sjefredaktør Sten Dehlgren i den tids ''Dagens Nyheter'' var som de fleste, et menneske med mange fasetter. Blant annet vet vi i dag at han i 1941, ytret håpet om at [[Tyskland]] måtte vinne over Sovjetunionen. I forhold til avisens journalister var han imidlertid mer liberal – i det han ville at de skulle «være som en venn med godt humør, men som også kunne bli indignert som fikk ham til å bli vred over all verdens galskap, og så oppildnet at han selv ble animert til å gjøre en innsats for å få brettet ut rettsiden av det vrange».		Sjefredaktør Sten Dehlgren i den tids ''Dagens Nyheter'' var som de fleste, et menneske med mange fasetter. Blant annet vet vi i dag at han i 1941, ytret håpet om at [[Tyskland]] måtte vinne over Sovjetunionen. I forhold til avisens journalister var han imidlertid mer liberal – i det han ville at de skulle «være som en venn med godt humør, men som også kunne bli indignert som fikk ham til å bli vred over all verdens galskap, og så oppildnet at han selv ble animert til å gjøre en innsats for å få brettet ut rettsiden av det vrange».

Kallrustad: kategorijustering

2025-07-23T11:24:51Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 11:24
Linje 231:		Linje 231:
	[[Kategori:Journalister]]		[[Kategori:Journalister]]
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Finland]]		[[Kategori:Finland]]
	[[Kategori:Sovjetunionen]]		[[Kategori:Sovjetunionen]]
	[[Kategori:Vinterkrigen]]		[[Kategori:Vinterkrigen]]
	[[Kategori:Andre verdenskrig]]		[[Kategori:Andre verdenskrig]]
	~~[[Kategori:Nordland fylke]]~~
	[[Kategori:Narvik kommune]]		[[Kategori:Narvik kommune]]
	[[Kategori:Bjørnfjell]]		[[Kategori:Bjørnfjell]]
Linje 242:		Linje 240:
	[[Kategori:Rombaken]]		[[Kategori:Rombaken]]
	[[Kategori:Herjangen]]		[[Kategori:Herjangen]]
	~~[[Kategori:Troms fylke]]~~
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]
	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]
Linje 251:		Linje 248:
	{{KL}}		{{KL}}
	{{F2}}		{{F2}}
			[[Kategori:Västernorrlands län]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:02:30Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:02
Linje 91:		Linje 91:

	== 17. mai 1940 ==		== 17. mai 1940 ==
	{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys]]' førsteside 17. mai 1940.}}		{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys (avis)\|Nordlys]]' førsteside 17. mai 1940.}}
	Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvold\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».		Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvold\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T08:44:04Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:44
Linje 224:		Linje 224:
	*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.		*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.

	{{DEFAULTSORT:~~BRÅTHEN~~, ~~ALMA~~}}		{{DEFAULTSORT:Bråthen, Alma}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T07:44:39Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:44
Linje 224:		Linje 224:
	*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.		*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.

	{{DEFAULTSORT:BRÅTHEN; ALMA}}		{{DEFAULTSORT:BRÅTHEN, ALMA}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 10:19

2025-01-17T10:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 10:19
Linje 163:		Linje 163:
	== Krigshandlingene opphører ==		== Krigshandlingene opphører ==
	{{thumb\|Kart over Narvikfronten.jpg\|Kart over Narvikfronten.}}		{{thumb\|Kart over Narvikfronten.jpg\|Kart over Narvikfronten.}}
	Mandag 10. juni var hovedoppslaget i ''Dagens Nyheter'' at «NORRMÄNNEN NEDLÄGGA VAPNEN». Etter kongens, kronprinsens og regjeringens proklamasjon om å fortsette striden i utlendighet, samt at regjeringen ble utvidet med [[Bondepartiet]]s [[Anders Fjeldstad]], [[Venstre]]s [[Arne Sunde]] og stortingsmann [[Sven Nielsen]], kom redegjørelsen fra [[Halvdan Koht\|utenriksminister Koht]], før reportasjen ble avsluttet med en kommentar av Alma Braathen etter general Otto Ruges korte proklamasjon som ble avsluttet med «Husk de gamle ord: Vår Gud han er så fast en borg». Brodjaga forklarte at kampene skulle avsluttes 9. juni kl 2400, og at general Ruge hadde ytret håpet om at all tysk bombing ville opphøre fra luften, til lands og til vanns. Alle handlinger som kunne gi tyskerne anledning til represalier måtte unngås. Brodjagas siste ord understreket nok det vesentligste av stemningen, samtidig som vi forstår at hun fortsatt var nordpå: «Folket här uppe har hört kungens och regeringens förklaring med stor rörelse».		Mandag 10. juni var hovedoppslaget i ''Dagens Nyheter'' at «NORRMÄNNEN NEDLÄGGA VAPNEN». Etter kongens, kronprinsens og regjeringens proklamasjon om å fortsette striden i utlendighet, samt at regjeringen ble utvidet med [[Bondepartiet]]s [[Anders Fjeldstad]], [[Venstre]]s [[Arne Sunde]] og stortingsmann [[Sven Nielsen (1883–1958)\|Sven Nielsen]], kom redegjørelsen fra [[Halvdan Koht\|utenriksminister Koht]], før reportasjen ble avsluttet med en kommentar av Alma Braathen etter general Otto Ruges korte proklamasjon som ble avsluttet med «Husk de gamle ord: Vår Gud han er så fast en borg». Brodjaga forklarte at kampene skulle avsluttes 9. juni kl 2400, og at general Ruge hadde ytret håpet om at all tysk bombing ville opphøre fra luften, til lands og til vanns. Alle handlinger som kunne gi tyskerne anledning til represalier måtte unngås. Brodjagas siste ord understreket nok det vesentligste av stemningen, samtidig som vi forstår at hun fortsatt var nordpå: «Folket här uppe har hört kungens och regeringens förklaring med stor rörelse».
	{{thumb\|Felttoget mot Narvik.jpg\|Oversiktsskissse over felttoget mot Narvik. Fra Lindbäck-Larsen, Odd: ''6.Divisjon'', 1946.}}		{{thumb\|Felttoget mot Narvik.jpg\|Oversiktsskissse over felttoget mot Narvik. Fra Lindbäck-Larsen, Odd: ''6.Divisjon'', 1946.}}
	Neste reportasje fra Brodjaga kom ikke før onsdag 19. juni. Da fortalte hun sine lesere at det hadde oppstått panikk i Narvik da det ble kjent at Nord-Norge var oppgitt. Denne gang var Alma Braathen kommet til Narvik med buss fra [[Tromsø]]. Det bød på en del vanskeligheter å komme fram til Narvik. Men etter at [[Eduard Dietl\|general Dietl]] var kommet seg over til Straumsnes med det Brodjaga kaller «en norsk Røde-Kors-skute med hakekorsflagget i toppen», hadde endelig busspassasjerene fått skyss med skøyta fra Øyjord og inn til den raserte byen. Seint på kvelden gikk hun en tur i den sønderskutte og folketomme byen, hvor det knapt hadde vært folk igjen tirsdag 11. juni. Hun oppsøkte byens politimester for å få passerseddel med rett til å gå langs malmbanen fra Narvik til Riksgrensen. Nå skulle Alma Braathen hjem. Hun gikk om natta, for å unngå sola og varmen. Det ble en spesiell spasertur, gjennom utbombete tunneler, forbi forvridde jernbanelinjer og rester av blodige uniformseffekter som var klistret til fjellveggen. Vogner og annet materiell var styrtet i djupe juv. Men ved ankomsten til svenskegrensen ble hun stanset av tyske vakter som nektet å godkjenne politimesterens påtegninger: Norsk myndighet var ikke lenger gyldig. Hun måtte gå tilbake. Fire mil i stekende varme virket ikke særlig inspirerende, men hun ville vise dem at en kvinne kunne gå, også de fire mil tilbake, om de hadde samvittighet til å kreve det. Hennes personlige «inställelse» adlød ordren. Vi forstår at dette må ha vært en uredd kvinne. Å ta seg fram alene over fjellet, langs en ødelagt jernbanelinje, der hun som kvinne risikerte å utsette seg for mangt, viser et mot man bare må beundre – eller kanskje fordømme, som dumdristighet.(!?) Heldigvis lyktes hun å få skyss med en dresin ført av to tyske soldater som skulle tilbake til Straumsnes, dit linja var noenlunde i orden. Dresinen hoppa av skinnene bare 13 ganger, særlig der de ødelagte jernbaneskinnene var erstattet med tilskårne treskinner. På tur ned traff de en gruppe norske fanger som lastet tysk ammunisjon, og i et svimlende sekund var det som hun opplevde hele nabolandets brutale virkelighet, avsluttet hun fortellinga med.		Neste reportasje fra Brodjaga kom ikke før onsdag 19. juni. Da fortalte hun sine lesere at det hadde oppstått panikk i Narvik da det ble kjent at Nord-Norge var oppgitt. Denne gang var Alma Braathen kommet til Narvik med buss fra [[Tromsø]]. Det bød på en del vanskeligheter å komme fram til Narvik. Men etter at [[Eduard Dietl\|general Dietl]] var kommet seg over til Straumsnes med det Brodjaga kaller «en norsk Røde-Kors-skute med hakekorsflagget i toppen», hadde endelig busspassasjerene fått skyss med skøyta fra Øyjord og inn til den raserte byen. Seint på kvelden gikk hun en tur i den sønderskutte og folketomme byen, hvor det knapt hadde vært folk igjen tirsdag 11. juni. Hun oppsøkte byens politimester for å få passerseddel med rett til å gå langs malmbanen fra Narvik til Riksgrensen. Nå skulle Alma Braathen hjem. Hun gikk om natta, for å unngå sola og varmen. Det ble en spesiell spasertur, gjennom utbombete tunneler, forbi forvridde jernbanelinjer og rester av blodige uniformseffekter som var klistret til fjellveggen. Vogner og annet materiell var styrtet i djupe juv. Men ved ankomsten til svenskegrensen ble hun stanset av tyske vakter som nektet å godkjenne politimesterens påtegninger: Norsk myndighet var ikke lenger gyldig. Hun måtte gå tilbake. Fire mil i stekende varme virket ikke særlig inspirerende, men hun ville vise dem at en kvinne kunne gå, også de fire mil tilbake, om de hadde samvittighet til å kreve det. Hennes personlige «inställelse» adlød ordren. Vi forstår at dette må ha vært en uredd kvinne. Å ta seg fram alene over fjellet, langs en ødelagt jernbanelinje, der hun som kvinne risikerte å utsette seg for mangt, viser et mot man bare må beundre – eller kanskje fordømme, som dumdristighet.(!?) Heldigvis lyktes hun å få skyss med en dresin ført av to tyske soldater som skulle tilbake til Straumsnes, dit linja var noenlunde i orden. Dresinen hoppa av skinnene bare 13 ganger, særlig der de ødelagte jernbaneskinnene var erstattet med tilskårne treskinner. På tur ned traff de en gruppe norske fanger som lastet tysk ammunisjon, og i et svimlende sekund var det som hun opplevde hele nabolandets brutale virkelighet, avsluttet hun fortellinga med.

PaulVIF på 8. jan. 2025 kl. 07:55

2025-01-08T07:55:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2025 kl. 07:55
Linje 151:		Linje 151:

	== Svensk fremmedlegionær ==		== Svensk fremmedlegionær ==
	Tåka som lå over byen lettet, og angsten for nye flyangrep grep igjen de som fortsatt måtte oppholde seg i Narvik. En forholdsvis stor svensk koloni oppholdt seg i Narvik da krigen startet. Noen hadde vært mannskaper på de svenske malmbåtene «Torneå», «Oxelösund», «Boden» og «Strossa» som alle lå senket på havna – for øvrig sammen med de to slepebåtene «Styrbjörn» og «Diana». Brodjaga kom selvsagt i kontakt med flere av dem, noen oppsøkte hun og andre traff hun på mer tilfeldig. Ett slikt tilfeldig møte skjedde seint ei natt. Han var verken sjømann eller fra administrasjonen i «Bolaget». Fremmedlegionæren som kom halsende etter henne slik at hun ble redd for å ha forbrutt seg mot en ukjent lov, viste seg å være [[Assar Tano]] fra Haparanda. Han hadde vært legionær i ca 11 år, med stasjon i Marokko. Han hadde aldri trodd han skulle få kjempe for sitt broderfolk i nord. Den ørkenbrune soldaten bar «Södra korsets tapperhetsmedalj på sitt bröst» under samtalen de hadde i Folkets hus, ved siden av [[Fremover]]s redaksjonslokaler. Maten han henter fra forlegningen lot seg ikke tilberede på ovnen i Folkets hus. Derfor laget han et bål utenfor, i gata. Mens han stekte og prata, kom han også inn på at det kunne bli en del uro og skyting ut over nettene. Byen var full av spioner; to var blitt tatt utenfor vinduet forrige natt – de ble skutt på flekken! Det var soldater i sivil skjult i kjellere over hele byen fortalte Tano.		Tåka som lå over byen lettet, og angsten for nye flyangrep grep igjen de som fortsatt måtte oppholde seg i Narvik. En forholdsvis stor svensk koloni oppholdt seg i Narvik da krigen startet. Noen hadde vært mannskaper på de svenske malmbåtene «Torneå», «Oxelösund», «Boden» og «Strossa» som alle lå senket på havna – for øvrig sammen med de to slepebåtene «Styrbjörn» og «Diana». Brodjaga kom selvsagt i kontakt med flere av dem, noen oppsøkte hun og andre traff hun på mer tilfeldig. Ett slikt tilfeldig møte skjedde seint ei natt. Han var verken sjømann eller fra administrasjonen i «Bolaget». Fremmedlegionæren som kom halsende etter henne slik at hun ble redd for å ha forbrutt seg mot en ukjent lov, viste seg å være [[Assar Tano]] fra Haparanda. Han hadde vært legionær i ca 11 år, med stasjon i [[Marokko]]. Han hadde aldri trodd han skulle få kjempe for sitt broderfolk i nord. Den ørkenbrune soldaten bar «Södra korsets tapperhetsmedalj på sitt bröst» under samtalen de hadde i Folkets hus, ved siden av [[Fremover]]s redaksjonslokaler. Maten han henter fra forlegningen lot seg ikke tilberede på ovnen i Folkets hus. Derfor laget han et bål utenfor, i gata. Mens han stekte og prata, kom han også inn på at det kunne bli en del uro og skyting ut over nettene. Byen var full av spioner; to var blitt tatt utenfor vinduet forrige natt – de ble skutt på flekken! Det var soldater i sivil skjult i kjellere over hele byen fortalte Tano.
	{{thumb\|Assar Tano.jpg\|Assar Tano, fremmedlegionær ved Narvikfronten, fra Haparanda i Sverige. Foto fra «Främlingslegionen i Norge».}}		{{thumb\|Assar Tano.jpg\|Assar Tano, fremmedlegionær ved Narvikfronten, fra Haparanda i Sverige. Foto fra «Främlingslegionen i Norge».}}
	Her kan det se ut som det er Tano som har hatt en erindringsforskyvning. I følge hans beretning møtte han Brodjaga og en mannlig svensk journalist hos byens ordfører, [[herr Brook]] natt til 2. juni 1940 . De to journalistene hadde da fortalt Tano at de skulle videre allerede morgenen etter. Men historien hans sier intet om hvor de skulle. Nå behøver det slett ikke ha vært Tano som var den som erindret feil. Hans artikkel er så detaljrik både med datoer og klokkeslett at det virker som han har ført dagbok – og da blir det med en gang Brodjaga som refererte feil. Her får vi derfor ta med begges beretning.		Her kan det se ut som det er Tano som har hatt en erindringsforskyvning. I følge hans beretning møtte han Brodjaga og en mannlig svensk journalist hos byens ordfører, [[herr Brook]] natt til 2. juni 1940 . De to journalistene hadde da fortalt Tano at de skulle videre allerede morgenen etter. Men historien hans sier intet om hvor de skulle. Nå behøver det slett ikke ha vært Tano som var den som erindret feil. Hans artikkel er så detaljrik både med datoer og klokkeslett at det virker som han har ført dagbok – og da blir det med en gang Brodjaga som refererte feil. Her får vi derfor ta med begges beretning.

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:00:34Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:00
Linje 91:		Linje 91:

	== 17. mai 1940 ==		== 17. mai 1940 ==
	{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys]]` førsteside 17. mai 1940.}}		{{thumb\|17. mai 1940. i Nordlys 17.05. 1940.jpg\|Faksimile av [[Nordlys]]' førsteside 17. mai 1940.}}
	Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvold\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».		Lørdag 18. mai 1940 publiserte ''Dagens Nyheter'' et trespalters foto fra Gratangsfjellet på første side. Bildet var tatt av Alma Braathen og illustrerte på en fin måte hvordan sør og nord var forent: En same i pesk og lue står foran et muldyr lastet med vin(?)-kagger og foran dyret står en fransk alpejeger. Under bildet får vi en reportasje fra nordnorsk radios markering av nasjonaldagen med sitater av [[Haakon VII\|Kong Haakon]], [[kronprins Olav]], [[Johan Nygaardsvold\|statsminister Nygaardsvold]] og general Fleischer, som ga uttrykk for gleden over å ha gjenerobret Gratangen, og kastet de tyske styrkene inn over [[Gratangseidet]] og fortsette angrepsoperasjonene. Slik hadde det – nærmest ved et kupp, lyktes å få kontroll med Bjerkvik og Elvegårdsmoen. Samtidig benyttet generalen anledningen til å takke de allierte stridskreftene for sin uselviske innsats. Måten striden for friheten var ført på viste med all tydelighet at man hadde både vilje og mulighet til å slåss. Han ga også tilkjenne at det nok lå et ganske tungt arbeid foran – «men vi har rett til å håpe og tro».

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

2024-01-01T09:16:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Troms» til «Kategori:Troms fylke»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jan. 2024 kl. 09:16
Linje 242:		Linje 242:
	[[Kategori:Rombaken]]		[[Kategori:Rombaken]]
	[[Kategori:Herjangen]]		[[Kategori:Herjangen]]
	[[Kategori:Troms]]		[[Kategori:Troms fylke]]
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]
	[[Kategori:Målselv kommune]]		[[Kategori:Målselv kommune]]

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:34:49Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:34
Linje 224:		Linje 224:
	*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.		*Telefonsamtale med Terje Nilssen – om stifteren av Samvirkelaget på Setermoen. 19/11 2009.

	{{DEFAULTSORT: BRÅTHEN; ALMA}}		{{DEFAULTSORT:BRÅTHEN; ALMA}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 10:19
Linje 163:		Linje 163:
	== Krigshandlingene opphører ==		== Krigshandlingene opphører ==
	{{thumb\|Kart over Narvikfronten.jpg\|Kart over Narvikfronten.}}		{{thumb\|Kart over Narvikfronten.jpg\|Kart over Narvikfronten.}}
	Mandag 10. juni var hovedoppslaget i ''Dagens Nyheter'' at «NORRMÄNNEN NEDLÄGGA VAPNEN». Etter kongens, kronprinsens og regjeringens proklamasjon om å fortsette striden i utlendighet, samt at regjeringen ble utvidet med [[Bondepartiet]]s [[Anders Fjeldstad]], [[Venstre]]s [[Arne Sunde]] og stortingsmann [[Sven Nielsen]], kom redegjørelsen fra [[Halvdan Koht\|utenriksminister Koht]], før reportasjen ble avsluttet med en kommentar av Alma Braathen etter general Otto Ruges korte proklamasjon som ble avsluttet med «Husk de gamle ord: Vår Gud han er så fast en borg». Brodjaga forklarte at kampene skulle avsluttes 9. juni kl 2400, og at general Ruge hadde ytret håpet om at all tysk bombing ville opphøre fra luften, til lands og til vanns. Alle handlinger som kunne gi tyskerne anledning til represalier måtte unngås. Brodjagas siste ord understreket nok det vesentligste av stemningen, samtidig som vi forstår at hun fortsatt var nordpå: «Folket här uppe har hört kungens och regeringens förklaring med stor rörelse».		Mandag 10. juni var hovedoppslaget i ''Dagens Nyheter'' at «NORRMÄNNEN NEDLÄGGA VAPNEN». Etter kongens, kronprinsens og regjeringens proklamasjon om å fortsette striden i utlendighet, samt at regjeringen ble utvidet med [[Bondepartiet]]s [[Anders Fjeldstad]], [[Venstre]]s [[Arne Sunde]] og stortingsmann [[Sven Nielsen (1883–1958)\|Sven Nielsen]], kom redegjørelsen fra [[Halvdan Koht\|utenriksminister Koht]], før reportasjen ble avsluttet med en kommentar av Alma Braathen etter general Otto Ruges korte proklamasjon som ble avsluttet med «Husk de gamle ord: Vår Gud han er så fast en borg». Brodjaga forklarte at kampene skulle avsluttes 9. juni kl 2400, og at general Ruge hadde ytret håpet om at all tysk bombing ville opphøre fra luften, til lands og til vanns. Alle handlinger som kunne gi tyskerne anledning til represalier måtte unngås. Brodjagas siste ord understreket nok det vesentligste av stemningen, samtidig som vi forstår at hun fortsatt var nordpå: «Folket här uppe har hört kungens och regeringens förklaring med stor rörelse».
	{{thumb\|Felttoget mot Narvik.jpg\|Oversiktsskissse over felttoget mot Narvik. Fra Lindbäck-Larsen, Odd: ''6.Divisjon'', 1946.}}		{{thumb\|Felttoget mot Narvik.jpg\|Oversiktsskissse over felttoget mot Narvik. Fra Lindbäck-Larsen, Odd: ''6.Divisjon'', 1946.}}
	Neste reportasje fra Brodjaga kom ikke før onsdag 19. juni. Da fortalte hun sine lesere at det hadde oppstått panikk i Narvik da det ble kjent at Nord-Norge var oppgitt. Denne gang var Alma Braathen kommet til Narvik med buss fra [[Tromsø]]. Det bød på en del vanskeligheter å komme fram til Narvik. Men etter at [[Eduard Dietl\|general Dietl]] var kommet seg over til Straumsnes med det Brodjaga kaller «en norsk Røde-Kors-skute med hakekorsflagget i toppen», hadde endelig busspassasjerene fått skyss med skøyta fra Øyjord og inn til den raserte byen. Seint på kvelden gikk hun en tur i den sønderskutte og folketomme byen, hvor det knapt hadde vært folk igjen tirsdag 11. juni. Hun oppsøkte byens politimester for å få passerseddel med rett til å gå langs malmbanen fra Narvik til Riksgrensen. Nå skulle Alma Braathen hjem. Hun gikk om natta, for å unngå sola og varmen. Det ble en spesiell spasertur, gjennom utbombete tunneler, forbi forvridde jernbanelinjer og rester av blodige uniformseffekter som var klistret til fjellveggen. Vogner og annet materiell var styrtet i djupe juv. Men ved ankomsten til svenskegrensen ble hun stanset av tyske vakter som nektet å godkjenne politimesterens påtegninger: Norsk myndighet var ikke lenger gyldig. Hun måtte gå tilbake. Fire mil i stekende varme virket ikke særlig inspirerende, men hun ville vise dem at en kvinne kunne gå, også de fire mil tilbake, om de hadde samvittighet til å kreve det. Hennes personlige «inställelse» adlød ordren. Vi forstår at dette må ha vært en uredd kvinne. Å ta seg fram alene over fjellet, langs en ødelagt jernbanelinje, der hun som kvinne risikerte å utsette seg for mangt, viser et mot man bare må beundre – eller kanskje fordømme, som dumdristighet.(!?) Heldigvis lyktes hun å få skyss med en dresin ført av to tyske soldater som skulle tilbake til Straumsnes, dit linja var noenlunde i orden. Dresinen hoppa av skinnene bare 13 ganger, særlig der de ødelagte jernbaneskinnene var erstattet med tilskårne treskinner. På tur ned traff de en gruppe norske fanger som lastet tysk ammunisjon, og i et svimlende sekund var det som hun opplevde hele nabolandets brutale virkelighet, avsluttet hun fortellinga med.		Neste reportasje fra Brodjaga kom ikke før onsdag 19. juni. Da fortalte hun sine lesere at det hadde oppstått panikk i Narvik da det ble kjent at Nord-Norge var oppgitt. Denne gang var Alma Braathen kommet til Narvik med buss fra [[Tromsø]]. Det bød på en del vanskeligheter å komme fram til Narvik. Men etter at [[Eduard Dietl\|general Dietl]] var kommet seg over til Straumsnes med det Brodjaga kaller «en norsk Røde-Kors-skute med hakekorsflagget i toppen», hadde endelig busspassasjerene fått skyss med skøyta fra Øyjord og inn til den raserte byen. Seint på kvelden gikk hun en tur i den sønderskutte og folketomme byen, hvor det knapt hadde vært folk igjen tirsdag 11. juni. Hun oppsøkte byens politimester for å få passerseddel med rett til å gå langs malmbanen fra Narvik til Riksgrensen. Nå skulle Alma Braathen hjem. Hun gikk om natta, for å unngå sola og varmen. Det ble en spesiell spasertur, gjennom utbombete tunneler, forbi forvridde jernbanelinjer og rester av blodige uniformseffekter som var klistret til fjellveggen. Vogner og annet materiell var styrtet i djupe juv. Men ved ankomsten til svenskegrensen ble hun stanset av tyske vakter som nektet å godkjenne politimesterens påtegninger: Norsk myndighet var ikke lenger gyldig. Hun måtte gå tilbake. Fire mil i stekende varme virket ikke særlig inspirerende, men hun ville vise dem at en kvinne kunne gå, også de fire mil tilbake, om de hadde samvittighet til å kreve det. Hennes personlige «inställelse» adlød ordren. Vi forstår at dette må ha vært en uredd kvinne. Å ta seg fram alene over fjellet, langs en ødelagt jernbanelinje, der hun som kvinne risikerte å utsette seg for mangt, viser et mot man bare må beundre – eller kanskje fordømme, som dumdristighet.(!?) Heldigvis lyktes hun å få skyss med en dresin ført av to tyske soldater som skulle tilbake til Straumsnes, dit linja var noenlunde i orden. Dresinen hoppa av skinnene bare 13 ganger, særlig der de ødelagte jernbaneskinnene var erstattet med tilskårne treskinner. På tur ned traff de en gruppe norske fanger som lastet tysk ammunisjon, og i et svimlende sekund var det som hun opplevde hele nabolandets brutale virkelighet, avsluttet hun fortellinga med.