Almueboksamlingen i Christiania stift - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just. ingress, mellomtitler m.m.

2024-09-25T11:29:49Z

just. ingress, mellomtitler m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2024 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Almueboksamlingen i Christiania stift]]'''		'''[[Almueboksamlingen i Christiania stift]]''' besto av flere hundre bind. Det var gjerne geistligheten som igangsatte almueboksamlinger og leseselskaper. Den kunne hente næring fra og være inspirert av ideer fra opplysningstiden på 1700-tallet, en bevegelse som fremhevet fornuften som rettesnor i alle tilværelsens forhold.

	~~Geistligheten~~ var gjerne ~~igangsettere av~~ almueboksamlinger og leseselskaper. Den kunne hente næring fra og være inspirert av ideer fra opplysningstiden, på 1700-tallet, en bevegelse som fremhevet fornuften som rettesnor i alle tilværelsens forhold. ~~Almueboksamlingen i Christiania stift besto av flere hundre bind.~~

	~~==Opplysningsarbeid==~~

	Opplysningstiden var en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske i 1688 og den franske revolusjon i 1789. Idegrunnlaget var at sannheten ikke lenger ble forvaltet av religionene alene, men fanget gjennom utfoldelsen av fornuften. Opplysningsfilosofene var gjerne preget av sterk fremtidsoptimisme. De mest sentrale opplysningsmennene var prester, og de dannet nettverk for innsamling og formidling av kunnskap på mange nivåer.		Opplysningstiden var en europeisk intellektuell bevegelse mellom den engelske i 1688 og den franske revolusjon i 1789. Idegrunnlaget var at sannheten ikke lenger ble forvaltet av religionene alene, men fanget gjennom utfoldelsen av fornuften. Opplysningsfilosofene var gjerne preget av sterk fremtidsoptimisme. De mest sentrale opplysningsmennene var prester, og de dannet nettverk for innsamling og formidling av kunnskap på mange nivåer.

	Det er et faktum at prester i Danmark-Norge, med bakgrunn i den historiske kontekst som utgjorde opplysningstiden, ved siden av sin kallsgjerning, lot seg utfordre av ideer fra denne med engasjement av ulik art for almuen. Den norske kirkes ledende menn var omkring 1814 gjennomgående opplysningspreget.		Det er et faktum at prester i [[Danmark-Norge]], med bakgrunn i den historiske kontekst som utgjorde opplysningstiden, ved siden av sin kallsgjerning, lot seg utfordre av ideer fra denne med engasjement av ulik art for almuen. Den norske kirkes ledende menn var omkring 1814 gjennomgående opplysningspreget.

	==~~Prester og leseselskap~~==		==Kilder til allmueboksamlingen==

	En kilde til kunnskap om almueboksamlingen i Christiania stift, befinner seg i arkivet etter [[Oslo bispedømme]] – [[Bispearkivet (Oslo)\|Bispearkivet]], arkivstykke Ob 1, Stiftets almueboksamling. Den representerer arkivfaglig sett ingen irregulær proveniens, da det de facto er i de geistlige arkivene og især i prestearkivene det har nedfelt seg dokumentasjon om opplysningsarbeid, som opprettelse av almueboksamlinger og leseselskaper, deres virksomhet, og noen ganger med informasjon om boklister og utlånslister.		En kilde til kunnskap om almueboksamlingen i Christiania stift, befinner seg i arkivet etter [[Oslo bispedømme]] – [[Bispearkivet (Oslo)\|Bispearkivet]], arkivstykke Ob 1, Stiftets almueboksamling. Den representerer arkivfaglig sett ingen irregulær proveniens, da det de facto er i de geistlige arkivene og især i prestearkivene det har nedfelt seg dokumentasjon om opplysningsarbeid, som opprettelse av almueboksamlinger og leseselskaper, deres virksomhet, og noen ganger med informasjon om boklister og utlånslister.

	==~~Bokkkatalog~~==		==Bokkkatalogen==

	Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig for bruk og lån. Almueboksamlingen er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.		Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig for bruk og lån. Almueboksamlingen er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.
Linje 434:		Linje 430:

	* Efterretning om Fattigvæsenets Tilstand i Danmark af I. H. Bårens. Kiøbh. 1790. fol. c. 1. 5.		* Efterretning om Fattigvæsenets Tilstand i Danmark af I. H. Bårens. Kiøbh. 1790. fol. c. 1. 5.
	Guds Børn ? -Skole. Liigtale over Doct. Oluf Borch. Af Johan Adolph Borenmann. Kbhvn. 1696. Fol. 2 Expl. C. 22 – 23. 21 – 22.		* Guds Børn ? -Skole. Liigtale over Doct. Oluf Borch. Af Johan Adolph Borenmann. Kbhvn. 1696. Fol. 2 Expl. C. 22 – 23. 21 – 22.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
			Basert på artikkel av Sigurd Rødsten, som bygger på:
	* Artikkel av ~~Sgurd~~ Rødsten, som bygger på:

	* Statsarkivet i Oslo. Oslo bispedømme, 1569 – 1980, Ob, Diverse dokumenter 1, 1870 – 1894, Stiftets almueboksamling.		* Statsarkivet i Oslo. Oslo bispedømme, 1569 – 1980, Ob, Diverse dokumenter 1, 1870 – 1894, Stiftets almueboksamling.

Sigurd Rødsten på 15. aug. 2023 kl. 11:56

2023-08-15T11:56:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 11:56
Linje 466:		Linje 466:
	* With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.		* With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.

	~~Kilde: Artikkel av Sigurd Rødsten~~
	~~Arkivet etter Oslo bispedømme~~
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Sigurd Rødsten på 15. aug. 2023 kl. 11:41

2023-08-15T11:41:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 11:41
Linje 466:		Linje 466:
	* With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.		* With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.

			Kilde: Artikkel av Sigurd Rødsten
			Arkivet etter Oslo bispedømme
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 21. jun. 2019 kl. 07:09

2019-06-21T07:09:30Z

Vis endringer

Cnyborg på 21. jun. 2019 kl. 07:06

2019-06-21T07:06:22Z

Vis endringer

Sigurd Rødsten på 3. apr. 2019 kl. 16:05

2019-04-03T16:05:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 16:05
Linje 15:		Linje 15:
	'''Bokkkatalog'''		'''Bokkkatalog'''

	Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig for bruk og lån. ~~Den allmenne boksamlingen~~ er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.		Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig for bruk og lån. Almueboksamlingen er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.

	Fortegnelsen over almueboksamlingen utgjøres av katalogkort for hver bok, skrevet med ulik og ofte utydelig håndskrift, og med inkonsekvent ortografi. Tallene på kortene viser til klassifisering/omklassifisering og eventuell plassering/oppbevaring.		Fortegnelsen over almueboksamlingen utgjøres av katalogkort for hver bok, skrevet med ulik og ofte utydelig håndskrift, og med inkonsekvent ortografi. Tallene på kortene viser til klassifisering/omklassifisering og eventuell plassering/oppbevaring.

Sigurd Rødsten på 29. mar. 2019 kl. 08:20

2019-03-29T08:20:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 08:20
Linje 177:		Linje 177:

	A. H. Niemeyer. Haandbog for christelige Religions-Lærere. D. 1.2. Kbh. 1798. – Grundsætninger for Opdragelse og Underviisning. Overs. af F. H. Guldberg. D. 1.2. Kbh. 1800 – 1801. 8. 5861. 819 – 22.		A. H. Niemeyer. Haandbog for christelige Religions-Lærere. D. 1.2. Kbh. 1798. – Grundsætninger for Opdragelse og Underviisning. Overs. af F. H. Guldberg. D. 1.2. Kbh. 1800 – 1801. 8. 5861. 819 – 22.


	En Reise fortalt i Breve til mit Hiem. Af Oehlenschläger. D. 2. Kbhvn. 1818. 8, 42. 8121.		En Reise fortalt i Breve til mit Hiem. Af Oehlenschläger. D. 2. Kbhvn. 1818. 8, 42. 8121.

Kallrustad på 29. mar. 2019 kl. 07:32

2019-03-29T07:32:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2019 kl. 07:32
Linje 11:		Linje 11:
	'''Prester og leseselskap'''		'''Prester og leseselskap'''

	En kilde til kunnskap om almueboksamlingen i ~~Chritiania~~ stift, befinner seg i arkivet etter Oslo bispedømme – Bispearkivet, arkivstykke Ob 1, Stiftets almueboksamling. Den representerer arkivfaglig sett ingen irregulær proveniens, da det de facto er i de geistlige arkivene og især i prestearkivene det har nedfelt seg dokumentasjon om opplysningsarbeid, som opprettelse av almueboksamlinger og leseselskaper, deres virksomhet, og noen ganger med informasjon om boklister og utlånslister.		En kilde til kunnskap om almueboksamlingen i Christiania stift, befinner seg i arkivet etter Oslo bispedømme – Bispearkivet, arkivstykke Ob 1, Stiftets almueboksamling. Den representerer arkivfaglig sett ingen irregulær proveniens, da det de facto er i de geistlige arkivene og især i prestearkivene det har nedfelt seg dokumentasjon om opplysningsarbeid, som opprettelse av almueboksamlinger og leseselskaper, deres virksomhet, og noen ganger med informasjon om boklister og utlånslister.

	'''Bokkkatalog'''		'''Bokkkatalog'''

	Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig ~~ril~~ bruk og lån. Den allmenne boksamlingen er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.		Bokkatalogen utgjør, i form av to konvolutter med katalogkort, opplysninger om bokbestanden med over 200 boktitler som var tilgjengelig for bruk og lån. Den allmenne boksamlingen er bygd opp av bøker innen fagfeltene kristendom, humaniora, jus, naturvitenskap, samfunn og utdanning. Den eldste boken er om all slags sykdom, utgitt i Schleswig 1596, og med avisen Tiden 1834, tredje årgang, fra Drammen som det yngste objektet. Av bispearkivets katalog fremgår det imidlertid ikke eksplisitt, hvor opplysninger om benyttelsen av boksamlingen er registret. Det er antakelig at almueboksamlingen, var plassert i tilknytning til biskopens kontorbekvemmeligheter med egen boksamling med teologisk faglitteratur.

	Fortegnelsen over almueboksamlingen utgjøres av katalogkort for hver bok, skrevet med ulik og ofte utydelig håndskrift, og med inkonsekvent ortografi. Tallene på kortene viser til klassifisering/omklassifisering og eventuell plassering/oppbevaring.		Fortegnelsen over almueboksamlingen utgjøres av katalogkort for hver bok, skrevet med ulik og ofte utydelig håndskrift, og med inkonsekvent ortografi. Tallene på kortene viser til klassifisering/omklassifisering og eventuell plassering/oppbevaring.
Linje 469:		Linje 469:

	With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.		With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.

			[[Kategori:Bibliotek]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]

Sigurd Rødsten på 28. mar. 2019 kl. 09:27

2019-03-28T09:27:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 09:27
Linje 447:		Linje 447:

	Almuebibliotek. (Norske Stiftelser 3, 1858).		Almuebibliotek. (Norske Stiftelser 3, 1858).

	Almuebogsamlinger, avertert fra Det Kgl Selskab for Norges Vel. Morgenbl. 1830 62.		Almuebogsamlinger, avertert fra Det Kgl Selskab for Norges Vel. Morgenbl. 1830 62.

	Bibliotekarbeide i Norge. Bergen 1915, 33 s. (Norsk Bibliotekforenings smaaskrifter, 1) Arnesen, Arne: Haakon Nyhuus s. 4 – 8.		Bibliotekarbeide i Norge. Bergen 1915, 33 s. (Norsk Bibliotekforenings smaaskrifter, 1) Arnesen, Arne: Haakon Nyhuus s. 4 – 8.

	Eriksen, Anne. Topografenes verden: fornminner og fortidsforståelse. Oslo 2007.		Eriksen, Anne. Topografenes verden: fornminner og fortidsforståelse. Oslo 2007.

	Meld. St. 10 (2011 – 2012) Kultur, inkludering og deltaking.		Meld. St. 10 (2011 – 2012) Kultur, inkludering og deltaking.

	Meld. St. 7 (2012 – 2013) Arkiv.		Meld. St. 7 (2012 – 2013) Arkiv.

	Molland, Einar. Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. I, Gyldendal 1979.		Molland, Einar. Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. I, Gyldendal 1979.

	Mordt, Gerd, Løyland, Margit & Kristin M. Røgeberg. Norge i 1743: innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. Oslo 2003.		Mordt, Gerd, Løyland, Margit & Kristin M. Røgeberg. Norge i 1743: innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. Oslo 2003.

	Sundt, Eilert. Om selvundervisning og almuebiblioteker. Folkevennen 1859 8, s. 87 – 138, 371 – 76.		Sundt, Eilert. Om selvundervisning og almuebiblioteker. Folkevennen 1859 8, s. 87 – 138, 371 – 76.

	Tranøy, Knut Erik og Anfinn Stigen. Opplysningstiden i Store norske leksikon fra https://snl.no/opplysningstiden.		Tranøy, Knut Erik og Anfinn Stigen. Opplysningstiden i Store norske leksikon fra https://snl.no/opplysningstiden.

	Wergeland, Henrik. Om Almuebogsamlinger. Budstikken 1830, 9/13, s. 49 – 51.		Wergeland, Henrik. Om Almuebogsamlinger. Budstikken 1830, 9/13, s. 49 – 51.

	With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.		With Andersen, Håkon, Brenna, Brita, Njåstad, Magne & Wale, Astrid. Æmula Lauri: The Royal Scientific Society Sciences and Letters 1760 – 2010. Sagamore Beach 2009.

Sigurd Rødsten på 28. mar. 2019 kl. 09:25

2019-03-28T09:25:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2019 kl. 09:25
Linje 440:		Linje 440:
	Guds Børn ? -Skole. Liigtale over Doct. Oluf Borch. Af Johan Adolph Borenmann. Kbhvn. 1696. Fol. 2 Expl. C. 22 – 23. 21 – 22.		Guds Børn ? -Skole. Liigtale over Doct. Oluf Borch. Af Johan Adolph Borenmann. Kbhvn. 1696. Fol. 2 Expl. C. 22 – 23. 21 – 22.

	Kilder og litteratur		'''Kilder og litteratur'''

	Artikkel av Sgurd Rødsten, som bygger på:		Artikkel av Sgurd Rødsten, som bygger på: