Alpint i Bakkenjorda - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 15. nov. 2023 kl. 18:00

2023-11-15T18:00:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 18:00
Linje 2:		Linje 2:
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.

	I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen( 1923-2011)]] har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»		I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen (1923-2011)]] har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.		Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.

Stigrp på 15. nov. 2023 kl. 18:00

2023-11-15T18:00:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 18:00
Linje 2:		Linje 2:
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.

	I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]] har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»		I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen( 1923-2011)]] har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.		Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.

Stigrp: pirk

2023-11-15T17:59:47Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2023 kl. 17:59
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk ~~slålåmsporten~~ opp å stå i Harstad.]]		[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slalåmsporten opp å stå i Harstad.]]
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.

	I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»		I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]] har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.		Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.

Kallrustad: Geografi, tar ut uencyklopedisk setning

2020-01-03T07:08:18Z

Geografi, tar ut uencyklopedisk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slålåmsporten opp å stå i Harstad.]]		[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slålåmsporten opp å stå i Harstad.]]
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen i [[Harstad]], ikke langt unna der Olavsgården i [[St. Olavsgate (Harstad)\|St. Olavsgate]] 70 langt seinere ble bygd.

	~~Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint.~~ I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under		I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under [[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
	[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.		Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.
Linje 27:		Linje 26:
	[[Kategori:Harstadbotn]]		[[Kategori:Harstadbotn]]
	[[Kategori:Medkila]]		[[Kategori:Medkila]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 3. jan. 2020 kl. 06:56

2020-01-03T06:56:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slålåmsporten opp å stå i Harstad.]]		[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slålåmsporten opp å stå i Harstad.]]
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.

	Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under		Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under
	[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»		[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto i galleri

2020-01-02T22:55:24Z

Satt inn foto i galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 22:55
Linje 5:		Linje 5:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.		Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.
			Fil:Heggen i 1920-åra.jpg\|Slik var Heggen i 1920-åra. Vi ser den staselige Nummedalgården og tuberkulosehjemmet i bakgrunnen. Foto: [[Sør-Troms museum]]
	</gallery>		</gallery>
	== Etterkrigstid ==		== Etterkrigstid ==

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn galleri

2020-01-02T22:42:33Z

Satt inn galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 22:42
Linje 3:		Linje 3:
	Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under		Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under
	[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»		[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»
			<gallery>
			Fil:Petromax.jpg\|Petromaxen lyste opp i slalåmbankken i Bakkenjorda i mange år.
			</gallery>
	== Etterkrigstid ==		== Etterkrigstid ==
	Da okkupantene forlot, ble tilgangen på ski med stålkanter betraktelig bedret. Dermed kunne en starte et bedre organisert alpinmiljø. Miljøet knyttet seg naturlig til [[Landsås skilag]], og her ble Reidar Mathiassen en av de virkelig gode «primuser».		Da okkupantene forlot, ble tilgangen på ski med stålkanter betraktelig bedret. Dermed kunne en starte et bedre organisert alpinmiljø. Miljøet knyttet seg naturlig til [[Landsås skilag]], og her ble Reidar Mathiassen en av de virkelig gode «primuser».

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2020-01-02T22:34:24Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 22:34
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Reidar Mathiassen.jpg\|miniatyr\|Reidar Mathiassen (1923-2011) var den som fikk slålåmsporten opp å stå i Harstad.]]
	De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.		De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.
	Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under		Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2020-01-02T22:20:06Z

Ny side

Ny side

De sto '''[[alpint i Bakkenjorda]]''' i Heggen, ikke langt unna der Olavsgården i St. Olavsgate 70, langt seinere ble bygd.
Det er alltid spennende med skirenn, enten det er langrenn, hopp eller alpint. I [[Harstad]] skal alpinsporten ha fått sitt gjennombrudd under
[[andre verdenskrig]]. Da var det en del tyske og østerrikske tropper forlagt på [[Seljestad skole]]. [[Reidar Mathiassen(1923-2011)]]har fortalt at disse (alpejegerne(?)), brukte de åpne markene i Heggen; Solstad, Haslund og Bakken-marka til løypetrening. Da soldatene var ferdige for dagen kom Seljestad-ungdommene til for å prøve seg i de samme løypene. Om ikke alle hadde mot nok, så var de noen som også prøvde seg i langløypa fra Bergheimhytta i Landsåsen ned Rabben, Bonholla og Kildal-marka med innkomst i Botnleiren. Ja, det selv om de verken hadde skikkelige sko eller stålkantede ski. I Pevass-fjellet laga de ei løype som endte på [[Pevannet]], med en innlagt 270 graders sving som ble kalt «Stukas-svingen»

== Etterkrigstid ==
Da okkupantene forlot, ble tilgangen på ski med stålkanter betraktelig bedret. Dermed kunne en starte et bedre organisert alpinmiljø. Miljøet knyttet seg naturlig til [[Landsås skilag]], og her ble Reidar Mathiassen en av de virkelig gode «primuser».
«Bakken-marka» i Heggen ble nå for et nær offisielt treningsanlegg å regne. Det ble litt av et problem dette med å få lyst opp løypa såpass at den kunne bli noenlunde trygg. Men man hadde jo Petromaxen. Gjennom flere år klarte man seg med tre petromaxer og måneskinn som kveldsbelysning. Etter hvert ble det strekt ledning og montert fem 300 W pærer med åpne reflektorer. – Så slapp man til stadighet å måtte
pumpe petromaxene.

== 50- og 60-åra ==
I [[Baradina]] ble det anlagt i barneløype som ble opplyst av tre flomlyskastere på dertil egnede stolper.
I [[Kanebogen]] ble det og anlagt en bakke med flombelysning i tilknytning til skolen. Men da storbakken «Heia», i [[Medkila]] var ferdig etter massiv innsats fra Landsås skilag, ble det skikkelig driv i sporten – som varte til også den ble nedlagt – i [[1977]].

== Kilder ==
*Etter en artikkel i [[Harstad Tidende]] 28. januar 2017.
*Mathiassen, Reidar: «Slalåmbakker i Harstad» i [[Årbok for Harstad]] 2004
*Samtaler med [[Jacob Christensen]], [[Vidkunn Eidnes]], [[Svein Arne Laukli]] og [[Astrid Mathiassen]].

[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Slalåm]]
[[Kategori:Heggen (Harstad)]]
[[Kategori:Harstadbotn]]
[[Kategori:Medkila]]