Alstahaug kommune - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: /* Galleri */ påfyll bilder

2026-04-09T09:07:00Z

Galleri: påfyll bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. {{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. {{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Fil:Tjøtta internasjonale krigskirkegård.jpg\|Fra [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].{{byline\|[[Bruker:krg\|Karl Ragnar Gjertsen]]\|2020}}		Fil:Tjøtta internasjonale krigskirkegård.jpg\|Fra [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].{{byline\|[[Bruker:krg\|Karl Ragnar Gjertsen]]\|2020}}
			Fil:Alstahaug gamle prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0070.jpg\|Alstahaug gamle prestegård. Foto: Johan Meyer/Riksantikvaren.
			Fil:Sandnessjøen - no-nb digifoto 20151201 00005 NB MIT FNR 14398.jpg\|Boligområde i Sandnessjøen i 1954. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket.
			Fil:No-nb digibok 2010120606059 0043 1.jpg\|[[Rødøymannen]]. Helleristninger i Rødøy, Alstahaug kommune. Foto fra boka Norske skiløpere, utg. 1956.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Historie */

2024-10-18T12:42:48Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 12:42
Linje 32:		Linje 32:
	Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.		Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.

	På [[Tjøtta sovjetiske krigsgravplass]]] fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] fra 1969 med gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.		På [[Tjøtta sovjetiske krigsgravplass]] fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] fra 1969 med gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.

	==Administrative områder==		==Administrative områder==

PaulVIF: /* Historie */

2024-10-18T12:42:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 12:42
Linje 32:		Linje 32:
	Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.		Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.

	På [[Tjøtta sovjetiske ~~krigskirkegård~~]] fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] fra 1969 med gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.		På [[Tjøtta sovjetiske krigsgravplass]]] fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] fra 1969 med gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.

	==Administrative områder==		==Administrative områder==

PaulVIF på 17. okt. 2024 kl. 15:19

2024-10-17T15:19:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 15:19
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kongshaugen (Alstahaug)\|Kongshaugen]] på [[Haugsneset (Alstahaug)\|Haugsneset]] antas å være den største gravrøysa i Nordland. Den er hele tretti meter i diameter og åtte meter høy. I ei mindre røys nær Kongshaugen ble det funnet gjenstander fra [[bronsealderen\|eldre bronsealder]] i 1963.</onlyinclude>		[[Kongshaugen (Alstahaug)\|Kongshaugen]] på [[Haugsneset (Alstahaug)\|Haugsneset]] antas å være den største gravrøysa i Nordland. Den er hele tretti meter i diameter og åtte meter høy. I ei mindre røys nær Kongshaugen ble det funnet gjenstander fra [[bronsealderen\|eldre bronsealder]] i 1963.</onlyinclude>

	Kommunedelen Tjøtta er kjent fra [[sagalitteratur]]en som [[Hårek av Tjøtta]]s sete fra omkring år 1000. På [[Leikenga]] finner man et stjerneforma tunanlegg med tolv tufter som antas å være fra [[vikingtida]], og omkring dem rundt 25 gravhauger. Det står også en bauta der, kjent som ''[[Leikmøyas spø]]''.		Kommunedelen og øya [[Tjøtta (øy)\|Tjøtta]] er kjent fra [[sagalitteratur]]en som [[Hårek av Tjøtta]]s sete fra omkring år 1000. På [[Leikenga]] finner man et stjerneforma tunanlegg med tolv tufter som antas å være fra [[vikingtida]], og omkring dem rundt 25 gravhauger. Det står også en bauta der, kjent som ''[[Leikmøyas spø]]''.

	{{thumb\|Alstahaug kirke.jpg\|Alstahaug kirke, hvor Petter Dass var sokneprest fra 1689 til 1704.\|Børge Evensen (2004)}}		{{thumb\|Alstahaug kirke.jpg\|Alstahaug kirke, hvor Petter Dass var sokneprest fra 1689 til 1704.\|Børge Evensen (2004)}}

PaulVIF: /* Galleri */

2024-10-15T12:46:26Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 12:46
Linje 55:		Linje 55:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. ~~Ukjent fotografo/~~Nasjonalbiblioteket.		Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. {{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
			Fil:Tjøtta internasjonale krigskirkegård.jpg\|Fra [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].{{byline\|[[Bruker:krg\|Karl Ragnar Gjertsen]]\|2020}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Historie */

2024-10-10T11:56:53Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 11:56
Linje 32:		Linje 32:
	Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.		Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.

	På [[Tjøtta ~~internasjonale~~ krigskirkegård]] er det 7551 sovjetiske krigsgraver ~~fra 1954~~. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er ~~gravene~~ fra 1969 til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.		På [[Tjøtta sovjetiske krigskirkegård]] fra 1954 er det 7551 sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] fra 1969 med gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.

	==Administrative områder==		==Administrative områder==

PaulVIF: /* Historie */

2024-10-10T11:54:39Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2024 kl. 11:54
Linje 32:		Linje 32:
	Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.		Alstahaug er også kjent i kirkelig sammenheng. Den eldste delen av [[Alstahaug kirke]] er fra omkring 1200. Berømmelsen kom langt senere, da salmedikteren [[Petter Dass]] ble sokneprest i [[Alstahaug prestegjeld]] i 1689. Han hadde sitt kall her fram til sin død i 1704. På [[Alberhaugen]] like ved [[Alstahaug prestegård]] finner man [[Petter Dass-museet]] og en minnebauta over Dass. Prestegården er fra 1760, og er freda. Ved kirken finner man gravminnet til [[Mattias Bonsach Krogh]], som var første biskop i Nord-Norge.

	På [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] er det ~~omkring 7500~~ sovjetiske krigsgraver. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er gravene til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da ~~mer enn 2500~~ mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.		På [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]] er det 7551 sovjetiske krigsgraver fra 1954. Her hviler de fleste av de sovjetiske krigsfangene som omkom i Nord-Norge under [[andre verdenskrig]]. Inntil den sovjetiske gravlunden er gravene fra 1969 til ofrene fra [[Rigel-katastrofen]] i 1944, da 2578 mennesker omkom da fangeskipene MS «Rigel» og DS «Korsnes» ble bomba.

	==Administrative områder==		==Administrative områder==

Siri Iversen: satt inn bilde

2024-04-22T11:03:40Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 11:03
Linje 52:		Linje 52:
	* [[Folkevalgte i Alstahaug]]		* [[Folkevalgte i Alstahaug]]
	* [[Trygve Jægtvik]]		* [[Trygve Jægtvik]]

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. Ukjent fotografo/Nasjonalbiblioteket.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:02:08Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:02
Linje 55:		Linje 55:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{kartverket\|531039}}
	* [http://snl.no/Alstahaug Alstahaug] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Alstahaug Alstahaug] i ''Store norske leksikon''

Cnyborg på 14. des. 2023 kl. 13:07

2023-12-14T13:07:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2023 kl. 13:07
Linje 25:		Linje 25:
	Kommunen har noen av de eldste boplassene på Helgeland. Ved [[Brastad (Alstahaug)\|Brastad]] er det funnet steinredskaper fra [[Komsakulturen]], iblanda en del flintredskaper med trekk fra [[Fosnakulturen]]. Det ligger et [[helleristning]]sfelt på [[Rødøya (Alstahaug)\|Rødøya]], der særlig noen figurer som er tolka som skiløpere har fått mye oppmerksomhet. En av dem ble brukt som piktogram under [[OL på Lillehammer 1994]].		Kommunen har noen av de eldste boplassene på Helgeland. Ved [[Brastad (Alstahaug)\|Brastad]] er det funnet steinredskaper fra [[Komsakulturen]], iblanda en del flintredskaper med trekk fra [[Fosnakulturen]]. Det ligger et [[helleristning]]sfelt på [[Rødøya (Alstahaug)\|Rødøya]], der særlig noen figurer som er tolka som skiløpere har fått mye oppmerksomhet. En av dem ble brukt som piktogram under [[OL på Lillehammer 1994]].

	[[Kongshaugen (Alstahaug)\|Kongshaugen]] på [[Haugsneset (Alstahaug)\|Haugsneset]] antas å være den største gravrøysa i Nordland. Den er hele tretti meter i diameter og åtte meter høy. I ei mindre røys nær Kongshaugen ble det funnet gjenstander fra [[bronsealderen\|eldre bronsealder]] i 1963.		[[Kongshaugen (Alstahaug)\|Kongshaugen]] på [[Haugsneset (Alstahaug)\|Haugsneset]] antas å være den største gravrøysa i Nordland. Den er hele tretti meter i diameter og åtte meter høy. I ei mindre røys nær Kongshaugen ble det funnet gjenstander fra [[bronsealderen\|eldre bronsealder]] i 1963.</onlyinclude>
	</onlyinclude>
	Kommunedelen Tjøtta er kjent fra [[sagalitteratur]]en som [[Hårek av Tjøtta]]s sete fra omkring år 1000. På [[Leikenga]] finner man et stjerneforma tunanlegg med tolv tufter som antas å være fra [[vikingtida]], og omkring dem rundt 25 gravhauger. Det står også en bauta der, kjent som ''[[Leikmøyas spø]]''.		Kommunedelen Tjøtta er kjent fra [[sagalitteratur]]en som [[Hårek av Tjøtta]]s sete fra omkring år 1000. På [[Leikenga]] finner man et stjerneforma tunanlegg med tolv tufter som antas å være fra [[vikingtida]], og omkring dem rundt 25 gravhauger. Det står også en bauta der, kjent som ''[[Leikmøyas spø]]''.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:07
Linje 57:		Linje 57:
	Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. {{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}		Fil:No-nb digibok 2012022413009 0004 1.jpg\|Fjellkjeden Sju søstre på øya Alsta, 1901. {{byline\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1901}}
	Fil:Tjøtta internasjonale krigskirkegård.jpg\|Fra [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].{{byline\|[[Bruker:krg\|Karl Ragnar Gjertsen]]\|2020}}		Fil:Tjøtta internasjonale krigskirkegård.jpg\|Fra [[Tjøtta internasjonale krigskirkegård]].{{byline\|[[Bruker:krg\|Karl Ragnar Gjertsen]]\|2020}}
			Fil:Alstahaug gamle prestegård, Nordland - Riksantikvaren-T402 01 0070.jpg\|Alstahaug gamle prestegård. Foto: Johan Meyer/Riksantikvaren.
			Fil:Sandnessjøen - no-nb digifoto 20151201 00005 NB MIT FNR 14398.jpg\|Boligområde i Sandnessjøen i 1954. Foto: Ukjent/Nasjonalbiblioteket.
			Fil:No-nb digibok 2010120606059 0043 1.jpg\|[[Rødøymannen]]. Helleristninger i Rødøy, Alstahaug kommune. Foto fra boka Norske skiløpere, utg. 1956.
	</gallery>		</gallery>