Alta-Kautokeinovassdraget - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: satt inn galleri

2024-06-07T12:24:13Z

satt inn galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 12:24
Linje 28:		Linje 28:

	Både ovenfor og nedenfor dammen er vassdraget vernet mot videre utbygging.		Både ovenfor og nedenfor dammen er vassdraget vernet mot videre utbygging.

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:No-nb digibok 2011112308053 0297 1.jpg\|Landskap ved Altaelva. Foto: Det Norske næringsliv. 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
			</gallery>

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 14:20

2023-12-29T14:20:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 14:20
Linje 12:		Linje 12:
	\| utløp = [[Alta]]		\| utløp = [[Alta]]
	\| utløphøyde = 0		\| utløphøyde = 0
	\| gjennom = [[Virdnejávri]]		\| gjennom = [[Virdnejávri]], Ladnatjàvri
	\| sideelver = Čábardasjohka, Láhpojohka, Mázejohka, Eibyelva		\| sideelver = Čábardasjohka, Láhpojohka, Mázejohka, Eibyelva
	}}		}}

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 12:54

2023-12-29T12:54:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 12:54
Linje 8:		Linje 8:
	\| middelvannføring = 90		\| middelvannføring = 90
	\| nedslagsfelt = 7390		\| nedslagsfelt = 7390
	\| kilde = Småvann ~~ved~~ [[~~Kautokeino~~]]		\| kilde = Småvann nær [[riksgrensen]] mot [[Finland]]
	\| kildehøyde = 400–500		\| kildehøyde = 400–500
	\| utløp = [[Alta]]		\| utløp = [[Alta]]
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.		'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.

	Øverste del som renner nordover og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som går ned gjelet Sautso som er Nord-Europas største juv, og er 6,5 kilometer lang og med en dybde på 300-420 meter og videre i Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].		Øverste del som renner nordover fra nærheten av [[riksgrensen]] mot [[Finland]], helt sør på Finnmarksvidda og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som går ned gjelet Sautso som er Nord-Europas største juv, og er 6,5 kilometer lang og med en dybde på 300-420 meter og videre i Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].

	Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.		Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 11:52

2023-12-29T11:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 11:52
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.		'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.

	Øverste del som renner nordover og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som ~~gikk~~ ned Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].		Øverste del som renner nordover og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som går ned gjelet Sautso som er Nord-Europas største juv, og er 6,5 kilometer lang og med en dybde på 300-420 meter og videre i Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].

	Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.		Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.
Linje 26:		Linje 26:

	Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] i 1982 slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.		Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] i 1982 slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.

			Både ovenfor og nedenfor dammen er vassdraget vernet mot videre utbygging.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Utbygging */

2023-12-29T11:18:29Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 11:18
Linje 25:		Linje 25:
	De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.		De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.

	Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.		Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] i 1982 slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Utbygging */

2023-12-29T11:14:25Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 11:14
Linje 25:		Linje 25:
	De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.		De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.

	Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.		Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før, stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Utbygging */

2023-12-29T11:07:01Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 11:07
Linje 23:		Linje 23:
	== Utbygging ==		== Utbygging ==
	{{Utdypende artikkel\|Alta-saken\|Alta kraftverk}}		{{Utdypende artikkel\|Alta-saken\|Alta kraftverk}}
	De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi var tatt ut av planene		De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.

			Det ble samlet inn rundt 15 000 underskrifter som ble overlevert til [[Stortinget]], og bruken av sivil ulydighet tok til sommeren 1979, da aksjonister fra [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], stiftet året før stanset anleggsarbeidet. Stortinget vedtok likevel utbygging av et kraftverk på 150 MW, og en 110 meter høy demning ved Sautso. Selve utbyggingen ble forsinket som følge av protestene, og saken ble prøvd for rettsapparatet, men da [[Høyesterett]] slo fast at det forelå lovlige vedtak, kunne utbyggingen videreføres og i 1987 kunne [[Alta kraftverk]] åpne.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Utbygging */

2023-12-29T10:55:50Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 10:55
Linje 23:		Linje 23:
	== Utbygging ==		== Utbygging ==
	{{Utdypende artikkel\|Alta-saken\|Alta kraftverk}}		{{Utdypende artikkel\|Alta-saken\|Alta kraftverk}}
			De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi var tatt ut av planene

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 10:52

2023-12-29T10:52:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 10:52
Linje 5:		Linje 5:
	\| altnavn = Altavassdraget, Altaelva, Kautokeinoelva		\| altnavn = Altavassdraget, Altaelva, Kautokeinoelva
	\| lengde = 240		\| lengde = 240
	\| fall =		\| fall = 400–500
	\| middelvannføring = 90		\| middelvannføring = 90
	\| nedslagsfelt = 7390		\| nedslagsfelt = 7390
	\| kilde = Småvann ved [[Kautokeino]]		\| kilde = Småvann ved [[Kautokeino]]
	\| kildehøyde =		\| kildehøyde = 400–500
	\| utløp = [[Alta]]		\| utløp = [[Alta]]
	\| utløphøyde = 0		\| utløphøyde = 0

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 10:50

2023-12-29T10:50:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 10:50
Linje 17:		Linje 17:
	'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.		'''[[Alta-Kautokeinovassdraget]]''', også omtalt bare som ''Altaelva'' eller ''Altavassdraget'' er et vassdrag som går gjennom [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] og [[Alta kommune\|Alta]] kommuner. Det er Norges tiende lengste elv og et nasjonalt laksevassdrag.

	Øverste del som renner nordover og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], ~~etter regulering 265~~ moh. ~~ved fullt magasin~~) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som gikk ned Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].		Øverste del som renner nordover og ned til innsjøen [[Virdnejávri]] (opprinnelig 250 [[moh.]], reguleringhøyde 200–265 moh.) kalles også Kautokeinoelva. På nedsiden av Virdnejávri, som krysses av kommunegrensa mellom Kautokeino og Alta, kalles elva også Altaelva som gikk ned Altadalen til den munner ut i [[Altafjorden]] ved [[Alta]].

	Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.		Altaelva har flere stryk og fossefall, mens den nederste delen er stort sett farbar med elvebåt.