Alta-saken - Sideversjonshistorikk

EvaRogneflåten på 5. mar. 2026 kl. 16:11

2026-03-05T16:11:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Faksimile sameleir Stortinget Altasaken 1979.jpg\|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 9. oktober 1979: omtale av protester mot Alta-utbyggingen utenfor Stortinget.}}		{{thumb\|Faksimile sameleir Stortinget Altasaken 1979.jpg\|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 9. oktober 1979: omtale av protester mot Alta-utbyggingen utenfor Stortinget.}}
			{{thumb\|Ellen Marit Gaup Dunfjeld 1944–1991 snakker i megafon i forbindelse med sultestreiken Alta-saken Foto Kim Hart, Digitalt museum, Oslo Museum,05.02.1981.jpg\|Talskvinnen for de 14 samekvinnene som okkuperte miljøvernminister [[Gro Harlem Brundtland]]s kontor, [[Ellen Marit Gaup Dunfjeld (1944–1991)\|Ellen Marit Gaup Dunfjeld]], snakker i megafon. {{Byline\|Kim Hart, Digitalt museum/Oslo Museum (1981)}}}}
	<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>

Siri Iversen: -

2025-09-30T11:58:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2025 kl. 11:58
Linje 40:		Linje 40:

	{{Bm}}		{{Bm}}
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Miljøvern]]		[[Kategori:Miljøvern]]
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]

Stigrp: skifter faksimile

2025-02-05T20:01:13Z

skifter faksimile

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 20:01
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~{{thumb\|~~Sultestreik Alta-aksjonen faksimile~~ 1979.jpg\|Faksimile fra [[~~Klassekampen~~]] 10. oktober 1979: omtale av ~~igangsettelse av sultestreiker som protest~~ mot Alta-utbyggingen.}}		{{thumb\|Faksimile sameleir Stortinget Altasaken 1979.jpg\|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 9. oktober 1979: omtale av protester mot Alta-utbyggingen utenfor Stortinget.}}
	<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>

Stigrp: /* Litteratur og kilder */

2025-02-05T19:56:38Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2025 kl. 19:56
Linje 36:		Linje 36:
	* [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alfred-nilsen-ledet-alta-aksjonen-_-na-besoker-han-demningen-for-forste-gang-1.14796667 Altaelvas vokter], NRK 24. desember 2019		* [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alfred-nilsen-ledet-alta-aksjonen-_-na-besoker-han-demningen-for-forste-gang-1.14796667 Altaelvas vokter], NRK 24. desember 2019
	* {{WP-lenke\|Alta-konflikten\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Alta-konflikten\|nb}}.
			*''«Sameleir ved Løvebakken». Arbeiderbladet 1979.10.09''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19791009_null_233_1}}.


	{{Bm}}		{{Bm}}

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 09:22

2023-12-29T09:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 09:22
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Alta kommune]]		[[Kategori:Alta kommune]]
	[[Kategori:Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Kautokeino kommune]]
			[[Kategori:Alta-Kautokeinovassdraget]]
	[[Kategori:Samisk historie og kultur]]		[[Kategori:Samisk historie og kultur]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2023-12-29T08:57:57Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 08:57
Linje 33:		Linje 33:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==

	* [https://snl.no/Alta-saken Alta-saken] i ''Store norske leksikon.''		* [https://snl.no/Alta-saken Alta-saken] i ''[[Store norske leksikon]]''
			* [https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/alfred-nilsen-ledet-alta-aksjonen-_-na-besoker-han-demningen-for-forste-gang-1.14796667 Altaelvas vokter], NRK 24. desember 2019
	* {{WP-lenke\|Alta-konflikten\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Alta-konflikten\|nb}}.

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 08:51

2023-12-29T08:51:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 08:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg\|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Sultestreik Alta-aksjonen faksimile 1979.jpg\|Faksimile fra [[Klassekampen]] 10. oktober 1979: omtale av igangsettelse av sultestreiker som protest mot Alta-utbyggingen.}}
	<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-~~Kautokeino-vassdraget~~]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>

	== Historisk oversikt ==		== Historisk oversikt ==

PaulVIF: /* Historisk oversikt */

2023-12-28T16:40:43Z

Historisk oversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 16:40
Linje 21:		Linje 21:
	Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år.		Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år.

	[[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987 og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverkets magasin dannes av den dobbeltkrumme massive [[Betongdam\|buedammen]] [[Virdnejávri]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og er 145 meter høy. Denne medfører at elva er tørrlagt de to kilometerne fra dammen og ned til kraftstasjonen.		[[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987 og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverkets magasin dannes av den dobbeltkrumme massive [[Betongdam\|buedammen]] [[Virdnejávri]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og er 145 meter høy. Denne medfører at elva er tørrlagt de to kilometerne fra dammen og ned til kraftstasjonen. Dammen inngår i prosjektet [[Dammer som kulturminner]], i begunnelsen for dette ligger også de sterke interessemotsetningene som kom til syne i forbindelse med utbyggingen, hvor både samepolitikk, naturvern og vannkraftpolitikk i Norge inngår.

	== Virkninger ==		== Virkninger ==

PaulVIF på 28. des. 2023 kl. 14:49

2023-12-28T14:49:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 14:49
Linje 16:		Linje 16:

	Protestene førte til en midlertidig stans i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa.		Protestene førte til en midlertidig stans i arbeidet. Reineierne fikk forlenga uttalefristen, og det ble utarbeida en ny stortingsmelding om saken. Men dette endte med at Stortinget erklærte at ingen nye momenter hadde kommet fram, og kravet om å stanse utbyggina på lenger sikt ble avvist av regjeringa.
			{{thumb\|Altadammen1.jpeg\|Altadammen [[Virdnejávri]] er landets høyeste [[Betongdam\|buedam i betong]] med høyde på 145 meter.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet.		Det neste skrittet var å bringe saken inn for retten. [[Alta herredsrett]] avsa skjønnsdom i desember 1980, der retten var kritisk til store deler av saksbehandlinga. Like fullt endte dommen med å erklære at utbygginga var lovlig, og dermed starta arbeidet opp igjen i januar 1981. Aksjoner i anleggsområdet ble stansa av politiet. Det ble mye oppmerksomhet omkring «lenkegjengen». Politiet måtte ta i bruk vinkelslipere for å kappe kjettinger, og bar vekk aksjonister. Mange ble bøtelagt, og fire ledere i folkeaksjonen ble tiltalt for [[oppvigleri]]. Da Stilla-leiren ble fjerna av 600 politifolk den 14. januar, ble hele 532 aksjonister pågrepet.

PaulVIF: /* Historisk oversikt */

2023-12-28T12:50:29Z

Historisk oversikt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2023 kl. 12:50
Linje 21:		Linje 21:
	Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år.		Den 24. januar starta en ny sultestreik, som varte til 25. februar. Da ble det igjen midlertidig stopp, på grunn av behov for å vurdere utbygginga opp mot bestemmelsene i kulturminnelova. Også der ble det konkludert med at utbygginga var lovlig, og arbeidene ble gjenopptatt i september 1981. Etter dette var det langt mindre aktiv motstand. Den 19. mars forsøkte tre personer å sprenge ei bru i anleggsområdet med dynamitt. Noe gikk galt, og en av de tre ble alvorlig skadd. Etter at [[Høyesterett]] i 1982 sa seg enig i herredsrettens dom, var kampen tapt. Folkeaksjonen ble oppløst samme år.

	[[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987 og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]].		[[Alta kraftverk]] ble satt i drift i mai 1987 og inngår i [[kulturminner i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverkets magasin dannes av den dobbeltkrumme massive [[Betongdam\|buedammen]] [[Virdnejávri]] som ligger i en 150 meter dyp kløft og er 145 meter høy. Denne medfører at elva er tørrlagt de to kilometerne fra dammen og ned til kraftstasjonen.

	== Virkninger ==		== Virkninger ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Faksimile sameleir Stortinget Altasaken 1979.jpg\|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 9. oktober 1979: omtale av protester mot Alta-utbyggingen utenfor Stortinget.}}		{{thumb\|Faksimile sameleir Stortinget Altasaken 1979.jpg\|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 9. oktober 1979: omtale av protester mot Alta-utbyggingen utenfor Stortinget.}}
			{{thumb\|Ellen Marit Gaup Dunfjeld 1944–1991 snakker i megafon i forbindelse med sultestreiken Alta-saken Foto Kim Hart, Digitalt museum, Oslo Museum,05.02.1981.jpg\|Talskvinnen for de 14 samekvinnene som okkuperte miljøvernminister [[Gro Harlem Brundtland]]s kontor, [[Ellen Marit Gaup Dunfjeld (1944–1991)\|Ellen Marit Gaup Dunfjeld]], snakker i megafon. {{Byline\|Kim Hart, Digitalt museum/Oslo Museum (1981)}}}}
	<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Alta-saken]]''', også ofte omtalt som ''Alta-konflikten'' eller ''Alta-aksjonen''<ref>'Alta-saken' er valgt som tittel fordi artikkelen omfatter mer enn selve aksjonen og konflikten; den dekker også opptakten og etterspillet.</ref>, var en langvarig konflikt omkring planene for utbygging av [[Alta-Kautokeinovassdraget]]. De første planene ble lagt fram i 1968, og i 1973 ble den førte protestorganisasjonen, [[Altautvalget]], danna. Protestene handla både om [[samer\|samiske]] rettigheter og miljøvern. Fra samisk side dreide det seg både om retten til landet, fordi bygda [[Masi]] (Máze) skulle demmes ned, og reindrifta som ville bli sterkt påvirka av kraftutbygging. Andre organisasjoner, og etter hvert [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget]], sto sammen i kampen mot utbygging, som etter hvert eskalerte til [[sivil ulydighet]] i et omfang som ikke hadde vært sett siden [[andre verdenskrig]]. På den andre sida sto regjeringa, energimyndigheter og [[Finnmark fylkesting]].</onlyinclude>