Alta kraftverk - Sideversjonshistorikk

Rool på 9. des. 2024 kl. 15:15

2024-12-09T15:15:25Z

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:53:45Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53
Linje 42:		Linje 42:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Alta_kraftverk\|Alta kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Alta_kraftverk\|Alta kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/alta/ Alta som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/alta/ Alta som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 194-197. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=196}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 194-197. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=196}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 6 ss. 64-65, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 6 ss. 64-65, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|219620}}		* {{kulturminne\|219620}}

PaulVIF på 13. feb. 2024 kl. 11:35

2024-02-13T11:35:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2024 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}
	'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet ~~stasjoonen~~ inne i fjellet.		'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet stasjonen inne i fjellet.

	== Strid ==		== Strid ==

PaulVIF: /* Kilder */

2023-12-31T10:40:15Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 10:40
Linje 41:		Linje 41:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Alta_kraftverk\|Alta kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Alta_kraftverk\|Alta kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/alta/ ~~Skogfoss~~ som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/alta/ Alta som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 194-197. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=196}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 194-197. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=196}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 6 ss. 64-65, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 6 ss. 64-65, NVE rapport nr 64 - 2013

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 15:59

2023-12-29T15:59:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Strid ==		== Strid ==
	{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso (Šávču).\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	{{Utdypende artikkel\|Alta-saken}}		{{Utdypende artikkel\|Alta-saken}}
	De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.		De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-29T15:58:42Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:58
Linje 33:		Linje 33:
	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
	{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}		{{Utdypende artikkel\|Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|Dammer som kulturminner}}
	Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om ~~utbygging~~''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.		Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om vannkraftutbygginger''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.

	Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.		Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-29T15:57:56Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:57
Linje 37:		Linje 37:
	Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.		Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.

	Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og en så høy dam.		Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og en så høy dam som er landets høyeste [[Betongdam\|massive buedam]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 15:55

2023-12-29T15:55:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}
	~~{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}~~
	'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet stasjoonen inne i fjellet.		'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet stasjoonen inne i fjellet.

	== Strid ==		== Strid ==
			{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	{{Utdypende artikkel\|Alta-saken}}		{{Utdypende artikkel\|Alta-saken}}
	De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.		De første planene til utbygging kom i 1968 og vakte umiddelbart protester. I 1973 ble det lagt fram en ny utbyggingsplan hvor et av de viktigste stridspunktene var fjernet da neddemming av Masi (Máze) var tatt ut av planene, men fortsatt ble det hevdet at reindriften ville bli sterkt påvirket av kraftutbyggingen.

PaulVIF på 29. des. 2023 kl. 15:38

2023-12-29T15:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Alta kraftverk portalbygning.jpg\|Portalbygningen til kraftstasjonen inne i fjellet.\|[[Bård Løken]]/[[Norsk Skogmuseum]]\|2017}}
	~~{{thumb\|Altadammen1.jpeg\|Altadammen [[Virdnejávri]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] sett sørover, oppstrøms.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}~~
	{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Altadammen2.jpg\|Altadammen Virdnejávri sett nordover, nedstrøms gjennom gjelet Sautso.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet stasjoonen inne i fjellet.		'''[[Alta kraftverk]]''' er et kraftverk i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] i [[Alta kommune]], som ble åpnet etter omfattende politisk strid i 1987 og er et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|kulturminne i norsk kraftproduksjon]]. Kraftverket utnytter en brutto fallhøyde på 180 meter og har en maksimal ytelse på 150 MW og en midlere årsproduksjon på 655 GWh. Kraftverket har to portalbygninger, en til damkronen og en til kraftstasjonen inne i fjellet. Begge er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg, og også har tegnet stasjoonen inne i fjellet.
Linje 15:		Linje 14:

	== Anlegget ==		== Anlegget ==
			{{thumb\|Altadammen1.jpeg\|Altadammen [[Virdnejávri]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] sett sørover, oppstrøms.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	=== Dammen ===		=== Dammen ===
	{{Utdypende artikkel\|Virdnejávri}}		{{Utdypende artikkel\|Virdnejávri}}

PaulVIF: /* Kulturminne */

2023-12-29T15:37:51Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2023 kl. 15:37
Linje 36:		Linje 36:
	Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om utbygging''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.		Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om utbygging''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.

	Den rettslige behandlingen gjorde at ~~Hlyesterett~~ for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.		Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.

	Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og en så høy dam.		Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og en så høy dam.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 15:15
Linje 17:		Linje 17:
	=== Dammen ===		=== Dammen ===
	{{Utdypende artikkel\|Virdnejávri}}		{{Utdypende artikkel\|Virdnejávri}}
	Innsjøen [[Virdnejávri]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] ble i forbindelse med utbyggingen regulert som vannmagasin for kraftverket fra en opprinnelig [[høyde over havet]] på 250 meter til en reguleringhøyde 200–265 [[moh.]] Magasinet har et volum på 135 millioner m³. Virdnejávri har en lengde på 18 kilometer, og dekker et ~~arealet~~ ved fullt magasin på 2,9 km².		Innsjøen [[Virdnejávri]] i [[Alta-Kautokeinovassdraget]] ble i forbindelse med utbyggingen regulert som vannmagasin for kraftverket fra en opprinnelig [[høyde over havet]] på 250 meter til en reguleringhøyde 200–265 [[moh.]] Magasinet har et volum på 135 millioner m³. Virdnejávri har en lengde på 18 kilometer, og dekker et areal ved fullt magasin på 2,9 km².

	Innsjøen er regulert med landets høyeste [[Betongdam\|buedam i betong]] med høyde på 145 meter. Den ligger ved nordenden av innsjøen og er 110 meter høy i forhold til naturlig elveleie, er plassert i en trang kløft rundt fem km nedenfor Virdnejávris tidligere utløp. Dammen fører til at to kilometer av elva er tørrlagt fra demningen og ned til utløpet fra kraftstasjonen. På sitt tykkeste er demingen 15 meter og kronelengden er 150 meter. Som en del av damkronen er det er fast overløp. I tillegg kan det tappes overskuddsvann forbi dammen og kraftstasjonen. Kronebredden er fem meter og over denne er det anlagt en gangvei og et ~~besøksenter~~ på østsiden.		Innsjøen er regulert med landets høyeste [[Betongdam\|buedam i betong]] med høyde på 145 meter. Den ligger ved nordenden av innsjøen og er 110 meter høy i forhold til naturlig elveleie, er plassert i en trang kløft rundt fem kilometer nedenfor Virdnejávris tidligere utløp. Dammen fører til at to kilometer av elva er tørrlagt fra demningen og ned til utløpet fra kraftstasjonen. På sitt tykkeste er demingen 15 meter og kronelengden er 150 meter. Som en del av damkronen er det et fast overløp. I tillegg kan det tappes overskuddsvann forbi dammen og kraftstasjonen. Kronebredden er fem meter og over denne er det anlagt en gangvei og et besøkssenter på østsiden.

	Det er sprengt inn en adkomsttunnel på 1200 meter ned til det dypeste partiet som går i spiral nedover til elvebunnen. Lengden er 1 200 meter, og denne er det sprengt avstikkere ut til fjellsiden i forskjellige høyder for rensk og for senere adkomst til inspeksjonsgalleriene i dammen. Fra spiraltunnelen ble det også etablert adkomster til lukesjakter for vanntunnelene. Det ble også sprengt en omløpstunnel og to tunneler for flomavledning. Fra inntaket i magasinet er det en tilløpstunnel til kraftstasjonen. Totalt er det sprengt ut rundt ni kilometer med tunnel.		Det er sprengt inn en adkomsttunnel på 1200 meter ned til det dypeste partiet som går i spiral nedover til elvebunnen. Lengden er 1 200 meter, og i denne er det sprengt avstikkere ut til fjellsiden i forskjellige høyder for rensk og for senere adkomst til inspeksjonsgalleriene i dammen. Fra spiraltunnelen ble det også etablert adkomster til lukesjakter for vanntunnelene. Det ble også sprengt en omløpstunnel og to tunneler for flomavledning. Fra inntaket i magasinet er det en tilløpstunnel til kraftstasjonen. Totalt er det sprengt ut rundt ni kilometer med tunnel.

	=== Stasjonen ===		=== Stasjonen ===
	{{thumb\|Alta kraftverk maskinsalen.jpg\|Fra maskinsalen med de to [[francisturbin]]ene.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}		{{thumb\|Alta kraftverk maskinsalen.jpg\|Fra maskinsalen med de to [[francisturbin]]ene.\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2017}}
	Selve stasjonen er bygget inn i fjellet ved Šávču, på østsiden av vassdraget. Det er en 900 meter lang adkomsttunnel ~~til~~ til stasjonen. Den ligger rundt to kilometer nedstrøms fra dammen og 46 km fra Alta. Den ligger over den lakseførende delen av elva.		Selve stasjonen er bygget inn i fjellet ved Šávču, på østsiden av vassdraget. Det er en 900 meter lang adkomsttunnel til stasjonen. Den ligger rundt to kilometer nedstrøms fra dammen og 46 kilometer fra Alta. Den ligger over den lakseførende delen av elva.

	Stasjonen har to vertikale aggregater med to [[francisturbin]]ene fra [[Kværner Brug\|Kværner]] som har en ytelse på 100 MW og 50 MW. Generatorene er produsert av [[National Industri]] og er på 120 MVA og 60 MVA, mens hovedtransformatorene er fra [[Asea Per Kure]] er også på 120 MW og 60 MVA.		Stasjonen har to vertikale aggregater med to [[francisturbin]]ene fra [[Kværner Brug\|Kværner]] som har en ytelse på 100 MW og 50 MW. Generatorene er produsert av [[National Industri]] og er på 120 MVA og 60 MVA, mens hovedtransformatorene er fra [[Asea Per Kure]] er også på 120 MW og 60 MVA.

	Siden kraftverket er et besøkskraftverk er lagt inn noen ekstra ressuser til arkitekturen maskinhallen i kraftstasjonen inne i fjellet.		Siden kraftverket er et besøkskraftverk er det lagt inn noen ekstra ressuser til arkitekturen i maskinhallen i kraftstasjonen inne i fjellet.

	== Kulturminne ==		== Kulturminne ==
Linje 35:		Linje 35:
	Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om vannkraftutbygginger''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.		Det er flere faktorer som gjør at Alta kraftverk er med i kulturminneprosjektene. Anlegget er en representant for den femte epoken, årene 1966 til 1990 med tema ''Strid om vannkraftutbygginger''. Denne striden førte også til et nytt begrep i det norske språk, en «Alta-utbygging» er senere brukt som en sammenlignende størrelse av andre utbygginger.

	Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.		Den rettslige behandlingen gjorde at Høyesterett for første gang tok stilling til alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering og kom til at den rettspreaksis som var fulgt var riktig. Dette har fått konsenkvenser for senere utbyggingsprosjekter.

	Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og en så høy dam som er landets høyeste [[Betongdam\|massive buedam]].		Kraftverket driftes utfra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer og det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde disse kravene. Kraftverket er også det elvekraftverket i Norge som har en så stor reguleringshøyde og med en så høy dam som er landets høyeste [[Betongdam\|massive buedam]].

	== Kilder ==		== Kilder ==