Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:26:11Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:26
Linje 35:		Linje 35:
	{{DEFAULTSORT:Knutsson, Alv}}		{{DEFAULTSORT:Knutsson, Alv}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Medlemmer av riksrådet]]		[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
	[[~~kategori~~:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[~~kategori~~:Godseiere]]		[[Kategori:Godseiere]]
	[[~~kategori~~:Sverige]]		[[Kategori:Sverige]]
	[[~~kategori~~:Ringsaker kommune]]		[[Kategori:Ringsaker kommune]]
	[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 28. apr. 2021 kl. 11:59

2021-04-28T11:59:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2021 kl. 11:59
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av lagmann i Västergötland og svensk riksråd Knut Jönsson (d. 1457) og [[Agnes Alvsdotter]] (d. omkr. 1499). Faren tilhørte adelsslekta som kalles Tre Rosor, i Norge Tre Roser. Mora tilhørte den norske adelen, og var datter av [[Alv Haraldsson Bolt]] og [[Katarina Jonsdotter]] fra [[Sudrheimætten]].		Han var sønn av lagmann i Västergötland og svensk riksråd Knut Jönsson (d. 1457) og [[Agnes Alvsdotter]] (d. omkr. 1499). Faren tilhørte adelsslekta som kalles [[Tre Rosor]], i Norge Tre Roser. Mora tilhørte den norske adelen, og var datter av [[Alv Haraldsson Bolt]] og [[Katarina Jonsdotter]] fra [[Sudrheimætten]].

	Før 1458 ble han gift med [[Magnhild Oddsdotter]] (omkr. 1425–1499), som var datter av [[Odd Bottolvsson på Finne]] og [[Botild Torsteinsdotter]] av Månsta-ætten. De fikk sønnene [[Knut Alvsson]] (omkr. 1455–1502) og [[Odd Alvsson]] (omkr. 1460–1497) og dattera [[Karine Alvsdotter]].		Før 1458 ble han gift med [[Magnhild Oddsdotter]] (omkr. 1425–1499), som var datter av [[Odd Bottolvsson på Finne]] og [[Botild Torsteinsdotter]] av Månsta-ætten. De fikk sønnene [[Knut Alvsson]] (omkr. 1455–1502) og [[Odd Alvsson]] (omkr. 1460–1497) og dattera [[Karine Alvsdotter]].

Cnyborg: Ny side: '''Alv Knutsson''' (født omkr. 1420, død 1496) var ridder, riksråd, høvedsmann og godseier. Gjennom arv og ekteskap ble han den største verdslige godseieren i No...

2017-08-15T11:48:21Z

Ny side: '''Alv Knutsson''' (født omkr. 1420, død 1496) var ridder, riksråd, høvedsmann og godseier. Gjennom arv og ekteskap ble han den største verdslige godseieren i No...

Ny side

'''[[Alv Knutsson]]''' (født omkr. 1420, død [[1496]]) var [[ridder]], [[riksråd]], [[høvedsmann]] og godseier. Gjennom arv og ekteskap ble han den største verdslige godseieren i Norge. Eiendommene omfatta blant annet [[Giskegodset]] på [[Sunnmøre]], [[Sudrheimgodset]] på [[Romerike]], [[Grefsheimgodset]] på [[Hedemarken]] og [[Bjarkøygodset]] i [[Nord-Norge]].

==Slekt og familie==

Han var sønn av lagmann i Västergötland og svensk riksråd Knut Jönsson (d. 1457) og [[Agnes Alvsdotter]] (d. omkr. 1499). Faren tilhørte adelsslekta som kalles Tre Rosor, i Norge Tre Roser. Mora tilhørte den norske adelen, og var datter av [[Alv Haraldsson Bolt]] og [[Katarina Jonsdotter]] fra [[Sudrheimætten]].

Før 1458 ble han gift med [[Magnhild Oddsdotter]] (omkr. 1425–1499), som var datter av [[Odd Bottolvsson på Finne]] og [[Botild Torsteinsdotter]] av Månsta-ætten. De fikk sønnene [[Knut Alvsson]] (omkr. 1455–1502) og [[Odd Alvsson]] (omkr. 1460–1497) og dattera [[Karine Alvsdotter]].

==Liv og virke==

Vi vet ikke hvor han ble født, og ikke nøyaktig når. Han var født inn i både norsk og svensk adel, og gjennom sitt ekteskap med Magnhild Oddsdotter kom han også inn i andre adelsslekter. Året før han ble gift døde faren, og Alv fikk en betydlig arv etter ham. Han fikk den norske delen, mens hans bror Jöns fikk den svenske delen.

Magnhilds slekt kan spore bakover på [[Finne (Voss)|Finne]] på [[Voss]]. Hennes farfar var [[Bottolv Eindridesson]] (d. 1388), som var [[væpner]]. Han var sønn av [[Eindride Bottolvsson]] fra [[Kvam herad|Kvam]] og [[Åsa Håvardsdotter]] fra [[Rogne (Voss)|Rogne]] på Voss. Dermed hadde tre lavadelige slekter – Finne, Rogne og Kvam – fått ei felles linje. Det ser ut til at hennes farfar hadde fått en betydlig del av Kvam- og Rognegodsene. Hun hade vært gift to ganger før hun ble gift med Alv. Først var hun gift med ridder [[Bengt Harniktsson]] som ble drept av bønder i [[Gudbrandsdalen]] omkring 1446, og så med ein Sigurd som vi ikke vet mer om. Hun ble i det andre ekteskapet mor til [[Karl Sigurdsson av Hamar|Karl Sigurdsson]], som ble [[Hamar bispedømme|biskop av Hamar]]. Gjennom farsarv og de to ekteskapene hadde hun dermed betydelige eiendommer med seg inn i ekteskapet. Hun hadde blant annet med seg Grefsheimgodset på Hedemarken, som ble deres primære bosted.

[[Manvikgodset]] i [[Brunlanes]] kom til Alv som arv etter mormora i 1482.

I 1490 ble det også enda flere eiendommer. [[Hans Sigurdsson]] døde barnløs på Sudrheim i 1460, hvilket utløste et langdrygt arveoppgjør. Hans far [[Sigurd Jonsson]] hadde arva sin far [[Jon Marteinsson]], som hadde fått den nevnte godssamlinga i Norge gjennom ekteskap med [[Agnes Sigurdsdatter]], et oldebarn av [[Håkon V Magnusson]]. Da Hans døde barnløs utløste det et arveoppgjør som ble gående helt til 1490, da man kom til at godssamlingene skulle gå til etterkommerne etter Sigurd Jonssons søster – Hans Sigurdssons faster – [[Katarina Jonsdatter]]. Dette var Alv Knutssons mormor, og dermed fikk Alv Knutsson en stor del av arven. Særlig viktige i denne arven var Giskegodset og Sudrheimgodset.

I tillegg til alt han hadde arva kjøpte han også opp jord rundt godseiendommene. Å bestyre og øke godssamlingene var han hovedprioritet, og han involverte seg i liten grad i politikk til tross for at han var riksråd.

Det ser ut til at Alv i interregnumet etter [[Christoffer av Bayern]]s død i 1448 støtta svenskekongen [[Karl Knutsson Bonde]]. Han var trolig en av de femten som ble slått til ridder under kroninga av Karl i [[Trondheim]] den 20. november 1449. Allerede året etter måtte Karl gå av som konge i Norge, og [[Christian I]] av Danmark fikk den norske tronen. Alv Knutsson ble forsont med ham, og i 1454 er det tydelig at alt var tilgitt, ettersom Alv da fikk [[Solør len]] av kongen. Det var trolig på det tidspunktet at han kom inn i riksrådet.

Vi vet at han deltok på riksmøtet i Skara i 1458, og at han da hadde rang som ridder. Ettersom Alv eide jordegods både sønnafjelds og nordafjelds var han med i begge grupper i riksrådet. Av andre oppgaver han hadde kjenner vi til at han administrerte lenene [[Andenes len|Andenes]] og [[Sunnfjord len|Sunnfjord]] for [[Munkeliv kloster]]. I 1485 nevnes han som høvedsmann på [[Bergenhus festning|Bergenhus]]. Trolig hadde han den stillinga bare en kort tid, før i 1489 nevnes [[Otte Matsson Rømer]] som høvedsmann der.

I 1450-åra kom han i konflikt med [[Hartvig Krummedike]] på [[Brunla len|Brunla]]. Det lå en kime til fiendskap mellom de to lenger tilbake i tid, for i 1449 eller 1450 fikk Hartvig Krummedike myrda Erik Sæmundsson, som var riksforstander for Karl Knutsson Bonde. Erik var svigerfar til Alvs bror Jöns Knutsson, så det var en viss personlig tilknytning også. Om dette var alt som lå bak vet man ikke, det kan også ha vært andre problemer mellom de to. Det vi vet skjedde er at Alv i 1460 sørga for at Krummedikes fut på Hedemarken ble myrda. Christian I forsøkte å forlike de to, men lyktes ikke. Etter press fra det norske riksrådet lovte de to hverandre føst i 1489 evig vennskap under en [[herredag]] i [[København]]. Fiendskapet skulle komme til overflaten igjen i neste generasjon, da sønnene Knut Alvsson og [[Henrik Krummedike]] ble stående mot hverandre. Dette ble en utløsende årsak til Knut Alvssons opprør og hans brå død.

Da han døde i 1496 tok Magnhild Oddsdotter over styringa av godssamlingene, og holdt på de til hun døde i 1499. Eiendommene gikk da til Knut Alvsson, ettersom den yngre sønnen Odd Alvsson døde i 1497. Karine Alvsdotter fikk et søsterlodd av Grefsheimgodset.

Vi vet ikke hvor Alv Knutsson døde og hvor han ble gravlagt.

==Litteratur==

* Bjørkvik, Harald: [https://nbl.snl.no/Alv_Knutsson Alv Knutsson] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Knutsson, Alv}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[kategori:Adelige personer]]
[[kategori:Godseiere]]
[[kategori:Sverige]]
[[kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
[[kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
{{bm}}

Alv Knutsson - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

Cnyborg på 28. apr. 2021 kl. 11:59

Cnyborg: Ny side: '''Alv Knutsson''' (født omkr. 1420, død 1496) var ridder, riksråd, høvedsmann og godseier. Gjennom arv og ekteskap ble han den største verdslige godseieren i No...