Alvdal kirke - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 11:56

2024-10-16T11:56:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:56
Linje 52:		Linje 52:
	==Kilder==		==Kilder==

	* {{Alvdal bygdebok 1}}		* Steimoeggen, Einar. ''Alvdal : ei bygdebok. 1 : Bygda gjennom tidene''. Utg. [s.n]. Alvdal. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014061805064}}.
	* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}		* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}
	* Informasjonsplakat på kirkeveggen.		* Informasjonsplakat på kirkeveggen.

	* {{kulturminne\|83774}}		* {{kulturminne\|83774}}

Cnyborg: Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

2024-01-12T13:04:17Z

Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 13:04
Linje 55:		Linje 55:
	* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}		* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}
	* Informasjonsplakat på kirkeveggen.		* Informasjonsplakat på kirkeveggen.
	* {{kartverket\|1181104}}
	* {{kulturminne\|83774}}		* {{kulturminne\|83774}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:32:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:32
Linje 59:		Linje 59:


	[[~~kategori~~:Langkirker]]		[[Kategori:Langkirker]]
	[[~~kategori~~:Trekirker]]		[[Kategori:Trekirker]]
	[[~~kategori~~:Kirker fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
	[[~~kategori~~:Alvdal kommune]]		[[Kategori:Alvdal kommune]]
	{{artikkelkoord\|62.10942\|N\|10.62992\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.10942\|N\|10.62992\|Ø}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Kirker» til «»

2023-01-27T13:19:31Z

Teksterstatting – «kategori:Kirker» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2023 kl. 13:19
Linje 58:		Linje 58:
	* {{kulturminne\|83774}}		* {{kulturminne\|83774}}

	~~[[kategori:Kirker]]~~
	[[kategori:Langkirker]]		[[kategori:Langkirker]]
	[[kategori:Trekirker]]		[[kategori:Trekirker]]

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-05T10:14:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2018 kl. 10:14
Linje 64:		Linje 64:
	[[kategori:Alvdal kommune]]		[[kategori:Alvdal kommune]]
	{{artikkelkoord\|62.10942\|N\|10.62992\|Ø}}		{{artikkelkoord\|62.10942\|N\|10.62992\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF på 12. mai 2017 kl. 13:12

2017-05-12T13:12:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 13:12
Linje 46:		Linje 46:
	Fram til 1961 hadde kirken vedfyring. Ovnene ble fjerna da det ble lagt inn elektrisk oppvarming. Vedovnene hadde ikke vært der fra begynnelsen av. Først femten år etter at kirken ble ferdig kom det en ovn i sakristiet, og to år etter det kom det ovner i kirken.		Fram til 1961 hadde kirken vedfyring. Ovnene ble fjerna da det ble lagt inn elektrisk oppvarming. Vedovnene hadde ikke vært der fra begynnelsen av. Først femten år etter at kirken ble ferdig kom det en ovn i sakristiet, og to år etter det kom det ovner i kirken.

	Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen ~~/ Jørgens~~ ble installert.		Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|orgelbygger Jørgensen]] i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|Olsen & Jørgensen]] ble installert.

	Klokkene kommer fra Gammelkjerka. Det er i dag to av dem. Den minste, kalt «vetlklokka», har en innskrift som forteller at «Aar 1778 er denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex Lil-Alfdalen. Vigilate et Orate Deo Confidentes». Den største klokka, som tidligere var mellomklokka, bærer årstallet MDCCXL, 1740. Den har [[Christian VI]]s dobbeltmonogram med krone. Innskriften lyder: «Gud tende self et Lys og hellig Andakts Lue, udi hver Christen Sjæl, som kommer ind at skue Gudshusets Lystighed og følger Klokkens Klang, de gaa beredde ind og glade ud hver Gang. Crans i ansz Amstelodami. Meficit Griproanus. Vigelate et Oratoe Dea confidentis». Latinen på mellomklokka er ikke god, men budskapet er at den ble laget av en Griproanus i Amsterdam; Våk og be til Gud med tillit. Den siste delen er gjengitt på korrekt latin på vetlklokka. Den opprinnelige storklokka fikk en brist i 1880-åra, og ble solgt til et støperi. Siste gang det ble ringt med alle tre klokker samtidig var ved Ellen Steiens gravferd den 12. november 1881.		Klokkene kommer fra Gammelkjerka. Det er i dag to av dem. Den minste, kalt «vetlklokka», har en innskrift som forteller at «Aar 1778 er denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex Lil-Alfdalen. Vigilate et Orate Deo Confidentes». Den største klokka, som tidligere var mellomklokka, bærer årstallet MDCCXL, 1740. Den har [[Christian VI]]s dobbeltmonogram med krone. Innskriften lyder: «Gud tende self et Lys og hellig Andakts Lue, udi hver Christen Sjæl, som kommer ind at skue Gudshusets Lystighed og følger Klokkens Klang, de gaa beredde ind og glade ud hver Gang. Crans i ansz Amstelodami. Meficit Griproanus. Vigelate et Oratoe Dea confidentis». Latinen på mellomklokka er ikke god, men budskapet er at den ble laget av en Griproanus i Amsterdam; Våk og be til Gud med tillit. Den siste delen er gjengitt på korrekt latin på vetlklokka. Den opprinnelige storklokka fikk en brist i 1880-åra, og ble solgt til et støperi. Siste gang det ble ringt med alle tre klokker samtidig var ved Ellen Steiens gravferd den 12. november 1881.

Siri J: typo

2015-12-30T14:37:17Z

typo

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. des. 2015 kl. 14:37
Linje 31:		Linje 31:
	\| døpefont =		\| døpefont =
	\| alter =		\| alter =
	\| altertavle = 1882/~~18823~~, malt av C.F Schmidt		\| altertavle = 1882/1883, malt av C.F Schmidt
	\| sitteplasser = 600		\| sitteplasser = 600
	\| diverse =		\| diverse =

Cnyborg på 18. aug. 2014 kl. 07:52

2014-08-18T07:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2014 kl. 07:52
Linje 38:		Linje 38:
	'''[[Alvdal kirke]]''' er ei langkirke i tømmer fra 1861. Den står på ei høyde i tettstedet [[Alvdal]], og er soknekirke for [[Alvdal sokn]]. Tidligere var den også hovedkirke for [[Alvdal prestegjeld]].		'''[[Alvdal kirke]]''' er ei langkirke i tømmer fra 1861. Den står på ei høyde i tettstedet [[Alvdal]], og er soknekirke for [[Alvdal sokn]]. Tidligere var den også hovedkirke for [[Alvdal prestegjeld]].

	Dagens kirke erstatta [[Alvdal gamle kirke\|Gammelkjerka]] fra 1709, som i sin tur hadde erstatta [[St. Nicolai kirke (Alvdal)\|St. Nicolai kirke]] fra 1639. Begge de eldre kirkene sto på [[Randmæl (Alvdal)\|Randmælsjordet]] omkring en kilometer unna dagens kirkested. Enkelte gjenstander i kirken kommer fra St. Nicolai og Gammelkjerka. Rivinga av Gammelkjerka ble vedtatt i herredsstyret i 1853. Randmælsjordet hadde vist seg å ha dårlig grunn, og nå ønska man å finne et nytt sted. I ei avstemning kom det 41 stemmer for Grindegga og 41 for Steinmoegga. Fordi folkemøtet hvor man tok denne avstemninga ikke var godt nok annonsert mente man at det nok egentlig skulle blitt flertall for Steinmoegga, så det ble bestemt å undersøke dette nærmere. Det kom også et forslag om et kompromiss; herredsstyrerepresentantene ble bedt om å undersøke om det ikke kunne finnes et sted midt mellom de to kandidatene. I 1854 kunne man kunngjøre at Lars Steien ville gi gratis tomt til kirken på Dalsegga, og det var enighet om at dette var et godt stedsvalg. Den første tegninga til kirken ble utført av ~~byggmesqter~~ Trond Skanche på [[Steimoen (Alvdal)\|Steimoen]]. Den baserte seg på gjenbruk av tømmeret fra Gammelkjerka, uten omhogging av dette. Herredsstyret godkjente den, men det gjorde ikke departementet. Dermed ble det bestemt at man skulle bruke tegninger av [[Christian Heinrich Grosch]].		Dagens kirke erstatta [[Alvdal gamle kirke\|Gammelkjerka]] fra 1709, som i sin tur hadde erstatta [[St. Nicolai kirke (Alvdal)\|St. Nicolai kirke]] fra 1639. Begge de eldre kirkene sto på [[Randmæl (Alvdal)\|Randmælsjordet]] omkring en kilometer unna dagens kirkested. Enkelte gjenstander i kirken kommer fra St. Nicolai og Gammelkjerka. Rivinga av Gammelkjerka ble vedtatt i herredsstyret i 1853. Randmælsjordet hadde vist seg å ha dårlig grunn, og nå ønska man å finne et nytt sted. I ei avstemning kom det 41 stemmer for Grindegga og 41 for Steinmoegga. Fordi folkemøtet hvor man tok denne avstemninga ikke var godt nok annonsert mente man at det nok egentlig skulle blitt flertall for Steinmoegga, så det ble bestemt å undersøke dette nærmere. Det kom også et forslag om et kompromiss; herredsstyrerepresentantene ble bedt om å undersøke om det ikke kunne finnes et sted midt mellom de to kandidatene. I 1854 kunne man kunngjøre at Lars Steien ville gi gratis tomt til kirken på Dalsegga, og det var enighet om at dette var et godt stedsvalg. Den første tegninga til kirken ble utført av byggmester Trond Skanche på [[Steimoen (Alvdal)\|Steimoen]]. Den baserte seg på gjenbruk av tømmeret fra Gammelkjerka, uten omhogging av dette. Herredsstyret godkjente den, men det gjorde ikke departementet. Dermed ble det bestemt at man skulle bruke tegninger av [[Christian Heinrich Grosch]].

	I oktober 1861 sto kirken ferdig, og den kunne innvies lørdag 12. oktober. Folket i menigheten kom i prosesjon fra Lars Steiens gardstun, leda av prosten og seks prester fra naboprestegjelda. Prost [[Blostrup Müller]] var også sokneprest til [[Tynset prestegjeld]], som kirken tilhørte i 1861 - først året etter ble [[Alvdal prestegjeld]] utskilt fra Tynset. Sju barn ble døpt i vigselsgudstjenesten; den første var klokkersønnen Otto. Den første gravferden kom den 16. oktober, da Ingeborg Bersvendsdotter Huseie ble gravlagt. 21. oktober 1861 ble det første paret, Rasmus Hansen Skaret og Oline Moseng fra Folldal, via i kirken.		I oktober 1861 sto kirken ferdig, og den kunne innvies lørdag 12. oktober. Folket i menigheten kom i prosesjon fra Lars Steiens gardstun, leda av prosten og seks prester fra naboprestegjelda. Prost [[Blostrup Müller]] var også sokneprest til [[Tynset prestegjeld]], som kirken tilhørte i 1861 - først året etter ble [[Alvdal prestegjeld]] utskilt fra Tynset. Sju barn ble døpt i vigselsgudstjenesten; den første var klokkersønnen Otto. Den første gravferden kom den 16. oktober, da Ingeborg Bersvendsdotter Huseie ble gravlagt. 21. oktober 1861 ble det første paret, Rasmus Hansen Skaret og Oline Moseng fra Folldal, via i kirken.
Linje 44:		Linje 44:
	Altertavla fra 1882/1883 er ei gave fra kjøpmann Ingebret Eggen fra [[Trondheim]], og ble malt av [[Carl Fridtjof Smith]] i München. Smith var nordmann, og jobba som professor på kunstakademiet i München. Motivet er «Jesus i Getsemane». Ingebret Eggen ga altertavla til minne om sin kone Marit Haldorsdotter, som ble født på Steinmoen i Alvdal. På begge sider av altertavla er det veggtepper, som ble gitt av Trygve Gjelten. De er tegna av Unni Lise Jonsmoen og Anne Grete Stuksrud. Liljemotivet på teppene er henta fra en gammel alterduk fra St. Nicolai, som nå er på [[Norsk Folkemuseum]]. Døpefonten i [[kleberstein]] er fra 1930, og er en gave fra jenteklubben [[Bikuben (Alvdal)\|Bikuben]]. Glassmaleriet over altertavla er en gave fra Marie Syverstrøen, mens pianoet ble gitt av Marit Smedheim.		Altertavla fra 1882/1883 er ei gave fra kjøpmann Ingebret Eggen fra [[Trondheim]], og ble malt av [[Carl Fridtjof Smith]] i München. Smith var nordmann, og jobba som professor på kunstakademiet i München. Motivet er «Jesus i Getsemane». Ingebret Eggen ga altertavla til minne om sin kone Marit Haldorsdotter, som ble født på Steinmoen i Alvdal. På begge sider av altertavla er det veggtepper, som ble gitt av Trygve Gjelten. De er tegna av Unni Lise Jonsmoen og Anne Grete Stuksrud. Liljemotivet på teppene er henta fra en gammel alterduk fra St. Nicolai, som nå er på [[Norsk Folkemuseum]]. Døpefonten i [[kleberstein]] er fra 1930, og er en gave fra jenteklubben [[Bikuben (Alvdal)\|Bikuben]]. Glassmaleriet over altertavla er en gave fra Marie Syverstrøen, mens pianoet ble gitt av Marit Smedheim.

	Fram til 1961 hadde kirken vedfyring. Ovnene ble fjerna da det ble lagt inn elektrisk oppvarming. ~~Vedovenene~~ hadde ikke vært der fra begynnelsen av. Først femten år etter at kirken ble ferdig kom det en ovn i sakristiet, og to år etter det kom det ovner i kirken.		Fram til 1961 hadde kirken vedfyring. Ovnene ble fjerna da det ble lagt inn elektrisk oppvarming. Vedovnene hadde ikke vært der fra begynnelsen av. Først femten år etter at kirken ble ferdig kom det en ovn i sakristiet, og to år etter det kom det ovner i kirken.

	Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen / Jørgens ble installert.		Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen / Jørgens ble installert.

Cnyborg på 18. aug. 2014 kl. 07:50

2014-08-18T07:50:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2014 kl. 07:50
Linje 48:		Linje 48:
	Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen / Jørgens ble installert.		Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen / Jørgens ble installert.

	Klokkene kommer fra Gammelkjerka. Det er i dag to av dem. Den minste, kalt «vetlklokka», har en innskrift som forteller at «Aar 1778 ~~mer~~ denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex Lil-Alfdalen. Vigilate et Orate Deo Confidentes». Den største klokka, som tidligere var mellomklokka, bærer årstallet MDCCXL, 1740. Den har [[Christian VI]]s dobbeltmonogram med krone. Innskriften lyder: «Gud tende self et Lys og hellig Andakts Lue, udi hver Christen Sjæl, som kommer ind at skue Gudshusets Lystighed og følger Klokkens Klang, de gaa beredde ind og glade ud hver Gang. Crans i ansz Amstelodami. Meficit Griproanus. Vigelate et Oratoe Dea confidentis». Latinen på mellomklokka er ikke god, men budskapet er at den ble laget av en Griproanus i Amsterdam; Våk og be til Gud med tillit. Den siste delen er gjengitt på korrekt latin på vetlklokka. Den opprinnelige storklokka fikk en brist i 1880-åra, og ble solgt til et støperi. Siste gang det ble ringt med alle tre klokker samtidig var ved Ellen Steiens gravferd den 12. november 1881.		Klokkene kommer fra Gammelkjerka. Det er i dag to av dem. Den minste, kalt «vetlklokka», har en innskrift som forteller at «Aar 1778 er denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex Lil-Alfdalen. Vigilate et Orate Deo Confidentes». Den største klokka, som tidligere var mellomklokka, bærer årstallet MDCCXL, 1740. Den har [[Christian VI]]s dobbeltmonogram med krone. Innskriften lyder: «Gud tende self et Lys og hellig Andakts Lue, udi hver Christen Sjæl, som kommer ind at skue Gudshusets Lystighed og følger Klokkens Klang, de gaa beredde ind og glade ud hver Gang. Crans i ansz Amstelodami. Meficit Griproanus. Vigelate et Oratoe Dea confidentis». Latinen på mellomklokka er ikke god, men budskapet er at den ble laget av en Griproanus i Amsterdam; Våk og be til Gud med tillit. Den siste delen er gjengitt på korrekt latin på vetlklokka. Den opprinnelige storklokka fikk en brist i 1880-åra, og ble solgt til et støperi. Siste gang det ble ringt med alle tre klokker samtidig var ved Ellen Steiens gravferd den 12. november 1881.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 5. aug. 2014 kl. 12:51

2014-08-05T12:51:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2014 kl. 12:51
Linje 31:		Linje 31:
	\| døpefont =		\| døpefont =
	\| alter =		\| alter =
	\| altertavle = 1882, malt av C.F Schmidt		\| altertavle = 1882/18823, malt av C.F Schmidt
	\| sitteplasser = 600		\| sitteplasser = 600
	\| diverse =		\| diverse =
Linje 38:		Linje 38:
	'''[[Alvdal kirke]]''' er ei langkirke i tømmer fra 1861. Den står på ei høyde i tettstedet [[Alvdal]], og er soknekirke for [[Alvdal sokn]]. Tidligere var den også hovedkirke for [[Alvdal prestegjeld]].		'''[[Alvdal kirke]]''' er ei langkirke i tømmer fra 1861. Den står på ei høyde i tettstedet [[Alvdal]], og er soknekirke for [[Alvdal sokn]]. Tidligere var den også hovedkirke for [[Alvdal prestegjeld]].

	Dagens kirke erstatta [[Alvdal gamle kirke\|Gammelkjerka]] fra 1709, som i sin tur hadde erstatta [[St. Nicolai kirke (Alvdal)\|St. Nicolai kirke]] på [[Randmæl (Alvdal)\|Randmælsjordet]] omkring en kilometer unna dagens kirkested. ~~Klokkene og enkelte~~ gjenstander i kirken kommer fra St. Nicolai.		Dagens kirke erstatta [[Alvdal gamle kirke\|Gammelkjerka]] fra 1709, som i sin tur hadde erstatta [[St. Nicolai kirke (Alvdal)\|St. Nicolai kirke]] fra 1639. Begge de eldre kirkene sto på [[Randmæl (Alvdal)\|Randmælsjordet]] omkring en kilometer unna dagens kirkested. Enkelte gjenstander i kirken kommer fra St. Nicolai og Gammelkjerka. Rivinga av Gammelkjerka ble vedtatt i herredsstyret i 1853. Randmælsjordet hadde vist seg å ha dårlig grunn, og nå ønska man å finne et nytt sted. I ei avstemning kom det 41 stemmer for Grindegga og 41 for Steinmoegga. Fordi folkemøtet hvor man tok denne avstemninga ikke var godt nok annonsert mente man at det nok egentlig skulle blitt flertall for Steinmoegga, så det ble bestemt å undersøke dette nærmere. Det kom også et forslag om et kompromiss; herredsstyrerepresentantene ble bedt om å undersøke om det ikke kunne finnes et sted midt mellom de to kandidatene. I 1854 kunne man kunngjøre at Lars Steien ville gi gratis tomt til kirken på Dalsegga, og det var enighet om at dette var et godt stedsvalg. Den første tegninga til kirken ble utført av byggmesqter Trond Skanche på [[Steimoen (Alvdal)\|Steimoen]]. Den baserte seg på gjenbruk av tømmeret fra Gammelkjerka, uten omhogging av dette. Herredsstyret godkjente den, men det gjorde ikke departementet. Dermed ble det bestemt at man skulle bruke tegninger av [[Christian Heinrich Grosch]].

	~~Altertavla fra 1882 er ei gave fra Ingebret Eggen~~, og ~~ble malt av C~~.F. ~~Schmidt~~ i ~~München. På begge sider av altertavla er det veggtepper~~, ~~som ble gitt~~ av ~~Trygve Gjelten. De er tegna av Unni Lise Jonsmoen~~ og ~~Anne Grete Stuksrud. Liljemotivet på teppene er henta~~ fra ~~en gammel alterduk fra St~~. ~~Nicolai, som nå er på~~ [[~~Norsk Folkemuseum~~]]~~. Døpefonten i~~ [[~~kleberstein~~]] ~~er fra 1930~~, ~~og er en gave fra jenteklubben~~ [[~~Bikuben (~~Alvdal~~)\|Bikuben~~]]. ~~Glassmaleriet over altertavla er en gave~~ fra ~~Marie Syverstrøen~~, ~~mens pianoet ble gitt av Marit Smedheim~~.		I oktober 1861 sto kirken ferdig, og den kunne innvies lørdag 12. oktober. Folket i menigheten kom i prosesjon fra Lars Steiens gardstun, leda av prosten og seks prester fra naboprestegjelda. Prost [[Blostrup Müller]] var også sokneprest til [[Tynset prestegjeld]], som kirken tilhørte i 1861 - først året etter ble [[Alvdal prestegjeld]] utskilt fra Tynset. Sju barn ble døpt i vigselsgudstjenesten; den første var klokkersønnen Otto. Den første gravferden kom den 16. oktober, da Ingeborg Bersvendsdotter Huseie ble gravlagt. 21. oktober 1861 ble det første paret, Rasmus Hansen Skaret og Oline Moseng fra Folldal, via i kirken.

	~~Fram~~ til ~~1961 hadde kirken vedfyring~~. ~~Ovnene~~ ble ~~fjerna da det~~ ble ~~lagt inn elektrisk oppvarming~~.		Altertavla fra 1882/1883 er ei gave fra kjøpmann Ingebret Eggen fra [[Trondheim]], og ble malt av [[Carl Fridtjof Smith]] i München. Smith var nordmann, og jobba som professor på kunstakademiet i München. Motivet er «Jesus i Getsemane». Ingebret Eggen ga altertavla til minne om sin kone Marit Haldorsdotter, som ble født på Steinmoen i Alvdal. På begge sider av altertavla er det veggtepper, som ble gitt av Trygve Gjelten. De er tegna av Unni Lise Jonsmoen og Anne Grete Stuksrud. Liljemotivet på teppene er henta fra en gammel alterduk fra St. Nicolai, som nå er på [[Norsk Folkemuseum]]. Døpefonten i [[kleberstein]] er fra 1930, og er en gave fra jenteklubben [[Bikuben (Alvdal)\|Bikuben]]. Glassmaleriet over altertavla er en gave fra Marie Syverstrøen, mens pianoet ble gitt av Marit Smedheim.

	Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler.		Fram til 1961 hadde kirken vedfyring. Ovnene ble fjerna da det ble lagt inn elektrisk oppvarming. Vedovenene hadde ikke vært der fra begynnelsen av. Først femten år etter at kirken ble ferdig kom det en ovn i sakristiet, og to år etter det kom det ovner i kirken.

			Orgelet ble bygd av Bruno Christensen og sønner i [[Danmark]] i 1980. Det har 16 stemmer og 952 piper. Det kosta omkring 500 000 kroner, som ble betalt av Alvdal kommune og innsamla midler. Det første orgelet i kirken ble innvia palmesøndag 1884. Det var levert av orgelbygger Jørgensen i Kristiania. I 1922 ble det solgt til Folldal, og et nytt orgel fra Olsen / Jørgens ble installert.

			Klokkene kommer fra Gammelkjerka. Det er i dag to av dem. Den minste, kalt «vetlklokka», har en innskrift som forteller at «Aar 1778 mer denne Kloke støbt til Tønset Prestegjelds Anex Lil-Alfdalen. Vigilate et Orate Deo Confidentes». Den største klokka, som tidligere var mellomklokka, bærer årstallet MDCCXL, 1740. Den har [[Christian VI]]s dobbeltmonogram med krone. Innskriften lyder: «Gud tende self et Lys og hellig Andakts Lue, udi hver Christen Sjæl, som kommer ind at skue Gudshusets Lystighed og følger Klokkens Klang, de gaa beredde ind og glade ud hver Gang. Crans i ansz Amstelodami. Meficit Griproanus. Vigelate et Oratoe Dea confidentis». Latinen på mellomklokka er ikke god, men budskapet er at den ble laget av en Griproanus i Amsterdam; Våk og be til Gud med tillit. Den siste delen er gjengitt på korrekt latin på vetlklokka. Den opprinnelige storklokka fikk en brist i 1880-åra, og ble solgt til et støperi. Siste gang det ble ringt med alle tre klokker samtidig var ved Ellen Steiens gravferd den 12. november 1881.

	==Kilder==		==Kilder==

			* {{Alvdal bygdebok 1}}
	* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}		* {{WP-lenke\|Alvdal kirke\|nb}}
	* Informasjonsplakat på kirkeveggen.		* Informasjonsplakat på kirkeveggen.