Alvilde Prydz - Sideversjonshistorikk

Stigrp: formatering

2023-10-10T17:35:46Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 17:35
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.
	til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.

	Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.		Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:24:20Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:24
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Halden kommune]]		[[Kategori:Halden kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 06:43

2023-05-09T06:43:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>
	til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:23Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta ~~etterhvert~~ til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert
			til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro ~~etterhvert~~ til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert
			til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.

	Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.		Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{folketelling person|» til «{{folketelling|»

2023-03-15T07:45:53Z

Teksterstatting – «{{folketelling person|» til «{{folketelling|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2023 kl. 07:45
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etterhvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etterhvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.

	Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling ~~person~~\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.		Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.

	I tillegg til temaet ekteskap går hennes forhold til naturen igjen i arbeidene hennes. Hun skrev flere dikt, skisser og noveller der man finner et intents og til tider ekstatisk forhold til naturen. Svermeriet man kan finne her står til dels i kontrast til hennes melankolske betraktninger over forholde kvinne-mann. I novellesamlingen ''I Moll'' går det så langt at en kvinne dør av melankoli og desillusjon. Hun beskriver gjennom sine romaner fire kvinnetyper. I ''Lykke'' finner man den lett bøyeslige som kues av sin mann; i ''Paa Fuglvik'' den strategiske som ødelegger mannen; i ''Gunvor Thorsdatter til Hærø'' den sterke og hardtarbeidende kvinne som oppnår respekt og har egen eiendom og til sist i ''Barnene paa Hærø gaard'' matriarken som viderefører historien fra ''Gunvor Thorsdatter til Hærø''.		I tillegg til temaet ekteskap går hennes forhold til naturen igjen i arbeidene hennes. Hun skrev flere dikt, skisser og noveller der man finner et intents og til tider ekstatisk forhold til naturen. Svermeriet man kan finne her står til dels i kontrast til hennes melankolske betraktninger over forholde kvinne-mann. I novellesamlingen ''I Moll'' går det så langt at en kvinne dør av melankoli og desillusjon. Hun beskriver gjennom sine romaner fire kvinnetyper. I ''Lykke'' finner man den lett bøyeslige som kues av sin mann; i ''Paa Fuglvik'' den strategiske som ødelegger mannen; i ''Gunvor Thorsdatter til Hærø'' den sterke og hardtarbeidende kvinne som oppnår respekt og har egen eiendom og til sist i ''Barnene paa Hærø gaard'' matriarken som viderefører historien fra ''Gunvor Thorsdatter til Hærø''.

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T14:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 14:40
Linje 37:		Linje 37:
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Stigrp på 17. apr. 2022 kl. 20:28

2022-04-17T20:28:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 20:28
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Alvilde Prydz.jpg\|Alvilde Prydz, illustrasjon fra ''llustreret norsk litteraturhistorie'', 1905.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Alvilde Prydz.jpg\|Alvilde Prydz, illustrasjon fra ''llustreret norsk litteraturhistorie'', 1905.}}
			{{thumb\|Alvilde Prydz gravminne.JPG\|Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

Linje 19:		Linje 20:

	==Kilder==		==Kilder==
	~~{{thumb\|Alvilde Prydz gravminne.JPG\|Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}~~
	* [http://nbl.snl.no/Alvilde_Prydz/utdypning Alvilde Prydz] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Alvilde_Prydz/utdypning Alvilde Prydz] i ''Norsk biografisk leksikon''

Stigrp: gravbilde

2022-04-17T20:28:01Z

gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 20:28
Linje 10:		Linje 10:
	I tillegg til temaet ekteskap går hennes forhold til naturen igjen i arbeidene hennes. Hun skrev flere dikt, skisser og noveller der man finner et intents og til tider ekstatisk forhold til naturen. Svermeriet man kan finne her står til dels i kontrast til hennes melankolske betraktninger over forholde kvinne-mann. I novellesamlingen ''I Moll'' går det så langt at en kvinne dør av melankoli og desillusjon. Hun beskriver gjennom sine romaner fire kvinnetyper. I ''Lykke'' finner man den lett bøyeslige som kues av sin mann; i ''Paa Fuglvik'' den strategiske som ødelegger mannen; i ''Gunvor Thorsdatter til Hærø'' den sterke og hardtarbeidende kvinne som oppnår respekt og har egen eiendom og til sist i ''Barnene paa Hærø gaard'' matriarken som viderefører historien fra ''Gunvor Thorsdatter til Hærø''.		I tillegg til temaet ekteskap går hennes forhold til naturen igjen i arbeidene hennes. Hun skrev flere dikt, skisser og noveller der man finner et intents og til tider ekstatisk forhold til naturen. Svermeriet man kan finne her står til dels i kontrast til hennes melankolske betraktninger over forholde kvinne-mann. I novellesamlingen ''I Moll'' går det så langt at en kvinne dør av melankoli og desillusjon. Hun beskriver gjennom sine romaner fire kvinnetyper. I ''Lykke'' finner man den lett bøyeslige som kues av sin mann; i ''Paa Fuglvik'' den strategiske som ødelegger mannen; i ''Gunvor Thorsdatter til Hærø'' den sterke og hardtarbeidende kvinne som oppnår respekt og har egen eiendom og til sist i ''Barnene paa Hærø gaard'' matriarken som viderefører historien fra ''Gunvor Thorsdatter til Hærø''.

	Hun skrev også drama, og fikk i 1901 oppført ''Aino'' på [[~~Nationalteatret~~]]. Flere dramaer fulgte, men bare ett av dem ble satt opp på teater.		Hun skrev også drama, og fikk i 1901 oppført ''Aino'' på [[Nationaltheatret]]. Flere dramaer fulgte, men bare ett av dem ble satt opp på teater.

	Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.		Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.
Linje 19:		Linje 19:

	==Kilder==		==Kilder==
			{{thumb\|Alvilde Prydz gravminne.JPG\|Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	* [http://nbl.snl.no/Alvilde_Prydz/utdypning Alvilde Prydz] i ''Norsk biografisk leksikon''		* [http://nbl.snl.no/Alvilde_Prydz/utdypning Alvilde Prydz] i ''Norsk biografisk leksikon''

Stigrp: grav

2022-04-17T20:26:44Z

grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2022 kl. 20:26
Linje 11:		Linje 11:

	Hun skrev også drama, og fikk i 1901 oppført ''Aino'' på [[Nationalteatret]]. Flere dramaer fulgte, men bare ett av dem ble satt opp på teater.		Hun skrev også drama, og fikk i 1901 oppført ''Aino'' på [[Nationalteatret]]. Flere dramaer fulgte, men bare ett av dem ble satt opp på teater.

			Alvilde Prydz er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

	==Referanser==		==Referanser==

Kallrustad: Utdrag, F1

2018-08-29T11:12:44Z

Utdrag, F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Alvilde Prydz.jpg\|Alvilde Prydz, illustrasjon fra ''llustreret norsk litteraturhistorie'', 1905.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Alvilde Prydz.jpg\|Alvilde Prydz, illustrasjon fra ''llustreret norsk litteraturhistorie'', 1905.}}
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etterhvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etterhvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling person\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling person\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etterhvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Dødsfall i 1922]]		[[Kategori:Dødsfall i 1922]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F1}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 17:35
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.
	til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.

	Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.		Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:43
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>
	til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.		'''[[Alvilde Prydz]]''' (født [[5. august]] [[1846]] i [[Halden\|Fredrikshald]], død [[5. september]] [[1922]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var forfatter. Hennes romaner og noveller har kvinners liv i og utenfor ekteskapet som gjennomgangstema, ofte med en sår undertone når mangelen på likeverdighet mellom mann og kvinne kommer opp.

	Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta ~~etterhvert~~ til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>		Hun var datter av kjøpmann, proprietær og tollinspektør [[Paul Fredrik Birkenbusch Prydz]] og [[Andersin Nicoline Lund]]. Faren var av slekta [[Prydz]], og var sønnesønns sønnesønn til [[Erik Prydz (død 1692)\|Erik Prydz]]. Hun hadde mange søsken; blant dem var [[Frithjof Prydz (1841-1935)\|Frithjof Prydz]], som ble høyesterettsdommer. De vokste opp på [[Tosterød (Halden)\|Tosterød]] ved Fredrikshald, og flytta etter hvert
			til Christiania. Selv ble Alvilde Prydz ikke gift, og fikk ikke barn.</onlyinclude>

	Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro ~~etterhvert~~ til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.		Som nittenåring ble hun [[guvernante]] hos en familie i [[Telemark]]. I 1865 finner vi henne i husholdet til gårdseier og landhandler [[Niels Laurits Wiborg]] i [[Lårdal]]<ref>{{folketelling\|pf01038149000070\|Alvilde Prydz\|1865\|Lårdal prestegjeld}}</ref>. Hun gikk 1866/1867 på [[guvernantekurs]] på [[Nissens Pigeskole]], men da prestefamilien hun jobba for flytta til [[Hitra]] avbrøt hun kurset og ble med dem. Hun fortsatte der med selvstudier i tre år. På grunn av sykdom forlot hun Hitra, og det var nå hun tok begynte på sitt forfatterskap. Hennes første utgivelse var fortellingen ''Agn og Agnar''. Den ble skrevet 1870/1871, men først omkring ti år senere fikk hun den utgitt i kommisjon. Hun bodde i denne perioden hjemme hos moren i Christiania. Flere av hennes brødre, som var studenter, bodde også der. Faren oppholdt seg i [[Ørje]], hvor han var blitt tollinspektør. Alvilde dro etter hvert
			til faren for å stelle huset hos ham. Der ble hun værende, i det hun senere omtalte som «åndelig stumhed og døvhed», til hun var nærmere førti år gammel.

	Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.		Under en reise til [[København]] i 1884 møtte hun [[Amalie Skram\|Amalie]] og [[Erik Skram]]. Erik leste hennes arbeider og kommenterte dem, og det ser ut til at dette falt heldig ut. Året etter kom hennes novellesamling ''I Moll'', og nå fikk hun et honorar som lot henne oppholde seg i lengre tid i København. I 1889 kom så novellesamlingen ''Underveis'' og i 1890 romanen ''Lykke''. Sistnevnte tittel var nokså treffende, for med disse utgivelsene fikk hun anledning til å reise lenger ut i verden. Hun dro først til Paris, og senere til Italia og Tyskland. I 1890-åra ga hun ut sine viktigste arbeider, blant annet ''I Mennesker'' i 1892 og ''Drøm'' i 1893. På tross av at forfatterskapet hadde blitt innbringende, måtte hun også senere være i tjeneste. I 1910 finner vi henne i [[folketellingen 1910\|folketellinga]] som «husmorens Hjælp» i sokneprest [[Andreas Emil Hansen]]s hushold på [[Nøtterøy]]<ref>{{folketelling\|pf01036502000015\|Alvilde Prydz\|1910\|Nøtterøy herred}}</ref>.