Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Luftfart» til «»

2025-11-13T10:22:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Luftfart» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 10:22
Linje 147:		Linje 147:
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]

	~~[[Kategori:Luftfart]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

2025-11-13T09:11:57Z

Teksterstatting – «Kategori:Kjeller» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2025 kl. 09:11
Linje 146:		Linje 146:

	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	~~[[Kategori:Kjeller]]~~
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]

PaulVIF på 11. okt. 2024 kl. 11:12

2024-10-11T11:12:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 11:12
Linje 52:		Linje 52:

	==Skadeomfang og omkomne==		==Skadeomfang og omkomne==
	I følge en tysk rapport ble verkstedene til BMW 80% skadet (zerstört), Daimler Benz 60% (wieder aufbaufähig) og Brinker Eisenwerke (Kjeller flyfabrikk) 70% skadet (wieder aufbaufähig nach erstellung einer Halle). Den tyske rapporten forteller videre at det var små tap av menneskeliv (Personen Verluste geringe). Til sammenligning kan opplyses at en etterretningsrapport fra Stockholm anslår skadene på de tre nevnte verkstedområdene til henholdsvis 100%, 75% og 50%. Vi får videre høre at 15 fly og 150 flymotorer ble skadet. Det høres imidlertid helt usannsynlig ut når det i den samme rapporten oppgis at 200 tyske soldater mistet livet, og at dobbelt så mange ble såret. [[~~Den norske~~ Krigsgravtjenesten~~\|Den norske krigsgravtjenesten~~]] har funnet at det er registrert syv tyskere som omkom under bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943.		I følge en tysk rapport ble verkstedene til BMW 80% skadet (zerstört), Daimler Benz 60% (wieder aufbaufähig) og Brinker Eisenwerke (Kjeller flyfabrikk) 70% skadet (wieder aufbaufähig nach erstellung einer Halle). Den tyske rapporten forteller videre at det var små tap av menneskeliv (Personen Verluste geringe). Til sammenligning kan opplyses at en etterretningsrapport fra Stockholm anslår skadene på de tre nevnte verkstedområdene til henholdsvis 100%, 75% og 50%. Vi får videre høre at 15 fly og 150 flymotorer ble skadet. Det høres imidlertid helt usannsynlig ut når det i den samme rapporten oppgis at 200 tyske soldater mistet livet, og at dobbelt så mange ble såret. [[Krigsgravtjenesten]] har funnet at det er registrert syv tyskere som omkom under bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943.

	Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet.		Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

2024-04-30T11:39:14Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Kategori:Kjellerhistorien +, -{{Mal: Kjellerhistorien}} +{{Kjellerhistorien}})

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 11:39
Linje 141:		Linje 141:
	*Knut Kinne		*Knut Kinne

	{{~~Mal:~~ Kjellerhistorien}}		{{Kjellerhistorien}}

	{{Artikkelkoord\|59.9710\|N\|11.0399\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9710\|N\|11.0399\|Ø}}
	~~[[Kategori:Kjellerhistorien]]~~
	[[Kategori:Kjeller flyplass]]		[[Kategori:Kjeller flyplass]]
	[[Kategori:Kjeller]]		[[Kategori:Kjeller]]

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2024-04-11T13:27:38Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2024 kl. 13:27
Linje 14:		Linje 14:

	==Strategiske bombemål i Norge==		==Strategiske bombemål i Norge==

	Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etter hvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen, måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, tirsdag den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber.		Frem til sommeren 1943 hadde Norge unngått masseangrep av allierte bombefly, men etter hvert ble visse strategiske mål her til lands også aktuelle som bombemål. Lettmetallfabrikken på Herøya og ubåtbunkeren i Trondheim ble begge angrepet den 24. juli 1943 som en innledning til den såkalte ''Blitz''-uken. Flyene som skulle ta seg av ubåtbunkeren i Bergen, måtte gjøre vendereis på grunn av tett skydekke. Fire måneder senere, tirsdag den 16. november, er tilsammen 388 amerikanske bombefly fra Eight Air Force undervegs med 2258 bomber (500 lbs) for å angripe molybdengrubene i Knaben, tungtvannsfabrikken på Rjukan og flyverkstedene på Kjeller. For at man skulle begrense sivile tap, skulle angrepene skje mellom kl. 11.45 og 12.00, da de fleste arbeiderne var til lunsj. Men denne gangen er det Kjeller som slipper unna på grunn av tett skydekke, og Rjukan får i stedet en ekstra ladning med bomber.

Linje 23:		Linje 22:
	==Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur==		==Torsdag 18. november ble det for alvor Kjellers tur==
	{{thumb\|B-24.jpg\|Amerikanske jagerfly av typen B-24 Liberator flyr i formasjon. \|}}		{{thumb\|B-24.jpg\|Amerikanske jagerfly av typen B-24 Liberator flyr i formasjon. \|}}
			{{thumb\|B 24 produksjon.jpeg\|B 24 Liberator. Rundt 100 eks. av denne typen deltok i det amerikanske angrepet på Kjeller 18. november 1943. Henry Ford-fabrikken produserte 8685 av dem på tre år - på det travleste leverte de ett fly i timen.\|}}
	{{thumb\|Kjeller 18nov43.jpg\|Finn Rifseims kartskisse av angrepet på Kjeller 18. november 1943. Bombenedslagene er markert med røde prikker. (KFF). \|}}		{{thumb\|Kjeller 18nov43.jpg\|Finn Rifseims kartskisse av angrepet på Kjeller 18. november 1943. Bombenedslagene er markert med røde prikker. (KFF). \|}}

Steinar Bunæs: /* Skadeomfang og omkomne */ Tyske tap addert.

2024-03-15T07:37:43Z

Skadeomfang og omkomne: Tyske tap addert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 07:37
Linje 56:		Linje 56:
	Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet.		Tre nordmenn mistet livet under bombingen. I boligfeltet på Kjeller ble materialforvalter [[Bernt Hagen og hans hustru Borghild]] drept mens de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Og i sorenskrivergården i Rælingen omkom en ung mann som sammen med sin forlovede var kommet dit for å bli viet.

	Men tapene på bakken kunne ikke måle seg med de amerikanske tapene i luften. Seks B-24 Liberators - hver med 10 manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly på tilbaketuren over Skagerak og Nordsjøen. Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse hadde kommet seg velberget til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede flymannskaper i bombeflyene som kom seg tilbake til England.		Men tapene på bakken kunne ikke måle seg med de amerikanske tapene i luften. Seks B-24 Liberators - hver med 10 manns besetning - ble skutt ned av tyske jagerfly på tilbaketuren over Skagerak og Nordsjøen. Amerikanerne mistet 91 mann etter angrepet på Kjeller, men 30 av disse hadde kommet seg velberget til Sverige. I tillegg ble det oppgitt to omkomne og ni sårede flymannskaper i bombeflyene som kom seg tilbake til England. På tysk side ble det rapportert sju døde.
	<gallery>		<gallery>
	Fil:44GB.jpg\|Misson-rapporten til 44.bomb group om angrepsmålet Kjeller flyplass.		Fil:44GB.jpg\|Misson-rapporten til 44.bomb group om angrepsmålet Kjeller flyplass.

Marianne Wiig: just

2023-08-22T10:38:41Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 10:38
Linje 38:		Linje 38:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Kjeller 18nov43 a.jpg\|Bildet ~~til høyre~~ er tatt fra et Liberator-fly klokken 12.30, like før bombene begynte å falle. USAAF (KFF).		Fil:Kjeller 18nov43 a.jpg\|Bildet er tatt fra et Liberator-fly klokken 12.30, like før bombene begynte å falle. USAAF (KFF).
	Fil:18nov43-bt.jpg\|Luftfoto fra når bombene eksploderer - USAAF (KFF).		Fil:18nov43-bt.jpg\|Luftfoto fra når bombene eksploderer - USAAF (KFF).
	Fil:Bombehull oversikt Kjeller.jpg\|Bombehull på Kjeller. Oversikt i lav ettermiddagssol like etter det amerikanske angrepet.		Fil:Bombehull oversikt Kjeller.jpg\|Bombehull på Kjeller. Oversikt i lav ettermiddagssol like etter det amerikanske angrepet.
Linje 87:		Linje 87:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:BMW 2.jpg\|Den gjenstående halvdelen av BMW-hangaren ved Mosesvingen, med kamuflasjedel på toppen. Foto: Finn Rifseim (KFF).		Fil:BMW 2.jpg\|Den gjenstående halvdelen av BMW-hangaren ved Mosesvingen, med kamuflasjedel på toppen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
	Fil:BMWs hangar.jpg\|Den sammenraste hangarhalvdelen~~. Betongbuen~~ for takkonstruksjonen gikk på tvers av portåpningen~~. Kamuflasjedelen er fjernet fra den gjenstående hangardelen til høyre på bildet~~. Foto: Finn Rifseim (KFF).		Fil:BMWs hangar.jpg\|Den sammenraste hangarhalvdelen med betongbuen for takkonstruksjonen, som gikk på tvers av portåpningen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
	Fil:BMW-motorer.jpg\|Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF).		Fil:BMW-motorer.jpg\|Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
			Fil:Motorprøvehus.jpg\|Flere av de gamle flyskurene fra 1917 ble lagt i ruiner under bombeangrepet. Foto: Finn Rifseim (KFF).
	</gallery>		</gallery>

	Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks i gang med å flytte deler av motoroverhalingen til Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Her ble det også bygget kjørehus for testing av flymotorene.		Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks i gang med å flytte deler av motoroverhalingen til Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Her ble det også bygget kjørehus for testing av flymotorene.

	Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført i 1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen ~~(som du kan se helt til venstre på bildet til høgre)~~. Flyskolebygningen ligger innerst til venstre på bildet til høyre av motorprøvebukken. Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombeangrepet.		Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført i 1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen. Flyskolebygningen ligger innerst til venstre på bildet til høyre av motorprøvebukken. Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombeangrepet.

	Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg som lå foran (mot syd for) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer~~, slik det fremgår av bildet til høyre~~.		Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg, som lå foran (mot syd for) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer.

	~~Bidet til venstre~~ viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52.		Bildene under viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52. Også hall III fikk en fulltreffer som blåste ut deler av veggen og hangarporten. De fire hallene hadde - i likhet med BMW-hangaren - fått et overbygg med kamuflasjetak som skulle minne om låvebygninger.
	~~Som det fremgår av dette bildet har~~ hall III ~~fått~~ en fulltreffer som ~~har blåst~~ ut deler av veggen og hangarporten. ~~Bildet viser også at de~~ fire ~~hallen~~ - i likhet med BMW-hangaren - ~~har~~ fått et overbygg med kamuflasjetak som ~~skal~~ minne om låvebygninger.

	Som det fremgår av ~~disse~~ bildene, fikk Hall III betydelige skader. ~~Hall III~~ ble bygget av tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk (med Kjeller flyfabrikk) som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene. Hall IV unngikk større skader under ~~bombengrepet~~, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940.		Som det fremgår av bildene, fikk Hall III betydelige skader. Den ble bygget av tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk (med Kjeller flyfabrikk) som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene. Hall IV unngikk større skader under bombangrepet, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940. Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader.
	Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader.

	<gallery>		<gallery>
Linje 110:		Linje 109:
	Fil:Me109 + Fw190.jpg\|Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF).		Fil:Me109 + Fw190.jpg\|Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF).
	Fil:Daimler Benz.jpg\|Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF).		Fil:Daimler Benz.jpg\|Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF).
	~~Fil:Motorprøvehus.jpg\|Motorprøvehus - Finn Rifseim (KFF).~~
	</gallery>		</gallery>

Marianne Wiig: /* Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november */ gjort om til bildegallerier

2023-08-22T07:51:32Z

Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november: gjort om til bildegallerier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 07:51
Linje 83:		Linje 83:

	== Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november==		== Bilder fra bombeskader på Kjeller 18. november==
	~~[[Bilde: BMW 2.jpg\|thumb\|left\|BMW-hangaren ved Mosesvingen - Finn Rifseim (KFF)]]~~		BMWs flymotorverksted holdt til i Ytre flyplass (den såkalte «Hundremeteren») ved Mosesvingen i vegkrysset mellom Fetveien og Storgaten til Lillestrøm. Denne hangaren ble bygget i 1939-40 for Flybataljonen til [[Hærens flyvåpen]]. Hangarhallen hadde to seksjoner med en takkonstruksjon av forspent betong, og da den vestre delen av hangaren fikk en fulltreffer under bombeangrepet, falt den ene halvdelen av hangaren ned. På den gjenstående halvdelen (bildet til venstre under) kan en se at tyskerne hadde bygget et kamuflasjetak som - i likhet med hangarhallene for Kjeller flyfabrikk - skulle få hangaren til å se ut som en stor låvebygning. Denne gjenstående halvdelen falt ned under det britiske nattangrepet 29. april 1944. Foran hangaren kan en se en stor stabel med transportkasser for flymotorer. Kontorfløyen til høgre står fortsatt og disponeres i dag av Kjeller flyhistoriske forening (KFF).
	BMWs flymotorverksted holdt til i Ytre flyplass (den såkalte «Hundremeteren») ved Mosesvingen i vegkrysset mellom Fetveien og Storgaten til Lillestrøm. Denne hangaren ble bygget i 1939-40 for Flybataljonen til [[Hærens flyvåpen]]. Hangarhallen hadde to seksjoner med en takkonstruksjon av forspent betong, og da den vestre delen av hangaren fikk en fulltreffer under bombeangrepet, falt den ene halvdelen av hangaren ned. På den gjenstående halvdelen kan en se at tyskerne hadde bygget et kamuflasjetak som - i likhet med hangarhallene for Kjeller flyfabrikk - skulle få hangaren til å se ut som en stor låvebygning. Denne gjenstående halvdelen falt ned under det britiske nattangrepet 29. april 1944. Foran hangaren kan en se en stor stabel med transportkasser for flymotorer.
	Kontorfløyen til høgre står fortsatt og disponeres i dag av Kjeller flyhistoriske forening (KFF).
	~~[[Bilde: BMWs hangar.jpg\|thumb\|BMW-hangaren sett fra vest - Finn Rifseim (KFF)]]~~
	Bildet til høgre viser den sammenraste hangarhalvdelen (til venstre). Her kan en se at betongbuen for takkonstruksjonen går på tvers av portåpningen. Dette bildet er tatt litt senere på vinteren, for en kan se at tyskerne har fjernet kamuflasjetaket, slik det vises på bildet ovenfor.
	~~[[Bilde: BMW-motorer.jpg\|left\|thumb\|BMW flymotorer - Finn Rifseim (KFF)]]~~

	Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen.		<gallery>
			Fil:BMW 2.jpg\|Den gjenstående halvdelen av BMW-hangaren ved Mosesvingen, med kamuflasjedel på toppen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
			Fil:BMWs hangar.jpg\|Den sammenraste hangarhalvdelen. Betongbuen for takkonstruksjonen gikk på tvers av portåpningen. Kamuflasjedelen er fjernet fra den gjenstående hangardelen til høyre på bildet. Foto: Finn Rifseim (KFF).
			Fil:BMW-motorer.jpg\|Bildet til venstre viser en samling av skadede flymotorer etter bombingen. Foto: Finn Rifseim (KFF).
			</gallery>

			Reparasjons- og vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller ble helt lammet for en kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks i gang med å flytte deler av motoroverhalingen til Gresvigs sykkelfabrikk på Alnabru i Oslo. Her ble det også bygget kjørehus for testing av flymotorene.

	~~Reparasjons-~~ og ~~vedlikeholds-virksomheten til Luftwaffe på Kjeller~~ ble ~~helt lammet for~~ en ~~kortere tid etter det amerikanske bombeangrepet. Men BMW gikk straks igang med å flytte deler~~ av ~~motoroverhalingen~~ til ~~Gresvigs sykkelfabrikk~~ på ~~Alnabru i Oslo~~. ~~Her ble det også bygget kjørehus for testing~~ av ~~flymotorene.~~		Daimler Benz holdt til i den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført i 1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen (som du kan se helt til venstre på bildet til høgre). Flyskolebygningen ligger innerst til venstre på bildet til høyre av motorprøvebukken. Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombeangrepet.
	~~[[Bilde: Motorprøvehus~~.~~jpg\|thumb\|Motorprøvehus - Finn Rifseim (KFF)]]~~
	~~[[Bilde:~~ Daimler Benz.~~jpg\|thumb\|Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF)]]~~

	Daimler Benz ~~holdt til~~ i ~~den lange murbygningen til Hærens flyskole, ved siden av flyfabrikken og like ved Fetveien. Bygningen ble oppført~~ i ~~1922, og Norges første betonghangar var en del av bygningen~~ (~~som du kan se helt til venstre på bildet til høgre~~). ~~Flyskolebygningen ligger innerts til venstre på~~ bildet til høyre ~~av motorprøvebukken.~~		Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg som lå foran (mot syd for) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer, slik det fremgår av bildet til høyre.
	Daimler Benz hadde et eget anlegg med motorkjørebukker langs Fetveien ved Flykafeen, der hvor den nye rundkjøringen på Kjeller er i 2010. Som bildet viser fikk motorkjørehuset en fulltreffer under bombesngrepet.

	~~Daimler Benz hadde i tillegg motorverksted i et langt brakkebygg som lå foran (mot syd fo) flyskolebyningen. Også denne bygningen fikk en fulltreffer, slik det fremgår av bildet til høyre.~~

	~~[[Bilde: Hall IV-I.jpg\|thumb\|left\|Hall IV - I, med Daimler Benz i bakgrunnen - Finn Rifseim (KFF)]]~~
	Bidet til venstre viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52.		Bidet til venstre viser de to hangarhallene IV og III, verkstedhallene II og I, med restene av motorverkstedet til Daimler Benz i bakgrunnen. Foran hangarene sees halen av et transportfly Junkers Ju 52.
	Som det fremgår av dette bildet har hall III fått en fulltreffer som har blåst ut deler av veggen og hangarporten. Bildet viser også at de fire hallen - i likhet med BMW-hangaren - har fått et overbygg med kamuflasjetak som skal minne om låvebygninger.		Som det fremgår av dette bildet har hall III fått en fulltreffer som har blåst ut deler av veggen og hangarporten. Bildet viser også at de fire hallen - i likhet med BMW-hangaren - har fått et overbygg med kamuflasjetak som skal minne om låvebygninger.

	~~[[Bilde:~~ Hall III.~~jpg\|thumb\|left\|~~Hall III ~~innvendig - Finn Rifseim~~ (~~KFF~~)]]		Som det fremgår av disse bildene, fikk Hall III betydelige skader. Hall III ble bygget av tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk (med Kjeller flyfabrikk) som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene. Hall IV unngikk større skader under bombengrepet, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940.
	~~[[Bilde:~~ Hall ~~III bak~~.~~jpg\|thumb\|Baksiden~~ av ~~Hall III - Finn Rifseim (KFF)]]~~		Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader.

	~~Som det fremgår av disse bildene~~, ~~fikk~~ Hall III ~~betydelige skader~~. Hall III ~~ble bygget~~ av ~~tyskerne i begynnelsen av krigen, og det var Brinker Eisenwerk~~ (~~med Kjeller flyfabrikk~~) ~~som disponerte hangar- og verkstedhallene i de fleste krigsårene~~.		<gallery>
			Fil:Hall IV-I.jpg\|Hall IV - I, med Daimler Benz i bakgrunnen - Finn Rifseim (KFF).
	~~[[Bilde~~: Hall IV.jpg~~\|thumb\|left~~\|Hall IV innvendig - Finn Rifseim (KFF)]]		Fil:Hall III.jpg\|Hall III innvendig - Finn Rifseim (KFF).
	~~[[Bilde~~: Me109 + Fw190.jpg~~\|thumb~~\|Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF)]]		Fil:Hall III bak.jpg\|Baksiden av Hall III - Finn Rifseim (KFF).
			Fil:Hall IV.jpg\|Hall IV innvendig - Finn Rifseim (KFF).
			Fil:Me109 + Fw190.jpg\|Me 109 og Fw 190 - Finn Rifseim (KFF).
			Fil:Daimler Benz.jpg\|Brakkebygningen til Daimler Benz - Finn Rifseim (KFF).
			Fil:Motorprøvehus.jpg\|Motorprøvehus - Finn Rifseim (KFF).
			</gallery>

	Hall IV unngikk større skader under bombengrepet, og Messerschmitt-jagerne inne i hallen har tilsynelatende også unngått skader. Hall IV ble bygget i 1939, og hangaren med tilhørende verksteder var innflyttingsklar og ble tatt i bruk av Kjeller flyfabrikk den 9. april 1940.
	~~Jagerflyene på plattingen foran hangaren bærer preg av skader.~~

	==Sivile skader utenom flyplassen==		==Sivile skader utenom flyplassen==
Linje 122:		Linje 120:
	</gallery>		</gallery>

	==Ueksploderte bomber==		== Ueksploderte bomber==
	Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.		Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.
	<gallery>		<gallery>

Marianne Wiig: /* Minnemarkering 18. november 1993 */ bildejust

2023-08-22T07:41:58Z

Minnemarkering 18. november 1993: bildejust

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 07:41
Linje 133:		Linje 133:

	==Minnemarkering 18. november 1993==		==Minnemarkering 18. november 1993==
	~~[[Bilde: Minnestøtte.jpg\|thumb\|left\|Avduking av minnestein 1993 - Luftforsvaret (KFF)]]~~
	~~[[Bilde: Minnegudstjeneste.jpg\|thumb\|Minnegudstjeneste 1993 - Luftforsvaret (KFF)]]~~

	Den 18. november 1993 - på femtiårsdagen for bombeangrepet i 1943 - ble det holdt en minnemarkering på Kjeller, hvor generalinspektøren for Luftforsvaret, Einar Smedsvik, avduket en minnetavle over de som omkom under bombetoktet. Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og inviterte gjester.		Den 18. november 1993 - på femtiårsdagen for bombeangrepet i 1943 - ble det holdt en minnemarkering på Kjeller, hvor generalinspektøren for Luftforsvaret, Einar Smedsvik, avduket en minnetavle over de som omkom under bombetoktet. Skedsmo kommune holdt lunsj for amerikanske krigsveteraner og inviterte gjester.

	~~Bildet til høyre er fra minnegudstjenesten i Lillestrøm kirke.~~		En av veteranene som deltok på minnemarkeringen, Forrest S. Clark, måtte hoppe ut i fallskjerm på tilbaketuren, og opplevelsen fra Kjeller-toktet finnes i utskriften fra et radiointervju med ham.
			<gallery>
	En av veteranene som deltok på minnemarkeringen, ~~[http://oralhistory.rutgers.edu/Interviews/clark_forrest.html~~ Forrest S. Clark], måtte hoppe ut i fallskjerm på tilbaketuren, og opplevelsen fra Kjeller-toktet finnes i utskriften fra et radiointervju med ham.		Minnestøtte.jpg\|Avduking av minnestein 1993. Foto: Luftforsvaret (KFF).
			Minnegudstjeneste.jpg\|Fra minnegudstjenesten i Lillestrøm kirke. Foto: Luftforsvaret (KFF).
	== Kilder==		</gallery>
			==Kilder==
	*Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987		*Kjeller flyplass 75 år; 1912-1987
	*Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum		*Tungtvannsanlegget på Rjukan - Norsk Skoleforum

Marianne Wiig: /* Ueksploderte bomber */

2023-08-22T07:39:22Z

Ueksploderte bomber

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2023 kl. 07:39
Linje 123:		Linje 123:

	==Ueksploderte bomber==		==Ueksploderte bomber==
	~~[[Bilde: Bomber.jpg\|thumb\|Amerikanske bomber - Finn Rifseim (KFF)]]~~
	Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.		Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall bomber som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger - fra fangeleiren på Kjeller (som lå der hvor Høgskolen i Akershus ligger i 2010) - fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.
			<gallery>
	~~[[Bilde~~: Vedlager, sidespor.PNG~~\|thumb\|left~~\|Bildet viser tyskernes kjempestore vedlager der et jernbanespor trer tydelig fram i rotet.]]		Bomber.jpg\|Amerikanske bomber. Foto: Finn Rifseim (KFF).
			Vedlager, sidespor.PNG\|Bildet viser tyskernes kjempestore vedlager, der et jernbanespor trer tydelig fram i rotet.
			</gallery>

	== Øyenvitneskildring av flyformasjonen over Askim==		== Øyenvitneskildring av flyformasjonen over Askim==