Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-06-26T13:57:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2026 kl. 13:57
Linje 14:		Linje 14:
	}}		}}

	[[Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30)\|Ampian]] er et småbruk på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i [[Kongsvinger kommune]], opprinnelig en husmannsplass under garden [[Kolbjørnsrud (Kongsvinger gnr. 66)\|Kolbjørnsrud]]. Navnet har [[Skogfinner\|finsk]] opprinnelse og skal bety «Vepsetørpet».		'''[[Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30)\|Ampian]]''' er et småbruk på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i [[Kongsvinger kommune]], opprinnelig en husmannsplass under garden [[Kolbjørnsrud (Kongsvinger gnr. 66)\|Kolbjørnsrud]]. Navnet har [[Skogfinner\|finsk]] opprinnelse og skal bety «Vepsetørpet».

	Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].		Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].

Per tore på 29. mai 2026 kl. 14:47

2026-05-29T14:47:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2026 kl. 14:47
Linje 40:		Linje 40:
	I folketellinga for 1891 bodde de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).		I folketellinga for 1891 bodde de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).
	==Se også==		==Se også==
	*[[Husmannsplasser på ~~Austmarka~~\|Andre ~~bruk og~~ husmannsplasser på ~~Austmarka.~~]]		*[[Husmannsplasser på Vinger Finnskog\|Andre husmannsplasser på Vinger Finnskog]].
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Per tore på 10. mai 2026 kl. 13:49

2026-05-10T13:49:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 13:49
Linje 10:		Linje 10:
	\| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]		\| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]
	\| utskilt=		\| utskilt=
	\| bilde=		\| bilde= Ampian gnr. 66.30 Kongsvinger 1957.jpg
	\| bildetekst=		\| bildetekst= Småbruket Ampian.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}
	}}		}}

Per tore på 22. apr. 2026 kl. 18:06

2026-04-22T18:06:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 18:06
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Ampian		\| navn = Ampian
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| altnavn =		\| altnavn = Ampianstorpet
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])

Per tore på 9. apr. 2026 kl. 10:08

2026-04-09T10:08:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 10:08
Linje 24:		Linje 24:
	I folketelling for 1801 er Kristoffer Olsen (Snesbøl) beskrevet som "husmand med jord". I følge bygdeboka for Vinger, bind tre, var det plassen Ampian (søndre) han hadde. Kristoffer var fra Snesbøl i Eidskog. Foreldrene hans var enke Kari Olsdatter Snesbøl (f.1728) og Ole Erlandsen (1739-1809) . Ole Erlandsen kom fra Svensrud (66/12), en gammel eiendom under Kolbjørnsrud. Kari (Karen) Olsdatter kom garden fra Hesbøl og hun var enke etter Kristoffer Bergersen Midtskog (1721-1763) (Eidskog).		I folketelling for 1801 er Kristoffer Olsen (Snesbøl) beskrevet som "husmand med jord". I følge bygdeboka for Vinger, bind tre, var det plassen Ampian (søndre) han hadde. Kristoffer var fra Snesbøl i Eidskog. Foreldrene hans var enke Kari Olsdatter Snesbøl (f.1728) og Ole Erlandsen (1739-1809) . Ole Erlandsen kom fra Svensrud (66/12), en gammel eiendom under Kolbjørnsrud. Kari (Karen) Olsdatter kom garden fra Hesbøl og hun var enke etter Kristoffer Bergersen Midtskog (1721-1763) (Eidskog).

	Kristoffer Olsen (1767-1829) var gift med Marte Olsdatter Bottilsrud (1760-~~836~~). Foreldrene til Marte var Ole Dagfinnsen (1719-1794) og Eli Torbjørnsdatter Karterud (1724-1791). Kristoffer og Marte fikk barna Kari (1792, død som barn), Ole (1794-1870), Kari (1798 -xx) og Erland (1801-1889). I folketellinga for 1801 er Kristoffer registeret som husmann med jord under Kolbjørnsrud. Han og Marte har på det tidspunkt barna Ole og Kari.		Kristoffer Olsen (1767-1829) var gift med Marte Olsdatter Bottilsrud (1760-1836). Foreldrene til Marte var Ole Dagfinnsen (1719-1794) og Eli Torbjørnsdatter Karterud (1724-1791). Kristoffer og Marte fikk barna Kari (1792, død som barn), Ole (1794-1870), Kari (1798 -xx) og Erland (1801-1889). I folketellinga for 1801 er Kristoffer registeret som husmann med jord under Kolbjørnsrud. Han og Marte har på det tidspunkt barna Ole og Kari.

	Sønnen Ole overtok husmannsplassen, og han kjøpte den. Plassen hørte inn under to bruksnummer (lnr 172 og 171), og han fikk skjøte fra begge, fra lnr 172 i 1841 og fra 171 184 (fra Tor Amundsen). Ole ble gift med Sigri Vilhelmsdatter Skullerudmoen (1795-1870) i 1820. ( foreldre til Sigri?)De fikk barna Marte (1819 – 1876), Kristian (1822 - xx), Ole (1827 – xx), Erland (1831- xx) og Karelius (1834- xx). Blant bygdefolket ble Ole kalt for Krestoffer-Ola. Han var en dyktig snekker, og på bruket Ampian har vi i dag flere møbler han laget, alle malt i en mørk rødfarge og dekorert med grønt og blått. Eldste sønnen Kristian giftet seg med Ingeborg Olsdatter Vestby, og slo seg først ned der, før de emigrerte til USA. Kristian og Ingeborg har en stor slekt etter seg i USA. De skriver seg for Westby, som jo kommer av at Vestby var navnet på plassen de flyttet fra.		Sønnen Ole overtok husmannsplassen, og han kjøpte den. Plassen hørte inn under to bruksnummer (lnr 172 og 171), og han fikk skjøte fra begge, fra lnr 172 i 1841 og fra 171 184 (fra Tor Amundsen). Ole ble gift med Sigri Vilhelmsdatter Skullerudmoen (1795-1870) i 1820. ( foreldre til Sigri?)De fikk barna Marte (1819 – 1876), Kristian (1822 - xx), Ole (1827 – xx), Erland (1831- xx) og Karelius (1834- xx). Blant bygdefolket ble Ole kalt for Krestoffer-Ola. Han var en dyktig snekker, og på bruket Ampian har vi i dag flere møbler han laget, alle malt i en mørk rødfarge og dekorert med grønt og blått. Eldste sønnen Kristian giftet seg med Ingeborg Olsdatter Vestby, og slo seg først ned der, før de emigrerte til USA. Kristian og Ingeborg har en stor slekt etter seg i USA. De skriver seg for Westby, som jo kommer av at Vestby var navnet på plassen de flyttet fra.

Per tore på 9. apr. 2026 kl. 09:45

2026-04-09T09:45:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:45
Linje 39:		Linje 39:

	I folketellinga for 1891 bodde de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).		I folketellinga for 1891 bodde de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).
			==Se også==
			*[[Husmannsplasser på Austmarka\|Andre bruk og husmannsplasser på Austmarka.]]
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

Per tore på 9. apr. 2026 kl. 09:34

2026-04-09T09:34:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:34
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''~~[[Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30)\|Ampian]]~~'''~~ er et småbruk på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i [[Kongsvinger kommune]], opprinnelig en husmannsplass under garden [[Kolbjørnsrud (Kongsvinger gnr. 66)\|Kolbjørnsrud]]. Navnet har [[Skogfinner\|finsk]] opprinnelse og skal bety «Vepsetørpet».		{{Infoboks gard
			\| navn = Ampian
			\| førstnevnt =
			\| altnavn =
			\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
			\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
			\| gnr = 66
			\| bnr = 30
			\| type = Småbruk (tidligere finnetorp og [[husmannsplass]])
			\| sokn= [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]
			\| utskilt=
			\| bilde=
			\| bildetekst=
			}}

			[[Ampian (Kongsvinger gnr. 66/30)\|Ampian]] er et småbruk på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]] i [[Kongsvinger kommune]], opprinnelig en husmannsplass under garden [[Kolbjørnsrud (Kongsvinger gnr. 66)\|Kolbjørnsrud]]. Navnet har [[Skogfinner\|finsk]] opprinnelse og skal bety «Vepsetørpet».

	Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].		Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].

Per tore på 7. mar. 2026 kl. 09:06

2026-03-07T09:06:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2026 kl. 09:06
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
			*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (3). Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324002\|side=329}}
	{{artikkelkoord\|60.09358\|N\|12.30685\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.09358\|N\|12.30685\|Ø}}

Kallrustad: /* De første kjente bosetterne */

2025-12-10T08:13:18Z

De første kjente bosetterne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2025 kl. 08:13
Linje 3:		Linje 3:
	Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].		Stedet har gitt navn til [[Ampiansvegen]].

	=== De første kjente bosetterne ===		== De første kjente bosetterne ==
	På hovedbølet Kolbjørnsrud lå halve garden øde i 1680. På denne delen av garden kom det finner som fikk bruke garden, Mattis Johansen og hans kone Mari Andersdatter, samt bror til Mattis, Johan Johansen og hans kone Berte Persdatter. Da garden ble kjøpt av Arne Hansen Trandem, måtte de to finske familiene flytte. I stedet fikk de husmannsplasser under Kolbjørnrud. Mattis Johansen tok opp plassen Hammeren (66/20). Johan Johansen Ampiainen flyttet til Ampianstorpet. Johan Johansen er den første husmannen som er beskrevet på Ampianstorpet. Vi kan imidlertid ikke være sikre på om det hadde vært bosetning her før. Eldre folk i Ampian snakket om hustufter vest for dagens bosetning, og så sent som på 1960 tallet fantes ei gras-slette omgitt av skog, men bare et par hundre meter vest for dagens Ampian søndre. Fram til ca 1800 var det bare en husmann i Ampian. Men i 1801 er det to husmenn der, Mattias Johansen i Ampian nordre (Nord Ampian) og Kristoffer Olsen Snesbøl i Ampian søndre. Denne artiklen omhandler primært de som bodde i Ampian søndre, i dag kalt kun Ampian.		På hovedbølet Kolbjørnsrud lå halve garden øde i 1680. På denne delen av garden kom det finner som fikk bruke garden, Mattis Johansen og hans kone Mari Andersdatter, samt bror til Mattis, Johan Johansen og hans kone Berte Persdatter. Da garden ble kjøpt av Arne Hansen Trandem, måtte de to finske familiene flytte. I stedet fikk de husmannsplasser under Kolbjørnrud. Mattis Johansen tok opp plassen Hammeren (66/20). Johan Johansen Ampiainen flyttet til Ampianstorpet. Johan Johansen er den første husmannen som er beskrevet på Ampianstorpet. Vi kan imidlertid ikke være sikre på om det hadde vært bosetning her før. Eldre folk i Ampian snakket om hustufter vest for dagens bosetning, og så sent som på 1960 tallet fantes ei gras-slette omgitt av skog, men bare et par hundre meter vest for dagens Ampian søndre. Fram til ca 1800 var det bare en husmann i Ampian. Men i 1801 er det to husmenn der, Mattias Johansen i Ampian nordre (Nord Ampian) og Kristoffer Olsen Snesbøl i Ampian søndre. Denne artiklen omhandler primært de som bodde i Ampian søndre, i dag kalt kun Ampian.

	== De som bodde og drev Ampian<ref>[[Vinger bygdebok, III]]</ref> ==		== De som bodde og drev Ampian<ref>[[Vinger bygdebok, III]]</ref> ==

Anne Marte: /* De som bodde og drev Ampian[1] */

2025-09-20T12:56:59Z

De som bodde og drev Ampian[1]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2025 kl. 12:56
Linje 9:		Linje 9:
	I folketelling for 1801 er Kristoffer Olsen (Snesbøl) beskrevet som "husmand med jord". I følge bygdeboka for Vinger, bind tre, var det plassen Ampian (søndre) han hadde. Kristoffer var fra Snesbøl i Eidskog. Foreldrene hans var enke Kari Olsdatter Snesbøl (f.1728) og Ole Erlandsen (1739-1809) . Ole Erlandsen kom fra Svensrud (66/12), en gammel eiendom under Kolbjørnsrud. Kari (Karen) Olsdatter kom garden fra Hesbøl og hun var enke etter Kristoffer Bergersen Midtskog (1721-1763) (Eidskog).		I folketelling for 1801 er Kristoffer Olsen (Snesbøl) beskrevet som "husmand med jord". I følge bygdeboka for Vinger, bind tre, var det plassen Ampian (søndre) han hadde. Kristoffer var fra Snesbøl i Eidskog. Foreldrene hans var enke Kari Olsdatter Snesbøl (f.1728) og Ole Erlandsen (1739-1809) . Ole Erlandsen kom fra Svensrud (66/12), en gammel eiendom under Kolbjørnsrud. Kari (Karen) Olsdatter kom garden fra Hesbøl og hun var enke etter Kristoffer Bergersen Midtskog (1721-1763) (Eidskog).

	Kristoffer Olsen (1767-1829) var gift med Marte Olsdatter Bottilsrud (1760-836) ~~(Foreldre~~ til Marte?). De fikk barna Kari (1792, død som barn), Ole (1794-1870), Kari (1798 -xx) og Erland (1801-1889). I folketellinga for 1801 er Kristoffer registeret som husmann med jord under Kolbjørnsrud. Han og Marte har på det tidspunkt barna Ole og Kari.		Kristoffer Olsen (1767-1829) var gift med Marte Olsdatter Bottilsrud (1760-836). Foreldrene til Marte var Ole Dagfinnsen (1719-1794) og Eli Torbjørnsdatter Karterud (1724-1791). Kristoffer og Marte fikk barna Kari (1792, død som barn), Ole (1794-1870), Kari (1798 -xx) og Erland (1801-1889). I folketellinga for 1801 er Kristoffer registeret som husmann med jord under Kolbjørnsrud. Han og Marte har på det tidspunkt barna Ole og Kari.

	Sønnen Ole overtok husmannsplassen, og han kjøpte den. Plassen hørte inn under to bruksnummer (lnr 172 og 171), og han fikk skjøte fra begge, fra lnr 172 i 1841 og fra 171 184 (fra Tor Amundsen). Ole ble gift med Sigri Vilhelmsdatter Skullerudmoen (1795-1870) i 1820. ( foreldre til Sigri?)De fikk barna Marte (1819 – 1876), Kristian (~~9.12~~ 1822 - xx), Ole (~~13.7~~ 1827 – xx), Erland (~~25.4~~ 1831- xx), Karelius (~~4.1~~ 1834 xx). Blant bygdefolket ble Ole kalt for Krestoffer-Ola. Han var en dyktig snekker, og på bruket Ampian har vi i dag flere møbler han laget, alle malt i en mørk rødfarge og dekorert med grønt og blått. Eldste sønnen Kristian giftet seg med Ingeborg Olsdatter Vestby, og slo seg først ned der, før de emigrerte til USA. Kristian og Ingeborg har en stor slekt etter seg i USA. De skriver seg for Westby, som jo kommer av at Vestby var navnet på plassen de flyttet fra.		Sønnen Ole overtok husmannsplassen, og han kjøpte den. Plassen hørte inn under to bruksnummer (lnr 172 og 171), og han fikk skjøte fra begge, fra lnr 172 i 1841 og fra 171 184 (fra Tor Amundsen). Ole ble gift med Sigri Vilhelmsdatter Skullerudmoen (1795-1870) i 1820. ( foreldre til Sigri?)De fikk barna Marte (1819 – 1876), Kristian (1822 - xx), Ole (1827 – xx), Erland (1831- xx) og Karelius (1834- xx). Blant bygdefolket ble Ole kalt for Krestoffer-Ola. Han var en dyktig snekker, og på bruket Ampian har vi i dag flere møbler han laget, alle malt i en mørk rødfarge og dekorert med grønt og blått. Eldste sønnen Kristian giftet seg med Ingeborg Olsdatter Vestby, og slo seg først ned der, før de emigrerte til USA. Kristian og Ingeborg har en stor slekt etter seg i USA. De skriver seg for Westby, som jo kommer av at Vestby var navnet på plassen de flyttet fra.

	De som overtok bruket etter Ole, var eldste datteren Marte og hennes mann Johan Andersen ~~Soikoinen~~ (1821–1916) fra nabobruket Fagernesbakken. Han var sønn av Anders Johansen ~~Soikonen~~ Bakken (f.1796) og Ingeborg Torbjørnsdatter Valkoinen Varaldbakken (1791-1864). Hans farfar var Johan Pedersen ~~Soikonen~~ (1754–1828) og Eli Johansdatter Ampianstorpet (f. 1767), fra Nord-Ampian. Marte og Johan fikk barna Ingeborg (1844 - xx), Olea (Oline?) (1846 – xx), ~~Martea~~ (1849 -xx), Karen Sofie (1852-xx), Ellen Bertea (1855-1857), Bertea (1857- 1938), Thea (1860- 1900), Andreas (1863 – 1864).		De som overtok bruket etter Ole, var eldste datteren Marte og hennes mann Johan Andersen Soikkainen (1821–1916) fra nabobruket Fagernesbakken. Han var sønn av Anders Johansen Soikkainen Bakken (f.1796) og Ingeborg Torbjørnsdatter Valkoinen Varaldbakken (1791-1864). Hans farfar var Johan Pedersen Soikkainen (1754–1828) og Eli Johansdatter Ampianstorpet (f. 1767), fra Nord-Ampian. Marte og Johan fikk barna Ingeborg (1844 - xx), Olea (Oline?) (1846 – xx), Marthea (1849 -xx), Karen Sofie (1852-xx), Ellen Bertea (1855-1857), Bertea (1857- 1938), Thea (1860- 1900) og Andreas (1863 – 1864).

	I folketellinga for 1865 bodde Johan og Marte i Ampian med 4 av sine barn, Martea, 17, Karen Sofie 13, Bertea 8 og Thea 5. I tillegg er Ole og Sigri føderaadsfolk. Bruket ble registert med 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter. Dyrebesetningen var en hest, to kyr, fem får og en gris. I 1875 er det barna Bertea og Thea som bor hjemme, men tillegg bor eldste datteren Ingeborg der med sin mann mekaniker Karelius Olaus Paulsen og Ingeborgs sønn Ole Jacob Olsen, født i 1870.		I folketellinga for 1865 bodde Johan og Marte i Ampian med 4 av sine barn, Martea, 17, Karen Sofie 13, Bertea 8 og Thea 5. I tillegg er Ole og Sigri føderaadsfolk. Bruket ble registert med 1/8 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter. Dyrebesetningen var en hest, to kyr, fem får og en gris. I 1875 er det barna Bertea og Thea som bor hjemme, men tillegg bor eldste datteren Ingeborg der med sin mann mekaniker Karelius Olaus Paulsen og Ingeborgs sønn Ole Jacob Olsen, født i 1870.

	Tre av de fire eldste døtrene flyttet fra bygda. Ingeborg var allerede i 1871 (el 73) gift med Karelius Olaus Paulsen (1846-xx) fra Skjeberg, Olea giftet seg med Hans Larsen (xx-xx) fra Sørumsand og Karen Sofie med Ole Kristiansen (xx-xx) fra Sørumsand. Martea giftet seg i 1874 med Gunder Gundersen ( 21.6 1846- xx) fra Bottilsrud, og bodde i 1880 på Østgaarden, men «forsvinner» deretter fra folketellinger og kirkebøker. Imidlertid viser det seg ar hun og familien emigrerte til USA. Yngste datteren Thea flyttet til Kristiania, giftet seg i 1883 med Johan Gustav Johansson (1862-1917) fra Sverige, og emigrerte til USA i 1884. Fra hennes etterkommere har vi en gripende informasjon om hennes skjebne. Johan ble enkemann allerede i 1876, og det var Bertea som ble boende igjen på hos sin far på Austmarka. I 1879 fikk Bertea sønnen Oskar Ingvald (22.1). Hun var ikke gift med barnefaren, som var Karelius Olsen fra......		Tre av de fire eldste døtrene flyttet fra bygda. Ingeborg var allerede i 1871 (el 73) gift med Karelius Olaus Paulsen (1846-xx) fra Skjeberg, Olea giftet seg med Hans Larsen (xx-xx) fra Sørumsand og Karen Sofie med Ole Kristiansen (xx-xx) fra Sørumsand. Martea giftet seg i 1874 med Gunder Gundersen ( 21.6 1846- xx) fra Bottilsrud, og bodde i 1880 på Østgaarden, men «forsvinner» deretter fra folketellinger og kirkebøker. Imidlertid viser det seg ar hun og familien emigrerte til USA. Yngste datteren Thea flyttet til Kristiania, giftet seg i 1883 med Johan Gustav Johansson (1862-1917) fra Sverige, og emigrerte til USA i 1884. Fra hennes etterkommere har vi en gripende informasjon om hennes skjebne.

	~~I 1882 giftet~~ Bertea ~~seg med Gustaf Andersson fra Ny sokn i Sverige~~. ~~Sammen fikk de barna Adolf Valfrid~~ (14.~~2 1883-18.41898~~)~~, Gedon Marselius (27~~.~~7 1886 - 8.11 1972)~~, ~~Beda Adolfine (19.8 1886 -XX), Olga Sabina (28~~.~~12 1890 - 20~~.~~10 1965), Konrad Wessel (11~~.~~8 1895 – xx), Fridolf Øivind (24~~.~~1 1900- xx) og Adolf Valentin (24.1 1900 -23.4 1985)~~. ~~Det er jo sannsynlig at Bertea og Gustav bor i Ampian etter at de giftet seg, men de forble ikke boende der~~.		Johan ble enkemann allerede i 1876, og det var Bertea som ble boende igjen på hos sin far på Austmarka. I 1879 fikk Bertea sønnen Oskar Ingvald (22.1). Hun var ikke gift med barnefaren, som var Karelius Olsen fra......

	I folketellinga for 1891 ~~bor~~ de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).		I 1882 giftet Bertea seg med Gustaf Andersson fra Ny sokn i Sverige. Sammen fikk de barna Adolf Valfrid (1883-1898), Gedon Marselius (1886-1972), Beda Adolfine (1886 -XX), Olga Sabina (1890-1965), Konrad Wessel (1895-xx), Fridolf Øivind (1900- xx) og Adolf Valentin (1900-1985). Det er jo sannsynlig at Bertea og Gustav bodde i Ampian etter at de giftet seg, men de forble ikke boende der.

			I folketellinga for 1891 bodde de på plassen Lund, under Skullerud krets på Austmarka, og har 5 barn, den yngste nyfødt. Gustav er oppført som kulbrænder og sagarbeider. I folketelling for 1900 bor de fortsatt i Lund, og har 6 barn boende hos seg. Gustav er oppført med yrkene kulbrænder og bordskriver (en funksjonær på sagbruk).

	== Referanser ==		== Referanser ==