Amsterdam - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:08:25Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:08
Linje 13:		Linje 13:
	== Innvandring fra Norge ==		== Innvandring fra Norge ==
	{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}		{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}
	Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilte ~~omlag~~ halvparten fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.		Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilte om lag halvparten fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.

	Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.		Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2606620 av Rrx 17. april 2025 22:36:12

2026-04-09T09:05:36Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2606620 av Rrx 17. april 2025 22:36:12

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 13:		Linje 13:
	== Innvandring fra Norge ==		== Innvandring fra Norge ==
	{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}		{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}
	Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse ~~seilteom laghalvparten~~ fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.		Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilte omlag halvparten fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.

	Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.		Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:03:17Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:03
Linje 13:		Linje 13:
	== Innvandring fra Norge ==		== Innvandring fra Norge ==
	{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}		{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}
	Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse ~~seilte omlag halvparten~~ fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.		Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilteom laghalvparten fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.

	Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.		Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.

Rrx: La til bilde av statue

2025-04-17T22:36:12Z

La til bilde av statue

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 22:36
Linje 4:		Linje 4:
	== Handel mellom Amsterdam og Norge ==		== Handel mellom Amsterdam og Norge ==
	Allerede i 1443 ga kong [[Christoffer av Bayern]] (1442-1448) borgere i Amsterdam tillatelse til å handle på Norge. For ham var dette et ledd i en anti-[[Hansaforbundet\|hanseatisk]] politikk, som riktignok var kortvarig.<ref>Bratberg, «Christoffer Av Bayern».</ref>		Allerede i 1443 ga kong [[Christoffer av Bayern]] (1442-1448) borgere i Amsterdam tillatelse til å handle på Norge. For ham var dette et ledd i en anti-[[Hansaforbundet\|hanseatisk]] politikk, som riktignok var kortvarig.<ref>Bratberg, «Christoffer Av Bayern».</ref>
			[[Fil:Prins Hendrik statue.JPG\|alt=Byste av mannsperson/statue\|miniatyr\|Prins Hendrik (1820-1879) i Amsterdam.]]
	På 1700-tallet var Amsterdam en viktig handelsby for [[Trondheim]], og blant annet slekta [[Horneman]] der i byen hadde tette forbindelser til Amsterdam. [[Oluf Horneman]] var kjøpmann i byen tidlig på 1700-tallet, der han ble gift med Anna Elisabeth Abo i 1701.<ref>ID8093 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tok ut lysning i Amsterdam.</ref> Broren hans, [[Hans Horneman]] (1688-1764), tilbrakte en del tid hos ham der.<ref>Sprauten, «Hans Horneman».</ref> Denne sendte i 1739 en av sønnene sine, [[Gerrit Horneman]] (1721–1788), til Amsterdam. Der ble han satt i lære hos firmaet Daniel Wesling & Søn, som var farens viktigste kommisjonær. Han ble der til 1745, men kom også tilbake senere.<ref>Sprauten, «Gerrit Horneman».</ref> Kjøpmannsbrødrene [[Lorentz Albertsen Angell]] og [[Thomas Albertsen Angell]] hadde studieopphold i mange europeiske byer i årene 1715-1720, deriblant et kortere opphold i Amsterdam.<ref>Bull, «Thomas Angell».</ref>		På 1700-tallet var Amsterdam en viktig handelsby for [[Trondheim]], og blant annet slekta [[Horneman]] der i byen hadde tette forbindelser til Amsterdam. [[Oluf Horneman]] var kjøpmann i byen tidlig på 1700-tallet, der han ble gift med Anna Elisabeth Abo i 1701.<ref>ID8093 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tok ut lysning i Amsterdam.</ref> Broren hans, [[Hans Horneman]] (1688-1764), tilbrakte en del tid hos ham der.<ref>Sprauten, «Hans Horneman».</ref> Denne sendte i 1739 en av sønnene sine, [[Gerrit Horneman]] (1721–1788), til Amsterdam. Der ble han satt i lære hos firmaet Daniel Wesling & Søn, som var farens viktigste kommisjonær. Han ble der til 1745, men kom også tilbake senere.<ref>Sprauten, «Gerrit Horneman».</ref> Kjøpmannsbrødrene [[Lorentz Albertsen Angell]] og [[Thomas Albertsen Angell]] hadde studieopphold i mange europeiske byer i årene 1715-1720, deriblant et kortere opphold i Amsterdam.<ref>Bull, «Thomas Angell».</ref>

PaulVIF på 14. jun. 2024 kl. 19:10

2024-06-14T19:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2024 kl. 19:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Job Adriaensz. Berckheyde 001.jpg\|''Den gamle børsen i Amsterdam'', malt av Job Adriaensz. Berckheyde (1630-1693). Nederland var det rikeste landet i Europa til langt utpå 1700-tallet, da Storbritannia overtok. Velstanden skyldtes i stor grad at de var pionerer innen sjøfart og økonomi, ikke minst i børsvesen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Job Adriaensz. Berckheyde 001.jpg\|''Den gamle børsen i Amsterdam'', malt av Job Adriaensz. Berckheyde (1630-1693). Nederland var det rikeste landet i Europa til langt utpå 1700-tallet, da Storbritannia overtok. Velstanden skyldtes i stor grad at de var pionerer innen sjøfart og økonomi, ikke minst i børsvesen.}}
	'''[[Amsterdam]]''' er hovedstad og største by i [[Nederland]], med omtrent 854 000 innbyggere (2018). Det er en stor kulturby med mange kunstmuseer, et av verdens beste symfoniorkestre (Koninklijk Concertgebouworkest) og to universiteter. Amsterdam ble grunnlagt i [[middelalderen]] som ''Amstelredam'' (oversettelse: «demningen ved elven Amstel»), og var med sine over 200 000 innbyggere Europas femte største by rundt år 1700. Under den nederlandske storhetstida på 1600-tallet trakk Amsterdam til seg innvandrere fra mange land, både religionsflyktninger og økonomiske innvandrere. Religionsflyktningene kom stort sett fra [[Belgia]] og [[Pfalz]] i [[Tyskland]], senere kom [[Portugisarjødar\|iberiske jøder]] og hugenotter fra [[Frankrike]]. De økonomiske innvandrerne kom i all hovedsak fra nordvest-Tyskland, men også fra [[Skandinavia]], ikke minst fra [[Utvandring til Nederland\|Norge]]. Det er anslått at rundt 13 000 av Amsterdams innbyggere rundt 1650 var nordmenn, noe som var omtrent på linje med eller høyere enn innbyggertallet i [[Bergen]] på samme tid. Utvandrere fra Amsterdam til Norge var mye færre i tallet, men de var ikke desto mindre viktige for utviklinga i Norge under den såkalte [[hollendertida]].</onlyinclude>		'''[[Amsterdam]]''' er hovedstad og største by i [[Nederland]], med omtrent 854 000 innbyggere (2018). Det er en stor kulturby med mange kunstmuseer, et av verdens beste symfoniorkestre (Koninklijk Concertgebouworkest) og to universiteter. Amsterdam ble grunnlagt i [[middelalderen]] som ''Amstelredam'' (oversettelse: «demningen ved elven Amstel»), og var med sine over 200 000 innbyggere Europas femte største by rundt år 1700. Under den nederlandske storhetstida på 1600-tallet trakk Amsterdam til seg innvandrere fra mange land, både religionsflyktninger og økonomiske innvandrere. Religionsflyktningene kom stort sett fra [[Belgia]] og [[Pfalz]] i [[Tyskland]], senere kom [[Portugisarjødar\|iberiske jøder]] og [[hugenotter]] fra [[Frankrike]]. De økonomiske innvandrerne kom i all hovedsak fra nordvest-Tyskland, men også fra [[Skandinavia]], ikke minst fra [[Utvandring til Nederland\|Norge]]. Det er anslått at rundt 13 000 av Amsterdams innbyggere rundt 1650 var nordmenn, noe som var omtrent på linje med eller høyere enn innbyggertallet i [[Bergen]] på samme tid. Utvandrere fra Amsterdam til Norge var mye færre i tallet, men de var ikke desto mindre viktige for utviklinga i Norge under den såkalte [[hollendertida]].</onlyinclude>

	== Handel mellom Amsterdam og Norge ==		== Handel mellom Amsterdam og Norge ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:41Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 18:		Linje 18:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />

	== Kilder ==		== Kilder ==

Kallrustad: Oppdaterer folketall, {{bm}}

2020-08-03T11:42:19Z

Oppdaterer folketall, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Job Adriaensz. Berckheyde 001.jpg\|''Den gamle børsen i Amsterdam'', malt av Job Adriaensz. Berckheyde (1630-1693). Nederland var det rikeste landet i Europa til langt utpå 1700-tallet, da Storbritannia overtok. Velstanden skyldtes i stor grad at de var pionerer innen sjøfart og økonomi, ikke minst i børsvesen.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Job Adriaensz. Berckheyde 001.jpg\|''Den gamle børsen i Amsterdam'', malt av Job Adriaensz. Berckheyde (1630-1693). Nederland var det rikeste landet i Europa til langt utpå 1700-tallet, da Storbritannia overtok. Velstanden skyldtes i stor grad at de var pionerer innen sjøfart og økonomi, ikke minst i børsvesen.}}
	'''[[Amsterdam]]''' er hovedstad og største by i [[Nederland]], med ~~747 500~~ innbyggere ~~i 2008~~. Det er en stor kulturby med mange kunstmuseer, et av verdens beste symfoniorkestre (Koninklijk Concertgebouworkest) og to universiteter. Amsterdam ble grunnlagt i [[middelalderen]] som ''Amstelredam'' (oversettelse: «demningen ved elven Amstel»), og var med sine over 200 000 innbyggere Europas femte største by rundt år 1700. Under den nederlandske storhetstida på 1600-tallet trakk Amsterdam til seg innvandrere fra mange land, både religionsflyktninger og økonomiske innvandrere. Religionsflyktningene kom stort sett fra [[Belgia]] og [[Pfalz]] i [[Tyskland]], senere kom [[Portugisarjødar\|iberiske jøder]] og hugenotter fra [[Frankrike]]. De økonomiske innvandrerne kom i all hovedsak fra nordvest-Tyskland, men også fra [[Skandinavia]], ikke minst fra [[Utvandring til Nederland\|Norge]]. Det er anslått at rundt 13 000 av Amsterdams innbyggere rundt 1650 var nordmenn, noe som var omtrent på linje med eller høyere enn innbyggertallet i [[Bergen]] på samme tid. Utvandrere fra Amsterdam til Norge var mye færre i tallet, men de var ikke desto mindre viktige for utviklinga i Norge under den såkalte [[hollendertida]].</onlyinclude>		'''[[Amsterdam]]''' er hovedstad og største by i [[Nederland]], med omtrent 854 000 innbyggere (2018). Det er en stor kulturby med mange kunstmuseer, et av verdens beste symfoniorkestre (Koninklijk Concertgebouworkest) og to universiteter. Amsterdam ble grunnlagt i [[middelalderen]] som ''Amstelredam'' (oversettelse: «demningen ved elven Amstel»), og var med sine over 200 000 innbyggere Europas femte største by rundt år 1700. Under den nederlandske storhetstida på 1600-tallet trakk Amsterdam til seg innvandrere fra mange land, både religionsflyktninger og økonomiske innvandrere. Religionsflyktningene kom stort sett fra [[Belgia]] og [[Pfalz]] i [[Tyskland]], senere kom [[Portugisarjødar\|iberiske jøder]] og hugenotter fra [[Frankrike]]. De økonomiske innvandrerne kom i all hovedsak fra nordvest-Tyskland, men også fra [[Skandinavia]], ikke minst fra [[Utvandring til Nederland\|Norge]]. Det er anslått at rundt 13 000 av Amsterdams innbyggere rundt 1650 var nordmenn, noe som var omtrent på linje med eller høyere enn innbyggertallet i [[Bergen]] på samme tid. Utvandrere fra Amsterdam til Norge var mye færre i tallet, men de var ikke desto mindre viktige for utviklinga i Norge under den såkalte [[hollendertida]].</onlyinclude>

	== Handel mellom Amsterdam og Norge ==		== Handel mellom Amsterdam og Norge ==
Linje 21:		Linje 21:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~[http~~://snl.no/Amsterdam~~%2Fhovedstad_i_Nederland «Amsterdam»] i ''Store norske leksikon''~~		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Amsterdam\|Amsterdam}}
	* Bratberg, Terje. [http://nbl.snl.no/Christoffer_Av_Bayern%2Futdypning «Christoffer Av Bayern»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Bratberg, Terje. [http://nbl.snl.no/Christoffer_Av_Bayern%2Futdypning «Christoffer Av Bayern»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
	* Bull, Ida. [http://nbl.snl.no/Thomas_Angell%2Futdypning «Thomas Angell»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Bull, Ida. [http://nbl.snl.no/Thomas_Angell%2Futdypning «Thomas Angell»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]
			{{bm}}

Siri J: +koord

2017-09-20T20:38:45Z

+koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2017 kl. 20:38
Linje 30:		Linje 30:
	* Aarsbog, Sindre. ''Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker''. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.		* Aarsbog, Sindre. ''Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker''. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.

			{{Artikkelkoord\|52\|22\|0\|N\|4\|54\|0\|E\|type:city(743027)_region:NL}}
	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]

Aslak Kittelsen: korr.

2015-11-05T15:19:04Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2015 kl. 15:19
Linje 5:		Linje 5:
	Allerede i 1443 ga kong [[Christoffer av Bayern]] (1442-1448) borgere i Amsterdam tillatelse til å handle på Norge. For ham var dette et ledd i en anti-[[Hansaforbundet\|hanseatisk]] politikk, som riktignok var kortvarig.<ref>Bratberg, «Christoffer Av Bayern».</ref>		Allerede i 1443 ga kong [[Christoffer av Bayern]] (1442-1448) borgere i Amsterdam tillatelse til å handle på Norge. For ham var dette et ledd i en anti-[[Hansaforbundet\|hanseatisk]] politikk, som riktignok var kortvarig.<ref>Bratberg, «Christoffer Av Bayern».</ref>

	På 1700-tallet var Amsterdam en viktig handelsby for [[Trondheim]], og blant annet slekta [[Horneman]] i hadde tette forbindelser ~~dit~~. [[Oluf Horneman]] var kjøpmann i byen tidlig på 1700-tallet, der han ble gift med Anna Elisabeth Abo i 1701.<ref>ID8093 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tok ut lysning i Amsterdam.</ref> Broren hans, [[Hans Horneman]] (1688-1764), tilbrakte en del tid hos ham der.<ref>Sprauten, «Hans Horneman».</ref> Denne sendte i 1739 en av sønnene sine, [[Gerrit Horneman]] (1721–1788), til Amsterdam. Der ble han satt i lære hos firmaet Daniel Wesling & Søn, som var farens viktigste kommisjonær. Han ble der til 1745, men kom også tilbake senere.<ref>Sprauten, «Gerrit Horneman».</ref> Kjøpmannsbrødrene [[Lorentz Albertsen Angell]] og [[Thomas Albertsen Angell]] hadde studieopphold i mange europeiske byer i årene 1715-1720, deriblant et kortere opphold i Amsterdam.<ref>Bull, «Thomas Angell».</ref>		På 1700-tallet var Amsterdam en viktig handelsby for [[Trondheim]], og blant annet slekta [[Horneman]] der i byen hadde tette forbindelser til Amsterdam. [[Oluf Horneman]] var kjøpmann i byen tidlig på 1700-tallet, der han ble gift med Anna Elisabeth Abo i 1701.<ref>ID8093 i Sølvi Sogners database over nordmenn som tok ut lysning i Amsterdam.</ref> Broren hans, [[Hans Horneman]] (1688-1764), tilbrakte en del tid hos ham der.<ref>Sprauten, «Hans Horneman».</ref> Denne sendte i 1739 en av sønnene sine, [[Gerrit Horneman]] (1721–1788), til Amsterdam. Der ble han satt i lære hos firmaet Daniel Wesling & Søn, som var farens viktigste kommisjonær. Han ble der til 1745, men kom også tilbake senere.<ref>Sprauten, «Gerrit Horneman».</ref> Kjøpmannsbrødrene [[Lorentz Albertsen Angell]] og [[Thomas Albertsen Angell]] hadde studieopphold i mange europeiske byer i årene 1715-1720, deriblant et kortere opphold i Amsterdam.<ref>Bull, «Thomas Angell».</ref>

	På [[Nordvestlandet]] var det på 1700-tallet stor eksport av [[tørrfisk]] og [[klippfisk]], blant annet til Amsterdam. Særlig foregikk dette fra [[Kristiansund]], men også i noen grad fra [[Molde]]. Der oppstod selskapet [[Eeg og Ord]] i 1757, og i de sju åra fram til 1764 eksporterte de fem ladninger med tørrfisk til Amsterdam.		På [[Nordvestlandet]] var det på 1700-tallet stor eksport av [[tørrfisk]] og [[klippfisk]], blant annet til Amsterdam. Særlig foregikk dette fra [[Kristiansund]], men også i noen grad fra [[Molde]]. Der oppstod selskapet [[Eeg og Ord]] i 1757, og i de sju åra fram til 1764 eksporterte de fem ladninger med tørrfisk til Amsterdam.

Aslak Kittelsen: litt utfyllende om nordmenn i Amsterdam¨

2015-11-05T15:18:01Z

litt utfyllende om nordmenn i Amsterdam¨

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2015 kl. 15:18
Linje 10:		Linje 10:

	Fortsatt på det tidlige 1800-tallet drev norske kjøpmenn handel på Amsterdam. To eksempler fra [[Larvik]] er [[Johan Christian Bruun]] og [[Abraham Bull]], som begge hadde forretninger med selskapet Siepmann Pietersen & Co. I Tromsø eksporterte selskapet [[P. Hanssen & Co]] tran og tørrfisk til både Amsterdam og [[Hamburg]]. Boktrykkeren Peter Tidemand Malling (1807-1878) fra [[Drammen]] var i Amsterdam i perioden 1827-1829, der han arbeidet som setter i et trykkeri.<ref>Tveterås, «Peter T Malling».</ref>		Fortsatt på det tidlige 1800-tallet drev norske kjøpmenn handel på Amsterdam. To eksempler fra [[Larvik]] er [[Johan Christian Bruun]] og [[Abraham Bull]], som begge hadde forretninger med selskapet Siepmann Pietersen & Co. I Tromsø eksporterte selskapet [[P. Hanssen & Co]] tran og tørrfisk til både Amsterdam og [[Hamburg]]. Boktrykkeren Peter Tidemand Malling (1807-1878) fra [[Drammen]] var i Amsterdam i perioden 1827-1829, der han arbeidet som setter i et trykkeri.<ref>Tveterås, «Peter T Malling».</ref>

			== Innvandring fra Norge ==
			{{utdypende artikkel\|Utvandring til Nederland}}
			Det er ikke fastslått hvor mange nordmenn som utvandret til Amsterdam, men det er anslått at det kan ha dreid seg om en norsk befolkning på rundt 13000 i 1650. Fra kildene vet vi at nesten 12000 nordmenn tok ut lysning før ekteskap i Amsterdam i perioden 1578-1810, og også at omtrent 6000 nordmenn ble kommunikanter i den lutherske kirka i Amsterdam i perioden 1663-1800. Av de som giftet seg eller ble kommunikanter, slo sannsynligvis flertallet seg ned mer eller mindre permanent i Amsterdam. Dessuten er det anslått at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (''Verenigde Oostindische Compagnie'', ''VOC''), som eksisterte i perioden 1602-1799, og av disse seilte omlag halvparten fra Amsterdam.<ref>Se Aarsborg 2003.</ref> Blant disse er det imidlertid sannsynligvis svært mange som ble i Asia eller reiste tilbake til Norge, i tillegg til alle de som omkom allerede under første overfart.

			Undersøkelser tyder på at under halvparten av de nordmennene som giftet seg i Amsterdam også ble kommunikanter i den stedlige lutherske kirka. Det er uvisst hva som er årsaka til dette: De som ikke meldte seg inn i det lutherske samfunnet kan ha gått til kalvinismen, enkelte kan ha gått til katolisismen, mens mange kan ha latt være å melde seg inn i noen kirke.<ref>Se Kittelsen 2013.</ref> Kalvinismen (''nederduits gereformeerde kerk'') var den offisielle kirka, og sjøl om andre denominasjoner var tolerert, var medlemmer av dem likevel diskriminert på ulike måter. Dette kan ha vært et motiv for noen for å konvertere til kalvinismen.

	== Referanser ==		== Referanser ==
Linje 16:		Linje 22:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [http://snl.no/Amsterdam%2Fhovedstad_i_Nederland «Amsterdam»] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Amsterdam%2Fhovedstad_i_Nederland «Amsterdam»] i ''Store norske leksikon''
	* Terje ~~Bratberg~~. [http://nbl.snl.no/Christoffer_Av_Bayern%2Futdypning «Christoffer Av Bayern»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Bratberg, Terje. [http://nbl.snl.no/Christoffer_Av_Bayern%2Futdypning «Christoffer Av Bayern»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
	* Ida ~~Bull~~. [http://nbl.snl.no/Thomas_Angell%2Futdypning «Thomas Angell»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Bull, Ida. [http://nbl.snl.no/Thomas_Angell%2Futdypning «Thomas Angell»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
	* Knut ~~Sprauten~~. [http://nbl.snl.no/Gerrit_Horneman/utdypning «Gerrit Horneman»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Kittelsen, Aslak. ''Mellom sju fjell og sju hav: Utvandring fra Bergen til Amsterdam 1661-1720''. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2013.
	* Knut ~~Sprauten~~. [http://nbl.snl.no/Hans_Horneman%2Futdypning «Hans Horneman»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Sprauten, Knut. [http://nbl.snl.no/Gerrit_Horneman/utdypning «Gerrit Horneman»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
	* Egil ~~Tveterås~~. [http://nbl.snl.no/Peter_T_Malling%2Futdypning «Peter T Malling»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.		* Sprauten, Knut. [http://nbl.snl.no/Hans_Horneman%2Futdypning «Hans Horneman»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
			* Tveterås,Egil. [http://nbl.snl.no/Peter_T_Malling%2Futdypning «Peter T Malling»], artikkel i ''Norsk biografisk leksikon 2''.
			* Aarsbog, Sindre. ''Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker''. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.


	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]
	[[Kategori:Nederland]]		[[Kategori:Nederland]]