Anarkisme - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:27Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 12:		Linje 12:
	* Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-19		* Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-19
	* [http://snl.no/anarkisme Anarkisme] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/anarkisme Anarkisme] i ''Store norske leksikon''
			{{Bm}}

	[[Kategori:Anarkisme\| ]]		[[Kategori:Anarkisme\| ]]
	[[Kategori:Ideologi]]		[[Kategori:Ideologi]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:33:56Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:33
Linje 14:		Linje 14:

	[[Kategori:Anarkisme\| ]]		[[Kategori:Anarkisme\| ]]
	[[~~kategori~~:Ideologi]]		[[Kategori:Ideologi]]

Cnyborg på 30. jan. 2018 kl. 11:44

2018-01-30T11:44:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2018 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Anarkistisk-kommunistisk gruppe Libertas første mai 1892 Vikingen 19 1892.jpg\|Kristofer Hansteen grunnla Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas. 1. mai 1893 slo han en politiinspektør i ansiktet da de rykka inn for å beslaglegge fanen, og han fikk for dette sju måneders straffarbeid. Her tegning fra tilsvarende demonstrasjon året før, fra ''Vikingen'' 18/1892.}}
	'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først, i den grad dette ikke rammer andre individers tilsvarende krav på selvstendighet. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger, desentraliserte strukturer og lokalt sjølstyre. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme\|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.		'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først, i den grad dette ikke rammer andre individers tilsvarende krav på selvstendighet. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger, desentraliserte strukturer og lokalt sjølstyre. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme\|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.

Cnyborg på 30. apr. 2015 kl. 12:29

2015-04-30T12:29:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2015 kl. 12:29
Linje 5:		Linje 5:
	På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]].		På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]].

	Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet på [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] i Oslo (herunder ''[[Gateavisa]]'' og[[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.		Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet på [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] i Oslo (herunder ''[[Gateavisa]]'' og [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 30. apr. 2015 kl. 12:28

2015-04-30T12:28:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2015 kl. 12:28
Linje 5:		Linje 5:
	På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]].		På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]].

	Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet ~~rundt~~ ''[[Gateavisa]]'' ~~i Oslo (herunder~~ [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.		Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet på [[Hjelms gate 3 (Oslo)\|Hjelms gate 3]] i Oslo (herunder ''[[Gateavisa]]'' og[[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

	==Kilder==		==Kilder==

Hans P. Hosar: Forsøk på definisjonspresisering

2013-05-03T09:12:47Z

Forsøk på definisjonspresisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 09:12
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme\|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.		'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først, i den grad dette ikke rammer andre individers tilsvarende krav på selvstendighet. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger, desentraliserte strukturer og lokalt sjølstyre. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme\|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.

	I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.		I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.

Hans P. Hosar: ... og bondeanarkismen

2013-05-03T09:08:26Z

... og bondeanarkismen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 09:08
Linje 3:		Linje 3:
	I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.		I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.

	På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge.		På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge. Det er dessuten klare ideologiske berøringspunkter mellom disse anarkistmiljøene og den radikale bondekommunalistiske opposisjonen, i særlig grad representert ved politikeren [[Søren Jaabæk]] og hans [[bondevennforeninger]].

	Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.		Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

Hans P. Hosar: Tillegg om landsmålsanarkismen

2013-05-03T09:04:07Z

Tillegg om landsmålsanarkismen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2013 kl. 09:04
Linje 2:		Linje 2:

	I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.		I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.

			På samme tid som Hansteen var aktiv i arbeidermiljøer, oppstod det markante anarkistiske strømninger i radikale landsmålsmiljøer, spesielt knytta til tidsskriftet [[Fedraheimen]] (1877-1891) med navn som [[Arne Garborg]], [[Ivar Mortensson Egnund]] og [[Rasmus Steinsvik]] i spissen. Også den radikale målmannen og sosialisten [[Olaus Fjørtoft]] (1847-1878) og hans tidsskrift Fram blir assosiert med den tidlige anarkismen i Norge.

	Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.		Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

Cnyborg: Ny side: '''Anarkisme''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentli...

2013-02-19T10:35:28Z

Ny side: '''Anarkisme''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentli...

Ny side

'''[[Anarkisme]]''' er en politisk ideologi som setter individets rett til uinnskrenket selvstendighet først. Som en konsekvens av dette ønsker den å avskaffe staten og andre offentlige maktorganer, og i stedet organisere samfunnet gjennom frivillige sammenslutninger. Anarkismen kan opptre i mange former, fra den ekstreme individualisme til kooperativ anarkisme. Anarkistenes virkemidler kan også variere terrorisme til pasifisme. Det er således ikke mulig å gi en enkel definisjon på hva som utgjør en anarkistisk gruppering. I stedet brukes ofte tydeliggjørende betegnelser. Et par eksempler på dette er [[syndikalisme|anarko-syndikalisme]], en form for anarkisme som vektlegger fagbevegelsen som en sentral brikke både i arbeidet for å endre samfunnet og i å organisere et anarkistisk samfunn, og anarko-pasifismen som hevder at voldsbruk er den sterkeste krenkelse av individets rett og dermed uforenlig med anarkisme. Mange anarkister vil plassere seg i flere av disse gruppene.

I Norge regner man [[Kristofer Hansteen]] som den som introduserte anarkismen i landet i [[1880-åra]]. Han hadde blitt kjent med læren gjennom å lese Pjotr Kropotkin, og dette påvirka retningen anarkismen tok i Norge. Kropotkin var en talsmann for pasifisme og samarbeid, i en tid hvor andre anarkister som Bakunin fremmet bruk av bombeattentater. Anarkismen i Norge har unngått terrorisme, selv om mange er tilhengere av å møte vold med vold for eksempel under demonstrasjoner. Under [[Den spanske borgerkrig]] valgte en del anarkister og syndikalister å melde seg som frivillige i de internasjonale brigader på republikanske side.

Blant senere anarkistiske grupperinger finner man [[Anorg]] (Anarkistenes Organisasjon), miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' i Oslo (herunder [[Kampanjen mot verneplikt]] og andre grupper) og løse sammenslutninger i [[husokkupasjon]]smiljøet. Innen arbeiderbevegelen har man [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]] og dens etterfølger [[Norsk Syndikalistisk Forbund]]. Også [[Norsk Ungsocialistisk Forbund]] var påvirket av anarkisme og syndikalisme. Med unntak av fagorganisasjonen har anarkistene i Norge ikke organisert seg i spesielt faste rammer, det har heller vært nokså løse sammenslutninger.

==Kilder==

* Fagerhus, Harald: ''[http://www.fagerhus.no/a_Norge/ Anarkismen og syndikalismen i Norge gjennom 150 år]'', henta 2013-02-19
* [http://snl.no/anarkisme Anarkisme] i ''Store norske leksikon''

[[Kategori:Anarkisme| ]]
[[kategori:Ideologi]]