Anathon Aall - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Kilder */

2026-04-27T10:38:22Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 10:38
Linje 32:		Linje 32:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Korsvold, Håkon: ~~Anathon Aall~~ i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Anathon_Aall		*Korsvold, Håkon: «Anathon Aall» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Anathon_Aall
	*''Studenterne fra 1886''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106053}}.		*''Studenterne fra 1886''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106053}}.
	*''Festskrift til Anathon Aall''. Utg. Aschehoug. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010301075}}.		*''Festskrift til Anathon Aall''. Utg. Aschehoug. 1937. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010301075}}.

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:10:24Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:10
Linje 27:		Linje 27:
	I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg teller ~~omlag~~ 70 verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}		{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg teller om lag 70 verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}

	Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo		Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2026149 av Cnyborg 12. desember 2023 09:16:23

2026-04-09T09:06:04Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2026149 av Cnyborg 12. desember 2023 09:16:23

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:06
Linje 27:		Linje 27:
	I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg ~~tellerom lag70~~ verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}		{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg teller omlag 70 verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}

	Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo		Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:11Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 27:		Linje 27:
	I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):		I en minneartikkel over Anathon Aall i Bergens Tidende 12. oktober 1945, ga magister Frithjof Fluge denne beskrivelsen av ham (utdrag):

	{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg ~~teller omlag 70~~ verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}		{{sitat\|Professor Anathon Aall døde under krigen. Ved bortgangen ble et av de store trærne i den norske åndsheimen felt. ... Det åndelige testamentet han etterlot seg tellerom lag70 verker og skrifter om filosofiske, idehistoriske, kulturelle, pedagogiske og psykologiske emner. ... Aldri svek han kravet om å gjøre rede på hva en kunne vite og hva en måtte tro. Og etter megen tenkning og selvransaking kom han til at bare erfaringen kunne være prøvestein for sanningen. ... Skrivemåten hans var norskere enn vanlig i filosofiske skrifter. Han synte det gikk an å skrive norsk og folkelig om et så innviklet emne som filosofien.}}

	Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo		Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo

Cnyborg på 12. des. 2023 kl. 09:16

2023-12-12T09:16:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. des. 2023 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anathon Aall portrett.jpg\|Anathon Aall.\|Hentet fra ''Festskrift til Anathon Aall'' (1937)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anathon Aall portrett.jpg\|Anathon Aall.\|Hentet fra ''Festskrift til Anathon Aall'' (1937)}}
	'''[[Anathon Aall\| Anathon August Fredrik Aall]]''' (født 15. august 1867 i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død 9. januar 1943 i [[Oslo]]) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved [[UiO\|universitetet i Kristiania]] 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).		'''[[Anathon Aall\| Anathon August Fredrik Aall]]''' (født 15. august 1867 i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død 9. januar 1943 i [[Oslo]]) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved [[UiO\|universitetet i Kristiania]] 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			<onlyinclude>
	Anathon Aall ble født i Nesseby, der faren var sogneprest 1864-1875. Familien bodde senere i [[Naustdal]] i Sunnfjord og [[Øksnes kommune\|Øksnes]] i Vesterålen, der faren hadde presteembeter. Aall tok examen artium i Stavanger i 1886 og studerte deretter teologi i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1892.		Anathon Aall ble født i Nesseby, der faren var sogneprest 1864-1875. Familien bodde senere i [[Naustdal]] i Sunnfjord og [[Øksnes kommune\|Øksnes]] i Vesterålen, der faren hadde presteembeter. Aall tok examen artium i Stavanger i 1886 og studerte deretter teologi i Kristiania, hvor han ble cand.theol. i 1892.

Linje 11:		Linje 12:

	I 1897 søkte Aall på et professorat i kirkehistorie ved universitetet, men ble vurdert som for radikal, og dermed uskikket. Han dro i stedet til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. I 1900 dro han til Berlin for å sette seg inn i eksperimentalpsykologi, en ny disiplin den gang. Aalls opphold i Tyskland (til Berlin og Halle) varte i åtte år. I 1903 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Halle, og 1904-1908 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie.		I 1897 søkte Aall på et professorat i kirkehistorie ved universitetet, men ble vurdert som for radikal, og dermed uskikket. Han dro i stedet til Storbritannia for å studere britisk erfaringsfilosofi. I 1900 dro han til Berlin for å sette seg inn i eksperimentalpsykologi, en ny disiplin den gang. Aalls opphold i Tyskland (til Berlin og Halle) varte i åtte år. I 1903 kvalifiserte han seg som universitetslærer i Halle, og 1904-1908 underviste han som privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie.
			</onlyinclude>
	I 1908 fikk Aall stilling som professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, og gikk raskt i gang med etableringen av et eget institutt for psykologi der. Psykologi-faget lå den gang under filosofien. Aall ledet Psykologisk institutt til han gikk av med pensjon i 1937. I tillegg hadde han en rekke oppgaver innen filosofi-faget i seg selv, herunder når det gjaldt undervisningen til de forberedende prøver. Han utarbeidet også lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie.		I 1908 fikk Aall stilling som professor i filosofi ved universitetet i Kristiania, og gikk raskt i gang med etableringen av et eget institutt for psykologi der. Psykologi-faget lå den gang under filosofien. Aall ledet Psykologisk institutt til han gikk av med pensjon i 1937. I tillegg hadde han en rekke oppgaver innen filosofi-faget i seg selv, herunder når det gjaldt undervisningen til de forberedende prøver. Han utarbeidet også lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie.

Linje 56:		Linje 57:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}{{F1}}

Kallrustad: /* Familie */

2023-08-01T13:25:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 13:25
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Anathon Aall ~~var~~ var sønn av sogneprest Nils Anton Aall (1833–1896) og Mathilde Susanne, født Dahl (1842–1910). Han ble først gift i 1899 med Cathrine Antonie Langaard (1863–1926), datter av fabrikkeier [[Conrad Langaard]] (1823–1897), deretter, i 1928, med folkeminnegranskeren [[Lily Weiser-Aall\|Lily Weiser]] (1898-1987). Han var bror av blant andre jurist [[Herman Harris Aall]] (1871-1957). Søsteren Maren (1873-1948) var gift med teolog og filosof [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917).		Anathon Aall var sønn av sogneprest Nils Anton Aall (1833–1896) og Mathilde Susanne, født Dahl (1842–1910). Han ble først gift i 1899 med Cathrine Antonie Langaard (1863–1926), datter av fabrikkeier [[Conrad Langaard]] (1823–1897), deretter, i 1928, med folkeminnegranskeren [[Lily Weiser-Aall\|Lily Weiser]] (1898-1987). Han var bror av blant andre jurist [[Herman Harris Aall]] (1871-1957). Søsteren Maren (1873-1948) var gift med teolog og filosof [[Kristian Birch-Reichenwald Aars]] (1868-1917).

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Kallrustad: kategori, korr., lenker

2023-08-01T13:24:58Z

kategori, korr., lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2023 kl. 13:24
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anathon Aall portrett.jpg\|Anathon Aall.\|Hentet fra ''Festskrift til Anathon Aall'' (1937)}}		{{thumb\|Anathon Aall portrett.jpg\|Anathon Aall.\|Hentet fra ''Festskrift til Anathon Aall'' (1937)}}
	'''[[Anathon Aall\| Anathon August Fredrik Aall]]''' (født 15. august 1867 i Nesseby, død 9. januar 1943 i Oslo) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved universitetet i Kristiania 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).		'''[[Anathon Aall\| Anathon August Fredrik Aall]]''' (født 15. august 1867 i [[Nesseby kommune\|Nesseby]], død 9. januar 1943 i [[Oslo]]) var opprinnelig teolog, men gikk senere over til psykologisk forskning. Han var professor i filosofi ved [[UiO\|universitetet i Kristiania]] 1908–1937, der han sto bak opprettelsen av Psykologisk institutt, som han ledet i en årrekke (psykologi var den gang del av filosofi som universitetsfag).

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2022-08-23T11:00:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2022 kl. 11:00
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */ hbr

2022-08-22T07:28:27Z

Kilder: hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2022 kl. 07:28
Linje 40:		Linje 40:
	*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381006_001}}. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.		*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381006_001}}. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.
	* ''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381010_001}}. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.		* ''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381010_001}}. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381014_001}}. Aall er her oppført i Inkognitogata 24B.
			* {{hbr1-1\|pf01052721045437\|Anathon Aall}}.

	{{DEFAULTSORT:Åll,Anathon}}		{{DEFAULTSORT:Åll,Anathon}}

Stigrp på 22. aug. 2022 kl. 05:04

2022-08-22T05:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2022 kl. 05:04
Linje 30:		Linje 30:
	Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo		Anathon Aall er gravlagt i familiegrav ved [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo

	== ~~Kilde~~ ==		== Kilder ==
	*Korsvold, Håkon: Anathon Aall i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Anathon_Aall		*Korsvold, Håkon: Anathon Aall i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Anathon_Aall
	*''Studenterne fra 1886''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106053}}.		*''Studenterne fra 1886''. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014041106053}}.