Anders Andreassen (1909–1973) - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: korrigering nettbibl.

2026-05-26T12:55:21Z

korrigering nettbibl.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 12:55
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen.<ref>Vogt, Johan ~~(1990):~~ ''På talefot med sin egen ungdom ~~- Johan Vogt 90 år~~'', Cappelen. ~~[https://www~~.nb.no~~/items/7320905fb98b55ab2d588462642220d0?page=47 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket~~, s. 47</ref> Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].		Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen.<ref>Vogt, Johan. ''På talefot med sin egen ungdom''. Utg. Cappelen. Oslo. 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051304090}}, s. 47</ref> Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].

	Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.		Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.

Aslak Kittelsen: /* Eksterne lenker */

2026-05-19T11:06:11Z

Eksterne lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:06
Linje 36:		Linje 36:
	*[https://grav.no/grav/130723/976820010/191505/Oslo Anders Andreassen hos gravetaten i Oslo]		*[https://grav.no/grav/130723/976820010/191505/Oslo Anders Andreassen hos gravetaten i Oslo]
	* {{hbr1-1\|pc00000002152165\|Anders Andreassen}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002152165\|Anders Andreassen}}.
	~~{{DEFAULTSORT:Andreassen,Anders}}~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
			[[Kategori:Mot Dag]]

			{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Andreassen,Anders}}

Berghei: Mindre endringer. Setningsstruktur.

2026-05-08T06:46:12Z

Mindre endringer. Setningsstruktur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2026 kl. 06:46
Linje 22:		Linje 22:
	Hans interesse for kultur generelt gjorde at det skjedde mye på Rjukan i årene etter 1945. Det var stadige kurs og studiesirkler innen en rekke tema, og Andreassen både holdt foredrag, høytlesninger og var aktiv amatørskuespiller. Som leder av Tinn kulturråd satte han i gang med filmopptak av ulike hendelser og arrangementer i kommunen med [[Alfred Holtan]] som fast filmfotograf i første halvdel av 1950-åra. I tillegg var han fast filmanmelder i [[Rjukan Arbeiderblad]] 1936-1954.		Hans interesse for kultur generelt gjorde at det skjedde mye på Rjukan i årene etter 1945. Det var stadige kurs og studiesirkler innen en rekke tema, og Andreassen både holdt foredrag, høytlesninger og var aktiv amatørskuespiller. Som leder av Tinn kulturråd satte han i gang med filmopptak av ulike hendelser og arrangementer i kommunen med [[Alfred Holtan]] som fast filmfotograf i første halvdel av 1950-åra. I tillegg var han fast filmanmelder i [[Rjukan Arbeiderblad]] 1936-1954.

	Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]]. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]].		Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]]. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]]. I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde fram til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref>

	Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg. I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde fram til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref> Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Lov om folkebibliotek], Lovdata</ref>		Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg. Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Lov om folkebibliotek], Lovdata</ref>

	Anders Andreassen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Anders Andreassen gikk bort etter sykdom i 1973, og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Berghei: korrektur

2026-05-04T13:11:30Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 13:11
Linje 24:		Linje 24:
	Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]]. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]].		Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]]. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]].

	I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde ~~helt~~ fram til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref> Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Lov om folkebibliotek], Lovdata</ref>		Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg. I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde fram til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref> Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Lov om folkebibliotek], Lovdata</ref>

	~~Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg.~~		Anders Andreassen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	~~Andreas~~ Andreassen er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Berghei: Språk, lenker, Lov om folkebibliotek

2026-04-30T08:51:52Z

Språk, lenker, Lov om folkebibliotek

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:51
Linje 22:		Linje 22:
	Hans interesse for kultur generelt gjorde at det skjedde mye på Rjukan i årene etter 1945. Det var stadige kurs og studiesirkler innen en rekke tema, og Andreassen både holdt foredrag, høytlesninger og var aktiv amatørskuespiller. Som leder av Tinn kulturråd satte han i gang med filmopptak av ulike hendelser og arrangementer i kommunen med [[Alfred Holtan]] som fast filmfotograf i første halvdel av 1950-åra. I tillegg var han fast filmanmelder i [[Rjukan Arbeiderblad]] 1936-1954.		Hans interesse for kultur generelt gjorde at det skjedde mye på Rjukan i årene etter 1945. Det var stadige kurs og studiesirkler innen en rekke tema, og Andreassen både holdt foredrag, høytlesninger og var aktiv amatørskuespiller. Som leder av Tinn kulturråd satte han i gang med filmopptak av ulike hendelser og arrangementer i kommunen med [[Alfred Holtan]] som fast filmfotograf i første halvdel av 1950-åra. I tillegg var han fast filmanmelder i [[Rjukan Arbeiderblad]] 1936-1954.

	Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954.		Andreassen var også drivkraften bak samlinga av alle folkebibliotekavdelingene i Tinn, noe som ble fullført i 1952. Noe av det siste han gjorde som sjef på Rjukan bibliotek, var å åpne den nye bibliotekfilialen på Bjørkhaug i 1954. Samme år takket Andreassen ja til stillingen som øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]]. Hans etterfølger i sjefsstolen på Rjukan var [[Arne Kr. Sollid (1928-2003)\|Arne Kr. Sollid]].

	~~I 1954 ble Andreassen øverste leder ved [[Bergen off. bibliotek]].~~ I 1956 tiltrådte ~~han~~ som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek, en stilling han innehadde til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref>		I 1956 tiltrådte Anderassen som bibliotekdirektør i [[Statens bibliotektilsyn]], det statlige direktoratet for folke- og skolebibliotek. På denne tiden var dette øverste leder i biblioteks-Norge, en stilling han innehadde helt fram til 1972.<ref>Annaniassen, Erling. ''Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019102126001}}, s. 127.</ref> Han var sentral i utarbeidelsen av ny biblioteklov (Lov om folkebibliotek), vedtatt av Stortinget den 18. juni 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Lov om folkebibliotek], Lovdata</ref>

	Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg.		Andreassen skrev en rekke artikler og bokanmeldelser i dagspressen og fagpressen. Han satt i 1950- og 60-åra i en rekke offentlige råd, styrer og utvalg.

Berghei: kat

2026-04-30T08:14:07Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 08:14
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|pc00000002152165\|Anders Andreassen}}.		* {{hbr1-1\|pc00000002152165\|Anders Andreassen}}.
	{{DEFAULTSORT:Andreassen,Anders}}		{{DEFAULTSORT:Andreassen,Anders}}
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bibliotekarer]]		[[Kategori:Bibliotekarer]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
	[[Kategori:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
Linje 49:		Linje 49:
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
			[[Kategori:Motstandsfolk]]

Siri Iversen: kat

2026-04-23T10:37:54Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2026 kl. 10:37
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Film og fjernsyn]]		[[Kategori:Film og fjernsyn]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	~~[[Kategori:Fredrikstad kommune]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1909]]		[[Kategori:Fødsler i 1909]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1973]]		[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Fredrikstad kommune]]

Berghei: Formatering

2026-04-22T14:37:35Z

Formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 14:37
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen.<ref>Vogt, Johan (1990): På talefot med sin egen ungdom - Johan Vogt 90 år, Cappelen. [https://www.nb.no/items/7320905fb98b55ab2d588462642220d0?page=47 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket, s. 47</ref> Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].		Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen.<ref>Vogt, Johan (1990): ''På talefot med sin egen ungdom - Johan Vogt 90 år'', Cappelen. [https://www.nb.no/items/7320905fb98b55ab2d588462642220d0?page=47 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket, s. 47</ref> Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].

	Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.		Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.

Berghei: kilde

2026-04-22T14:37:06Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 14:37
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen. Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].		Andreassen tok examen artium i 1929 ved Fredrikstad høiere almenskole og var deretter elev ved [[Fredrikstad bibliotek\|Fredrikstad offentlige bibliotek]] 1929–1930. Han foretok også en rekke stipendie- og studiereiser til Danmark, Sverige, Finland, England, USA og Tyskland. Han reorganiserte [[Det Norske Studentersamfund]]<nowiki/>s bibliotek 1931-1935, var sekretær i Studentenes Centralkontor 1935-1936 og lønnet sekretær i [[Norsk Bibliotekforening]] i årene 1934-1936. I disse årene var han aktiv i den revolusjonære organisasjonen [[Mot Dag]], ledet av [[Erling Falk (1887–1940)\|Erling Falk]].<ref>Bull, Trygve (1955): ''Mot Dag og Erling Falk'', J. W. Cappelens forlag</ref> Også kona Aase var aktiv i bevegelsen.<ref>Vogt, Johan (1990): På talefot med sin egen ungdom - Johan Vogt 90 år, Cappelen. [https://www.nb.no/items/7320905fb98b55ab2d588462642220d0?page=47 Digital versjon] på Nasjonalbiblioteket, s. 47</ref> Da organisasjonen ble avviklet, ble de medlemmer i [[Arbeiderpartiet]].

	Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.		Andreassen etterfulgte [[Henrik J. Hjartøy]] som sjefbibliotekar på [[Rjukan bibliotek]] i 1936, til stor forargelse blant de borgerlige på stedet. Andreassen ble i [[Rjukan Dagblad]] beskyldt for å være kommunisten Hjartøys "kronprins" og Arbeiderpartiets "nye propagandaminister" på [[Rjukan]]. Sosialdemokraten Willy Brandt, senere forbundskansler i Vest-Tyskland, skal ha besøkt Andreassen på Rjukan før krigen. De skal ha blitt kjent i Mot Dag.

Berghei: Opplysninger om datteren Turid D. Varsi, som satt på Stortinget.

2026-04-22T14:25:16Z

Opplysninger om datteren Turid D. Varsi, som satt på Stortinget.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 14:25
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Anders Andreassen var sønn av byggmester Mathis Andreassen (1874-1953) og Marie, født Nilsen (f. 1881), og ble gift i 1936 med bibliotekar Aase Dørumsgard (1910-1988). De fikk barna Turid (f. 1938) og Aase (f. 1946).		Anders Andreassen var sønn av byggmester Mathis Andreassen (1874-1953) og Marie, født Nilsen (f. 1881), og ble gift i 1936 med bibliotekar Aase Dørumsgard (1910-1988). De fikk barna [[Turid Dørumsgaard Varsi\|Turid]] (f. 1938) og Aase (f. 1946). Turid var også bibliotekar og lærer, og ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i perioden 1977-81.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==