Anders Beer Wilse - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Landskap */

2025-10-21T08:43:15Z

Landskap

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 08:43
Linje 69:		Linje 69:
	Fil:Lillevannsbråten.jpg\|«Lillevannsbråten», [[Voksenåsen]], ark. [[Einar Smith]], [[Victor Nordan]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]], 1894, utvidet 1916. {{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|ca 1920}}		Fil:Lillevannsbråten.jpg\|«Lillevannsbråten», [[Voksenåsen]], ark. [[Einar Smith]], [[Victor Nordan]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]], 1894, utvidet 1916. {{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|ca 1920}}
	Havbugta Ny-Hellesund.jpg\|[[Vilhelm Krag]]s eiendom og sommerbolg Havbugta på Helgøya i Ny-Hellesund i [[Søgne]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1923}}		Havbugta Ny-Hellesund.jpg\|[[Vilhelm Krag]]s eiendom og sommerbolg Havbugta på Helgøya i Ny-Hellesund i [[Søgne]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1923}}
	Fil:Oltedal kraftverk.jpg\|[[Oltedal kraftverk]] fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		Fil:Oltedal kraftverk.jpg\|[[Oltedal kraftverk]] fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) [[Michael Eckhoff (1873–1952)\|Michael Eckhoff]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}		83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}
	Gamle Mossevei Wilse.jpg\|Parti av [[Gamle Mossevei]] langs [[Gjersjøen]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|30. mai 1932}}		Gamle Mossevei Wilse.jpg\|Parti av [[Gamle Mossevei]] langs [[Gjersjøen]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|30. mai 1932}}

Rool på 30. jul. 2025 kl. 11:41

2025-07-30T11:41:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2025 kl. 11:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anders Wilse portrett.jpg\|Anders Beer Wilse ca. 1890\|Boyd and Braas, Seattle}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anders Wilse portrett.jpg\|Anders Beer Wilse ca. 1890\|Boyd and Braas, Seattle}}
	'''[[Anders Beer Wilse]]''' (født [[12. juni]] [[1865]] i [[Flekkefjord]], oppvokst i [[Kragerø]], død [[21. februar]] [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ~~ta bilder~~. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.		'''[[Anders Beer Wilse]]''' (født [[12. juni]] [[1865]] i [[Flekkefjord]], oppvokst i [[Kragerø]], død [[21. februar]] [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og fotografere. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 16:		Linje 16:
	Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.		Sommeren 1886 kjøpte han sitt første kamera der. Fotograferingen var først en hobby ved siden av arbeidet som jernbaneingeniør og som karttegner fra 1897 for den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. Da han i denne stillingen skulle kartlegge de øde fjellområdene i Montana og Idaho, opplevde han fotografiets betydning i en profesjonell sammenheng.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Han kjøpte seg da inn samme året i en fotoforretning i Seattle, og lyktes svært godt med dette, i en by i sterk vekst som følge av at jernbanen kom til byen i 1893, og gullfunnene i Alaska gjorde at mange reiste gjennom byen. Til byen kom det også mange nye immigranter, herunder også norske. Bant disse gruppene var portretter etterspurt, virksomheten gikk så godt av Wilse kunne ansette assistenter som avlastet dette arbeidet, slik at han selv kunne komme seg ut i felten og fotografere. Han fikk her sansen for naturfotografi, som han selv kalte ''scenic photography.''. Han ble i 1898 engasjert som fotograf og kartograf på en lengre ekspedisjon til fjellkjeden Granite Range, nord i Nevada. Blant motovene fra denne tiden er også fra den amerikanske ~~utbefolkningen~~. Sommeren 1900 tilbrakte han sammen med urfolk i staten Washington. Opplevelsene som ekspedisjonsfotograf i Amerika er gjenfortalt i den selvbiografiske boken ''En emigrants ungdomserindringer'' fra 1936.		Han kjøpte seg da inn samme året i en fotoforretning i Seattle, og lyktes svært godt med dette, i en by i sterk vekst som følge av at jernbanen kom til byen i 1893, og gullfunnene i Alaska gjorde at mange reiste gjennom byen. Til byen kom det også mange nye immigranter, herunder også norske. Bant disse gruppene var portretter etterspurt, virksomheten gikk så godt av Wilse kunne ansette assistenter som avlastet dette arbeidet, slik at han selv kunne komme seg ut i felten og fotografere. Han fikk her sansen for naturfotografi, som han selv kalte ''scenic photography.''. Han ble i 1898 engasjert som fotograf og kartograf på en lengre ekspedisjon til fjellkjeden Granite Range, nord i Nevada. Blant motovene fra denne tiden er også fra den amerikanske urbefolkningen. Sommeren 1900 tilbrakte han sammen med urfolk i staten Washington. Opplevelsene som ekspedisjonsfotograf i Amerika er gjenfortalt i den selvbiografiske boken ''En emigrants ungdomserindringer'' fra 1936.

	== Etablering i Norge ==		== Etablering i Norge ==
Linje 23:		Linje 23:
	<onlyinclude>Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i [[1892]] i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i [[1900]] flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien Wilse i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 9, men de bosatte seg snart i [[Balders gate (Oslo)\|Balders gate]] 15 hvor de ble boende fram til 1930.		<onlyinclude>Wilse ble gift med den norske Helen Marie Hutchinson i [[1892]] i USA og de fikk tre barn sammen. Selv om fotovirksomheten i Seattle gikk godt, ønsket de å flytte hjem, og i [[1900]] flyttet han sammen med familien tilbake til Norge og [[Oslo\|Kristiania]]. I [[folketellinga 1900]] finner vi familien Wilse i [[Hegdehaugsveien (Oslo)\|Hegdehaugsveien]] 9, men de bosatte seg snart i [[Balders gate (Oslo)\|Balders gate]] 15 hvor de ble boende fram til 1930.

	Allerede i april 1901 etablerte en fotoforretning i [[Nedre Slottsgate]] 13. Senere flyttet forretningen til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25, og i [[1920]] til den da nybygde [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20, nå [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 60.</onlyinclude>		Allerede i april 1901 etablerte han en fotoforretning i [[Nedre Slottsgate]] 13. Senere flyttet forretningen til [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] 25, og i [[1920]] til den da nybygde [[Handelsbygningen (Oslo)\|Handelsbygningen]] i [[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] 20, nå [[Henrik Ibsens gate (Oslo)\|Henrik Ibsens gate]] 60.</onlyinclude>

	Etter at forretningen var etablert, begynte han å reise rundt i Norge~~. Han~~ ble en av de mest produktive landskaps- og kulturminnefotografene i landet i første halvdel av [[1900-tallet]]. De 16 årene i USA hadde lært ham nytten og det ~~faglige~~ utviklende i å selv finne sine motiver og fotografiske framstillinger, uavhengig av oppdragsgiveres ønsker og føringer. I noen tilfeller kunne han kombinere sine egne fotoprosjekter med betalte oppdrag, som da han fotograferte på turistskipene i Nord-Norge mellom 1905 og 1913. Han var også en periode korrespondent for ''[[Aftenposten]]'' på [[Svalbard]], noe som gav ham muligheten til å utforske ishavsøyene på egenhånd.		Etter at forretningen var etablert, begynte han å reise rundt i Norge og ble en av de mest produktive landskaps- og kulturminnefotografene i landet i første halvdel av [[1900-tallet]]. De 16 årene i USA hadde lært ham nytten og det faglig utviklende i å selv finne sine motiver og fotografiske framstillinger, uavhengig av oppdragsgiveres ønsker og føringer. I noen tilfeller kunne han kombinere sine egne fotoprosjekter med betalte oppdrag, som da han fotograferte på turistskipene i Nord-Norge mellom 1905 og 1913. Han var også en periode korrespondent for ''[[Aftenposten]]'' på [[Svalbard]], noe som gav ham muligheten til å utforske ishavsøyene på egenhånd.

	For sitt virke med å dokumentere Norge gjennom fotografier fikk han i [[1925]] [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og samme år ble han tildelt foreningen [[Kjenn Ditt Land]]s gullmedalje. [[Den Norske Turistforening]] tildelte ham Turistforeningens gullknapp i [[1933]], og i [[1937]] ble han æresmedlem av [[Norges Fotografforbund]]. Han fortsatte også som portrettfotograf i sitt studio i Christiania/Oslo.		For sitt virke med å dokumentere Norge gjennom fotografier fikk han i [[1925]] [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, og samme år ble han tildelt foreningen [[Kjenn Ditt Land]]s gullmedalje. [[Den Norske Turistforening]] tildelte ham Turistforeningens gullknapp i [[1933]], og i [[1937]] ble han æresmedlem av [[Norges Fotografforbund]]. Han fortsatte også som portrettfotograf i sitt studio i Christiania/Oslo.
Linje 37:		Linje 37:
	Bildene etter ham er derfor verdifull dokumentasjon av norsk arbeidsliv, folkekultur, mennesker og natur gjennom første halvdel av 1900-tallet. Bildene har blitt stående som sterke nasjonale ikoner over et framvoksende uavhengig og moderne Norge. Han ble særlig kjent i Norden, men også i USA, hvor han bodde i 16 år. Wilse hadde sterke skildringer av landskapet rundt i Norge, med alle skiftningene i vær og natur. Han dokumenterte blant annet fruktblomstringen i [[Hardanger]], [[lofotfisket]] eller snøstormene langs [[Bergensbanen]] med innesnødde tog. Med kolorerte lysbilder av norsk natur reiste Wilse rundt og holdt foredrag, noe som på kort tid gjorde ham berømt.		Bildene etter ham er derfor verdifull dokumentasjon av norsk arbeidsliv, folkekultur, mennesker og natur gjennom første halvdel av 1900-tallet. Bildene har blitt stående som sterke nasjonale ikoner over et framvoksende uavhengig og moderne Norge. Han ble særlig kjent i Norden, men også i USA, hvor han bodde i 16 år. Wilse hadde sterke skildringer av landskapet rundt i Norge, med alle skiftningene i vær og natur. Han dokumenterte blant annet fruktblomstringen i [[Hardanger]], [[lofotfisket]] eller snøstormene langs [[Bergensbanen]] med innesnødde tog. Med kolorerte lysbilder av norsk natur reiste Wilse rundt og holdt foredrag, noe som på kort tid gjorde ham berømt.

	Han var også en ettertraktet portrettfotograf og tok tidlig portretter av den tids kjente mennesker, og fra rundt 1905 ~~bygger~~ han opp en bildekatalog med Norges fremste personligheter. Slik har han preget vår oppfatning av de menn og kvinner som formet Norge på denne tiden. ~~Han~~ framstilling av samtidens store personligheter, som vi fortsatt kjenner, er gjennomført med Wilses bestemte meninger om hvordan dette skulle gjøres. Kongefamilien iscenesettes som en sunn og borgerlig norsk familie, sterkt engasjert i sport, natur og friluftsliv. Bildene av [[Roald Amundsen]] bidro tilsvarende til oppfatningen av ham som polarhelt. Samfunnets sentrale personer etter [[unionsoppløsningen i 1905]], som [[Sigrid Undset]], [[Edvard Munch]], [[Knut Hamsun]] og [[Fridtjof Nansen]] framstilles ofte hjemme i sitt eget miljø, enten på ~~arbeidsværelse~~ eller utenfor huset, og som sterke forbilder for den nye unge nasjonen Norge.		Han var også en ettertraktet portrettfotograf og tok tidlig portretter av den tids kjente mennesker, og fra rundt 1905 bygde han opp en bildekatalog med Norges fremste personligheter. Slik har han preget vår oppfatning av de menn og kvinner som formet Norge på denne tiden. Hans framstilling av samtidens store personligheter, som vi fortsatt kjenner, er gjennomført med Wilses bestemte meninger om hvordan dette skulle gjøres. Kongefamilien iscenesettes som en sunn og borgerlig norsk familie, sterkt engasjert i sport, natur og friluftsliv. Bildene av [[Roald Amundsen]] bidro tilsvarende til oppfatningen av ham som polarhelt. Samfunnets sentrale personer etter [[unionsoppløsningen i 1905]], som [[Sigrid Undset]], [[Edvard Munch]], [[Knut Hamsun]] og [[Fridtjof Nansen]] framstilles ofte hjemme i sitt eget miljø, enten på arbeidsværelset eller utenfor huset, og som sterke forbilder for den nye unge nasjonen Norge.

	== Arven etter Wilse ==		== Arven etter Wilse ==
	Et stort antall av hans negativplater er bevart hos [[Norsk Folkemuseum]] og [[Oslo Museum]]. Folkemuseet har omkring 115 000 negativer og 369 arkivalbum. Bymuseet fikk den delen av arkivet som berører Oslos historie. Det finnes også negativer andre steder, som rundt 15 000 portrettnegativer på [[Nasjonalbiblioteket]]. Wilse kjøpte også [[Axel Lindahl]]s Norgesbilder fra 1880- og 1890-åra. Disse ble solgt til [[Berner Hansen]] i [[Skien]], og ble så i 1991 kjøpt av [[Norsk Kulturråd]] som deponerte dem på Norsk Folkemuseum.		Et stort antall av hans negativplater er bevart hos [[Norsk Folkemuseum]] og [[Oslo Museum]]. Folkemuseet har omkring 115 000 negativer og 369 arkivalbum. Bymuseet fikk den delen av arkivet som berører Oslos historie. Det finnes også negativer andre steder, som rundt 15 000 portrettnegativer på [[Nasjonalbiblioteket]]. Wilse kjøpte også [[Axel Lindahl]]s Norgesbilder fra 1880- og 1890-åra. Disse ble solgt til [[Berner Hansen]] i [[Skien]], og ble så i 1991 kjøpt av [[Norsk Kulturråd]] som deponerte dem på Norsk Folkemuseum.

	De samlede arkivmaterialet med rundt 200 000 motiver ble i 2014 tatt opp som del av ''[[Norges dokumentarv]]''. Dette er trolig Norges viktigste fotoarkiv og kalles også for «Den store fortellingen om Norge».		Det samlede arkivmaterialet med rundt 200 000 motiver ble i 2014 tatt opp som del av ''[[Norges dokumentarv]]''. Dette er trolig Norges viktigste fotoarkiv og kalles også for «Den store fortellingen om Norge».

	Anders Beer Wilse ga i [[1936]] ut selvbiografien ''En emigrants ungdomserindringer'', og i [[1943]] ''Norsk landskap og norske menn''. Sistnevnte var illustrert med hans egne fotografier.		Anders Beer Wilse ga i [[1936]] ut selvbiografien ''En emigrants ungdomserindringer'', og i [[1943]] ''Norsk landskap og norske menn''. Sistnevnte var illustrert med hans egne fotografier.

	Wilse døde i Oslo i 1949. Hans sønn [[Robert Charles Wilse]] hadde da i flere år drevet forretningen som farens kompanjong, og tok over etter Anders Beer Wilses død. Han drev firmaet fram til ca. [[1957]]/[[1958]].		Wilse døde i Oslo i 1949. Hans sønn [[Robert Charles Wilse]] hadde da i flere år drevet forretningen som farens kompanjong, og tok over etter Anders Beer Wilses død. Han drev firmaet fram til ca. 1957/1958.

	Virkesteder:		Virkesteder:
	* ~~1901-1949~~: [[Oslo]]		* 1901–1949: [[Oslo]]
	* 1910: [[Lofoten]]		* 1910: [[Lofoten]]
	* ~~1900-1949~~: [[Kragerø]]		* 1900–1949: [[Kragerø]]

	==Se også==		==Se også==

	* [[:Kategori:Bilder av Anders Beer Wilse\|Bilder av Anders Beer Wilse]]		* [[:Kategori:Bilder av Anders Beer Wilse\|Bilder av Anders Beer Wilse]]

Eivind Moskvil på 11. jul. 2025 kl. 13:30

2025-07-11T13:30:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 13:30
Linje 123:		Linje 123:
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Haakon Olav og Maud i 1917.jpg\|Kong [[Haakon VII]], kronprins [[Olav V\|Olav]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] på [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]].{{byline\|Anders Beer Wilse/DEXTRA Photo/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1917}}		Haakon Olav og Maud i 1917.jpg\|Kong [[Haakon VII]], kronprins [[Olav V\|Olav]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] på [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]].{{byline\|Anders Beer Wilse/DEXTRA Photo/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1917}}
			Kronprins Olav, kronprinsesse Märtha og prinsessene Ragnhild og Astrid.jpeg\|Kronprins Olav, kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]] og prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|Astrid]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	17. Den norske Kronprinsfamilie - no-nb digifoto 20150727 00118 bldsa pk kgl0033.jpg\|«Den norske Kronprinsfamilie».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1934}}		17. Den norske Kronprinsfamilie - no-nb digifoto 20150727 00118 bldsa pk kgl0033.jpg\|«Den norske Kronprinsfamilie».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1934}}
	156. Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid - no-nb digifoto 20150727 00117 bldsa pk kgl0046.jpg\|«Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|9. oktober 1939}}		156. Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid - no-nb digifoto 20150727 00117 bldsa pk kgl0046.jpg\|«Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|9. oktober 1939}}

PaulVIF på 25. jun. 2025 kl. 14:58

2025-06-25T14:58:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 14:58
Linje 169:		Linje 169:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
			[[Kategori:Amerikafarere]]
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
Linje 176:		Linje 177:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~[[Kategori:Amerikafarere]]~~

Kallrustad: kat.

2025-06-25T13:39:32Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:39
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anders Beer Wilse]]''' (født [[12. juni]] [[1865]] i [[Flekkefjord]], oppvokst i [[Kragerø]], død [[21. februar]] [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.		'''[[Anders Beer Wilse]]''' (født [[12. juni]] [[1865]] i [[Flekkefjord]], oppvokst i [[Kragerø]], død [[21. februar]] [[1949]] i [[Oslo]]) var fotograf, og brukte mye av sitt yrkesliv på å reise rundt i Norge og ta bilder. Han regnes som Norges fremste fotograf fra første halvdel av 1900-tallet.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== Bakgrunn ==<onlyinclude>
			== Bakgrunn ==
			<onlyinclude>
	Wilse ble født i [[Flekkefjord]], og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør [[Lauritz Marius Wilse]] og hustru [[Caroline Dorothea Wilse\|Caroline Dorothea Beer]], datter av fabrikkeier og skipsreder [[Anders Beer]] (1801–1863).		Wilse ble født i [[Flekkefjord]], og var sønn av infanterikaptein og stadsingeniør [[Lauritz Marius Wilse]] og hustru [[Caroline Dorothea Wilse\|Caroline Dorothea Beer]], datter av fabrikkeier og skipsreder [[Anders Beer]] (1801–1863).

	Han vokste opp i [[Kragerø]] som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på [[Horten tekniske skole]] på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], og tok eksamen i [[1882]].		Han vokste opp i [[Kragerø]] som eldste sønn og andre barn av fem søsken. Tretten år gammel dro han til sjøs. Han kom så tilbake til Norge igjen, og begynte 17 år gammel på [[Horten tekniske skole]] på [[Karljohansvern]] i [[Horten]], og tok eksamen i [[1882]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	== USA ==<onlyinclude>
			== USA ==
			<onlyinclude>
	På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i [[1884]] emigrerte han til [[USA]]. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i [[Sør-Dakota]]. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.		På grunn av de økonomiske nedgangstidene var det vanskelig for ham å få arbeid som nyutdannet ingeniør, og i [[1884]] emigrerte han til [[USA]]. Som så mange andre nordmenn slo han seg ned i Midtvesten, først i [[Sør-Dakota]]. Han hadde først en rekke strøjobber, men fikk etter en stund en fast stilling som ingeniør og arbeidet med prosjektering av jernbanen vestover.

Linje 165:		Linje 169:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Fotografer]]		[[Kategori:Fotografer]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]		[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
	[[Kategori:Kragerø kommune]]		[[Kategori:Kragerø kommune]]
Linje 173:		Linje 176:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Amerikafarere]]

Cnyborg på 28. apr. 2025 kl. 07:00

2025-04-28T07:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:00
Linje 84:		Linje 84:
	Norge. Fra Sildfiske. - no-nb digifoto 20150205 00008 NB MIT ENR 02330.jpg\|Fra sildefiske med fiskebåten «Hildur» i [[Norskehavet]] utenfor [[Møre og Romsdal]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1927}}		Norge. Fra Sildfiske. - no-nb digifoto 20150205 00008 NB MIT ENR 02330.jpg\|Fra sildefiske med fiskebåten «Hildur» i [[Norskehavet]] utenfor [[Møre og Romsdal]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1927}}
	Frognerseteren 1912.jpg\|Vinterutflukt på [[Frognerseteren]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1912}}		Frognerseteren 1912.jpg\|Vinterutflukt på [[Frognerseteren]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1912}}
	Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.~~png~~\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]] i Asker.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|15. februar 1912}}		Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse NBN-no-nb foto NF W 13882.jpg\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]] i Asker.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|15. februar 1912}}
	Mosdøl 24.jpg\|Dreng Torleivsson Mosdøl (1896-1970) og farbroren Hallvard Drengsson (1854-1921) med kløvhest på [[Hovden (Bykle)\|Hovden]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Setesdalsmuseet]]\|1912}}		Mosdøl 24.jpg\|Dreng Torleivsson Mosdøl (1896-1970) og farbroren Hallvard Drengsson (1854-1921) med kløvhest på [[Hovden (Bykle)\|Hovden]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Setesdalsmuseet]]\|1912}}
	Kampens friluftsbad.jpg\|[[Kampens friluftsbad]] i Oslo.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1921}}		Kampens friluftsbad.jpg\|[[Kampens friluftsbad]] i Oslo.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1921}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Erlandsen 2000

2024-10-17T12:11:34Z

Robot: Erstatter mal: Erlandsen 2000

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:11
Linje 150:		Linje 150:
	* Wilse, Anders Beer: ''En emigrants ungdomserindringer'', 1936 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101507211}}		* Wilse, Anders Beer: ''En emigrants ungdomserindringer'', 1936 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012101507211}}
	* Wilse, Andres Beer: Norsk landskap og norske menn, 1943 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042108100}}		* Wilse, Andres Beer: Norsk landskap og norske menn, 1943 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042108100}}
	* {{~~Erlandsen 2000~~}}		* Erlandsen, Roger: ''Pas nu paa! : nu tar jeg fra hullet! - «Om fotografiens første hundre år i Norge - 1839-1940»'', 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021748018}}
	* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* Norsk fotografisk tidsskrift 24(1935) : 6, s. 54-55 (70 år)		* Norsk fotografisk tidsskrift 24(1935) : 6, s. 54-55 (70 år)

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bilete frå Hå

2024-10-17T07:55:12Z

Robot: Erstatter mal: Bilete frå Hå

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:55
Linje 142:		Linje 142:
	* Meyer, Robert: ''Den glemte tradisjonen''. Utstillingskatalog, [[Oslo Kunstforening]], 1989		* Meyer, Robert: ''Den glemte tradisjonen''. Utstillingskatalog, [[Oslo Kunstforening]], 1989
	* Nes, Trygve: ''Hjartdal i bilder'', Skien 1992		* Nes, Trygve: ''Hjartdal i bilder'', Skien 1992
	* {{Bilete frå Hå}}		* Risa, Lisabet: ''Bilete frå Hå : folk og miljø 1860-1950'', Varhaug 1990. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007081404025}}.
	* Kragerø Blad 19.08.1989		* Kragerø Blad 19.08.1989
	* Grimstvedt, Målfrid: ''Det blev en sommers historiske billede. Fotograf Wilses bilete frå Rogaland'', Ætt og heim, utg. Rogaland historie og ættesogelag, 1985		* Grimstvedt, Målfrid: ''Det blev en sommers historiske billede. Fotograf Wilses bilete frå Rogaland'', Ætt og heim, utg. Rogaland historie og ættesogelag, 1985

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norske fotosamlinger

2024-10-16T13:04:50Z

Robot: Erstatter mal: Norske fotosamlinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:04
Linje 135:		Linje 135:
	* Benkow, Jo: ''Haakon, Maud og Olav: et minnealbum i tekst og bilder'', 1989		* Benkow, Jo: ''Haakon, Maud og Olav: et minnealbum i tekst og bilder'', 1989
	*Bjorli, Trond: ''Et fotografisk gjennombrudd: fotografisk og nasjonal modernisering i fotografen Anders Beer Wilses bildeproduksjon Ca. 1900-1910'', 2014		*Bjorli, Trond: ''Et fotografisk gjennombrudd: fotografisk og nasjonal modernisering i fotografen Anders Beer Wilses bildeproduksjon Ca. 1900-1910'', 2014
	* {{~~Norske fotosamlinger~~}}		* Erlandsen, Roger: ''Norske fotosamlinger''. Utg. Ad Notam. Oslo. 1989. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012306124}}
	* Wold, Helge: ''På første klasse gjennom Midnatsolens Land, Et kritisk blikk på Anders B. Wilses Nord-Norge bilder'', Ottar, 4-1984		* Wold, Helge: ''På første klasse gjennom Midnatsolens Land, Et kritisk blikk på Anders B. Wilses Nord-Norge bilder'', Ottar, 4-1984
	* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985		* Skorgevik, Kjell: ''Fotografer i Ålesund i glassplatenes tid'', 1985

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

2024-10-16T13:00:17Z

Robot: Erstatter mal: Akersgårder 1947

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 13:00
Linje 151:		Linje 151:
	* Wilse, Andres Beer: Norsk landskap og norske menn, 1943 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042108100}}		* Wilse, Andres Beer: Norsk landskap og norske menn, 1943 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015042108100}}
	* {{Erlandsen 2000}}		* {{Erlandsen 2000}}
	* {{~~Akersgårder 1947~~}}		* [[Henning Sollied\|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}
	* Norsk fotografisk tidsskrift 24(1935) : 6, s. 54-55 (70 år)		* Norsk fotografisk tidsskrift 24(1935) : 6, s. 54-55 (70 år)
	* Norsk fotografisk tidsskrift 32(1946) : 1, s. 4 (80 år, forsinket hilsen)		* Norsk fotografisk tidsskrift 32(1946) : 1, s. 4 (80 år, forsinket hilsen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2025 kl. 08:43
Linje 69:		Linje 69:
	Fil:Lillevannsbråten.jpg\|«Lillevannsbråten», [[Voksenåsen]], ark. [[Einar Smith]], [[Victor Nordan]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]], 1894, utvidet 1916. {{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|ca 1920}}		Fil:Lillevannsbråten.jpg\|«Lillevannsbråten», [[Voksenåsen]], ark. [[Einar Smith]], [[Victor Nordan]] og [[Henning Astrup (1864–1896)\|Henning Astrup]], 1894, utvidet 1916. {{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|ca 1920}}
	Havbugta Ny-Hellesund.jpg\|[[Vilhelm Krag]]s eiendom og sommerbolg Havbugta på Helgøya i Ny-Hellesund i [[Søgne]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1923}}		Havbugta Ny-Hellesund.jpg\|[[Vilhelm Krag]]s eiendom og sommerbolg Havbugta på Helgøya i Ny-Hellesund i [[Søgne]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1923}}
	Fil:Oltedal kraftverk.jpg\|[[Oltedal kraftverk]] fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) Michael Eckhoff.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}		Fil:Oltedal kraftverk.jpg\|[[Oltedal kraftverk]] fra 1909, tegnet av stadskonduktør (bygningssjef i Stavanger) [[Michael Eckhoff (1873–1952)\|Michael Eckhoff]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Norsk Folkemuseum]]\|1925}}
	83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}		83. Akerselven - no-nb digifoto 20140613 00021 bldsa PK01757.jpg\|«Akerselven».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1925–1930}}
	Gamle Mossevei Wilse.jpg\|Parti av [[Gamle Mossevei]] langs [[Gjersjøen]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|30. mai 1932}}		Gamle Mossevei Wilse.jpg\|Parti av [[Gamle Mossevei]] langs [[Gjersjøen]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|30. mai 1932}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 13:30
Linje 123:		Linje 123:
	<gallery widths="275" heights="275">		<gallery widths="275" heights="275">
	Haakon Olav og Maud i 1917.jpg\|Kong [[Haakon VII]], kronprins [[Olav V\|Olav]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] på [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]].{{byline\|Anders Beer Wilse/DEXTRA Photo/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1917}}		Haakon Olav og Maud i 1917.jpg\|Kong [[Haakon VII]], kronprins [[Olav V\|Olav]] og dronning [[Maud av Norge\|Maud]] på [[Bygdøy kongsgård\|Kongsgården]].{{byline\|Anders Beer Wilse/DEXTRA Photo/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1917}}
			Kronprins Olav, kronprinsesse Märtha og prinsessene Ragnhild og Astrid.jpeg\|Kronprins Olav, kronprinsesse [[Märtha av Norge\|Märtha]] og prinsessene [[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen\|Ragnhild]] og [[Prinsesse Astrid, fru Ferner\|Astrid]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	17. Den norske Kronprinsfamilie - no-nb digifoto 20150727 00118 bldsa pk kgl0033.jpg\|«Den norske Kronprinsfamilie».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1934}}		17. Den norske Kronprinsfamilie - no-nb digifoto 20150727 00118 bldsa pk kgl0033.jpg\|«Den norske Kronprinsfamilie».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1934}}
	156. Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid - no-nb digifoto 20150727 00117 bldsa pk kgl0046.jpg\|«Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|9. oktober 1939}}		156. Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid - no-nb digifoto 20150727 00117 bldsa pk kgl0046.jpg\|«Prins Harald og Prinsessene Ragnhild og Astrid».{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|9. oktober 1939}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 07:00
Linje 84:		Linje 84:
	Norge. Fra Sildfiske. - no-nb digifoto 20150205 00008 NB MIT ENR 02330.jpg\|Fra sildefiske med fiskebåten «Hildur» i [[Norskehavet]] utenfor [[Møre og Romsdal]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1927}}		Norge. Fra Sildfiske. - no-nb digifoto 20150205 00008 NB MIT ENR 02330.jpg\|Fra sildefiske med fiskebåten «Hildur» i [[Norskehavet]] utenfor [[Møre og Romsdal]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1927}}
	Frognerseteren 1912.jpg\|Vinterutflukt på [[Frognerseteren]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1912}}		Frognerseteren 1912.jpg\|Vinterutflukt på [[Frognerseteren]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1912}}
	Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse.~~png~~\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]] i Asker.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|15. februar 1912}}		Isskjæring Nesøytjernet Foto A B Wilse NBN-no-nb foto NF W 13882.jpg\|[[Isskjæring]] på [[Nesøytjernet]] i Asker.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Nasjonalbiblioteket]]\|15. februar 1912}}
	Mosdøl 24.jpg\|Dreng Torleivsson Mosdøl (1896-1970) og farbroren Hallvard Drengsson (1854-1921) med kløvhest på [[Hovden (Bykle)\|Hovden]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Setesdalsmuseet]]\|1912}}		Mosdøl 24.jpg\|Dreng Torleivsson Mosdøl (1896-1970) og farbroren Hallvard Drengsson (1854-1921) med kløvhest på [[Hovden (Bykle)\|Hovden]].{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Setesdalsmuseet]]\|1912}}
	Kampens friluftsbad.jpg\|[[Kampens friluftsbad]] i Oslo.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1921}}		Kampens friluftsbad.jpg\|[[Kampens friluftsbad]] i Oslo.{{byline\|Anders Beer Wilse/[[Oslo Museum]]\|1921}}