Anders Behring Breivik - Sideversjonshistorikk

Mbakkel2 på 24. des. 2025 kl. 12:36

2025-12-24T12:36:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. des. 2025 kl. 12:36
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anders Behring Breivik]]''' er født 13. februar [[1979]] i [[Oslo]]. Han er en norsk ekstrem høyre-terrorist og massemorder. Han utførte de to [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|terrorangrepene i Norge]] [[22. juli]] [[2011]]: Først et [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011\|bombeangrep på regjeringskvartalet]] i Oslo som drepte åtte personer, og skadet mange flere. Knapt to timer seinere utførte han en [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011\|massakre med skytevåpen]] som kostet 69 mennesker livet på [[Arbeidernes ungdomsfylking]]s sommerleir på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] i [[Tyrifjorden]]. Tilsammen skadet handlingene flere hundre mennesker.		'''[[Anders Behring Breivik]]''' er født 13. februar [[1979]] i [[Oslo]]. Han er en norsk ekstrem høyre-terrorist og massemorder. Han utførte de to [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|terrorangrepene i Norge]] [[22. juli]] [[2011]]: Først et [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011\|bombeangrep på regjeringskvartalet]] i Oslo som drepte åtte personer, og skadet mange flere. Knapt to timer seinere utførte han en [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011\|massakre med skytevåpen]] som kostet 69 mennesker livet på [[Arbeidernes ungdomsfylking]]s sommerleir på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] i [[Tyrifjorden]]. Tilsammen skadet handlingene flere hundre mennesker.

	Brevik forklarte selv sine handlinger gjennom et over tusen sider langt manifest som samme dag som terrorhandlingene ble sendt ut til et stort antall mennesker på e-post. Dokumentet er dels et politisk manifest, i stor grad klippet sammen fra andre kilder, og dels en dagbok fra forberedelsene til terrorhandlingene. Han framhever det han kaller «kulturmarxismen »som en hovedfiende. Hans form for antikommunisme, som også omfatter dagens [[Arbeiderpartiet]] og [[AUF]] i fiendebildet, er drøfta lenger ned i artikkelen. Videre kombineres dette med [[islamofobi]], basert på en oppfatning av at alle muslimer i praksis er politisk motiverte islamister og at det eksisterer en konspirasjon mellom vestlige «kulturmarxister» og islamister for å ta kontroll over vesten.Han framhever også feminismen som en del av fiendebildet, da han mener at feminisme og likestilling har ført til en avmaskulinisering av vestlige menn som gjør dem tilbøyelige til å underkaste seg. Han benytter seg også av raseteorier i sin argumentasjon, men i motsetning til mange høyreekstreme viste han i manifestet ikke [[Antisemittisme\|antisemittiske]] holdninger. Senere har han endra noe på dette, og stilt seg mer på linje med [[Nynazisme\|nynazismen]].		Brevik forklarte selv sine handlinger gjennom et over tusen sider langt manifest som samme dag som terrorhandlingene ble sendt ut til et stort antall mennesker på e-post. Dokumentet er dels et politisk manifest, i stor grad klippet sammen fra andre kilder, og dels en dagbok fra forberedelsene til terrorhandlingene. Han framhever det han kaller «kulturmarxismen »som en hovedfiende. Hans form for antikommunisme, som også omfatter dagens [[Arbeiderpartiet]] og [[AUF]] i fiendebildet, er drøfta lenger ned i artikkelen. Videre kombineres dette med [[islamofobi]], basert på en oppfatning av at alle muslimer i praksis er politisk motiverte islamister og at det eksisterer en konspirasjon mellom vestlige «kulturmarxister» og islamister for å ta kontroll over vesten. Han framhever også feminismen som en del av fiendebildet, da han mener at feminisme og likestilling har ført til en avmaskulinisering av vestlige menn som gjør dem tilbøyelige til å underkaste seg. Han benytter seg også av raseteorier i sin argumentasjon, men i motsetning til mange høyreekstreme viste han i manifestet ikke [[Antisemittisme\|antisemittiske]] holdninger. Senere har han endra noe på dette, og stilt seg mer på linje med [[Nynazisme\|nynazismen]].

	== Barne- og ungdomsår ==		== Barne- og ungdomsår ==

Stigrp: tar vekk navnet han tok i 2017 som han ikke har lenger. Tar ikke inn det nye navnet.

2025-04-17T06:44:53Z

tar vekk navnet han tok i 2017 som han ikke har lenger. Tar ikke inn det nye navnet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2025 kl. 06:44
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Anders Behring Breivik]]'''~~, som skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017~~ er født 13. februar [[1979]] i [[Oslo]]. Han er en norsk ekstrem høyre-terrorist og massemorder. Han utførte de to [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|terrorangrepene i Norge]] [[22. juli]] [[2011]]: Først et [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011\|bombeangrep på regjeringskvartalet]] i Oslo som drepte åtte personer, og skadet mange flere. Knapt to timer seinere utførte han en [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011\|massakre med skytevåpen]] som kostet 69 mennesker livet på [[Arbeidernes ungdomsfylking]]s sommerleir på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] i [[Tyrifjorden]]. Tilsammen skadet handlingene flere hundre mennesker.		'''[[Anders Behring Breivik]]''' er født 13. februar [[1979]] i [[Oslo]]. Han er en norsk ekstrem høyre-terrorist og massemorder. Han utførte de to [[Terrorangrepene 22. juli 2011\|terrorangrepene i Norge]] [[22. juli]] [[2011]]: Først et [[Terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011\|bombeangrep på regjeringskvartalet]] i Oslo som drepte åtte personer, og skadet mange flere. Knapt to timer seinere utførte han en [[Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011\|massakre med skytevåpen]] som kostet 69 mennesker livet på [[Arbeidernes ungdomsfylking]]s sommerleir på [[Utøya (Hole)\|Utøya]] i [[Tyrifjorden]]. Tilsammen skadet handlingene flere hundre mennesker.

	Brevik forklarte selv sine handlinger gjennom et over tusen sider langt manifest som samme dag som terrorhandlingene ble sendt ut til et stort antall mennesker på e-post. Dokumentet er dels et politisk manifest, i stor grad klippet sammen fra andre kilder, og dels en dagbok fra forberedelsene til terrorhandlingene. Han framhever det han kaller «kulturmarxismen »som en hovedfiende. Hans form for antikommunisme, som også omfatter dagens [[Arbeiderpartiet]] og [[AUF]] i fiendebildet, er drøfta lenger ned i artikkelen. Videre kombineres dette med [[islamofobi]], basert på en oppfatning av at alle muslimer i praksis er politisk motiverte islamister og at det eksisterer en konspirasjon mellom vestlige «kulturmarxister» og islamister for å ta kontroll over vesten.Han framhever også feminismen som en del av fiendebildet, da han mener at feminisme og likestilling har ført til en avmaskulinisering av vestlige menn som gjør dem tilbøyelige til å underkaste seg. Han benytter seg også av raseteorier i sin argumentasjon, men i motsetning til mange høyreekstreme viste han i manifestet ikke [[Antisemittisme\|antisemittiske]] holdninger. Senere har han endra noe på dette, og stilt seg mer på linje med [[Nynazisme\|nynazismen]].		Brevik forklarte selv sine handlinger gjennom et over tusen sider langt manifest som samme dag som terrorhandlingene ble sendt ut til et stort antall mennesker på e-post. Dokumentet er dels et politisk manifest, i stor grad klippet sammen fra andre kilder, og dels en dagbok fra forberedelsene til terrorhandlingene. Han framhever det han kaller «kulturmarxismen »som en hovedfiende. Hans form for antikommunisme, som også omfatter dagens [[Arbeiderpartiet]] og [[AUF]] i fiendebildet, er drøfta lenger ned i artikkelen. Videre kombineres dette med [[islamofobi]], basert på en oppfatning av at alle muslimer i praksis er politisk motiverte islamister og at det eksisterer en konspirasjon mellom vestlige «kulturmarxister» og islamister for å ta kontroll over vesten.Han framhever også feminismen som en del av fiendebildet, da han mener at feminisme og likestilling har ført til en avmaskulinisering av vestlige menn som gjør dem tilbøyelige til å underkaste seg. Han benytter seg også av raseteorier i sin argumentasjon, men i motsetning til mange høyreekstreme viste han i manifestet ikke [[Antisemittisme\|antisemittiske]] holdninger. Senere har han endra noe på dette, og stilt seg mer på linje med [[Nynazisme\|nynazismen]].

PaulVIF: /* Barne- og ungdomsår */

2025-03-07T13:13:31Z

Barne- og ungdomsår

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2025 kl. 13:13
Linje 6:		Linje 6:
	Han er sønn av siviløkonom [[Jens Breivik (f. 1935)\|Jens Breivik]] (f. 1935) og [[Wenche Behring Breivik]] (1947–2013), og ble født i [[Oslo]]. Sammen med ei seks år eldre halvsøster ble han et halvt år gammel tatt med til [[London]], der faren fikk en jobb ved [[Den norske ambassaden i London\|den norske ambassaden]]. Et års tid senere ble foreldrene skilt, og mora tok da med den halvannet år gamle Anders og halvsøstera til Oslo. I forbindelse med etterforskninga etter angrepene ble det offentliggjort at det i 1983 ble sendt en bekyrmringsmelding om omsorgssvikt, med anbefaling om at faren fikk omsorgen for den da rundt fire år gamle gutten. Faren forsøkte å få overtatt omsorgen, men det endte med et forlik der han ble boende hos mora på Oslos vestkant.		Han er sønn av siviløkonom [[Jens Breivik (f. 1935)\|Jens Breivik]] (f. 1935) og [[Wenche Behring Breivik]] (1947–2013), og ble født i [[Oslo]]. Sammen med ei seks år eldre halvsøster ble han et halvt år gammel tatt med til [[London]], der faren fikk en jobb ved [[Den norske ambassaden i London\|den norske ambassaden]]. Et års tid senere ble foreldrene skilt, og mora tok da med den halvannet år gamle Anders og halvsøstera til Oslo. I forbindelse med etterforskninga etter angrepene ble det offentliggjort at det i 1983 ble sendt en bekyrmringsmelding om omsorgssvikt, med anbefaling om at faren fikk omsorgen for den da rundt fire år gamle gutten. Faren forsøkte å få overtatt omsorgen, men det endte med et forlik der han ble boende hos mora på Oslos vestkant.

	Han gikk på [[Smestad skole]] og deretter [[Ris ungdomsskole]]. I de første årene var det noe kontakt med faren, som etter hvert ble gift på nytt og bosatte seg i Paris. Men i de tidlige tenårene ble det verre. Anders Behring Breivik kom inn i [[Graffiti\|graffitimiljøet]] i Oslo, og faren beskrev ham som vanskelig. Da han var femten år gammel, i 1995, ble kontakten mellom far og sønn brutt. Tida som tagger ble innleda i 1992. Han tagga signaturen Morg - eller som det het i miljøet, «han som skriver seg Morg». Han var med i et multikulturelt miljø, med ungdom fra ulike nasjonale bakgrunner. Fra enkle tagger gikk han videre til «piecer», større graffitiverk. Disse gir større rom for kunstnerisk utfoldelse, men siden de tar lenger tid å lage er det også større fare for å blir tatt. Dette foregikk i en periode hvor Oslo kommune, [[Ruter\|Oslo sporveier]], [[NSB]] og andre nærmest erklærte krig mot graffiti. Flere ble dømt til å betale enorme erstatninger. Vinteren 1994 ble Breivik tatt sammen med noen av sine venner i miljøet. Siden han var så ung ble straffen bare å vaske noen busser i sommerferien, men det satte en støkk i dem. Breivik ble også plukka opp på vei hjem fra [[Danmark]], en tur uten mors tillatelse. Han hadde en sekk full av spraybokser, og endte opp på barnevernsvakta. Det ble ikke noen videre oppfølging fra barnevernet, men saken fikk store konsekvenser for Breivik. Han ble nemlig beskyldt for å ha tysta på andre i miljøet, noe som førte til at han ble utstøtt. Det er høyst usikkert om han i det hele tatt hadde gjort det, men han var allerede i klammeri med flere fordi han slet med en del av de sosiale kodene i graffitimiljøet, så ryktene ble trodd. Trening ble den store besettelsen, og han begynte å bygge seg opp fra en nokså spinkel gutt til en bredskuldra og sterk ung mann.		Han gikk på [[Smestad skole (Oslo)\|Smestad skole]] og deretter [[Ris ungdomsskole]]. I de første årene var det noe kontakt med faren, som etter hvert ble gift på nytt og bosatte seg i Paris. Men i de tidlige tenårene ble det verre. Anders Behring Breivik kom inn i [[Graffiti\|graffitimiljøet]] i Oslo, og faren beskrev ham som vanskelig. Da han var femten år gammel, i 1995, ble kontakten mellom far og sønn brutt. Tida som tagger ble innleda i 1992. Han tagga signaturen Morg - eller som det het i miljøet, «han som skriver seg Morg». Han var med i et multikulturelt miljø, med ungdom fra ulike nasjonale bakgrunner. Fra enkle tagger gikk han videre til «piecer», større graffitiverk. Disse gir større rom for kunstnerisk utfoldelse, men siden de tar lenger tid å lage er det også større fare for å blir tatt. Dette foregikk i en periode hvor Oslo kommune, [[Ruter\|Oslo sporveier]], [[NSB]] og andre nærmest erklærte krig mot graffiti. Flere ble dømt til å betale enorme erstatninger. Vinteren 1994 ble Breivik tatt sammen med noen av sine venner i miljøet. Siden han var så ung ble straffen bare å vaske noen busser i sommerferien, men det satte en støkk i dem. Breivik ble også plukka opp på vei hjem fra [[Danmark]], en tur uten mors tillatelse. Han hadde en sekk full av spraybokser, og endte opp på barnevernsvakta. Det ble ikke noen videre oppfølging fra barnevernet, men saken fikk store konsekvenser for Breivik. Han ble nemlig beskyldt for å ha tysta på andre i miljøet, noe som førte til at han ble utstøtt. Det er høyst usikkert om han i det hele tatt hadde gjort det, men han var allerede i klammeri med flere fordi han slet med en del av de sosiale kodene i graffitimiljøet, så ryktene ble trodd. Trening ble den store besettelsen, og han begynte å bygge seg opp fra en nokså spinkel gutt til en bredskuldra og sterk ung mann.

	Etter ungdomsskolen begynte han på [[Hartvig Nissens skole]] i 1994 og i 1995 flytta han over til [[Oslo handelsgymnasium]] der han tok artium i 1998. Han var skoleflink, fysisk sterk og medelever har fortalt at han hadde omsorg for de som ble mobba på skolen. Dette står i kontrast til tidligere meldinger om at han selv hadde vært en av mobberne, om enn ikke blant de mest aktive, på lavere trinn.<ref>Seierstad 2013: 31.</ref> Tidlig i 20-åra gjennomgikk han ifølge venner kosmetisk kirurgi i ansiktet, og var svært fornøyd med resultatet av dette. På det tidspunktet framsto nok dette som forfengelighet, men sett i sammenheng med det som skjedde senere er det grunn til å tro at det var uttrykk for at han var ukomfortabel med sitt eget utseende, og trenge å styrke sitt selvbilde.		Etter ungdomsskolen begynte han på [[Hartvig Nissens skole]] i 1994 og i 1995 flytta han over til [[Oslo handelsgymnasium]] der han tok artium i 1998. Han var skoleflink, fysisk sterk og medelever har fortalt at han hadde omsorg for de som ble mobba på skolen. Dette står i kontrast til tidligere meldinger om at han selv hadde vært en av mobberne, om enn ikke blant de mest aktive, på lavere trinn.<ref>Seierstad 2013: 31.</ref> Tidlig i 20-åra gjennomgikk han ifølge venner kosmetisk kirurgi i ansiktet, og var svært fornøyd med resultatet av dette. På det tidspunktet framsto nok dette som forfengelighet, men sett i sammenheng med det som skjedde senere er det grunn til å tro at det var uttrykk for at han var ukomfortabel med sitt eget utseende, og trenge å styrke sitt selvbilde.

Marianne Wiig på 15. des. 2023 kl. 12:19

2023-12-15T12:19:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 12:19
Linje 110:		Linje 110:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{DEFAULTSORT:Breivik, Anders Behring}}		{{DEFAULTSORT:Breivik, Anders Behring}}
			{{Ikke F-merking}}

Cnyborg: /* Kilder og litteratur */

2023-11-02T11:48:46Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 11:48
Linje 87:		Linje 87:
	* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}		* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}
	* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.		* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.
	* ~~Breivik,~~ Anders Behring~~:''2083 – A European Declaration of Independence''. Digitalt dokument.~~ 2011.		* Anders Behring Breiviks manifest, juli 2011.
	* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019		* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019
	* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.		* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.

Marthe Glad: Fjerner lenke til breiviks manifest. Holder med referanse - ønsker ikke lenke til selve manifestet

2023-10-24T09:33:59Z

Fjerner lenke til breiviks manifest. Holder med referanse - ønsker ikke lenke til selve manifestet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 09:33
Linje 87:		Linje 87:
	* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}		* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}
	* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.		* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.
	* Breivik, Anders Behring: ~~[https://archive.org/details/2083_A_European_Declaration_of_Independence/page/n41~~ ''2083 – A European Declaration of Independence'']. Digitalt dokument. 2011.		* Breivik, Anders Behring:''2083 – A European Declaration of Independence''. Digitalt dokument. 2011.
	* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019		* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019
	* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.		* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.

EvaRogneflåten: /* Inn i konspirasjonsteorienes verden */

2023-10-20T09:20:13Z

Inn i konspirasjonsteorienes verden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 09:20
Linje 22:		Linje 22:
	Breiviks liv var sentrert omkring gutterommet og spillverdenen. Men i 2008 begynte han å logge av spillene, og lete etter andre ting på internett. Han tok også kontakt med gamle venner, og begynte å gå ut mer. De la raskt merke til at han nå hadde blitt enspora på en ny måte. Der det før hadde vært enten penger eller spill, var det nå politikk. Fiendebildet ble raskt tydelig, det var islam og Arbeiderpartiet. Partiet hadde feminisert Norge og gjort oss svake, og de hadde latt muslimer begynne å okkupere landet. Han tilegna seg mye kunnskap, men også en del særegenheter. Han brukte mange nyord, som kulturmarxisme, multikulturalisme, kulturkonservatisme og så videre. Han begynte å oppsøke nettsteder som fokuserte på islam som trussel mot vesten, og da ofte den kospirasjonsteorien han tidligere hadde advart mot å snakke høyt om, at kulturmarxistene i vesten la verdensdelen åpen for en muslimsk overtakelse, kjent som Eurabia-teorien. Mange av nettsidene var tydelige på at det kom til å ende i borgerkrig.		Breiviks liv var sentrert omkring gutterommet og spillverdenen. Men i 2008 begynte han å logge av spillene, og lete etter andre ting på internett. Han tok også kontakt med gamle venner, og begynte å gå ut mer. De la raskt merke til at han nå hadde blitt enspora på en ny måte. Der det før hadde vært enten penger eller spill, var det nå politikk. Fiendebildet ble raskt tydelig, det var islam og Arbeiderpartiet. Partiet hadde feminisert Norge og gjort oss svake, og de hadde latt muslimer begynne å okkupere landet. Han tilegna seg mye kunnskap, men også en del særegenheter. Han brukte mange nyord, som kulturmarxisme, multikulturalisme, kulturkonservatisme og så videre. Han begynte å oppsøke nettsteder som fokuserte på islam som trussel mot vesten, og da ofte den kospirasjonsteorien han tidligere hadde advart mot å snakke høyt om, at kulturmarxistene i vesten la verdensdelen åpen for en muslimsk overtakelse, kjent som Eurabia-teorien. Mange av nettsidene var tydelige på at det kom til å ende i borgerkrig.

	I oktober 2008 forsøkte han å komme i kontakt med en annen nordmann som var aktiv i dette miljøet, kjent under pseudonymet [[Fjordman]]. Han forklarte at han arbeida med ei bok, og han ville gjerne ha kontakt. Da han ble oversett klagde han over at Fjordman ikke gikk langt nok i sin islamkritikk. Han begynte også å følge document.no, der han første gang kommenterte i september 2009. Han la også ut en melding om at han var ferdig med boka, men at det måtte en del redigering til før den kunne sendes ut som elektronisk bok. I forbindelse med [[stortingsvalget 2009]] skrev han en del innlegg for å forsøke å bidra til borgerlig seier. Skuffelsen var stor da de rød-grønne vant igjen. Han jobba på denne tida med å prøve å bygge opp et nettverk, og samla omkring åtte tusen e-postadresser til personer han mente var aktuelle. Men et forsøk på å få et formelt samarbeid med Fremskrittspartiet lyktes ikke, de ønska ham lykke til, men ville ikke være med på prosjektet. Også på document.no falt han etter hvert ut av favør, han ble for ekstrem og sær.		I oktober 2008 forsøkte han å komme i kontakt med en annen nordmann som var aktiv i dette miljøet, kjent under pseudonymet [[Peder Jensen (f. 1975)\|Fjordman]]. Han forklarte at han arbeida med ei bok, og han ville gjerne ha kontakt. Da han ble oversett klagde han over at Fjordman ikke gikk langt nok i sin islamkritikk. Han begynte også å følge document.no, der han første gang kommenterte i september 2009. Han la også ut en melding om at han var ferdig med boka, men at det måtte en del redigering til før den kunne sendes ut som elektronisk bok. I forbindelse med [[stortingsvalget 2009]] skrev han en del innlegg for å forsøke å bidra til borgerlig seier. Skuffelsen var stor da de rød-grønne vant igjen. Han jobba på denne tida med å prøve å bygge opp et nettverk, og samla omkring åtte tusen e-postadresser til personer han mente var aktuelle. Men et forsøk på å få et formelt samarbeid med Fremskrittspartiet lyktes ikke, de ønska ham lykke til, men ville ikke være med på prosjektet. Også på document.no falt han etter hvert ut av favør, han ble for ekstrem og sær.

	Boka han skrev var det som ble kjent som manifestet. Store deler av teksten var ikke hans eget verk. Blant annet var Fjordmans tekster mye brukt, uten kreditering. Etter en gjennomgang av Europas og Midt-Østens historie, sett fra hans konspirasjonsorienterte ståsted, la han fram sin plan for framtida. Det skulle slås tilbake, og det viktigste var ikke å gå til krig mot muslimer. Det var kulturmarxistene, i Norge først og fremst representert ved Arbeiderpartiet, som var den største fienden. I Breiviks verdensbilde var de tilretteleggerne som gjorde det mulig for muslimer å ta over Norge og Europa. Han delte inn meningsmotstandere i kategorier, forrædere av klasse A, B og C. De i klasse A skulle henrettes uten unntak. De i klasse B kunne få benåding fra dødsstraff, mens de i klasse C skulle få bøter og fengselsstraff. En organisasjon han kalte Knights Templar, tempelridderne, skulle gjennomføre dette. Han så for seg en langvarig krig, som i forskjellige former ville vare helt til 2083 - fire hundre år etter at ottomanerne hadde blitt stoppa i et avgjørende slag nær Wien. Han konstruerte uniformer, titler og dekorasjoner. Mye var henta fra historiske ordener og frimurerne, men også en del fra dataspill.		Boka han skrev var det som ble kjent som manifestet. Store deler av teksten var ikke hans eget verk. Blant annet var Fjordmans tekster mye brukt, uten kreditering. Etter en gjennomgang av Europas og Midt-Østens historie, sett fra hans konspirasjonsorienterte ståsted, la han fram sin plan for framtida. Det skulle slås tilbake, og det viktigste var ikke å gå til krig mot muslimer. Det var kulturmarxistene, i Norge først og fremst representert ved Arbeiderpartiet, som var den største fienden. I Breiviks verdensbilde var de tilretteleggerne som gjorde det mulig for muslimer å ta over Norge og Europa. Han delte inn meningsmotstandere i kategorier, forrædere av klasse A, B og C. De i klasse A skulle henrettes uten unntak. De i klasse B kunne få benåding fra dødsstraff, mens de i klasse C skulle få bøter og fengselsstraff. En organisasjon han kalte Knights Templar, tempelridderne, skulle gjennomføre dette. Han så for seg en langvarig krig, som i forskjellige former ville vare helt til 2083 - fire hundre år etter at ottomanerne hadde blitt stoppa i et avgjørende slag nær Wien. Han konstruerte uniformer, titler og dekorasjoner. Mye var henta fra historiske ordener og frimurerne, men også en del fra dataspill.

	Den siste delen av boka hans er dels en dagbok over hans egne forberedelser til terror, og dels en oppskrift til meningsfeller. Han ga tips om våpen, falske uniformer, selvdisiplin og annet som han mente var nyttig. Spillinteressen ble nå uttrykk for kamuflasje, folk ville tro at man var en ufarlig datanerd. Han begynte en tid å spille en del igjen, og mente dette var god forberedelse for det han skulle gjøre. Breivik var også klar over at han kunne bli arrestert, og la opp strategi både for rettssaken og et eventuelt fengselsopphold.		Den siste delen av boka hans er dels en dagbok over hans egne forberedelser til terror, og dels en oppskrift til meningsfeller. Han ga tips om våpen, falske uniformer, selvdisiplin og annet som han mente var nyttig. Spillinteressen ble nå uttrykk for kamuflasje, folk ville tro at man var en ufarlig datanerd. Han begynte en tid å spille en del igjen, og mente dette var god forberedelse for det han skulle gjøre. Breivik var også klar over at han kunne bli arrestert, og la opp strategi både for rettssaken og et eventuelt fengselsopphold.

	== Forberedelsene ==		== Forberedelsene ==

EvaRogneflåten: /* Kilder og litteratur */

2023-10-20T09:19:09Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2023 kl. 09:19
Linje 87:		Linje 87:
	* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}		* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}
	* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.		* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.
	* Breivik, Anders Behring: ''2083 – A European Declaration of Independence''. Digitalt dokument. 2011.		* Breivik, Anders Behring: [https://archive.org/details/2083_A_European_Declaration_of_Independence/page/n41 ''2083 – A European Declaration of Independence'']. Digitalt dokument. 2011.
	* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019		* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019
	* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.		* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.
			* Kjos, Ingeborg: [http://hdl.handle.net/10852/36983 ''Anders Behring Breiviks manifest : En idéanalyse.''] Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2013. Besøkt 20.10.2023.
	* Notaker, Hallvard: ''Arbeiderpartiet og 22. juli.'' Aschehoug, 2021. ISBN 9788203377280. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000001216}}.		* Notaker, Hallvard: ''Arbeiderpartiet og 22. juli.'' Aschehoug, 2021. ISBN 9788203377280. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000001216}}.
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/nou-er/2012/nou-2012-14.html?id=697260 ''NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen'']		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/nou-er/2012/nou-2012-14.html?id=697260 ''NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen'']

EvaRogneflåten på 26. sep. 2023 kl. 10:10

2023-09-26T10:10:35Z

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Kriminalhistorie» til «»

2023-01-26T14:47:33Z

Teksterstatting – «Kategori:Kriminalhistorie» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2023 kl. 14:47
Linje 105:		Linje 105:
	[[Kategori:Utøya]]		[[Kategori:Utøya]]
	[[Kategori:Terrorangrepene 22. juli 2011]]		[[Kategori:Terrorangrepene 22. juli 2011]]
	~~[[Kategori:Kriminalhistorie]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	{{DEFAULTSORT:Breivik, Anders Behring}}		{{DEFAULTSORT:Breivik, Anders Behring}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2023 kl. 10:10
Linje 85:		Linje 85:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}		* {{WP-lenke\|Anders Behring Breivik\|nb}}
			* ''Behring Breivik har byttet navn.'' Aftenposten/NTB, lørdag 10. juni 2017, s. 14. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20170610_158_161_1}}.
	* Breivik, Anders Behring: ''2083 – A European Declaration of Independence''. Digitalt dokument. 2011.		* Breivik, Anders Behring: ''2083 – A European Declaration of Independence''. Digitalt dokument. 2011.
	* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019		* [https://www.nrk.no/227/fakta/dodsofre/ ''Dødsofrene.''] NRK, 2011. Besøkt 22.07.2019
	* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.		* Enerstvedt, Regi Theodor: ''Massemorderen som kom inn – fra hva?'', [[Larvik]] 2015. {{nb.no\|NBN:no-nb_digiebok_12056}}.
	* Notaker, Hallvard: ''Arbeiderpartiet og 22. juli.'' Aschehoug, 2021. ISBN ~~9788203295478~~.		* Notaker, Hallvard: ''Arbeiderpartiet og 22. juli.'' Aschehoug, 2021. ISBN 9788203377280. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000001216}}.
	* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/nou-er/2012/nou-2012-14.html?id=697260 ''NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen'']		* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/dok/nou-er/2012/nou-2012-14.html?id=697260 ''NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen'']
	* [http://www.lovdata.no/nyhet/dok/toslo-2011-188627-24.html Oslo tingretts dom av 24. august 2012] (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)		* [http://www.lovdata.no/nyhet/dok/toslo-2011-188627-24.html Oslo tingretts dom av 24. august 2012] (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
	* Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/sub/etter-22-juli/forskningsprosjekter-og-rapporter/id2009437/ ''Forskningsprosjekter og rapporter.''] regjeringen.no, 21.04.2015. Besøkt 03.06.2020.		* Regjeringen: [https://www.regjeringen.no/no/sub/etter-22-juli/forskningsprosjekter-og-rapporter/id2009437/ ''Forskningsprosjekter og rapporter.''] regjeringen.no, 21.04.2015. Besøkt 03.06.2020.
	* Seierstad, Åsne: ''En av oss: en fortelling om Norge.'' Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018102207081}}.		* Seierstad, Åsne: ''En av oss: en fortelling om Norge.'' Utg. Kagge. Oslo. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018102207081}}.
	* Stormark, Kjetil: ''Da terroren rammet Norge''. Kagge Forlag, Oslo 2011 {{~~bokhylla\|https://urn.~~nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2014093007013}}		* Stormark, Kjetil: ''Da terroren rammet Norge''. Kagge Forlag, Oslo 2011. ISBN 9788248911609. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014093007013}}.

	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]