Anders Eriksson Lysgaard - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke

2025-12-08T13:30:41Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anders Lysgaard silhuett.jpg\|Silhuett av Anders Lysgaard}}		{{thumb\|Anders Lysgaard silhuett.jpg\|Silhuett av Anders Lysgaard}}
	'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (~~Biri~~)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].		'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (Gjøvik gnr. 131)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].

	Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.		Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T08:48:28Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:48
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.		* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:~~LYSGAARD~~, ~~ANDERS~~}}		{{DEFAULTSORT:Lysgaard, Anders}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T07:42:21Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:42
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.		* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD, ANDERS}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

2024-09-20T08:03:56Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Føderåd|» til «[[føderåd|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 08:03
Linje 6:		Linje 6:
	I 1812 ga han også 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet, og ble telt i ''[[Budstikken]]'' som bidragsyter nummer 2396.		I 1812 ga han også 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet, og ble telt i ''[[Budstikken]]'' som bidragsyter nummer 2396.

	Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av [[Lauritz Weidemann]], som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte [[odel]]sretten, og han var tilhenger av stemmerett for [[~~Leksikon:Føderåd~~\|føderådsfolk]]. Han stilte også med to viktige lokale krav: En [[kjøpstad]] på Opplanda og kanal fra [[Mjøsa]] til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med [[Selvstendighetspartiet]], men det var først og fremst bøndenes saker som opptok ham, og ikke de nasjonale spørsmålene. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte [[bondeparagrafen]] skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på [[Stortinget]].		Da valget av bonderepresentant ble gjennomført våren 1814, var det mer eller mindre gitt at Anders Lysgaard skulle bli valgt. Han stilte med et politisk program inspirert av [[Lauritz Weidemann]], som den gang var sorenskriver i området. Anders Lysgaard ble en av de mest aktive av bonderepresentantene i forsamlinga. Han markerte seg ikke som spesielt radikal i konstitusjonelle spørsmål i forsamlinga. Han ønska en rådgivende forsamling til støtte for kongen, ikke en lovgivende nasjonalforsamling. Videre var han mot allmenn verneplikt, og når dette allikevel ble innført ville han ha fritak for embetsmenn og akademikere, og mulighet for at gårdbrukere kunne leie andre til å utføre plikta. Sosial- og økonomipolitisk var han mer radikal, og her presenterte han et bondeprogram. Blant sentrale punkter i dette var at embetsverket skulle innskrenkes, prestene skulle ha fast lønn, frislipp for sagbruk og brennevinsproduksjon, mindre skatt for gårdsbrukere, forbud mot å eie flere gårder enn man kunne drive med hjelp av tjenere og husmenn og bedre skoler på landet. Han forsvarte [[odel]]sretten, og han var tilhenger av stemmerett for [[føderåd\|føderådsfolk]]. Han stilte også med to viktige lokale krav: En [[kjøpstad]] på Opplanda og kanal fra [[Mjøsa]] til havet. I fløyinndelinga som oppsto sto han sammen med [[Selvstendighetspartiet]], men det var først og fremst bøndenes saker som opptok ham, og ikke de nasjonale spørsmålene. Andre overordna prinsipper han sto for var begrensning av byenes makt og innflytelse, og at man gjennom den såkalte [[bondeparagrafen]] skulle ha to representanter fra landsbygd for hver fra en by på [[Stortinget]].

	Ikke alle representanter på Eidsvoll var like imponert over Anders Lysgaard. Blant de som uttrykte seg negativt var [[Nicolai Wergeland]] og [[Jacob Aall]], som begge mente han var kaksete og ikke representerte den rene bondestanden. Dette sier nok mer om deres forutinntatthet enn om Lysgaard.		Ikke alle representanter på Eidsvoll var like imponert over Anders Lysgaard. Blant de som uttrykte seg negativt var [[Nicolai Wergeland]] og [[Jacob Aall]], som begge mente han var kaksete og ikke representerte den rene bondestanden. Dette sier nok mer om deres forutinntatthet enn om Lysgaard.

PaulVIF på 28. apr. 2024 kl. 13:47

2024-04-28T13:47:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2024 kl. 13:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (Biri)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].		'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (Biri)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].

	Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[~~Dannebrogsordenen\|~~Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.		Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.

	I 1812 ga han også 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet, og ble telt i ''[[Budstikken]]'' som bidragsyter nummer 2396.		I 1812 ga han også 2000 riksdaler til opprettelsen av et norsk universitet, og ble telt i ''[[Budstikken]]'' som bidragsyter nummer 2396.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T07:58:27Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 07:58
Linje 32:		Linje 32:
	* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953		* ''Biri-Snertingdal bygdebok''. Bd. 2. Gjøvik. 1953
	* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.		* Silhuett: ''Henrik Wergelands Skrifter i Udvalg. Bd. 6 : Norges Konstitutions Historie'', Kristiania : Huseby, 1897 s. 292.
	* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.		* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T09:37:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:37
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
	[[Kategori:Lensmenn]]		[[Kategori:Lensmenn]]
	[[~~kategori~~:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T16:51:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 16:51
Linje 51:		Linje 51:
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1827]]		[[Kategori:Dødsfall i 1827]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-27T12:35:33Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 12:35
Linje 34:		Linje 34:
	* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.		* ''Budstikken'' 1812.04.10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_budstikken_null_null_18120410_0_9_1}}.
	* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/103/ Sølvskatten i 1816]

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pg00000001327336\|Anders Erikson Lysgaard}}.

	{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}		{{DEFAULTSORT:LYSGAARD; ANDERS}}

Kallrustad: om vegen

2016-01-18T10:02:36Z

om vegen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2016 kl. 10:02
Linje 15:		Linje 15:

	Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.		Han døde i 1827, og ble gravlagt i et eget gravkapell på gården Svennes. Kona døde i 1858, og ble gravlagt sammen med ham. I 1894 ble de så flytta til [[Biri kirkegård]]. Paret hadde ingen egne barn, men de tok til seg pleiesønnen [[Anders Thomassen Jørstad Lysgaard]] (født [[1814]] på Lunde i Gausdal, døpt "Anders Lysgaard", død [[1890]] i Bergen), som etter eidsvollsmannens død kalte seg Anders Lysgaard d.y., og som tok over Svennes i 1840.

			[[Anders Lysgårds veg]] er oppkalt etter han.

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2025 kl. 13:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anders Lysgaard silhuett.jpg\|Silhuett av Anders Lysgaard}}		{{thumb\|Anders Lysgaard silhuett.jpg\|Silhuett av Anders Lysgaard}}
	'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (~~Biri~~)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].		'''[[Anders Eriksson Lysgaard]]''' (født [[1756]] på [[Jevne (Øyer)\|Jevne]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], død [[24. mai]] [[1827]] på [[Svennes (Gjøvik gnr. 131)\|Svennes]] på [[Biri]]) var bonde og lensmann, og ble i 1814 valgt til representant for [[Kristians amt\|Christians amt]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]].

	Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.		Han var sønn av lensmann [[Erik Johannesson Jevne]] og Ingeborg Iversdotter Bøe, og ble født på lensmannsgården Jevne i Øyer. Faren kjøpte også gården [[Lysgård (Fåberg)\|Lysgård]] i [[Fåberg]]. I 1786 gifta Anders Lysgård seg med Ingeborg Larsdotter Svennes, som var datter av storbonden [[Lars Christopherson Svennes]] på Svennes i Biri. Ettersom Anders Lysgård tok over denne gården ble han en av de rikeste bøndene på [[Opplanda]] og en sentral person i bygda. Ved siden av gårdsdrifta drev han også med tømmerhandel, og ble oppkjøper og disponent for [[Anker (slekt)\|Ankerfamilien]]. Han ga også lån til andre bønder for å hjelpe dem ut av vanskelige situasjoner, noe enka fortsatte med etter at han var død. Han besørga bedre veier i bygda, blant annet ved å få omlagt og utbedra Trondhjemsvegen. Det ble belønna med et sølvkrus fra kongen, og i 1812 ble han [[Dannebrogsmann]]. Under [[Christian Frederik]]s ferd gjennom deler av Norge vinteren 1814 var Svennes et av overnattingsstedene.