Anders Olufsen - Sideversjonshistorikk

Havre: /* Familie */

2026-02-13T08:54:45Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Som presteenke overtok hun [[Kraby]] på Toten, og bodde her med sin andre ektefelle i 1666.
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).

Cnyborg på 21. mar. 2025 kl. 08:58

2025-03-21T08:58:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 08:58
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T10:31:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 4:		Linje 4:

	== Trelasthandler ==		== Trelasthandler ==
	Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. ~~Etterhvert~~ slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.		Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etter hvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.
	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==
	Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.		Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.

Kallrustad: Teksterstatting – «til til» til «til»

2023-07-28T09:58:28Z

Teksterstatting – «til til» til «til»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:58
Linje 4:		Linje 4:

	== Trelasthandler ==		== Trelasthandler ==
	Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter ~~til~~ til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.		Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.
	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==
	Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.		Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:12:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:12
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1660]]		[[Kategori:Dødsfall i 1660]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2023-05-30T12:48:38Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:48
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	Fredrikstad kommune]]		[[kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1660]]		[[Kategori:Dødsfall i 1660]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:42:29Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:42
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Olufsen, Anders}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[kategori:~~Fredrikstad kommune]]		Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]		[[Kategori:Gamlebyen i Fredrikstad]]
	[[Kategori:Borgermestere]]		[[Kategori:Borgermestere]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1660]]		[[Kategori:Dødsfall i 1660]]
	{{bm}}{{F1}}		{{bm}}{{F1}}

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:56

2023-05-09T08:56:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:56
Linje 4:		Linje 4:

	== Trelasthandler ==		== Trelasthandler ==
	Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert		Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.
	også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.

	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==
	Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.		Mot midten av 1600-tallet ble skipsfartnæringen alt viktigere for Fredrikstad-borgerne, så også for Anders Olufsen. Han ble en av byens største redere. Blandt annet stilte han for egen regning et såkalt defensjonsskip, et armert handelsskip, «Sankt Mathias». Det ble dog rekvirert av flåten et par år senere da [[Hannibalsfeiden\|krig]] igjen brøt ut med Sverige. Det hele førte til store utgifter for Olufsen og bragte ham i konflikt med [[stattholder]]en [[Hannibal Sehested]] og det kom til og med til håndgemeng mellom de to på [[Akershus festning\|Akershus]]. Han ble tilkjent erstatning etter krigen, men det drøyde med å få den utbetalt og selv åtte år etter utesto mye av summen og det endte med at han fikk skattefrihet for to gårder han drev, [[Trosvik hovedgård\|Trosvik]] og [[Brandstorp]] i [[Skjeberg]]. Selv om Olufsen hadde lidd store tap, og kommet i konflikt med stattholderen, holdt han allikevel et defensjonsskip også etter dette.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:02Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 4:		Linje 4:

	== Trelasthandler ==		== Trelasthandler ==
	Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og ~~etterhvert~~ også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.		Han skaffet seg eget skip og det var særlig importhandel fra Tyskland og Nederlandene han slo seg opp på, men også eksport av huder, skinn og trelast som det var stor etterspørsel etter i Europa på denne tiden. Etterhvert slo han seg mer og mer på trelasteksporten, og fra 1620-årene var han deltaker i sagbruksnæringen. Han forsøkte seg ved [[Sarpefossen]], men her var konkurransen for hard, så han søkte til [[Halden\|Fredrikshald]]. Gamle bekjente av faren, Oslo-kjøpmenn som også drev sagbruk her, skaffet ham trolig innpass og rundt 1620 fikk han oppført sin først sag i [[Stenselva]] ved [[Femsjøen]]. I årene som fulgte kom han i strid om rettigheter til til sagdriften og tømmerfløtingen med kansleren [[Jens Bjelke]] og lensherren [[Gerlof Nettelhorst]]. Olufsen kom godt ut av det, og økte i årene som fulgte sin sagbruksvirksomhet ved Halden. Han drev også sager ved [[Kragerø]] og etter hvert
			også i [[Sarpsfossen]] hvor han ved sin død eide tre sager.

	== Skipsreder ==		== Skipsreder ==

Havre: /* Familie */ tillegg

2023-02-14T14:44:30Z

Familie: tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:44
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2026 kl. 08:54
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på [[Toten prestegjeld\|Toten]], [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]]. Som presteenke overtok hun [[Kraby]] på Toten, og bodde her med sin andre ektefelle i 1666.
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2025 kl. 08:58
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn (1605–1662)\|Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2023 kl. 14:44
Linje 24:		Linje 24:
	* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].		* [[Rasmus Andersen (d. 1661)\|Rasmus Andersen]] (d. 1661), ugift, [[lagmann]] i [[Skien]].
	* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].		* [[Birgitte Andersdatter Blix\|Birgitte Andersdatter]], gift med [[Thomas Olufsen Blix]]. Deres datter [[Gunhild Thomasdatter Blix]] (d. 1693) ble 1681 gift med [[myntskriver]] og [[justisskriver]] [[Mathias Stub (d. 1696)\|Mathias Stub]].
	* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].		* [[Anna Andersdatter]] (d. 1674), gift 1. med sogneprest på Toten, [[Niels Thomessøn]], 2. med lagmann i [[Oslo\|Christiania]], [[Peter Hegerfeldt]].
	* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].		* [[Maren Andersdatter]] (d. ca. 1701), gift med viselagmann i Trondheim [[Christoffer Caspersen Schøller]].
	* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).		* [[Gunhild Andersdatter]], gift med [[Kjeld Lauridsen Stub]] (1607–1663), sokneprest i [[Oslo\|Christiania]], senere til [[Ullensaker prestegjeld\|Ullensaker]] (se slekten [[Stub#Stub fra Halland\|Stub fra Halland]]).