Anders Otterbech (1807–1892) - Sideversjonshistorikk

Rool: cand.theol.

2026-04-03T11:39:49Z

cand.theol.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2026 kl. 11:39
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av Mathias Andersen Otterbech og Ingeborg Maria Jensdatter Hovland. Faren av skipper. Han synes å være oppkalt dels etter sin farfar, men også etter sin bror med samme navn som var født i 1803 men døde tre år gammel året før han selv ble født.		Han var sønn av Mathias Andersen Otterbech og Ingeborg Maria Jensdatter Hovland. Faren av skipper. Han synes å være oppkalt dels etter sin farfar, men også etter sin bror med samme navn som var født i 1803 men døde tre år gammel året før han selv ble født.

	Han ble [[cand. theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].		Han ble [[cand.theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].

	Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,<ref>''norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844''. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061748015}}. s. 34</ref> blant de laveste prestelønnene i [[Tromsø stift]].		Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,<ref>''norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844''. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061748015}}. s. 34</ref> blant de laveste prestelønnene i [[Tromsø stift]].

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2026-02-25T09:29:01Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:29
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''~~. 18920831~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2681831 av Stigrp 31. august 2025 06:56:30

2026-02-25T09:22:21Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2681831 av Stigrp 31. august 2025 06:56:30

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 09:22
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892., 08.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

2026-02-25T08:43:18Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 08:43
Linje 13:		Linje 13:
	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.~~31''. 18920831.~~ {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892., 08.}} {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Stigrp: litt pirk, men før 1925 bruker vi ikke Oslo med mindre vi mener Gamlebyen

2025-08-31T06:56:30Z

litt pirk, men før 1925 bruker vi ikke Oslo med mindre vi mener Gamlebyen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2025 kl. 06:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Otterbech Anders.jpg\|Presteportrett av Otterbach fra Hurdal}}'''[[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]''' (født [[25. august]] [[1807]] i [[Tønsberg]], død [[29. august]] [[1892]] i [[~~Oslo~~]]) var prest.		{{thumb\|Otterbech Anders.jpg\|Presteportrett av Otterbach fra Hurdal}}'''[[Anders Otterbech (1807–1892)\|Anders Otterbech]]''' (født [[25. august]] [[1807]] i [[Tønsberg]], død [[29. august]] [[1892]] i [[Kristiania]]) var prest.

	Han var sønn av Mathias Andersen Otterbech og Ingeborg Maria Jensdatter Hovland. Faren av skipper. Han synes å være oppkalt dels etter sin farfar, men også etter sin bror med samme navn som var født i 1803 men døde tre år gammel året før han selv ble født.		Han var sønn av Mathias Andersen Otterbech og Ingeborg Maria Jensdatter Hovland. Faren av skipper. Han synes å være oppkalt dels etter sin farfar, men også etter sin bror med samme navn som var født i 1803 men døde tre år gammel året før han selv ble født.

Finnrind: lenke

2025-08-22T13:37:32Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 11:		Linje 11:
	Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]

	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[~~Sofie~~ Otterbech (~~1847–1925~~)\|~~Sofie~~]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

Finnrind: ordfører

2025-08-21T22:00:11Z

ordfører

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 22:00
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,<ref>''norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844''. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061748015}}. s. 34</ref> blant de laveste prestelønnene i [[Tromsø stift]].		Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,<ref>''norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844''. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061748015}}. s. 34</ref> blant de laveste prestelønnene i [[Tromsø stift]].

	I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Dette var et betydelig fetere kall enn Saltdalen, i 1851 er lønnen hans femdoblet siden 1844. Med 1260 spd i lønn er han nå blant de best avlønnede prestene i stiftet.<ref>Hansen, Otto M.. ''Fortegnelse over vort Lands Geistlighed og theologiske Kandidater''. Utg. Cappelen. Christiania. 1851. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060748076}}. s. 38</ref> Men mens han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av [[Lødingen prestegård]], i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.<ref name=":0">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1878_part6_vol-a}}. s. 224</ref>		I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Dette var et betydelig fetere kall enn Saltdalen, i 1851 er lønnen hans femdoblet siden 1844. Med 1260 spd i lønn er han nå blant de best avlønnede prestene i stiftet.<ref>Hansen, Otto M.. ''Fortegnelse over vort Lands Geistlighed og theologiske Kandidater''. Utg. Cappelen. Christiania. 1851. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060748076}}. s. 38</ref> Men mens han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av [[Lødingen prestegård]], i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.<ref name=":0">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1878_part6_vol-a}}. s. 224</ref> Han var ordfører i Lødingen 1850-51.<ref>Fjordholm (1987) s. 954</ref>

	Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]
Linje 21:		Linje 21:

	* {{Erlandsen 1857}}		* {{Erlandsen 1857}}
			* Fjordholm, Vivian. ''Lødingen, Tjeldsund og Tysfjords historie''. Utg. Kommunen, Kulturkontoret. Lødingen. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082206084}}.
	* Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191}}.		* Lie, Niels O.. ''Festskrift ved Hurdal sognekalls 150 års jubilæum 12. juni 1927''. Utg. Rådet. Hurdal. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015012708191}}.
	* {{Hbr1-1\|pd00000012399676\|Anders Otterbech}}		* {{Hbr1-1\|pd00000012399676\|Anders Otterbech}}
Linje 35:		Linje 36:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{DEFAULTSORT:Otterbech, Anders}}		{{DEFAULTSORT:Otterbech, Anders}}
			[[Kategori:Ordførere]]

Finnrind: lønn

2025-08-21T21:56:00Z

lønn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 21:56
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble [[cand. theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].		Han ble [[cand. theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].

	Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. ~~Mens~~ han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av [[Lødingen prestegård]], i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.<ref name=":0">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1878_part6_vol-a}}. s. 224</ref>		Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1844 er han oppført med en årlig inntekt på 250 spd,<ref>''norske Kirkes Lærerstand, eller fuldstendig Geistlig Kalender for 1844''. Utg. Trykt hos Frederik T. Steen. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019061748015}}. s. 34</ref> blant de laveste prestelønnene i [[Tromsø stift]].

			I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Dette var et betydelig fetere kall enn Saltdalen, i 1851 er lønnen hans femdoblet siden 1844. Med 1260 spd i lønn er han nå blant de best avlønnede prestene i stiftet.<ref>Hansen, Otto M.. ''Fortegnelse over vort Lands Geistlighed og theologiske Kandidater''. Utg. Cappelen. Christiania. 1851. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017060748076}}. s. 38</ref> Men mens han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av [[Lødingen prestegård]], i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.<ref name=":0">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1878_part6_vol-a}}. s. 224</ref>

	Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]

Finnrind: utgifter til prestegård

2025-08-21T21:41:55Z

utgifter til prestegård

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 21:41
Linje 5:		Linje 5:
	Han ble [[cand. theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].		Han ble [[cand. theol.]] i 1832, og arbeidet som lærer noen år. I 1837 og 1840 bor han [[Egersund]].

	Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Mens han var der hadde han betydelige utgifter til bebyggelse av [[Lødingen prestegård]], i 1877 hadde han fortsatt 4000 kr i gjeld fra dette.<ref name=":0">''Stortingsforhandlinger''. Oslo. 1878. {{nb.no\|NBN:no-nb_digistorting_1878_part6_vol-a}}. s. 224</ref>

			Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]

	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en ~~prensjon~~ på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Finnrind på 21. aug. 2025 kl. 21:00

2025-08-21T21:00:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 21:00
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Han ble oppnevnt til [[sokneprest]] i [[Saltdal]] 16. februar 1843 og ordinert til prestetjeneste 28. juli samme år. I 1848 ble han sokneprest i [[Lødingen prestegjeld]]. Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]

	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og Sofie (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sofie Otterbech (1847–1925)\|Sofie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Da han hadde gått av som sokneprest flyttet til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en prensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2025 kl. 13:37
Linje 11:		Linje 11:
	Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]		Fra 1859 til han tok avskjed i 1877 var han sokneprest i [[Hurdal kommune\|Hurdal.]]

	Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[~~Sofie~~ Otterbech (~~1847–1925~~)\|~~Sofie~~]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>		Han ble gift med [[Anne Kathrine Otterbech (1810–1882)\|Anne Kathrine Hoff]] 8. oktober 1937. De hadde fire barn. Den eldste, Ingvald, døde like etter at de hadde kommet til Saltdalen, 30. august 1843, 2 år gammel. <ref>Erlandsen (1857) s. 106</ref> [[Agnes Marie Otterbech (1843–1927)\|Agnes (f. 1843)]], Ragnvald (f. 1847) og [[Sophie Otterbech (1845–1925)\|Sophie]] (f. 1847) overlevde foreldrene.<ref>Lie (1937) s. 34</ref>

	Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>		Han fikk «Afsked i Naade» fra 1. november 1877, og innvilget en pensjon på 2200 kr i året.<ref>''Romsdals Budstikke 1877.05.27''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_18770527_88_41_1}}.</ref> I Stortingets vedtak om pensjon er nevnt, foruten gjelden fra Lødingen, at han har hustru og to «uforsørgede» døtre.<ref name=":0" /> Da han hadde gått av som sokneprest flyttet familien til Kristiania, i 1882 ble han enkemann. I 1885 bodde han i [[Ruseløkkveien (Oslo)\|Ruseløkveien]] 59, i 1891 i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestrædet]]. Han døde fire dager etter sin 85-årsdag, etter bare en dags sykeleie.<ref>'Sarpen 1892.08.31''. 18920831. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_sarpen_null_null_18920831_38_70_1}}.''</ref>