Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675) - Sideversjonshistorikk

Oasorgard: /* Slekt og familie */Oppdatering av lenke til magister Peter Bredal.

2026-01-07T20:26:35Z

Slekt og familie: Oppdatering av lenke til magister Peter Bredal.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2026 kl. 20:26
Linje 12:		Linje 12:
	* [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732), godsforvalter og fogd.		* [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)\|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732), godsforvalter og fogd.
	* [[Elisabeth Andersdatter Sverdrup (ca. 1672–1719)\|Elisabeth Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1672–1719), gift med embetsmann [[Lorentz Angell (1668–1715)\|Lorentz Angell]].		* [[Elisabeth Andersdatter Sverdrup (ca. 1672–1719)\|Elisabeth Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1672–1719), gift med embetsmann [[Lorentz Angell (1668–1715)\|Lorentz Angell]].
	* [[Birgitte Andersdatter Sverdrup (ca. 1674–1700)\|Birgitte Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1674–1700), gift med magister [[~~Peter~~ Bredal (~~1680–1714~~)\|Peter Bredal]].		* [[Birgitte Andersdatter Sverdrup (ca. 1674–1700)\|Birgitte Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1674–1700), gift med magister [[Peder Eriksen Bredal (1651-1714)\|Peter Bredal]].

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Cnyborg på 6. feb. 2025 kl. 10:25

2025-02-06T10:25:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2025 kl. 10:25
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
			[[Kategori:Godsforvaltere]]
	[[Kategori:Gårdeiere]]		[[Kategori:Gårdeiere]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]

Cnyborg på 13. jan. 2025 kl. 13:32

2025-01-13T13:32:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 13:32
Linje 17:		Linje 17:
	Mens broren ble prest, gikk Anders Sverdrup som sin far inn i landets verdslige administrasjon. Vi vet at han kom i tjeneste hos [[Stattholder\|stattholderen]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]], trolig som skriver. I 1661 ble han utnevnt til forvalter for [[Mariakirkens prostilen]], som hadde blitt forlent til [[Johan Frederik von Marschalck]]. Jordegodset var godt spredd, med eiendommen i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Nes på Hedmarken]]. Etter at [[len]] ble erstatta av [[amt]] i 1660-åra, ble prostilenet teknisk sett bare en godssamling, men i praksis ble det administrert som et amt.		Mens broren ble prest, gikk Anders Sverdrup som sin far inn i landets verdslige administrasjon. Vi vet at han kom i tjeneste hos [[Stattholder\|stattholderen]] på [[Akershus slott og festning\|Akershus slott]], trolig som skriver. I 1661 ble han utnevnt til forvalter for [[Mariakirkens prostilen]], som hadde blitt forlent til [[Johan Frederik von Marschalck]]. Jordegodset var godt spredd, med eiendommen i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], [[Hobøl kommune\|Hobøl]], [[Bærum kommune\|Bærum]] og [[Nes på Hedmarken]]. Etter at [[len]] ble erstatta av [[amt]] i 1660-åra, ble prostilenet teknisk sett bare en godssamling, men i praksis ble det administrert som et amt.

	Da [[Erik Ottesen Banner]] tok over prostigodset i 1665 fikk Sverdrup fortsette som forvalter. Samtidig fikk han ta over [[~~Storhamar\|Storhamars~~]] ~~gods~~, som omfatta flere av de beste og rikeste gårdene i Vang, Nes og [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Der hadde godset vært vanskjøtta en tid. Den siste forvalteren der var fogden [[Tobias Søfrensen (fogd)\|Tobias Søfrensen]], som hadde fått tilnavnet «den slemme Tobias» etter å vært hard mot bøndene. Han hadde nok ikke styrt godset særlig bra, og etter at han måtte gå av i 1660 hadde det blitt enda mer rot med blant annet skatteinnkrevinga. Anders Sverdrup fikk selv føle på hvor slurvete Tobias Søfrensen kunne være. Sistnevnte hadde rett før han forlot Hedmarken kjøpt [[Gile (Vang gnr. 193)\|Gile]] på Vang, og i 1662 solgte han den til Anders Sverdrup. Men det viste seg at Tobias Søfrensen også hadde lovet bort gården til kjøpmann Povel Torstensen fra [[Christiania]], og at det var uklare avtaler med bygsleren Søfren Nielsen. Det ble sak hos stattholderen, og etter et par år fikk Povel Torstensen dom på at han skulle eie gården.		Da [[Erik Ottesen Banner]] tok over prostigodset i 1665 fikk Sverdrup fortsette som forvalter. Samtidig fikk han ta over [[Storhamargodset]], som omfatta flere av de beste og rikeste gårdene i Vang, Nes og [[Ringsaker kommune\|Ringsaker]]. Der hadde godset vært vanskjøtta en tid. Den siste forvalteren der var fogden [[Tobias Søfrensen (fogd)\|Tobias Søfrensen]], som hadde fått tilnavnet «den slemme Tobias» etter å vært hard mot bøndene. Han hadde nok ikke styrt godset særlig bra, og etter at han måtte gå av i 1660 hadde det blitt enda mer rot med blant annet skatteinnkrevinga. Anders Sverdrup fikk selv føle på hvor slurvete Tobias Søfrensen kunne være. Sistnevnte hadde rett før han forlot Hedmarken kjøpt [[Gile (Vang gnr. 193)\|Gile]] på Vang, og i 1662 solgte han den til Anders Sverdrup. Men det viste seg at Tobias Søfrensen også hadde lovet bort gården til kjøpmann Povel Torstensen fra [[Christiania]], og at det var uklare avtaler med bygsleren Søfren Nielsen. Det ble sak hos stattholderen, og etter et par år fikk Povel Torstensen dom på at han skulle eie gården.

	Anders Sverdrup måtte finne seg en annen gård, og det ser ut til at familieforhold pekte ham i en spesiell retning. Hans søster [[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)\|Maren Sverdrup]] hadde nemlig gifta seg med leilending [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Hun ble enke kort tid etter, og broren [[Michel Pedersen Sverdrup (f. ca. 1629)\|Michel Pedersen Sverdrup]] drev gården for henne en kort periode. Så kom Anders inn der i stedet, ettersom Skattum var en av gårdene til Storhamargodset. I løpet av de neste åra ble han eier av en rekke gårder på Hedmarken. De fleste av dem ser ut til å kommet til ham gjennom kona, som var fra en svært velstående slekt.		Anders Sverdrup måtte finne seg en annen gård, og det ser ut til at familieforhold pekte ham i en spesiell retning. Hans søster [[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)\|Maren Sverdrup]] hadde nemlig gifta seg med leilending [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)\|Michel Michelsen Skattum]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)\|Skattum]]. Hun ble enke kort tid etter, og broren [[Michel Pedersen Sverdrup (f. ca. 1629)\|Michel Pedersen Sverdrup]] drev gården for henne en kort periode. Så kom Anders inn der i stedet, ettersom Skattum var en av gårdene til Storhamargodset. I løpet av de neste åra ble han eier av en rekke gårder på Hedmarken. De fleste av dem ser ut til å kommet til ham gjennom kona, som var fra en svært velstående slekt.

Cnyborg: Ny side: '''Anders Pedersen Sverdrup''' (født 1626 på Moss, død 1675 på Vang) var godsforvalter, og ble etter hvert en betydelig gårdseier på Vang på Hedmarken. == Slekt og familie == Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som var stamfar til slekta Sverdrup i Norge. Det er noe usikkert hvem som var hans mor. Peder Sverdrups første kone Maren Andersdatter Sverdrup…

2025-01-13T12:09:35Z

Ny side: '''Anders Pedersen Sverdrup''' (født 1626 på Moss, død 1675 på Vang) var godsforvalter, og ble etter hvert en betydelig gårdseier på Vang på Hedmarken. == Slekt og familie == Han var sønn av fogd Peder Michelsen Sverdrup, som var stamfar til slekta Sverdrup i Norge. Det er noe usikkert hvem som var hans mor. Peder Sverdrups første kone Maren Andersdatter Sverdrup…

Ny side

'''[[Anders Pedersen Sverdrup (1626–1675)|Anders Pedersen Sverdrup]]''' (født 1626 på [[Moss]], død 1675 på [[Vang i Hedmark|Vang]]) var godsforvalter, og ble etter hvert en betydelig gårdseier på Vang på Hedmarken.

== Slekt og familie ==
Han var sønn av fogd [[Peder Michelsen Sverdrup (fogd)|Peder Michelsen Sverdrup]], som var stamfar til slekta [[Sverdrup]] i Norge. Det er noe usikkert hvem som var hans mor. Peder Sverdrups første kone [[Maren Andersdatter Sverdrup (d. ca. 1624)|Maren Andersdatter]], er nevnt siste gang i 1624, mens hans andre kone [[Ellen Hansdatter Sverdrup (n. 1628)|Ellen Hansdatter]] er nevnt første gang i 1628. Det hele avhenger dermed av når Maren døde, om det skjedde i eller nær 1624, eller om hun levde noe lenger. En detalj som peker mot at det kan være Maren er at han fikk ei søster omkring et år senere, [[Marthe Pedersdatter Sverdrup (ca. 1627–1654)|Marthe Pedersdatter Sverdrup]]. Etter datidas skikk burde hun vært kalt opp etter Maren Andersdatter dersom hun allerede var død. Og det siste barnet til Peder Sverdrup var [[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)|Maren Pedersdatter Sverdrup]], som altså kan være oppkalt etter Peders første kone.

Bare tre av de fem barna til Peder Sverdrup etterlot seg barn, og to av dem var sønner som fikk videreført slektsnavnet. Dermed er Anders sammen med eldste bror [[Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695)|Lauritz Pedersen Sverdrup]] stamfar til hver sin grein av slekta.

Anders Sverdrup ble omkring 1662 gift med [[Elisabeth Østensdatter (1642–1710)|Elisabeth Østensdatter]] (1642–1710). Hun var datter av prost [[Østen Nielsen (1589–1652)|Østen Nielsen]] og [[Anne Andersdatter Skanke (d. 1660)|Anne Andersdatter Skanke]]. Det er usikkert hvor mange barn de fikk, men vi vet om fem som vokste opp:

* [[Østen Andersen Sverdrup (1663–1705)|Østen Andersen Sverdrup]] (1663–1705), sokneprest.
* [[Peder Andersen Sverdrup (ca. 1668–1717)|Peder Andersen Sverdrup]] (ca. 1668–1717), sjømann.
* [[Jørgen Andersen Sverdrup (1671–1732)|Jørgen Andersen Sverdrup]] (1671–1732), godsforvalter og fogd.
* [[Elisabeth Andersdatter Sverdrup (ca. 1672–1719)|Elisabeth Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1672–1719), gift med embetsmann [[Lorentz Angell (1668–1715)|Lorentz Angell]].
* [[Birgitte Andersdatter Sverdrup (ca. 1674–1700)|Birgitte Andersdatter Sverdrup]] (ca. 1674–1700), gift med magister [[Peter Bredal (1680–1714)|Peter Bredal]].

== Liv og virke ==
Mens broren ble prest, gikk Anders Sverdrup som sin far inn i landets verdslige administrasjon. Vi vet at han kom i tjeneste hos [[Stattholder|stattholderen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus slott]], trolig som skriver. I 1661 ble han utnevnt til forvalter for [[Mariakirkens prostilen]], som hadde blitt forlent til [[Johan Frederik von Marschalck]]. Jordegodset var godt spredd, med eiendommen i [[Rakkestad kommune|Rakkestad]], [[Hobøl kommune|Hobøl]], [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Nes på Hedmarken]]. Etter at [[len]] ble erstatta av [[amt]] i 1660-åra, ble prostilenet teknisk sett bare en godssamling, men i praksis ble det administrert som et amt.

Da [[Erik Ottesen Banner]] tok over prostigodset i 1665 fikk Sverdrup fortsette som forvalter. Samtidig fikk han ta over [[Storhamar|Storhamars]] gods, som omfatta flere av de beste og rikeste gårdene i Vang, Nes og [[Ringsaker kommune|Ringsaker]]. Der hadde godset vært vanskjøtta en tid. Den siste forvalteren der var fogden [[Tobias Søfrensen (fogd)|Tobias Søfrensen]], som hadde fått tilnavnet «den slemme Tobias» etter å vært hard mot bøndene. Han hadde nok ikke styrt godset særlig bra, og etter at han måtte gå av i 1660 hadde det blitt enda mer rot med blant annet skatteinnkrevinga. Anders Sverdrup fikk selv føle på hvor slurvete Tobias Søfrensen kunne være. Sistnevnte hadde rett før han forlot Hedmarken kjøpt [[Gile (Vang gnr. 193)|Gile]] på Vang, og i 1662 solgte han den til Anders Sverdrup. Men det viste seg at Tobias Søfrensen også hadde lovet bort gården til kjøpmann Povel Torstensen fra [[Christiania]], og at det var uklare avtaler med bygsleren Søfren Nielsen. Det ble sak hos stattholderen, og etter et par år fikk Povel Torstensen dom på at han skulle eie gården.

Anders Sverdrup måtte finne seg en annen gård, og det ser ut til at familieforhold pekte ham i en spesiell retning. Hans søster [[Maren Pedersdatter Sverdrup (f. ca. 1631)|Maren Sverdrup]] hadde nemlig gifta seg med leilending [[Michel Michelsen Skattum (ca. 1618–1662)|Michel Michelsen Skattum]] på [[Skattum (Vang gnr. 183/1)|Skattum]]. Hun ble enke kort tid etter, og broren [[Michel Pedersen Sverdrup (f. ca. 1629)|Michel Pedersen Sverdrup]] drev gården for henne en kort periode. Så kom Anders inn der i stedet, ettersom Skattum var en av gårdene til Storhamargodset. I løpet av de neste åra ble han eier av en rekke gårder på Hedmarken. De fleste av dem ser ut til å kommet til ham gjennom kona, som var fra en svært velstående slekt.

Sverdrup døde på Vang i 1675. Enka Elisabeth Østensdatter var som nevnt velstående. Hun ble ikke gift igjen, og ble i noen år boende på Skattum. Hun er sist nevnt der i 1682. Da hun døde i 1710 bodde hun hos sin eldste datter Elisabeth og hennes mann Lorentz Angell i [[Trondheim]].

== Kilder og litteratur ==

* Arnesen, Martin. ''Stamtavle over slægten Sverdrup''. Utg. Cammermeyer. Kristiania. 1885. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091308195}}.
* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Stensrud, Odd. [1] : G.nr. 178-194. ''Vangsboka''. Utg. Vang historielag. Hamar. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060724002}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Gårdeiere]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Fødsler i 1626]]
[[Kategori:Dødsfall i 1675]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Anders Pedersen}}