Anders Sandvig - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 1. feb. 2026 kl. 19:26

2026-02-01T19:26:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 19:26
Linje 32:		Linje 32:
	Sandvig bidro til å markere den norske kulturarven internasjonalt gjennom bidrag til utstillinger i Glasgow og Rouen i 1911. Han samarbeida med [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] på [[Norsk Folkemuseum]] om utsending av en foredragsholder til [[Amerikas forente stater\|USA]] i 1913, og han tok initiativ til at norske museer skulle gi gjenstander til det norskamerikanske museet i Decorah i Iowa.		Sandvig bidro til å markere den norske kulturarven internasjonalt gjennom bidrag til utstillinger i Glasgow og Rouen i 1911. Han samarbeida med [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] på [[Norsk Folkemuseum]] om utsending av en foredragsholder til [[Amerikas forente stater\|USA]] i 1913, og han tok initiativ til at norske museer skulle gi gjenstander til det norskamerikanske museet i Decorah i Iowa.

	== Medlemskap i Frimurerordenen ==		== Medlemskap i Frimurerordenen ==
	I 1894 gikk han inn i [[Den norske Frimurerorden\|Frimurerordenen]], og ble tatt opp i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Lillehammer. Denne losjen hadde blitt grunnlagt tre år tidligere.		{{Thumb\| Anders Sandvig skulptur Lillehammer 2013.jpg\| Arne Durbans skulptur av Anders Sandvig i Lillehammer fra 1958. \|Elin Olsen (2013)}}I 1894 gikk han inn i [[Den norske Frimurerorden\|Frimurerordenen]], og ble tatt opp i St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol i Lillehammer. Denne losjen hadde blitt grunnlagt tre år tidligere.

	== Utmerkelser og æresbevisninger==		== Utmerkelser og æresbevisninger==
Linje 42:		Linje 42:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	~~{{Thumb\| Anders Sandvig skulptur Lillehammer 2013.jpg\| Arne Durbans skulptur av Anders Sandvig i Lillehammer fra 1958. \|Elin Olsen (2013)}}~~
	* ''De Sandvigske Samlinger i Tekst og Billeder'', bd. 1 Lillehammer 1907, bd. 2 Oslo 1928		* ''De Sandvigske Samlinger i Tekst og Billeder'', bd. 1 Lillehammer 1907, bd. 2 Oslo 1928
	*''Lidt om Erik Helleløkken'', 1918		*''Lidt om Erik Helleløkken'', 1918

Simen1995 på 1. feb. 2026 kl. 19:25

2026-02-01T19:25:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. feb. 2026 kl. 19:25
Linje 55:		Linje 55:
	*''Vår gamle Bondebebyggelse''. Hvad Maihaugen forteller (med H. Jürgensen), 1947		*''Vår gamle Bondebebyggelse''. Hvad Maihaugen forteller (med H. Jürgensen), 1947
	*''Originalen fra Skogbygden'', 1948		*''Originalen fra Skogbygden'', 1948

			== Galleri ==
			<gallery>
			Fil:34176 - no-nb digifoto 20150807 00011 blds 07497.jpg\|Anders Sandvig i 1929.
			</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==

Simen1995 på 28. apr. 2025 kl. 21:55

2025-04-28T21:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 21:55
Linje 9:		Linje 9:

	== Utdanning og tidlig yrkesliv==		== Utdanning og tidlig yrkesliv==
	[[Fil:Anders Sandvig Tannlege Annonse fra 1899.png\|venstre\|miniatyr\|203x203pk\|Anders Sandvig ~~Tannlege~~ annonse fra 1899 i Lillehammer Tilskuer.]]		[[Fil:Anders Sandvig Tannlege Annonse fra 1899.png\|venstre\|miniatyr\|203x203pk\|Anders Sandvig tannlege annonse fra 1899 i Lillehammer Tilskuer.]]
	Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i [[Tyskland]] ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til [[Kristiania]]. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i [[Tyskland]] ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til [[Kristiania]]. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

Simen1995 på 28. apr. 2025 kl. 21:51

2025-04-28T21:51:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 21:51
Linje 8:		Linje 8:
	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende [[Bud kommune]].		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i Hustad i daværende [[Bud kommune]].

	== Utdanning og tidlig yrkesliv==		== Utdanning og tidlig yrkesliv==
			[[Fil:Anders Sandvig Tannlege Annonse fra 1899.png\|venstre\|miniatyr\|203x203pk\|Anders Sandvig Tannlege annonse fra 1899 i Lillehammer Tilskuer.]]
	Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i [[Tyskland]] ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til [[Kristiania]]. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket. Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i Kristiania. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik (tettsted)\|Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i [[Tyskland]] ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til [[Kristiania]]. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

Simen1995: overskrifter, div

2025-04-28T21:45:36Z

overskrifter, div

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:22:48Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:22
Linje 26:		Linje 26:

	==Bibliografi==		==Bibliografi==
	{{~~thumb høyre~~\| Anders Sandvig skulptur Lillehammer 2013.jpg\| Arne Durbans skulptur av Anders Sandvig i Lillehammer fra 1958. \|Elin Olsen (2013)}}		{{Thumb\| Anders Sandvig skulptur Lillehammer 2013.jpg\| Arne Durbans skulptur av Anders Sandvig i Lillehammer fra 1958. \|Elin Olsen (2013)}}
	* ''De Sandvigske Samlinger i Tekst og Billeder'', bd. 1 Lillehammer 1907, bd. 2 Oslo 1928		* ''De Sandvigske Samlinger i Tekst og Billeder'', bd. 1 Lillehammer 1907, bd. 2 Oslo 1928
	* ''Lidt om Erik Helleløkken'', 1918		* ''Lidt om Erik Helleløkken'', 1918

Kallrustad på 15. des. 2023 kl. 11:50

2023-12-15T11:50:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 11:50
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i ~~dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte~~ [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i daværende [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:55

2023-05-09T08:55:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:55
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.
	mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.
	begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

	I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.		I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:35:09Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk ~~etterhvert~~ mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert
			mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men ~~etterhvert~~ begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert
			begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

	I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.		I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

PaulVIF på 22. jun. 2021 kl. 14:06

2021-06-22T14:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ole Blichseth Anders Sandvig.jpg\|Anders Sandvig tegna av [[Ole Blichseth]] (1942)}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Portrett av Anders Sandvig - no-nb digifoto 20150807 00124 blds 07501.jpg\|Anders Sandvig fotografert på [[Maihaugen]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Ole Blichseth Anders Sandvig.jpg\|Anders Sandvig tegna av [[Ole Blichseth]] (1942)}}
	{{thumb\|Lo drikkehorn.jpg\|Drikkehornet fra [[Lo (Nord-Fron)\|Lo i Nord-Fron]] var en av de første gjenstandene Sandvig kjøpte inn til samlinga.\|Maihaugen}}		{{thumb\|Lo drikkehorn.jpg\|Drikkehornet fra [[Lo (Nord-Fron)\|Lo i Nord-Fron]] var en av de første gjenstandene Sandvig kjøpte inn til samlinga.\|Maihaugen}}
	{{thumb\|Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg\|Sandvigs grav på Maihaugen.\|Jan-Tore Egge (2011)}}		{{thumb\|Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg\|Sandvigs grav på Maihaugen.\|Jan-Tore Egge (2011)}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 11:50
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i ~~dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte~~ [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i daværende [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:55
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.
	mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.
	begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

	I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.		I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:35
Linje 5:		Linje 5:
	<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.		<onlyinclude>'''[[Anders Sandvig]]''' (født [[11. mai]] [[1862]] i [[Bud kommune\|Bud]], død [[11. februar]] [[1950]] på [[Lillehammer]]) var tannlege og museumsgrunnlegger. Han samla gårdsbygninger og antikviteter, og grunnla [[De Sandvigske Samlinger]] i 1887, bare 25 år gammel. I 1904 ble samlingen gjort tilgjengelig for publikum på [[Maihaugen]] i Lillehammer. Sandvig var selv direktør for museet fram til 1946.

	Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk ~~etterhvert~~ mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.		Han var sønn av fiskerbonden Sjur Sandvig og Maren Knudsdotter Hustad. Han vokste opp i [[Hustad (bygd i Fræna)\|Hustad]] i dagens [[Fræna kommune]], som fram til 1918 tilhørte [[Bud kommune]]. Det viste seg at han var lite sjøsterk, så det å følge i farens fotspor som fiskerbonde gikk ikke. Han kom i stedet i lære hos en gullsmed i [[Kristiansund]]. En av oppgavene gullsmedene hadde på den tida var å utføre gullarbeidet for tannleger. Dette var blant oppgavene lærlinger raskt kunne settes til, og Sandvig kom dermed i kontakt med tannlegeyrket.</onlyinclude> Han gikk over til tannlegelære hos tannlege Olsen i Kristiansund, og fikk etter hvert
			mulighet til å ta det siste året med utdanning i [[Oslo\|Kristiania]]. I 1883 hadde han en kort tid praksis på [[Gjøvik]], for så å reise til Berlin for å videreutdanne seg hos hofftannlege R. Telschow. Under oppholdet i Tyskland ble det konstatert at han hadde [[tuberkulose]], og Sandvig vendte tilbake til Kristiania. Han kom til hektene igjen, og i 1885 flytta han til Lillehammer og åpna tannlegepraksis der. Selv om ettertida husker ham best for hans museumsvirke, satte han også spor etter seg som tannlege. Han utvikla nemlig ei presse for produksjon av aluminiumsgebiss, en oppfinnelse som riktignok falt ut av bruk nokså raskt.

	Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men ~~etterhvert~~ begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.		Som eneste tannlege i [[Gudbrandsdalen]] var han nødt til å reise rundt en del. Det var under disse turene han fikk øynene opp for norsk bondekultur og begynte å samle. Formålet hans var å sikre at levninger etter bondekulturen ikke kom i hendene på kommersielle oppkjøpere og utenlandske museer. Han daterte selv grunnleggelsen av samlinga til 1887. Det begynte med mindre gjenstander og møbler, men etter hvert
			begynte han også å kjøpe bygninger. Den første av dem var [[Lykrestua]], ei [[ramloftstue]] fra [[Skjåk kommune\|Skjåk]]. Bygningene ble flytta til den store hagen han hadde like ved [[Lillehammer stasjon]]. Ved århundreskiftet hadde samlinga vokst til seks bygninger og et betydelig antall gjenstander.

	I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.		I 1889 gifta han seg med Anna Georgine Uchermann (1868–1950). Paret bodde ved [[folketellinga 1910]] i [[Jernbanegata (Lillehammer)\|Jernbanegaten]] 218. De hadde da fem barn boende hjemme.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2021 kl. 14:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Ole Blichseth Anders Sandvig.jpg\|Anders Sandvig tegna av [[Ole Blichseth]] (1942)}}~~</onlyinclude>~~		<onlyinclude>{{thumb\|Portrett av Anders Sandvig - no-nb digifoto 20150807 00124 blds 07501.jpg\|Anders Sandvig fotografert på [[Maihaugen]].\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1929}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Ole Blichseth Anders Sandvig.jpg\|Anders Sandvig tegna av [[Ole Blichseth]] (1942)}}
	{{thumb\|Lo drikkehorn.jpg\|Drikkehornet fra [[Lo (Nord-Fron)\|Lo i Nord-Fron]] var en av de første gjenstandene Sandvig kjøpte inn til samlinga.\|Maihaugen}}		{{thumb\|Lo drikkehorn.jpg\|Drikkehornet fra [[Lo (Nord-Fron)\|Lo i Nord-Fron]] var en av de første gjenstandene Sandvig kjøpte inn til samlinga.\|Maihaugen}}
	{{thumb\|Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg\|Sandvigs grav på Maihaugen.\|Jan-Tore Egge (2011)}}		{{thumb\|Anders Sandvigs grav Maihaugen.jpg\|Sandvigs grav på Maihaugen.\|Jan-Tore Egge (2011)}}