Andre verdenskrig - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «registering» til «registrering»

2025-10-24T11:58:59Z

Teksterstatting – «registering» til «registrering»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 11:58
Linje 294:		Linje 294:
	{{utdypende artikkel\|Deportasjonen av jødene\|Holocaust}}		{{utdypende artikkel\|Deportasjonen av jødene\|Holocaust}}

	Allerede kort tid etter invasjonen kom de første forordningene som rammet jøder, med inndragning av radioapparater, [[J-stempling]] av legitimasjonspapirene og pålagt utfylling av ~~registeringsskjemaet~~ ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'', de to siste tiltakene i januar-mars 1942.		Allerede kort tid etter invasjonen kom de første forordningene som rammet jøder, med inndragning av radioapparater, [[J-stempling]] av legitimasjonspapirene og pålagt utfylling av registreringsskjemaet ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'', de to siste tiltakene i januar-mars 1942.

	25 oktober [[1942]] ble alle mannlige jøder arrestert, og 26. november samme år også kvinner og barn, og de første jødene sendt til [[Auschwitz]]. Av de omkring 2200 jødene som bodde i Norge i april 1940 ble 767 sendt til leirene. Av disse var det bare 32 som kom levende gjennom krigen. Omkring 1400 jøder klarte å flykte til Sverige eller Storbritannia, mens noen ytterst få klart å leve i skjul i Norge gjennom hele krigen.		25 oktober [[1942]] ble alle mannlige jøder arrestert, og 26. november samme år også kvinner og barn, og de første jødene sendt til [[Auschwitz]]. Av de omkring 2200 jødene som bodde i Norge i april 1940 ble 767 sendt til leirene. Av disse var det bare 32 som kom levende gjennom krigen. Omkring 1400 jøder klarte å flykte til Sverige eller Storbritannia, mens noen ytterst få klart å leve i skjul i Norge gjennom hele krigen.

Stigrp: /* Utefronten */

2025-10-01T08:28:00Z

Utefronten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 08:28
Linje 276:		Linje 276:
	==Utefronten==		==Utefronten==
	{{thumb\|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg\|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg\|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	{{utdypende artikkel\|Utestyrkene\|Svensketrafikken\|Nordsjøfarten~~\|Den norske brigaden i Storbritannia~~}}		{{utdypende artikkel\|Utestyrkene\|Svensketrafikken\|Nordsjøfarten}}
	{{utdypende artikkel\|Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia\|Oversikt over norske krigsgraver på Island}}		{{utdypende artikkel\|Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia\|Oversikt over norske krigsgraver på Island}}
	''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.		''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.

Stigrp: /* Utefronten */

2025-10-01T08:25:54Z

Utefronten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 08:25
Linje 276:		Linje 276:
	==Utefronten==		==Utefronten==
	{{thumb\|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg\|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}		{{thumb\|Krigsminnesmerke Hyde Park London 2016 2.jpg\|I Hyde Park i London ble det i 1978 reist et minnesmerke som takk for den britiske hjelpen til den norske marine og handelsflåte under krigen.\|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
	{{utdypende artikkel\|Utestyrkene\|Svensketrafikken\|Nordsjøfarten}}		{{utdypende artikkel\|Utestyrkene\|Svensketrafikken\|Nordsjøfarten\|Den norske brigaden i Storbritannia}}
	{{utdypende artikkel\|Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia\|Oversikt over norske krigsgraver på Island}}		{{utdypende artikkel\|Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia\|Oversikt over norske krigsgraver på Island}}
	''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.		''Utestyrkene'' er en betegnelse på de norske styrkene som ble satt opp i utlandet i løpet av krigen. Det var rundt 80 000 nordmenn som befant seg utenfor rikets i løpet av krigen, og en betydelig andel av disse gjorde en eller annen form for krigsinnsats. Den [[1. januar]] [[1941]] ble det innført tvungen verneplikt blant nordmenn på britisk område. Ved den tyske kapitulasjonen var det omkring 26 000 personer i utestyrkene.

Stigrp: /* Utefronten */ Brigaden i Storbritannia var ikke nevnt med navns nevning, tar det inn

2025-10-01T07:24:48Z

Utefronten: Brigaden i Storbritannia var ikke nevnt med navns nevning, tar det inn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2025 kl. 07:24
Linje 284:		Linje 284:
	[[Luftforsvaret]] hadde sin hovedbase, [[Little Norway]], i [[Canada]]. [[Marinens flygevåpen]] og [[Hærens flyvåpen]] kom under felles kommando i 1941, og ble slått sammen i 1944. I tillegg til at det var fire norske skvadroner gjorde norske flyvere tjeneste i [[Royal Air Force]].		[[Luftforsvaret]] hadde sin hovedbase, [[Little Norway]], i [[Canada]]. [[Marinens flygevåpen]] og [[Hærens flyvåpen]] kom under felles kommando i 1941, og ble slått sammen i 1944. I tillegg til at det var fire norske skvadroner gjorde norske flyvere tjeneste i [[Royal Air Force]].

	Mens marinen og luftforsvaret hadde stor bevegelsesfrihet, kunne [[Hæren]] bidra med langt mindre etter kapitulasjonen. Dette var derfor den lavest prioriterte forsvarsgrenen. De viktigste avdelingene holdt til i Storbritannia, og sto til dels under britisk kommando.		Mens marinen og luftforsvaret hadde stor bevegelsesfrihet, kunne [[Hæren]] bidra med langt mindre etter kapitulasjonen. Dette var derfor den lavest prioriterte forsvarsgrenen. De viktigste avdelingene holdt til i Storbritannia, og sto til dels under britisk kommando (som [[Kompani Linge]]). ''[[Den norske brigaden i Storbritannia\|Den norske brigaden]]'' utgjorde hoveddelen av den norske hæren (under norsk kommando) under krigen. Den var først forlagt til Dumfries i det sørlige Skottland (i 1940), senere også på andre lokaliteter.

	[[Rikspolitiet]] og [[Reservepolitiet]] var egentlig halvmilitære enheter, men de ble utstyrt som lett infanteri. Styrkene ble satt inn i Finnmark mot slutten av krigen.		[[Rikspolitiet]] og [[Reservepolitiet]] var egentlig halvmilitære enheter, men de ble utstyrt som lett infanteri. Styrkene ble satt inn i Finnmark mot slutten av krigen.

PaulVIF: /* Den tyske tilstedeværelsen */

2025-06-23T20:39:58Z

Den tyske tilstedeværelsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2025 kl. 20:39
Linje 153:		Linje 153:
	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}
	{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}		{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}
	Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html Hvor mange var de egentlig?] i ''Bergens Tidende''.</ref><ref>[http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/ Norge under 2. verdenskrig].</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.		Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html Hvor mange var de egentlig?] i ''Bergens Tidende''.</ref><ref>[http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/ Norge under 2. verdenskrig].</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn.

			Forsyningsmessig var [[Nyland leir]] i Oslo kanskje den viktigste hovedforsyningsleiren i Norge.

			Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.

	Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.		Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.

PaulVIF: /* Kirkestriden */

2025-05-22T15:28:52Z

Kirkestriden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 15:28
Linje 114:		Linje 114:
	Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av forsyningsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].		Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av forsyningsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].

	Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ~~ansatt~~, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.		Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble avsatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.

	Biskopene opprettet da [[Den midlertidige kirkeledelse]] som erstattet Kristent Samråd, for å styre Den norske kirke og videreførte det tette samarbeidet med frikirkelige miljøer.		Biskopene opprettet da [[Den midlertidige kirkeledelse]] som erstattet Kristent Samråd, for å styre Den norske kirke og videreførte det tette samarbeidet med frikirkelige miljøer.

PaulVIF: /* Kirkestriden */

2025-05-22T10:36:14Z

Kirkestriden

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 10:36
Linje 112:		Linje 112:
	NS svarte på motstanden med å danne [[Kristen Samling]] i oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter.		NS svarte på motstanden med å danne [[Kristen Samling]] i oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter.

	Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av ~~handelsminister~~ i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].		Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av forsyningsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].

	Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ansatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.		Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ansatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.

PaulVIF på 20. mai 2025 kl. 14:42

2025-05-20T14:42:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2025 kl. 14:42
Linje 112:		Linje 112:
	NS svarte på motstanden med å danne [[Kristen Samling]] i oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter.		NS svarte på motstanden med å danne [[Kristen Samling]] i oktober 1940 for å ivareta kristne tilknyttet Nasjonal Samling og som følte en isfront i sine lokale menigheter.

	Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av handelsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].		Biskopene i [[Den norske kirke]] utstedte et [[hyrdebrev]] som ble lest opp den 9. februar 1941 med protester mot [[Hirden]]s oppførsel, mot nedleggelsen av [[Høyesterett]] og mot forsøk på å begrense prestenes taushetsplikt for å gjøre dem til angivere. Senere samme sommer forlangte Terboven innsamling av alle kirkeklokker, slik at metallet kunne brukes i krigsindustrien. Dette ble effektivt trenert og sabotert, godt hjulpet av handelsminister i Quislings regjering, [[Eivind Stenersen Blehr (1881–1957)\|Eivind Blehr]], noe som ble en formidlende faktor mot ham i [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig\|rettsoppgjøret etter krigen]].

	Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ansatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.		Det endelige brudd mellom Den norske kirke, som på dette tidspunktet var en statskirke, kom etter statsakten på Akershus og NS-myndighetene bestemte at denne skulle feires med en festgudstjeneste i [[Nidarosdomen]] kl 11:00 hvor NS-medlem siden 1933 sogneprest [[Peder Blessing Dahle]] skulle forrette, mens den opprinnelig fastlagte høymessen med domprost [[Arne Fjellbu]] ble utsatt til kl 14:00. Nesten bare medlemmer av [[Hirden]] kom til Dahles gudstjeneste, mens rundt 1500 sto utenfor og ventet på Fjellbu. Dette ble tatt som en utålelig provokasjon, kirken ble stengt og politiet ble satt inn for å fjerne alle de oppmøte. Da Fjellbu ble ansatt, la de sju biskopene ned sine embeter og Kristent Samråd utarbeidet bekjennelsesskriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', som ble lest opp i landets kirker 1. og 2. påskedag 1942, noen som medførte et stort flertall – rundt 92 % – av landets geistlige la ned sine embeter.

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:16

2025-04-21T06:16:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:16
Linje 203:		Linje 203:
	Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire:		Krigsfangene var fordelt på 125 leire som var spredt over hele landet. Fire av dem var hovedleire:

	* [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen]]		* [[Stalag 303]] på [[Jørstadmoen leir]]
	* [[Stalag 330]] i [[Sagen]], senere flyttet til [[Beisfjord]]		* [[Stalag 330]] i [[Sagen]], senere flyttet til [[Beisfjord]]
	* [[Stalag 332]] i [[Elvenes]]		* [[Stalag 332]] i [[Elvenes]]

Cnyborg: retter lenker

2025-03-25T13:32:43Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 13:32
Linje 153:		Linje 153:
	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}
	{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}		{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}
	Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>~~{{Kilde www\|tittel = Hvor mange var de egentlig?\|url =~~ http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html~~\|verk =~~ Bergens Tidende~~\|besøksdato = 8~~. ~~februar 2017}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel = Norge under 2. verdenskrig\|url =~~ http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/~~\|verk = www~~.~~norge.dk\|besøksdato = 8~~. ~~februar 2017}}~~</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.		Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html Hvor mange var de egentlig?] i ''Bergens Tidende''.</ref><ref>[http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/ Norge under 2. verdenskrig].</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.

	Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.		Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 13:32
Linje 153:		Linje 153:
	{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}		{{thumb\|Bundesarchiv Bild 101III-Moebius-029-19, Norwegen, Besuch Heinrich Himmler.jpg\|[[Heinrich Himmler]] besøker [[Ekeberg krigskirkegård]] i 1941. Ved krigens slutt var det rundt 3000 tyske graver på Ekeberg. Gravene ble i 1952/53 flyttet til [[Alfaset gravlund\|Alfaset]]\|Deutsches Bundesarchiv}}
	{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}		{{utdypende artikkel\|Wehrmacht}}
	Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>~~{{Kilde www\|tittel = Hvor mange var de egentlig?\|url =~~ http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html~~\|verk =~~ Bergens Tidende~~\|besøksdato = 8~~. ~~februar 2017}}~~</ref><ref>~~{{Kilde www\|tittel = Norge under 2. verdenskrig\|url =~~ http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/~~\|verk = www~~.~~norge.dk\|besøksdato = 8~~. ~~februar 2017}}~~</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.		Det sto opptil 400 000 tyske soldater i Norge under krigen.<ref>[http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hvor-mange-var-de-egentlig-1879975.html Hvor mange var de egentlig?] i ''Bergens Tidende''.</ref><ref>[http://www.norge.dk/News_and_events/Grunnlovsjubileet-1814-2014/Historisk-bakgrunn/Norge-under-2-verdenskrig/ Norge under 2. verdenskrig].</ref> Disse var ofte av militære årsaker plassert på mindre steder, særlig langs kysten, og kunne ha en dominerende, massiv tilstedværelse i små og mellomstore lokalsamfunn. Det store antallet utplassert i Norge førte til at disse ikke kunne settes inn på andre, viktigere frontavsnitt. [[Adolf Hitler]] var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedmål dersom de allierte skulle invadere av tysk-besatt område utenfor de pågående krigsavsnittene. De allierte forsøkte styrke en slik oppfatning gjennom sette ut rykter om invasjon i Norge. De allierte kommandoraidene mot norskekysten tjente også til å befeste denne oppfatningen.

	Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.		Gjennom [[Festung Norwegen]] ble det etablert en rekke befestninger rundt i landet. Mange av disse var kystfort, men det var også befestninger i innlandet, dette var en del av ''Atlantikwall'' («Atlanterhavsvollen»). Disse ble hovedsakelig bygget av [[Organisation Todt]], ofte ved hjelp av krigsfanger, særlig [[Sovjetunionen\|sovjetiske]], [[Polen\|polske]] og [[Jugoslavia\|jugoslaviske]]. De større fortene bestod ofte av henholdsvis tre og fire kanonstillinger. Kanonene på fortene kunne være av kaliber 38 cm og hadde en rekkevidde på opptil 55 kilometer, avhengig av granattypen. Blant de største fortene var [[Austrått fort]], med kanoner fra blant annet [[«Gneisenau»]] etter at den ble tatt ut av aktiv tjeneste i 1942. Flere av fortene ble drevet av den tyske hæren, såkalte Heeres-Küstenbatterie.