Andre verdenskrig i Stange og Romedal - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-medlemsskap +medlemskap)

2026-07-22T11:05:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-medlemsskap +medlemskap)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 11:05
Linje 1 712:		Linje 1 712:
	Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)\|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu fengsel]] i august 1945.		Det finnes lite materiale fra NS i Stange og Romedal under krigen. Den viktigste enkeltkilden til organisasjonen er to navnelister fra 1945. En befinner seg i arkivet etter Fylkesmann i Hedmark, og har ukjent opphav, mens den andre finnes i [[Egil M. Kristiansen]]s lokalhistoriske arkiv og kommer fra Milorg. Lista hos fylkesmannen ser ut til å være en avskrift av Milorg-lista; på førstnevnte liste er det supplert med to ekstra navn. Slike lister fantes over hele landet, og det ble også utarbeida en landsomfattende liste, kjent som «Liste no. 1». Hensikten var å få oversikt over hvem som skulle pågripes, avsettes fra offentlige embeter eller som det på annen måte skulle reageres mot etter frigjøringa. Enkelte personer med direkte tilknytning til Stange eller Romedal mangler; en som tydelig glimrer med sitt fravær er [[Trygve Dehile Laurantzon]], som var landbruksminister i [[Vidkun Quislings andre regjering]] ved krigens slutt. Han eide gården [[Sørbryn (Romedal)\|Sørbryn]] i Romedal, og drev den resten av livet. Han bodde altså teknisk sett i Romedal ved frigjøringa, men ble nok utelatt fordi han som minister oppholdt seg i Oslo og ble tatt hånd om på annen måte; han ble framstilt for varetektsfengsling på [[Ilebu fengsel]] i august 1945.

	Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre ~~medlemsskap~~ etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte ~~medlemsskapet~~ som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.		Listene inneholder opplysninger om navn, yrke, fødselsdato og når personen meldte seg inn i NS. De skal kun inneholde personer som enten meldte seg inn i NS etter krigsutbruddet i 1940, eller som opprettholdt et eldre medlemskap etter krigsutbruddet. Det er kjent fra andre lister som har blitt gjennomgått at enkelte personer som befinner seg på dem ikke skulle ha vært der. Det er særlig to grunner til feilføringer: Personer som var medlem av NS, men som var involvert i motstandsarbeid og brukte medlemskapet som dekke og døråpner, samt personer som ble ført opp på grunn av usanne rykter. I den siste kategorien kommer en del «stripete» personer, som kunne ha uttrykt sympati for NS eller tyskerne, men som ikke var medlemmer. Det er derfor uheldig å bruke slike navnelister ukritisk; skal man gå gjennom dette på personnivå må man konsultere [[landssvikarkivet]] for å se hvordan sakene faktisk endte. En annen svakhet med listene er at de normalt ikke inneholdt avdøde personer; NS-medlemmer som døde før lista ble utarbeida vil altså mangle. Enkelte av frontkjemperne som falt dukker allikevel opp, fordi de kunne ha formell status som savna. Til statistisk bruk er det allikevel interessant å bruke listene, ettersom de gir et bilde av en betydelig andel av medlemsmassen i NS.

	Som nevnt var det tretten personer fra Stange og Romedal som meldte seg inn før krigsutbruddet, og som ble stående som medlemmer. Totalt er det 253 personer fra de to kommunene på listene, hvorav 177 menn og 76 kvinner. En kan jo merke seg at NS fikk 243 stemmer i Stange og Romedal i 1933, altså nesten det samme som antallet som meldte seg inn. Selv om det ikke nødvendigvis er sammenfall her, viser det at andelen som var villige til å støtte NS holdt seg nokså jevn.		Som nevnt var det tretten personer fra Stange og Romedal som meldte seg inn før krigsutbruddet, og som ble stående som medlemmer. Totalt er det 253 personer fra de to kommunene på listene, hvorav 177 menn og 76 kvinner. En kan jo merke seg at NS fikk 243 stemmer i Stange og Romedal i 1933, altså nesten det samme som antallet som meldte seg inn. Selv om det ikke nødvendigvis er sammenfall her, viser det at andelen som var villige til å støtte NS holdt seg nokså jevn.

PaulVIF på 25. jun. 2026 kl. 11:08

2026-06-25T11:08:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2026 kl. 11:08
Linje 1 726:		Linje 1 726:
	Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.		Manglende betaling av kontingent fører oss over på spørsmålet om hvor mange det var som meldte seg ut i løpet av krigen. Å ikke betale kontingenten holdt ikke; NS tviholdt på medlemmene. Å melde seg ut var heller ikke enkelt. I februar 1944 meldte NS-ordføreren på Nes seg ut, og fylkesføreren ila ham en bot på hele 100 000 kroner for dette. Andre som forsøkte å forlate partiet ble møtt med liknende reaksjoner. Fra Romedal kjenner vi en noe spesiell historie. NS-ordføreren der, [[Arne Stramrud]], hadde latt seg overtale til å melde seg inn. Han ble innsatt som ordfører i 1941. I 1944 ble han så avsatt, og samtidig ekskludert fra partiet. Årsaken var at han hadde sabotert vedtak fra partiet i sitt virke som ordfører, noe som skal ha skjedd fordi han over tid fikk store vansker med å kombinere sin kristne tro med nasjonalsosialistisk ideologi.

	Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>		Flere av de fra Stange og Romedal som ble dømt i rettsoppgjøret følte bitterhet over straffen de fikk. En del valgte å engasjere seg i arbeid for rehabilitering. I juni 1950 ble det første landsledermøtet i [[Forbundet for Sosial Oppreisning]] avholdt i Romedal, med flere lokale ledere. [[Knut Baardseth (1922–2003)\|Knut Baardseth]] fra Stange markerte seg som en av lederne ved [[Institutt for norsk okkupasjonshistorie]], og uttalte i en forbindelse at han og kona trodde på standpunktet de tok den gang, og forsåvidt fortsatt gjorde det.<ref>Moshaug og Sande 2016: 206.</ref>

	==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==		==Stangesokninger og romedøler i tysk frontkjempertjeneste==

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:23

2025-04-21T06:23:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:23
Linje 518:		Linje 518:
	\|1942-09-20		\|1942-09-20
	\|[[Lærerstriden]].		\|[[Lærerstriden]].
	\|[[Jørstadmoen]]<br/>Arbeidsleir ved [[Kirkenes]]		\|[[Jørstadmoen leir]]<br/>Arbeidsleir ved [[Kirkenes]]
	\|		\|
	\|-		\|-
Linje 528:		Linje 528:
	\|1942		\|1942
	\|[[Lærerstriden]].		\|[[Lærerstriden]].
	\|[[Grini fangeleir\|Grini]]<br/>[[Jørstadmoen]]<br/>Arbeidsleir ved [[Kirkenes]]		\|[[Grini fangeleir\|Grini]]<br/>[[Jørstadmoen leir]]<br/>Arbeidsleir ved [[Kirkenes]]
	\|2022		\|2022
	\|-		\|-

PaulVIF på 21. apr. 2025 kl. 06:22

2025-04-21T06:22:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2025 kl. 06:22
Linje 508:		Linje 508:
	\|1942-11-20		\|1942-11-20
	\|[[Lærerstriden]].		\|[[Lærerstriden]].
	\|[[Hamar fengsel]]<br/>[[Jørstadmoen]]<br/>Tvangsarbeid ved [[Kirkenes]]		\|[[Hamar fengsel]]<br/>[[Jørstadmoen leir]]<br/>Tvangsarbeid ved [[Kirkenes]]
	\|		\|
	\|-		\|-

PaulVIF på 10. jan. 2025 kl. 18:27

2025-01-10T18:27:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 18:27
Linje 1 734:		Linje 1 734:
	* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.		* Magne Antonsen (1918–1944). SS-Underscharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 1. kompani. Falt ved Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]]. Ikke gravlagt.
	* Jostein Nikolai Berge (f. 1927). SS-Jäger i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Deltok i [[Haglebuslaget]] april 1945.		* Jostein Nikolai Berge (f. 1927). SS-Jäger i [[SS und Polizei-Skijäger-Btl 506]] (mot.). Deltok i [[Haglebuslaget]] april 1945.
	* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], 1. SS- Politikompani. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].		* Harald Brovold (1923–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]], [[1. SS-Politikompani]]. Falt ved Venerjasy i [[Russland]] 31. oktober 1942, gravlagt ved [[St. Petersburg]].
	* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i [[Braunschweig]], [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.		* Gunnar Baardseth (1925–1944). SS-Schütze i [[SS-Fallschirmjäger-Bataillon 500]], tidligere i [[Den norske legion]], overført til straffebataljonen pga. selvskading. Omkom under bombeangrep i [[Braunschweig]], [[Tyskland]] 18. september 1944. Gravlagt i Stange.
	* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved [[St. Petersburg]].		* Olav Finstad (1924–1942). Legions-Schütze i [[Den norske legion]]. Omkom på feltlasarett ved Nikolskoje i [[Russland]] 1. oktober 1942. Gravlagt ved [[St. Petersburg]].
Linje 1 744:		Linje 1 744:
	* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.		* Arvid Henry Lillehagen (f. 1919). Medlem i NS fra 15. august 1942. SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjeneste i [[Botn fangeleir]]. Dømt 1948 til [[tvangsarbeid]] i 14 år, løslatt 1951.
	* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.		* Dag Sigmund Ljønes (f. 1926). SS-Schütze i [[Hirdvaktbataljonen]], tjenestegjorde i [[Botn fangeleir]] i 1942. Fra april 1943 i [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]], senere [[SS-Skijegerbataljon Norge]]. Dømt 1948 til tvangsarbeid i 12 år, løslatt 1950.
	* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]],[[2. SS-Politikompani]]. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.		* Olav Magnussen (1912–1943). Ss-Jäger i [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»]], [[2. SS-Politikompani]]. Falt ved Kestenga i [[Russland]] 9. september 1943, ukjent gravsted.
	* Arne Mickelson (f. 1920). Medlem i NS fra 11. desember 1940. I [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] fra februar 1941, [[Germanske SS Norge]] fra 1943. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år og 2 måneder, løslatt 1947.		* Arne Mickelson (f. 1920). Medlem i NS fra 11. desember 1940. I [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]] fra februar 1941, [[Germanske SS Norge]] fra 1943. Dømt 1946 til tvangsarbeid i 3 år og 2 måneder, løslatt 1947.
	* Kåre Mæhlum (1922–1944). SS-Untercharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani, tidligere i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Meldt savna på Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 25. juni 1944. Ingen senere livstegn.		* Kåre Mæhlum (1922–1944). SS-Untercharführer i [[SS-Skijegerbataljon Norge]], 2. kompani, tidligere i [[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]. Meldt savna på Hasselmann-høyden i Karelen, [[Russland]] 25. juni 1944. Ingen senere livstegn.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2013

2024-10-18T09:14:41Z

Robot: Erstatter mal: Veum Hirden 2013

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:14
Linje 1 772:		Linje 1 772:
	* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.		* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.
	* Veum, Erik og Brenden, Geir: ''De som falt''. Utg. Vega / NRK. Oslo. 2010 (revidert utgave). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100305168}}.		* Veum, Erik og Brenden, Geir: ''De som falt''. Utg. Vega / NRK. Oslo. 2010 (revidert utgave). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100305168}}.
	* {{~~Veum Hirden 2013~~}}		* [[Eirik Veum\|Veum, Eirik]]: ''Nådeløse nordmenn – Hirden : 1933-1945''. Utg. Kagge. 2014. ISBN 978-82-489-1451-8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948086}}.
	* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum / Brenden 2010

2024-10-18T09:13:20Z

Robot: Erstatter mal: Veum / Brenden 2010

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:13
Linje 1 771:		Linje 1 771:
	* Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994.		* Vestjordet, Egil: «Grinifanger fra Stange og Romedal» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1994.
	* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.		* Vestjordet, Egil: «Politiske fanger fra Stange og Romedal 1940–1945» i ''[[Gammalt frå Stange og Romedal]]''. Utg. [[Stange historielag]]. Stange. 1995.
	* {{Veum / ~~Brenden~~ 2010}}		* Veum, Erik og Brenden, Geir: ''De som falt''. Utg. Vega / NRK. Oslo. 2010 (revidert utgave). {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013100305168}}.
	* {{Veum Hirden 2013}}		* {{Veum Hirden 2013}}
	* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Veum Gestapo 2014

2024-10-18T09:12:49Z

Robot: Erstatter mal: Veum Gestapo 2014

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 09:12
Linje 1 773:		Linje 1 773:
	* {{Veum / Brenden 2010}}		* {{Veum / Brenden 2010}}
	* {{Veum Hirden 2013}}		* {{Veum Hirden 2013}}
	* {{Veum Gestapo 2014}}		* Veum, Eirik. ''Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945''. Utg. Kagge. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019052107174}}.

	[[Kategori:Andre verdenskrig\|Stange og Romedal]]		[[Kategori:Andre verdenskrig\|Stange og Romedal]]

StVa på 20. feb. 2024 kl. 11:49

2024-02-20T11:49:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2024 kl. 11:49
Linje 6:		Linje 6:
	==Hendelser==		==Hendelser==

	<onlyinclude>Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var [[kampene ved Strandlykkja]] 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs [[Mjøsa]], med veien til [[Trondheim]] gjennom [[Gudbrandsdalen]] som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved [[Strandlykkja]]. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle [[Rønnaug Skjøthaug]] den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og [[Espa]]. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.</onlyinclude>		<onlyinclude>Den første og eneste større kamphandlingen i Stange var [[kampene ved Strandlykkja]] 14. til 17. april 1940. Tyskerne skulle rykke fram nordover langs [[Mjøsa]], med veien til [[Trondheim]] gjennom [[Gudbrandsdalen]] som mål. En liten norsk avdeling, dårlig utstyrt og dårlig trent, skulle forsøke å forsinke framrykkinga ved [[Strandlykkja]]. Fem norske soldater og en sivil mista livet under kampene. I tillegg var det en spesielt tragisk hendelse, da ni år gamle [[Rønnaug Skjøthaug (1930–1940)\|Rønnaug Skjøthaug]] den 17. april ble truffet av en granatsplint fra tysk artilleri under beskytning av Strandlykkja og [[Espa]]. Vegen var stengt av kamphandlingene, og man forsøkte å få henne til lege på en slede, men hun døde av skadene før de nådde fram.</onlyinclude>

	Samtidig som kampene på Strandlykkja sto også [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Kamp_mot_dei_tyske_fallskjermjegrane_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_og_Dovre_14._-_19._april\|kampene på Dovre]]. Der mista tre mann fra Stange livet: Kaptein [[Eiliv Austlid]], [[Lorentz Christopher Brun]] og [[Olaf Kristiansen Nyfløtt]]. Austlids handlemåte under kampene ble senere sterkt kritisert, men i senere år har man sett at han var under hardt press fra statsråder i [[regjeringa Nygaardsvold]], og handla etter ordre fra dem.		Samtidig som kampene på Strandlykkja sto også [[Møre_infanteriregiment_nr_11_under_andre_verdenskrig#Kamp_mot_dei_tyske_fallskjermjegrane_p.C3.A5_Domb.C3.A5s_og_Dovre_14._-_19._april\|kampene på Dovre]]. Der mista tre mann fra Stange livet: Kaptein [[Eiliv Austlid]], [[Lorentz Christopher Brun]] og [[Olaf Kristiansen Nyfløtt]]. Austlids handlemåte under kampene ble senere sterkt kritisert, men i senere år har man sett at han var under hardt press fra statsråder i [[regjeringa Nygaardsvold]], og handla etter ordre fra dem.
Linje 155:		Linje 155:
	\|Sabotør		\|Sabotør
	\|Falt under forsøk på å sprenge [[Kleverud bru]].		\|Falt under forsøk på å sprenge [[Kleverud bru]].
	\|~~Tange~~ kirkegård		\|Tangen kirkegård
	\|		\|
	\|-		\|-

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:07:52Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:07
Linje 1 704:		Linje 1 704:
	==NS i Stange og Romedal==		==NS i Stange og Romedal==

	Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)\|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]]. I mai 1935 står det i en oversikt over møter i avisa ''[[Nasjonal Samling (avis)\|Nasjonal Samling]]'' oppført møte i Romedal lag, så det kan ha vært et eget lag på dette tidspunkt.<ref>«NS-møter» i ''Nasjonal Samling'' 1935-05-16. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350516_2_19_1}}.</ref> Men det er også mye som tyder på at NS overdrev antall faktiske lag, og at det kan ha dreid som et initiativ fra fylkeslaget eller fra noen lokale ildsjeler.		Det er uklart om det ble oppretta noe NS-lag i Stange og/eller Romedal før krigsutbruddet. Moshaug og Sande fant ut at tolv menn og ei kvinne meldte seg inn i partiet i perioden 1933–1940.<ref>Moshaug og Sande 2016: 191.</ref> Det kan ha vært flere, for dette er kun de som ble stående som medlemmer etter krigsutbruddet. Trolig var disse direkte tilknytta fylkeslaget, som ble oppretta i mai 1933, rett etter at partiet var grunnlagt. I forbindelse med [[stortingsvalget 1933]] ble det arrangert møter på Tangen og i Stange, der [[Ragna Prag-Magelsen]], som var kultur- og opplæringsleder i [[Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon]], holdt foredrag. I januar 1935 ble det arrangert et møte på [[Herredsvang (Stange)\|Herredsvang]], der Ilseng NSUF var arrangør; det fantes da altså et lokallag av [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]]. I mai 1935 står det i en oversikt over møter i avisa ''[[Nasjonal Samling (avis)\|Nasjonal Samling]]'' oppført møte i Romedal lag, så det kan ha vært et eget lag på dette tidspunkt.<ref>«NS-møter» i ''Nasjonal Samling'' 1935-05-16. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350516_2_19_1}}.</ref> Men det er også mye som tyder på at NS overdrev antall faktiske lag, og at det kan ha dreid som et initiativ fra fylkeslaget eller fra noen lokale ildsjeler.

	Hedmark lå ved valget i 1933 rett over landsgjennomsnittet i oppslutning til NS; på landsbasis fikk partiet 2,2 % av stemmene, og i Hedmark 2,3 %. Det var i dette valget 37 kommuner hvor NS fikk en oppslutning på over 8 %; den eneste av disse som lå i Hedmark var [[Tolga kommune\|Tolga]] med hele 12,1 %. På Hedmarken var oppslutninga i de fleste kommuner under snittet, mens andre trakk opp. For eksempel fikk NS i [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes kommune]] bare 0,5 % av stemmene, og i [[Løten kommune]] 1,6 %. I Romedal og Stange var oppslutningen sterkere, med 3,5 % i Stange og 5,0 % i Romedal. Sammenlagt fikk NS 243 stemmer i disse to kommunene. For Hedmarken som helhet ble det 2,4 % oppslutning om NS dersom man ikke regner med Hamar, og 2,6 % om man regner med Hamar. En mulig forklaring på at Romedal hadde såpass høy oppslutning er at de hadde en sambygning, [[O.H. Hals]], om nr. 3 på lista, og at i hvert fall en del av stemmene var primært ment som støtte til ham.		Hedmark lå ved valget i 1933 rett over landsgjennomsnittet i oppslutning til NS; på landsbasis fikk partiet 2,2 % av stemmene, og i Hedmark 2,3 %. Det var i dette valget 37 kommuner hvor NS fikk en oppslutning på over 8 %; den eneste av disse som lå i Hedmark var [[Tolga kommune\|Tolga]] med hele 12,1 %. På Hedmarken var oppslutninga i de fleste kommuner under snittet, mens andre trakk opp. For eksempel fikk NS i [[Nes kommune (Hedmark)\|Nes kommune]] bare 0,5 % av stemmene, og i [[Løten kommune]] 1,6 %. I Romedal og Stange var oppslutningen sterkere, med 3,5 % i Stange og 5,0 % i Romedal. Sammenlagt fikk NS 243 stemmer i disse to kommunene. For Hedmarken som helhet ble det 2,4 % oppslutning om NS dersom man ikke regner med Hamar, og 2,6 % om man regner med Hamar. En mulig forklaring på at Romedal hadde såpass høy oppslutning er at de hadde en sambygning, [[O.H. Hals]], om nr. 3 på lista, og at i hvert fall en del av stemmene var primært ment som støtte til ham.