Andre verdenskrig i Vestre Toten - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke og fullt navn

2026-01-29T11:30:36Z

lenke og fullt navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2026 kl. 11:30
Linje 82:		Linje 82:
	Ved kapitulasjonen var bare to av åtte fremdeles i aktiv tjeneste. Den ene overga seg til engelskmennene og satt internert i Danmark til oktober 1945, mens den andre satt i amerikansk fangenskap helt til september 1946. <br />		Ved kapitulasjonen var bare to av åtte fremdeles i aktiv tjeneste. Den ene overga seg til engelskmennene og satt internert i Danmark til oktober 1945, mens den andre satt i amerikansk fangenskap helt til september 1946. <br />
	Fire var sendt hjem i løpet av krigen grunnet skader og sykdom (skuddskader, forfrysninger og tuberkulose). De resterende to hadde benyttet anledningen til å dimittere våren 1943 uten å gå på en ny periode. <br />		Fire var sendt hjem i løpet av krigen grunnet skader og sykdom (skuddskader, forfrysninger og tuberkulose). De resterende to hadde benyttet anledningen til å dimittere våren 1943 uten å gå på en ny periode. <br />
	Frontkjempere som vendte tilbake til Vestre Toten under krigen ble hjulpet av myndigheter og NS. Fabrikkdirektør Seeberg, som også var lagpersonalleder i NS, skrev 13. april 1943 om to hjemvendte frontkjempere:		Frontkjempere som vendte tilbake til Vestre Toten under krigen ble hjulpet av myndigheter og NS. Fabrikkdirektør [[Jon Normann Seeberg (1902–1976)\|Jon Normann Seeberg]] (1902–1976), som også var lagpersonalleder i NS, skrev 13. april 1943 om to hjemvendte frontkjempere:
	{{sitat\|«Disse 2 har jeg som direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker favorisert på eget ansvar, såvel ved tildeling av arbeide som boliger. Andre hjemvendte legionærer har også fått sine ønsker imøtekommet så langt det har vært mulig.»<ref>Statsarkivet i Hamar, ARK/32, Yca Nasjonal Samling, Vestre Toten lag, mappe 2-1. </ref>}}		{{sitat\|«Disse 2 har jeg som direktør ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker favorisert på eget ansvar, såvel ved tildeling av arbeide som boliger. Andre hjemvendte legionærer har også fått sine ønsker imøtekommet så langt det har vært mulig.»<ref>Statsarkivet i Hamar, ARK/32, Yca Nasjonal Samling, Vestre Toten lag, mappe 2-1. </ref>}}

Kallrustad: ikke koord.

2025-11-10T10:16:23Z

ikke koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 10:16
Linje 531:		Linje 531:
	*Vestre Toten kommunes arkiv Diverse dokumenter 1940-1946		*Vestre Toten kommunes arkiv Diverse dokumenter 1940-1946
	*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45		*Vestre Toten kommunes arkiv Protokoll for herredsstyre/herredsting, årene omkring 1940-45
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Andre verdenskrig\|Vestre Toten]]		[[Kategori:Andre verdenskrig\|Vestre Toten]]
	[[Kategori:Vestre Toten kommune]]		[[Kategori:Vestre Toten kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Raufoss Ammunisjonsfabrikker */

2025-05-22T14:15:12Z

Raufoss Ammunisjonsfabrikker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2025 kl. 14:15
Linje 268:		Linje 268:
	'''Fabrikken kommer i gang igjen''' <br />		'''Fabrikken kommer i gang igjen''' <br />
	De ansatte ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker hadde forlatt arbeidsplassen og evakuert fra stedet da tyskerne inntok Raufoss 20. april 1940, som nevnt i [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Da tyskerne inntok Raufoss\|del 1 av denne artikkelen]]. Fra midten av mai 1940 var deler av arbeidsstokken ved fabrikken beskjeftiget igjen, for en stor del med oppryddingsarbeid eller på torvmyrene. <br />		De ansatte ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker hadde forlatt arbeidsplassen og evakuert fra stedet da tyskerne inntok Raufoss 20. april 1940, som nevnt i [[Andre verdenskrig i Vestre Toten#Da tyskerne inntok Raufoss\|del 1 av denne artikkelen]]. Fra midten av mai 1940 var deler av arbeidsstokken ved fabrikken beskjeftiget igjen, for en stor del med oppryddingsarbeid eller på torvmyrene. <br />
	I løpet av sommeren 1940 innhentet RA godkjenninger fra [[Administrasjonsrådet]] av leveranser av ammunisjon til tyskerne. RA fortsatte gjennom hele krigen som statsbedrift, under det som med litt varierende navn utgjorde Handels- og Næringsdepartementet.		I løpet av sommeren 1940 innhentet RA godkjenninger fra [[Administrasjonsrådet]] av leveranser av ammunisjon til tyskerne. RA fortsatte gjennom hele krigen som statsbedrift, under det som med litt varierende navn utgjorde Handels- og [[Næringsdepartementet 1943 NS\|Næringsdepartementet]].

	'''Skifte av direktør''' <br />		'''Skifte av direktør''' <br />

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:22:37Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.oktober +. oktober, -.november +. november, -.desember +. desember)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

2025-04-25T12:16:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.september +. september)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

2025-04-25T12:10:54Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.august +. august)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:10
Linje 122:		Linje 122:

	'''Sivile (4 personer)'''<br />		'''Sivile (4 personer)'''<br />
	*Ninive, Arne, født 26.august 1894. Formann ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.		*Ninive, Arne, født 26. august 1894. Formann ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.
	*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.		*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.
	*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.		*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.
Linje 129:		Linje 129:
	'''I forsvaret (4 personer)'''<br />		'''I forsvaret (4 personer)'''<br />
	*[[Johnsrud, Ole]], født 31. januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2. mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>		*[[Johnsrud, Ole]], født 31. januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2. mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>
	*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26. april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.		*Kristiansen, Harald Edgar, født 15. august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26. april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.
	*[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)\|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16. juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30. april 1940.		*[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)\|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16. juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30. april 1940.
	*Aas, Odd Klaus, født 18. februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15. april 1940.		*Aas, Odd Klaus, født 18. februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15. april 1940.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:05:13Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:56:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:45:08Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:39:19Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg\|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15.september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.\|Tor Olav Haugland\|2019}}		<onlyinclude>{{thumb\|Andre verdenskrig - monument over de falne, Raufoss.jpg\|'''Bautaen som måtte gå i dekning.''' Allerede våren 1941 ble en minnestein over de falne reist på Raufoss, men tyskerne tillot ikke at den ble gjort klar for avduking. «Da væpnete tyske soldater til slutt inntok en meget truende holdning og truet med å skyte, måtte komiteformannen [presten Per Juvkam] og arbeiderne trekke seg tilbake og arbeidet ble stoppet. Steinen fikk lov å stå, men måtte forsynes med en kasse.» (''Velgeren'' 15. september 1945). Slik ble bautaen stående i fire år med en kasse rundt seg, og lokalt sa man at den hadde gått i dekning. Ved frigjøringen kunne kassen tas av.\|Tor Olav Haugland\|2019}}
	'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune\|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945.</onlyinclude>		'''[[Andre verdenskrig i Vestre Toten]]''' var fem år der [[Andre verdenskrig\|okkupasjonen]] preget det lokale produksjonslivet og politiske styret. [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]] var i 1940 en kommune med ca 6500 innbyggere og et flatemål på omkring 160 km². Hovedforskjellen fra dagens kommunale inndeling er at [[Eina kommune\|Eina]] var egen kommune på denne tiden. Ved invasjonen var det ingen militære trefninger mellom norske og tyske styrker, men tyskerne drepte fire sivile. [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker]] ble aldri bombet eller sprengt, og ble opprettholdt gjennom krigsårene som norsk statsbedrift. [[Nasjonal Samling]] med sine 150-200 medlemmer besatte de sentrale posisjoner i kommunen, men var hemmet av fraksjonsvirksomhet og indre uenighet – i tillegg til motstand og uvilje fra befolkningen. Ved kapitulasjonen ville ikke den tyske kommandanten på [[Raufoss]] trekke seg tilbake før på ettermiddagen 13. mai 1945.</onlyinclude>

Linje 134:		Linje 134:

	'''På utefronten (1 person)'''<br />		'''På utefronten (1 person)'''<br />
	*Hagen, Sverre, født 24.oktober 1911. Korporal i den norske hær på Island, Jan Mayen og i Skottland. Døde 8.september 1944 under en manøver i Skottland.		*Hagen, Sverre, født 24.oktober 1911. Korporal i den norske hær på Island, Jan Mayen og i Skottland. Døde 8. september 1944 under en manøver i Skottland.

	'''I konsentrasjonsleir (1 person)'''<br />		'''I konsentrasjonsleir (1 person)'''<br />
Linje 230:		Linje 230:

	Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br />		Også i Bøverbru idrettslag ble et NS-medlem formann i 1942 etter pålegg fra det nazifiserte idrettsforbundet. Et vitne forklarte under landssvikoppgjøret at «siktede har påvirket en del unge gutter fra bygden til å bli medlemmer av det nassistiske fotballag på Bøverbru».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 517 Vestoppland, dokument 9</ref> <br />
	Den 5.september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene.		Den 5. september 1943 oppdaget den samme NS-lederen at det foregikk en illegal fotballkamp på idrettsplassen med spillere fra Bøverbru og Raufoss. NS-lederen oppga navn på spillerne i en rapport til den nazifiserte idrettskretsen, og ba om at de fikk sin «fortjente påminnelse». Videre ønsket han beslagleggelse av de illegale spilleres fotballer, «derav den ene helt ny».<ref>Samme sak, dokument 8</ref> Idrettskretsen foretok seg imidlertid ikke noe verken mot spillerne eller fotballene.

	Reinsvoll Idrettsforening la ned sin virksomhet i november 1940 og konstituerte seg på nytt 18. mai 1945.<ref>Birger Aasland: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018, side 25</ref>		Reinsvoll Idrettsforening la ned sin virksomhet i november 1940 og konstituerte seg på nytt 18. mai 1945.<ref>Birger Aasland: ''Reinsvoll idrettsforening : 100 år med idrettsglede''. Utgitt 2018, side 25</ref>
Linje 331:		Linje 331:
	{{sitat\| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}		{{sitat\| «bedriften virket meget strengt bevoktet. Transformatorstasjonen var omgitt av et gjerde. Ved porten stod en tysk vakt, og inne i selve stasjonen stod en norsk vakt med et alarmapparat. Videre viste rekognoseringen min at syv transformatorer, plassert på tre ulike steder, måtte ødelegges for å sette bedriftens kraftforsyning ut av funksjon. Vel tilbake i Oslo diskuterte jeg dette med Sønsteby. Vi trakk den konklusjonen at selv om hele gjengen vår ble satt inn, ville vi ikke kunne klare å gjennomføre noen aksjon inne på fabrikkområdet.» <ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945'', Alfa forlag 2006, side 78</ref>}}
	Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune\|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br />		Gunnar Sønsteby drøftet saken med fagfolk på et par fabrikker i Oslo.<ref>Gunnar Sønsteby: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207049 ''Rapport fra nr 24'']. Mortensens forlag 1960, side 188</ref> Løsningen de anbefalte var å få stanset tilførselen av energi før den nådde Raufoss. Mye av strømmen til RA kom fra en transformatorstasjon ved [[Minnesund]], og ble ført fram gjennom [[Hurdal kommune\|Hurdalen]]. Sabotørene håpet å kunne stanse fabrikken i lang tid ved å sprenge transformatoren på Minnesund og kutte høyspentledningen på flere utilgjengelige steder i Hurdalen. <br />
	Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16.september 1944. Tysk sikkerhetstjeneste meldte 21.september 1944 å ha funnet lunte av britisk opprinnelse på sprengningsstedet i Minnesund. Tyskerne så også sammenhengen med sabotasjen i Hurdalen, og rapporterte om den i samme melding.<ref>«Tagesbericht nr 69, 21.September 1944» i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg, og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1382</ref> Sabotasjen resulterte bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br />		Sprengningene ved Minnesund og i Hurdalen ble gjennomført natten mellom 15. og 16. september 1944. Tysk sikkerhetstjeneste meldte 21. september 1944 å ha funnet lunte av britisk opprinnelse på sprengningsstedet i Minnesund. Tyskerne så også sammenhengen med sabotasjen i Hurdalen, og rapporterte om den i samme melding.<ref>«Tagesbericht nr 69, 21.September 1944» i Stein Ugelvik Larsen, Beatrice Sandberg, og Volker Dahm (red.): ''Meldungen aus Norwegen 1940-1945 : Die geheimen Lageberichte des Befehlshabers der Sicherheitspolizei und des SD in Norwegen''. Oldenbourg Wissenschaftsverlag 2008, side 1382</ref> Sabotasjen resulterte bare i en ukes driftsstans. I løpet av denne uken ble mastene reist igjen. Dessuten fantes det ytterligere en transformator ved Minnesund, og denne var i funksjon. Fabrikken fikk også ført fram strøm nordfra: «Den gamle kraftledningen fra Lillehammer som var bygd under 1.verdenskrig, var fortsatt intakt.»<ref>Thor Wang: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408310 ''RA i skuddlinja''] Raufoss 1996, side 149</ref> <br />
	Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>		Milorg var ikke trukket inn i aksjonen, verken gruppa på Raufoss eller områdeledelsen på Gjøvik.<ref>Henning Wold: ''Milorg D14.3 - 1940 - 1945: den hemmelige militære motstanden i Valdres, Land og Gjøvik – Toten''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 1982, side 110-111. Wolds konklusjon om denne hendelsen er at den «nærmest må karakteriseres som fiasko» (side 147)</ref>

Linje 344:		Linje 344:

	Noen uker tidligere hadde Petersen kalt sammen lokale NS-medlemmer til et møte der de skulle planlegge sammensetningen av		Noen uker tidligere hadde Petersen kalt sammen lokale NS-medlemmer til et møte der de skulle planlegge sammensetningen av
	{{sitat\| «… nytt herredsstyre for å komme i ordnede forhold for bygden. Petersen opplyste videre, at etter hans konferanse med departementet for den slags saker vilde meddelelse om oppnevning av ny ordfører komme med en gang, så snart forslaget om medlemmer til det nye herredsstyre var på det rene».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 898 Vestoppland, dokument 19, forklaring 3.september 1946 fra to NS-medlemmer. </ref> }}		{{sitat\| «… nytt herredsstyre for å komme i ordnede forhold for bygden. Petersen opplyste videre, at etter hans konferanse med departementet for den slags saker vilde meddelelse om oppnevning av ny ordfører komme med en gang, så snart forslaget om medlemmer til det nye herredsstyre var på det rene».<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 898 Vestoppland, dokument 19, forklaring 3. september 1946 fra to NS-medlemmer. </ref> }}
	Noen dato for møtet er ikke notert, men seneste mulige dato er 15.november 1940, for fylkesmannen har i brev 16.november 1940 henvist til samtale med ordfører Severin Olsen om hendelser som må ha funnet sted i bakkant av det nevnte møtet i NS.		Noen dato for møtet er ikke notert, men seneste mulige dato er 15.november 1940, for fylkesmannen har i brev 16.november 1940 henvist til samtale med ordfører Severin Olsen om hendelser som må ha funnet sted i bakkant av det nevnte møtet i NS.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:05
Linje 24:		Linje 24:
	De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20. april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref>		De tyske styrkene ankom Vestre Toten sørfra 20. april 1940. Fra tysk side fortonet det seg slik: «Nærmere Raufoss skal avdelingene splittes; hestetransporter med kanoner og enkelte mannskaper skal snart svinge av hovedveien og følge en gammel vei som går parallelt med riksveien litt øst for den. Panser og tyngre kjøretøyer skal følge riksveien sammen med noen hestetransporter».<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ''Hitlers bursdag'']. Alfa forlag 2008, side 128</ref>

	På Raufoss kom de til et ganske folketomt sted etter evakuering av fabrikken og befolkningen. 2-3000 personer hadde evakuert fra Raufoss og ut på bygda, ifølge det ordføreren opplyste etterpå.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19400717_16_137_1 ''Opland Arbeiderblad'' 17.juli 1940]</ref>		På Raufoss kom de til et ganske folketomt sted etter evakuering av fabrikken og befolkningen. 2-3000 personer hadde evakuert fra Raufoss og ut på bygda, ifølge det ordføreren opplyste etterpå.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19400717_16_137_1 ''Opland Arbeiderblad'' 17. juli 1940]</ref>

	En som var til stede var direktørfruen Aagot Jenssen. [[Kolbjørn Jenssen\|Hennes mann]] var blant dem som hadde dratt til Gudbrandsdalen foregående natt. «På Torvet var det mange tyskere med tanks. De svingte med skytevåpen for å sette seg i respekt», observerte hun på sin tur i sentrum denne morgenen.<ref>''Krigen i 1940 : Personlige opplevelser nedtegnet av fru direktør Jenssen'', håndskrevet, udatert. Mjøsmuseet, Eiktunet, arkiv E-A-483</ref>		En som var til stede var direktørfruen Aagot Jenssen. [[Kolbjørn Jenssen\|Hennes mann]] var blant dem som hadde dratt til Gudbrandsdalen foregående natt. «På Torvet var det mange tyskere med tanks. De svingte med skytevåpen for å sette seg i respekt», observerte hun på sin tur i sentrum denne morgenen.<ref>''Krigen i 1940 : Personlige opplevelser nedtegnet av fru direktør Jenssen'', håndskrevet, udatert. Mjøsmuseet, Eiktunet, arkiv E-A-483</ref>
Linje 39:		Linje 39:

	Ordføreren sørget for å takke for innsatsen:<br />		Ordføreren sørget for å takke for innsatsen:<br />
	{{sitat\|«Det er videre to – sa ordf. – som fortjener en særlig takk, idet de ble på Raufoss og sørget for de aller nødvendigste ordninger, nemlig fru direktør Jensen og kasserer Wang.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19400717_37_120_1 ''Velgeren'' 17.juli 1940]</ref>}}		{{sitat\|«Det er videre to – sa ordf. – som fortjener en særlig takk, idet de ble på Raufoss og sørget for de aller nødvendigste ordninger, nemlig fru direktør Jensen og kasserer Wang.»<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19400717_37_120_1 ''Velgeren'' 17. juli 1940]</ref>}}

	== Inn for «den nye tid» ==		== Inn for «den nye tid» ==
Linje 130:		Linje 130:
	*[[Johnsrud, Ole]], født 31. januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2. mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>		*[[Johnsrud, Ole]], født 31. januar 1890. Lærer og underoffiser. Var på veg hjem fra militær innsats i Valdres da han 2. mai 1940 ble skutt av tyskerne i Søndre Land <ref>[[Sigurd Røse]] (red.): ''Totens bygdebok, bind 1'', Oslo 1952, side 645-646. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012010308072}}</ref>
	*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26. april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.		*Kristiansen, Harald Edgar, født 15.august 1915. Jernarbeider. Var i militærtjeneste våren 1940. Falt 26. april 1940 i [[kampene ved Strandlykkja]] i Stange.
	*[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)\|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16.juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30. april 1940.		*[[Ole Jensen Nerødegård (1916–1940)\|Nerødegaard, Ola Jensen]], født 16. juli 1916. Gardsarbeider. Var med i forsvaret av Lesjaskog da han ble drept under et bombeangrep 30. april 1940.
	*Aas, Odd Klaus, født 18. februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15. april 1940.		*Aas, Odd Klaus, født 18. februar 1911. Gardsarbeider. Falt i kampene på Bjørgeseter ved Harestua 15. april 1940.

Linje 206:		Linje 206:
	=== Skolen ===		=== Skolen ===
	Den første [[Hans Henrik Petersen\|NS-ordføreren]] i Vestre Toten var klar i sitt syn på skolen: <br />		Den første [[Hans Henrik Petersen\|NS-ordføreren]] i Vestre Toten var klar i sitt syn på skolen: <br />
	''«Vi har her i kommunen ikke bruk for negativt innstillede folk og aller minst innen skolen. På dette område kan det trenges en utluftning her i bygden.»''<ref>Brev 5.juli 1941. Riksarkivets landssvikarkiv, Fnr 16 Vestoppland, dokument 19</ref>		''«Vi har her i kommunen ikke bruk for negativt innstillede folk og aller minst innen skolen. På dette område kan det trenges en utluftning her i bygden.»''<ref>Brev 5. juli 1941. Riksarkivets landssvikarkiv, Fnr 16 Vestoppland, dokument 19</ref>

	En arbeiderpartipolitiker som hadde vært formann i skolestyret siden før krigen ble avsatt 7. mars 1941. Et medlem av NS ble innsatt som skolestyreformann og satt i posisjonen fram til freden. <br />		En arbeiderpartipolitiker som hadde vært formann i skolestyret siden før krigen ble avsatt 7. mars 1941. Et medlem av NS ble innsatt som skolestyreformann og satt i posisjonen fram til freden. <br />
Linje 336:		Linje 336:
	== Styret av kommunen ==		== Styret av kommunen ==
	=== Maktskiftet ===		=== Maktskiftet ===
	Arbeiderpartiet, med ordfører [[Severin Olsen]], hadde ved valget i 1937 fått bekreftet sitt rene flertall i Vestre Toten kommunestyre. Etter krigsutbruddet hadde ordføreren en travel tid med å opprettholde driften og sikre forsyninger. «Vi håper at alt vil vende seg til det beste også i framtia for vår bygd, for vårt folk og vårt land, slik at vi kan få vår frihet og selvstendighet igjen» sa han til kommunestyret i juli 1940.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19400717_16_137_1 ''Opland Arbeiderblad'' 17.juli 1940]</ref> <br />		Arbeiderpartiet, med ordfører [[Severin Olsen]], hadde ved valget i 1937 fått bekreftet sitt rene flertall i Vestre Toten kommunestyre. Etter krigsutbruddet hadde ordføreren en travel tid med å opprettholde driften og sikre forsyninger. «Vi håper at alt vil vende seg til det beste også i framtia for vår bygd, for vårt folk og vårt land, slik at vi kan få vår frihet og selvstendighet igjen» sa han til kommunestyret i juli 1940.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19400717_16_137_1 ''Opland Arbeiderblad'' 17. juli 1940]</ref> <br />
	Severin Olsen forsøkte også å ha ordinære kommunestyremøter utover høsten 1940; det var ett i oktober og så kalte han inn til nytt møte 9.desember 1940. Representantene var i ferd med å finne sine plasser, men så skjedde noe som en lokalavis skildret slik:		Severin Olsen forsøkte også å ha ordinære kommunestyremøter utover høsten 1940; det var ett i oktober og så kalte han inn til nytt møte 9.desember 1940. Representantene var i ferd med å finne sine plasser, men så skjedde noe som en lokalavis skildret slik:
	{{sitat\| «Like før forhandlingene skulle begynne kom det gjennom fylkesmannen telegram fra Innenriksdepartementet om at herredstyret som hittil har fungert, skulle avvikles.» <ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19401210_37_229_1 ''Velgeren'' 10.desember 1940]</ref>}}		{{sitat\| «Like før forhandlingene skulle begynne kom det gjennom fylkesmannen telegram fra Innenriksdepartementet om at herredstyret som hittil har fungert, skulle avvikles.» <ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_samholdvelgeren_null_null_19401210_37_229_1 ''Velgeren'' 10.desember 1940]</ref>}}
Linje 358:		Linje 358:
	Formuleringen går også igjen i vedtaksprotokollen som begrunnelse når noen entlediges fra kommunale verv: ''«Grunnen er at de ikke ennå har den riktige forståelse av og innstilling likeoverfor Nasjonal Samlings program og retningslinjer.»'' <br />		Formuleringen går også igjen i vedtaksprotokollen som begrunnelse når noen entlediges fra kommunale verv: ''«Grunnen er at de ikke ennå har den riktige forståelse av og innstilling likeoverfor Nasjonal Samlings program og retningslinjer.»'' <br />
	Tilsvarende om forliksrådet, der ''«de som blev utskiftet ikke har vist noen aktiv innstilling for det nye statsstyret, men tvertimot ennu venter på "befrielsen fra London".»''<ref>Brev 7. mai 1941 til fylkesmannen</ref> <br />		Tilsvarende om forliksrådet, der ''«de som blev utskiftet ikke har vist noen aktiv innstilling for det nye statsstyret, men tvertimot ennu venter på "befrielsen fra London".»''<ref>Brev 7. mai 1941 til fylkesmannen</ref> <br />
	Petersen ergret seg over at fattigstyrets ''«fiendtlige innstilling mot de nuværende styresmakter er så utpreget at man bare vil ha ubehageligheter med dem»''<ref>Skriv 29.juli 1941</ref> og skiftet dem ut med egne partifeller.		Petersen ergret seg over at fattigstyrets ''«fiendtlige innstilling mot de nuværende styresmakter er så utpreget at man bare vil ha ubehageligheter med dem»''<ref>Skriv 29. juli 1941</ref> og skiftet dem ut med egne partifeller.

	Den lokale partiorganisasjonen ble likeledes ledet i ideologisk ånd. Lagføreren, altså formannen i kommunepartiet, argumenterte også for å besette kommunale verv med ''«medlemmer av NS og av folk som er velvillig innstillet for nyordningen.»''<ref>Brev 10.november 1941</ref> Lagføreren og NS-ordføreren lot dermed til å være på bølgelengde. Dette forhindret ikke at Petersen ved en senere anledning betegnet lagføreren som ''«en umoden guttonge [som] har latt seg fullstendig lede av vedkommende som hadde lirket ham inn.»''<ref>Brev 11. april 1942 til Innenriksdepartementet, Riksarkivet S-1045 Fa L0200 "Ordførere i Oppland 1941-42"</ref>		Den lokale partiorganisasjonen ble likeledes ledet i ideologisk ånd. Lagføreren, altså formannen i kommunepartiet, argumenterte også for å besette kommunale verv med ''«medlemmer av NS og av folk som er velvillig innstillet for nyordningen.»''<ref>Brev 10.november 1941</ref> Lagføreren og NS-ordføreren lot dermed til å være på bølgelengde. Dette forhindret ikke at Petersen ved en senere anledning betegnet lagføreren som ''«en umoden guttonge [som] har latt seg fullstendig lede av vedkommende som hadde lirket ham inn.»''<ref>Brev 11. april 1942 til Innenriksdepartementet, Riksarkivet S-1045 Fa L0200 "Ordførere i Oppland 1941-42"</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:56
Linje 125:		Linje 125:
	*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.		*Ottosen, Lars Einar, født 19.november 1892. Jerndreier. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss.
	*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.		*Skundberg, Anton, født 6.november 1886. Kjøpmann. Skutt 20. april 1940 da tyskerne rykket inn i Raufoss.
	*Østeng, Knut, født 28.juni 1928. Skoleelev. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ‘’Hitlers bursdag’’], Alfa forlag 2008, særlig side 131</ref>.		*Østeng, Knut, født 28. juni 1928. Skoleelev. Skutt 20. april 1940 på Roksvoll da tyskerne rykket fram mot Raufoss<ref>Knut Kristofersen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062005160 ‘’Hitlers bursdag’’], Alfa forlag 2008, særlig side 131</ref>.

	'''I forsvaret (4 personer)'''<br />		'''I forsvaret (4 personer)'''<br />
Linje 148:		Linje 148:
	Milorggruppe 14.32-6. Organisert motstandsarbeidet på Raufoss startet høsten 1941 som en reaksjon på at to fagforeningsledere i Oslo ([[Viggo Hansteen\|Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm\|Wickstrøm]]) ble henrettet av okkupantene. Organisatorisk tilknytning til den landsomfattende organisasjonen fant sted noe ut i 1942.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte''] Alfa forlag 2005, side 92</ref> <br />		Milorggruppe 14.32-6. Organisert motstandsarbeidet på Raufoss startet høsten 1941 som en reaksjon på at to fagforeningsledere i Oslo ([[Viggo Hansteen\|Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm\|Wickstrøm]]) ble henrettet av okkupantene. Organisatorisk tilknytning til den landsomfattende organisasjonen fant sted noe ut i 1942.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte''] Alfa forlag 2005, side 92</ref> <br />
	Fabrikkarbeideren Trygve Gravdahl var initiativtakeren i 1941, og holdt fram som leder i alle krigsårene. Det var ikke mange av medlemmene som visste hvem som var lederen, fortalte han senere.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 361-366: intervju 17. april 1979 med Trygve Gravdal</ref><br />		Fabrikkarbeideren Trygve Gravdahl var initiativtakeren i 1941, og holdt fram som leder i alle krigsårene. Det var ikke mange av medlemmene som visste hvem som var lederen, fortalte han senere.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 361-366: intervju 17. april 1979 med Trygve Gravdal</ref><br />
	{{sitat\|«Hjemmefronten har hatt nokså vanskelige arbeidsforhold på Raufoss under krigen. De fleste av karene har på en eller annen måte vært knyttet til fabrikkene. Tyskerne og nazistene har ligget som ei mare over det hele så permisjoner og fritagelser til møter og instruksjoner har det vært vanskelig å få. På den annen side har nettopp dette forhold, sterkere enn noe, bidratt til den innbitte motstandsvilje og kampånd som besjeler guttene på Raufoss.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> <br/>}}		{{sitat\|«Hjemmefronten har hatt nokså vanskelige arbeidsforhold på Raufoss under krigen. De fleste av karene har på en eller annen måte vært knyttet til fabrikkene. Tyskerne og nazistene har ligget som ei mare over det hele så permisjoner og fritagelser til møter og instruksjoner har det vært vanskelig å få. På den annen side har nettopp dette forhold, sterkere enn noe, bidratt til den innbitte motstandsvilje og kampånd som besjeler guttene på Raufoss.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7. juni 1945</ref> <br/>}}
	Hun som var jordmor på Raufoss på denne tiden har beskrevet hvordan hun stundom var med på kjøreturer med ''«... motstandsfolk som ville ha alibi for en tur i illegalt ærend. Å ha med jordmora i bilen var jo også god grunn for å komme fort gjennom kontroller og denslags.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181267_001 ''TOTN Årbok 1983''] side 37</ref> <br />		Hun som var jordmor på Raufoss på denne tiden har beskrevet hvordan hun stundom var med på kjøreturer med ''«... motstandsfolk som ville ha alibi for en tur i illegalt ærend. Å ha med jordmora i bilen var jo også god grunn for å komme fort gjennom kontroller og denslags.»''<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019013181267_001 ''TOTN Årbok 1983''] side 37</ref> <br />
	En av hjemmefrontmennene, den senere tysklandsfangen Eilert Bekkelund, har beskrevet hvordan han sommeren 1943 intensiverte forbindelsen med sine Milorg-kontakter. «I hovedsak bestod oppgavene i å kartlegge tyskernes bevegelser på Raufoss, og sørge for utdeling av illegale aviser. I tillegg hadde jeg også ansvar for å registrere mannlige og kvinnelige sympatisører.»<ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945''. Alfa forlag 2006, side 34</ref> <br />		En av hjemmefrontmennene, den senere tysklandsfangen Eilert Bekkelund, har beskrevet hvordan han sommeren 1943 intensiverte forbindelsen med sine Milorg-kontakter. «I hovedsak bestod oppgavene i å kartlegge tyskernes bevegelser på Raufoss, og sørge for utdeling av illegale aviser. I tillegg hadde jeg også ansvar for å registrere mannlige og kvinnelige sympatisører.»<ref>Egil Brox: ''Krigens redsler: Fem nordmenns dramatiske opplevelser 1940-1945''. Alfa forlag 2006, side 34</ref> <br />
Linje 156:		Linje 156:
	=== Hjemmestyrkene, Bøverbru ===		=== Hjemmestyrkene, Bøverbru ===
	Milorggruppe 14.32-17. Som det høye gruppenummeret tilsier, ble gruppa formelt organisert på et ganske sent tidspunkt; i 1944. Langt tidligere hadde man samlet sammen våpen og satt dem i stand. Våpeninstruktøren i gruppa forklarte senere at de fikk våpen «... frå privatpersoner som itte torde å behølle dom, å så var det en del som vart støli i frå Raufoss».<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20. mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> <br />		Milorggruppe 14.32-17. Som det høye gruppenummeret tilsier, ble gruppa formelt organisert på et ganske sent tidspunkt; i 1944. Langt tidligere hadde man samlet sammen våpen og satt dem i stand. Våpeninstruktøren i gruppa forklarte senere at de fikk våpen «... frå privatpersoner som itte torde å behølle dom, å så var det en del som vart støli i frå Raufoss».<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20. mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> <br />
	Organiseringen i 1944 skjedde i samråd med befalingsmenn i hjemmestyrkene på Østre Toten.<ref>Vitneforklaring i Riksarkivets landssvikarkiv, Anr 1042 Vestoppland, dokument 2</ref> «Det ble først holdt instruksjonskurser og våpenøvelser, - det var ikke alltid så lett på det lille gjennomsiktige sted, men det gikk bra.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> <br />		Organiseringen i 1944 skjedde i samråd med befalingsmenn i hjemmestyrkene på Østre Toten.<ref>Vitneforklaring i Riksarkivets landssvikarkiv, Anr 1042 Vestoppland, dokument 2</ref> «Det ble først holdt instruksjonskurser og våpenøvelser, - det var ikke alltid så lett på det lille gjennomsiktige sted, men det gikk bra.»<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7. juni 1945</ref> <br />
	To befalssutdannede bøverbruinger – Einar Lund og Bjørn Øye – ledet arbeidet fra begynnelsen, men da de landsomfattende arrestasjonene av offiserer satte igang flyktet de til Sverige høsten 1944. Kvelden før de dro oppsøkte de distriktsveterinær Magnus Amlie og ba han overta som leder av hjemmestyrkene. Og han syntes ikke akkurat han kunne si nei, som han senere forklarte, og forble leder resten av tiden.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 307-308: intervju 13. mars 1979 med Magnus Amlie</ref> <br />		To befalssutdannede bøverbruinger – Einar Lund og Bjørn Øye – ledet arbeidet fra begynnelsen, men da de landsomfattende arrestasjonene av offiserer satte igang flyktet de til Sverige høsten 1944. Kvelden før de dro oppsøkte de distriktsveterinær Magnus Amlie og ba han overta som leder av hjemmestyrkene. Og han syntes ikke akkurat han kunne si nei, som han senere forklarte, og forble leder resten av tiden.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 307-308: intervju 13. mars 1979 med Magnus Amlie</ref> <br />
	Ved frigjøringen var gruppa på omkring 60 personer.<ref>Mannskapsliste på Norges Hjemmefrontmuseum, arkivboks NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland</ref> <br />		Ved frigjøringen var gruppa på omkring 60 personer.<ref>Mannskapsliste på Norges Hjemmefrontmuseum, arkivboks NHM 35 Milorg i Sør- og Vestoppland</ref> <br />
Linje 224:		Linje 224:
	Riksidrettsføreren utpekte et aktivt NS-medlem, fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, som formann i et samlet idrettslag, og satte tidligere idrettsledere formelt ut av funksjon.<ref>Statsarkivet, Hamar SAH/ARK/84 Raufoss Turn- og Idrettsforening/Raufoss Arbeideridrettslag 1936-1945</ref>		Riksidrettsføreren utpekte et aktivt NS-medlem, fabrikkdirektør Jon N. Seeberg, som formann i et samlet idrettslag, og satte tidligere idrettsledere formelt ut av funksjon.<ref>Statsarkivet, Hamar SAH/ARK/84 Raufoss Turn- og Idrettsforening/Raufoss Arbeideridrettslag 1936-1945</ref>

	Det var liten frivillig oppslutning, og dermed begrenset aktivitet, i det nazifiserte idrettslaget. En lokal NS-politiker, i denne anledning med tittelen Kretsfotballeder, skrev 22.juni 1942 til fotballforbundet:		Det var liten frivillig oppslutning, og dermed begrenset aktivitet, i det nazifiserte idrettslaget. En lokal NS-politiker, i denne anledning med tittelen Kretsfotballeder, skrev 22. juni 1942 til fotballforbundet:
	{{sitat\| «Raufoss Idrettslag kan dessverre ikke anbefales medtatt i Norgesmesterskapet, da det er meget vanskelig å stille lag selv i vanlige kretskamper. Raufoss har nemlig så mange av sine beste idrettsgutter i den Norske Legion, i den Germanske Landtjeneste o.s.v.»<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 509 Vestoppland, dokument 14</ref>}}		{{sitat\| «Raufoss Idrettslag kan dessverre ikke anbefales medtatt i Norgesmesterskapet, da det er meget vanskelig å stille lag selv i vanlige kretskamper. Raufoss har nemlig så mange av sine beste idrettsgutter i den Norske Legion, i den Germanske Landtjeneste o.s.v.»<ref>Riksarkivets landssvikarkiv, Dnr 509 Vestoppland, dokument 14</ref>}}

Linje 426:		Linje 426:
	''«I alle tilfeller skal lensmenn knytte forbindelse med sjefen for den lokale gruppe av Milorg hvor sådan finnes»'' heter det ellers i veiledningen. Det var hjemmestyrkene som disponerte nok mannskap til å få gjennomført større aksjoner. <br />		''«I alle tilfeller skal lensmenn knytte forbindelse med sjefen for den lokale gruppe av Milorg hvor sådan finnes»'' heter det ellers i veiledningen. Det var hjemmestyrkene som disponerte nok mannskap til å få gjennomført større aksjoner. <br />
	Allerede klokka 4 på morgenen den 10. mai startet hjemmestyrkene på Raufoss med arrestasjoner.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 111</ref>. «Hjemmestyrkene på Raufoss har også vært i virksomhet og allerede sikret seg de fleste av nazistene» lyder en avismelding 11. mai.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11. mai 1945</ref> Det er dokumentert i overkant av 30 arrestanter på Raufoss.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 184</ref> <br />		Allerede klokka 4 på morgenen den 10. mai startet hjemmestyrkene på Raufoss med arrestasjoner.<ref>Sivesind, referert tidligere, side 111</ref>. «Hjemmestyrkene på Raufoss har også vært i virksomhet og allerede sikret seg de fleste av nazistene» lyder en avismelding 11. mai.<ref>''Fellesavisen Opland'' 11. mai 1945</ref> Det er dokumentert i overkant av 30 arrestanter på Raufoss.<ref>Rolf Holmen: [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012022305081 ''Kaare : historien om en totning og mennesker han møtte'']. Alfa forlag 2005, side 184</ref> <br />
	Hjemmestyrkene på Bøverbru var også raskt ute med å arrestere 30 NS-medlemmer i sitt distrikt – «herunder ordføreren og to prester», som det heter i gruppens rapport.<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945</ref> Oppdraget var å «... ta vare på dei nasista som var liste opp», fortalte et medlem av Bøverbrugruppa.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20. mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> «Du kan itte ta'n for'n skal stelle kua i morra» sa moren til en som ble arrestert.<ref>«Replikker fra Bøverbru» i ''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17. mai 1945</ref> <br />		Hjemmestyrkene på Bøverbru var også raskt ute med å arrestere 30 NS-medlemmer i sitt distrikt – «herunder ordføreren og to prester», som det heter i gruppens rapport.<ref>''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7. juni 1945</ref> Oppdraget var å «... ta vare på dei nasista som var liste opp», fortalte et medlem av Bøverbrugruppa.<ref>Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, utskrift av lydopptak 327-332: intervju 20. mars 1979 med Ole Øfstaas</ref> «Du kan itte ta'n for'n skal stelle kua i morra» sa moren til en som ble arrestert.<ref>«Replikker fra Bøverbru» i ''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17. mai 1945</ref> <br />
	I hele kommunen ble dermed drøyt 60 personer tatt ved arrestasjonene. Lokalt er det ikke funnet noen direkte henvisning til den interne arrestasjonslisten utarbeidet av norske politimyndigheter i eksil i Sverige, kjent som Liste nr 1.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018091107009 ''Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik'']. Vega forlag 2014</ref> Generelt er det sagt om denne at «Listen ble distribuert til lensmannskontorer over hele landet etter krigens slutt, og ble brukt i arbeidet med å pågripe landssvikmistenkte».<ref>Professor Tore Pryser til [https://www.nrk.no/kultur/_-ikke-slik-man-publiserer-historie-1.11602949 NRK 13. mars 2014]</ref> I Liste nr 1 er det i arbeidet med denne artikkelen funnet 33 personer fra Vestre Toten, derav to som ikke kan identifiseres og én dobbeltoppføring, slik at det blir 30 navn. Videre må et lignende antall ha blitt pågrepet på annet grunnlag for å nå opp i totalen på over 60. En gjennomgang viser at alle de 30 i Liste nr 1 var blant dem som ble varetektsfengslet og senere dømt i landssvikoppgjøret.		I hele kommunen ble dermed drøyt 60 personer tatt ved arrestasjonene. Lokalt er det ikke funnet noen direkte henvisning til den interne arrestasjonslisten utarbeidet av norske politimyndigheter i eksil i Sverige, kjent som Liste nr 1.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018091107009 ''Liste nr. 1 : over mistenkte for grovere arter av landssvik'']. Vega forlag 2014</ref> Generelt er det sagt om denne at «Listen ble distribuert til lensmannskontorer over hele landet etter krigens slutt, og ble brukt i arbeidet med å pågripe landssvikmistenkte».<ref>Professor Tore Pryser til [https://www.nrk.no/kultur/_-ikke-slik-man-publiserer-historie-1.11602949 NRK 13. mars 2014]</ref> I Liste nr 1 er det i arbeidet med denne artikkelen funnet 33 personer fra Vestre Toten, derav to som ikke kan identifiseres og én dobbeltoppføring, slik at det blir 30 navn. Videre må et lignende antall ha blitt pågrepet på annet grunnlag for å nå opp i totalen på over 60. En gjennomgang viser at alle de 30 i Liste nr 1 var blant dem som ble varetektsfengslet og senere dømt i landssvikoppgjøret.

	I blant hadde man vært for ivrig til å ta arrestanter, slik som han som hadde vært underkvartermester i [[Arbeidstjenesten]] de to siste krigsårene, men uten å være medlem av Nasjonal Samling. Toten forhørsrett bestemte 16.juni 1945 at han skulle settes fri fra varetekt, etter som hans posisjon i AT alene ikke var straffbar, og det heller ikke var påvist at han hadde overtrådt landssvikbestemmelsene på annen måte. Saken mot han ble henlagt.		I blant hadde man vært for ivrig til å ta arrestanter, slik som han som hadde vært underkvartermester i [[Arbeidstjenesten]] de to siste krigsårene, men uten å være medlem av Nasjonal Samling. Toten forhørsrett bestemte 16. juni 1945 at han skulle settes fri fra varetekt, etter som hans posisjon i AT alene ikke var straffbar, og det heller ikke var påvist at han hadde overtrådt landssvikbestemmelsene på annen måte. Saken mot han ble henlagt.

	Det ble tatt i bruk to midlertidige arrestlokaler. På Raufoss var det gymnastikksalen på Brubakken skole, og i Bøverbrudistriktet Elim bedehus (Skaugerudvegen 51, langs vegen mot Kolbu). ''«Sammen med sine åndsfrender sitter han arrestert i lokalet Elim i Kolbu, og har rikelig tid til å meditere over sin virksomhet ...»'' skrev Totens Blad 2.juni 1945 i en usignert notis om en navngitt arrestant. Noen kvinner fra Vestre Toten – og distriktet for øvrig – ble satt i varetekt i den tidligere AT-leiren på Kjølset på [[Skreia]]. <br />		Det ble tatt i bruk to midlertidige arrestlokaler. På Raufoss var det gymnastikksalen på Brubakken skole, og i Bøverbrudistriktet Elim bedehus (Skaugerudvegen 51, langs vegen mot Kolbu). ''«Sammen med sine åndsfrender sitter han arrestert i lokalet Elim i Kolbu, og har rikelig tid til å meditere over sin virksomhet ...»'' skrev Totens Blad 2. juni 1945 i en usignert notis om en navngitt arrestant. Noen kvinner fra Vestre Toten – og distriktet for øvrig – ble satt i varetekt i den tidligere AT-leiren på Kjølset på [[Skreia]]. <br />
	[[Bondelia]] ved Gjøvik avløste de lokale varetektsanleggene ut på sommeren 1945. Bondelia ble senere også brukt ved soning av dommer, og det samme ble Åstjern, en tidligere AT-leir på åsen mellom Toten og Hadeland.		[[Bondelia]] ved Gjøvik avløste de lokale varetektsanleggene ut på sommeren 1945. Bondelia ble senere også brukt ved soning av dommer, og det samme ble Åstjern, en tidligere AT-leir på åsen mellom Toten og Hadeland.

Linje 508:		Linje 508:
	*''Birkebeineren'' nr 3 mars 1944		*''Birkebeineren'' nr 3 mars 1944
	*''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17. mai 1945		*''HS, Organ for hjemmestyrkene i D 14.3'', nr 1, 17. mai 1945
	*''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7.juni 1945		*''HS-vakt Distrikt 143'', nr 2, 7. juni 1945
	*''Nå kan det fortelles'' nr 1, 1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud		*''Nå kan det fortelles'' nr 1, 1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud
	*''Nå kan det fortelles'' nr 2, 1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud		*''Nå kan det fortelles'' nr 2, 1945, utgitt på Gjøvik av Leif Blichfeldt, Alf Rønning og Bjarne Thorud