Andreas Høyem - Sideversjonshistorikk

Randihagen på 14. sep. 2025 kl. 12:41

2025-09-14T12:41:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2025 kl. 12:41
Linje 59:		Linje 59:
	Det fortelles at sønnene Isak og Andreas grov grava i storm og rykende nordvest med snøbyger. Dagen etter ble han gravlagt i et enda verre vær, uten prest eller noen som talte ved grava. Barna og fru Dorthea sang et salmevers, så var det hele over. Dorthea levde som enke på prestegården i fire år, flyttet deretter til enkesetet Vågøy der hun døde i 1830, bare 55 år gammel. Det finnes ingen grav etter henne der.		Det fortelles at sønnene Isak og Andreas grov grava i storm og rykende nordvest med snøbyger. Dagen etter ble han gravlagt i et enda verre vær, uten prest eller noen som talte ved grava. Barna og fru Dorthea sang et salmevers, så var det hele over. Dorthea levde som enke på prestegården i fire år, flyttet deretter til enkesetet Vågøy der hun døde i 1830, bare 55 år gammel. Det finnes ingen grav etter henne der.
	== Familie ==		== Familie ==
	Han ble gift 15. mars 1795 med (Knerche) Dorthea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:		Han ble gift 15. mars 1795 med (Knerche) Dorthea Schive (1775-1830), datter av [[Jens Reinholdtsen Schive]] og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:
	# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-1859), gift med Jakob Pedersen i Bud.		# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-1859), gift med Jakob Pedersen i Bud.
	# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Flyttet offisielt til Bergen i 1849, etter å ha bodd der i mange år.		# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Flyttet offisielt til Bergen i 1849, etter å ha bodd der i mange år.

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:42

2025-08-07T20:42:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:42
Linje 61:		Linje 61:
	Han ble gift 15. mars 1795 med (Knerche) Dorthea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:		Han ble gift 15. mars 1795 med (Knerche) Dorthea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:
	# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-1859), gift med Jakob Pedersen i Bud.		# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-1859), gift med Jakob Pedersen i Bud.
	# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. ~~Bor på gården Sæter på Gossen~~, ~~Aukra. Død~~ etter ~~1829~~.		# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Flyttet offisielt til Bergen i 1849, etter å ha bodd der i mange år.
	# Sophie Cathrine Høyem (1798-1880), hun tjente på prestegården. Gift med Anders Knudsen Bøe. TO barn.		# Sophie Cathrine Høyem (1798-1880), hun tjente på prestegården. Gift med Anders Knudsen Bøe. To barn.
	# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-), "fór sine villsame vegar". Skal ha reist rundt som gjøgler og linedanser med et sirkus, samt vært selskapsdame i Molde.		# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-), "fór sine villsame vegar". Skal ha reist rundt som gjøgler og linedanser med et sirkus, samt vært selskapsdame i Molde.
	# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.		# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:39

2025-08-07T20:39:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:39
Linje 6:		Linje 6:
	Andreas vokste opp i den travle klokkergården på Høyem, Byneset. Foreldrene var klokkeren Isak Zakariassen og hans kone Ingeborg Pedersdatter Wilmann. Han hadde en eldre bror, Zakarias Isaksen (1759-), som senere brukte navnet Marhaugen. På morssiden hadde han også en eldre halvbror, Johan Andersen Høyem (1754-1786) og en halvsøster Ingeborg Andersdatter Høyem (1757-).		Andreas vokste opp i den travle klokkergården på Høyem, Byneset. Foreldrene var klokkeren Isak Zakariassen og hans kone Ingeborg Pedersdatter Wilmann. Han hadde en eldre bror, Zakarias Isaksen (1759-), som senere brukte navnet Marhaugen. På morssiden hadde han også en eldre halvbror, Johan Andersen Høyem (1754-1786) og en halvsøster Ingeborg Andersdatter Høyem (1757-).

	Etterkommer [[Arnt Martin Magerøy]] (1879-1953) fra [[Eide kommune (Møre og Romsdal)\|Eide]], ga i 1947 ut boka "Anders I. Høyem - hans ætt og etterslekt"<ref name=":0" />. Det er mange opplysninger i boken som ikke kan etterprøves, og som derfor står uimotsagt. Her er noen historier som fortelles om Anders sin oppvekst:		Etterkommer [[Arnt Martin Magerøy]] (1879-1953) fra [[Eide kommune (Møre og Romsdal)\|Eide]], ga i 1947 ut boka "Anders I. Høyem - hans ætt og etterslekt"<ref name=":0" />. Det er mange opplysninger i boken som ikke kan etterprøves, og som derfor står og vil stå uimotsagt. Her er noen historier som fortelles om Anders sin oppvekst:

	* Andreas var lærenem og interessert i geografi og historie fra ung alder. Han skal ha sittet ved de gamle gravhaugene på hjemstedet sitt og fantasert om fortiden. En avgjørende hendelse skjedde da han var 11 år. Han hørte sin far og presten snakke om [[Johan Nordahl Brun]], som også var født på Høyem. Brun hadde blitt landskjent for skuespillet «Zarine» og for å ha skrevet «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Denne sangen, som ble forbudt av det danske riksrådet, gjorde et voldsomt inntrykk på den unge Andreas. Han lærte seg sangen og ble inspirert av budskapet<ref name=":0" />.		* Andreas var lærenem og interessert i geografi og historie fra ung alder. Han skal ha sittet ved de gamle gravhaugene på hjemstedet sitt og fantasert om fortiden. En avgjørende hendelse skjedde da han var 11 år. Han hørte sin far og presten snakke om [[Johan Nordahl Brun]], som også var født på Høyem. Brun hadde blitt landskjent for skuespillet «Zarine» og for å ha skrevet «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Denne sangen, som ble forbudt av det danske riksrådet, gjorde et voldsomt inntrykk på den unge Andreas. Han lærte seg sangen og ble inspirert av budskapet<ref name=":0" />.
Linje 66:		Linje 66:
	# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.		# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.
	# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra. Var også fisker mange steder; Hammerfest, Molde? Det var nok han som døde barnløs i Bud i 1858.		# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra. Var også fisker mange steder; Hammerfest, Molde? Det var nok han som døde barnløs i Bud i 1858.
	# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-), var hos sin mor.		# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-), var hos sin mor til moren døde i 1830. Flyttet så fra Aukra.
	# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde. Og til Vesterålen som handelsmann?		# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde. Og til Vesterålen som handelsmann?
	# Jonas Wilman Høyem (1807-1838), skolelærer og graver ved Domkirken i Trondheim.		# Jonas Wilman Høyem (1807-1838), skolelærer og graver ved Domkirken i Trondheim.

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:29

2025-08-07T20:29:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:29
Linje 65:		Linje 65:
	# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-), "fór sine villsame vegar". Skal ha reist rundt som gjøgler og linedanser med et sirkus, samt vært selskapsdame i Molde.		# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-), "fór sine villsame vegar". Skal ha reist rundt som gjøgler og linedanser med et sirkus, samt vært selskapsdame i Molde.
	# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.		# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.
	# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra. Var også fisker mange steder.		# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra. Var også fisker mange steder; Hammerfest, Molde? Det var nok han som døde barnløs i Bud i 1858.
	# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-), var hos sin mor.		# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-), var hos sin mor.
	# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde. Og til Vesterålen som handelsmann?		# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde. Og til Vesterålen som handelsmann?

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:26

2025-08-07T20:26:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:26
Linje 45:		Linje 45:
	Høyem førte en pragmatisk linje overfor [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere. Han la ingen formelle hindringer i veien for Hauges møtevirksomhet i prestegjeldet. Over tid utviklet det seg imidlertid en splittelse, der en mer radikal fløy av «vennene» tok avstand fra presteskapet, inkludert Høyem, som de mente var «vantru». Konflikten toppet seg etter et prestemøte i Molde i 1817, der sognets prester diskuterte hvordan de skulle forholde seg til bevegelsen. Dette førte til skarp kritikk fra «vennene». Først etter at Hauge selv, i et av sine siste brev (datert 23. mars 1824), manet til fred og forsoning, løste konflikten seg. Da var Høyem allerede død året før.<ref name=":0" />		Høyem førte en pragmatisk linje overfor [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere. Han la ingen formelle hindringer i veien for Hauges møtevirksomhet i prestegjeldet. Over tid utviklet det seg imidlertid en splittelse, der en mer radikal fløy av «vennene» tok avstand fra presteskapet, inkludert Høyem, som de mente var «vantru». Konflikten toppet seg etter et prestemøte i Molde i 1817, der sognets prester diskuterte hvordan de skulle forholde seg til bevegelsen. Dette førte til skarp kritikk fra «vennene». Først etter at Hauge selv, i et av sine siste brev (datert 23. mars 1824), manet til fred og forsoning, løste konflikten seg. Da var Høyem allerede død året før.<ref name=":0" />

	==== ~~'''~~Skolemann og folkets tjener~~'''~~ ====		==== Skolemann og folkets tjener ====
	Høyem var dypt engasjert i å forbedre [[allmueskolen]]. Biskop Bugge roste ham under visitas for hans «Flid med Skolevæsenet». Høyem tok selv initiativ til å utdanne lærere ved å håndplukke evnerike konfirmanter, som han tok til seg på prestegården for opplæring. Et brev til den senere ordføreren [[Knut Pedersen Haukås]] viser hvordan Høyem personlig rekrutterte og veiledet fremtidige lærere.<ref name=":0" />		Høyem var dypt engasjert i å forbedre [[allmueskolen]]. Biskop Bugge roste ham under visitas for hans «Flid med Skolevæsenet». Høyem tok selv initiativ til å utdanne lærere ved å håndplukke evnerike konfirmanter, som han tok til seg på prestegården for opplæring. Et brev til den senere ordføreren [[Knut Pedersen Haukås]] viser hvordan Høyem personlig rekrutterte og veiledet fremtidige lærere.<ref name=":0" />

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:26

2025-08-07T20:26:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:26
Linje 22:		Linje 22:
	Vel fremme i Aukra ble familien tatt imot med stor gjestfrihet av «gamle fru Dorthea» Tostrup, enken etter den forrige presten. De to kvinnene, «gamle fru Dorthea» og «unge fru Dorthea», utviklet et nært vennskap<ref name=":0" />.		Vel fremme i Aukra ble familien tatt imot med stor gjestfrihet av «gamle fru Dorthea» Tostrup, enken etter den forrige presten. De to kvinnene, «gamle fru Dorthea» og «unge fru Dorthea», utviklet et nært vennskap<ref name=":0" />.

	~~'''~~En ivrig historiker~~'''~~		==== En ivrig historiker ====

	Høyem viste seg raskt som en ivrig historiker. På prestegården fant han en samling gamle dokumenter og skrifter om [[Agerø prestegjeld]], inkludert et verk som en utsending fra Københavns Universitet tidligere hadde lett etter forgjeves. Han brukte mye tid på å studere disse, undersøke gamle gravhauger og tolke lokale stedsnavn. Dette arbeidet resulterte i boken «Bynessets og Agerø Prestegjelds Beskrivelse»<ref name=":0" />. "''Hans studier av gamle dokumenter førte blant annet til at man fant gamle gravhauger som i dag er kjent som Gorshaugen, Torgardshaugen og mange flere''."<ref name=":2">''To nordnorske slekter gjennom 350 år''. Utg. Kapabel forl.. Bergen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019050648003}}.</ref>		Høyem viste seg raskt som en ivrig historiker. På prestegården fant han en samling gamle dokumenter og skrifter om [[Agerø prestegjeld]], inkludert et verk som en utsending fra Københavns Universitet tidligere hadde lett etter forgjeves. Han brukte mye tid på å studere disse, undersøke gamle gravhauger og tolke lokale stedsnavn. Dette arbeidet resulterte i boken «Bynessets og Agerø Prestegjelds Beskrivelse»<ref name=":0" />. "''Hans studier av gamle dokumenter førte blant annet til at man fant gamle gravhauger som i dag er kjent som Gorshaugen, Torgardshaugen og mange flere''."<ref name=":2">''To nordnorske slekter gjennom 350 år''. Utg. Kapabel forl.. Bergen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019050648003}}.</ref>

	Dessverre forsto ikke hans egen husstand verdien av disse gamle papirene, som de mente "samlet smitte". De tok ikke vare på dem, og alt Høyems nitidige avskriftsarbeid gikk tapt i en brann på prestegården i 1828, fem år etter hans død<ref name=":0" />.		Dessverre forsto ikke hans egen husstand verdien av disse gamle papirene, som de mente "samlet smitte". De tok ikke vare på dem, og alt Høyems nitidige avskriftsarbeid gikk tapt i en brann på prestegården i 1828, fem år etter hans død<ref name=":0" />.

	~~'''~~En mann med to sider~~'''~~		==== En mann med to sider ====

	Kildene tegner et bilde av Høyem som en mann med to sider. Utad, og spesielt mot øvrigheten, kunne han være hard, kompromissløs og stolt. Han var ingen diplomat og havnet lett i konflikt. Et kjent eksempel er da biskop Schønheyder under en visitas ertet ham for å være klokkersønn med «for kort prestekjole» (et uttrykk for at han ikke kom fra presteætt). Høyem svarte skarpt at kjolen hadde vært «lang nok på [[Regensen]]» ([[Universitetet i København]]). Han viste frem en anetavle tilbake til [[Einar Tambarskjelve]].<ref name=":0" />		Kildene tegner et bilde av Høyem som en mann med to sider. Utad, og spesielt mot øvrigheten, kunne han være hard, kompromissløs og stolt. Han var ingen diplomat og havnet lett i konflikt. Et kjent eksempel er da biskop Schønheyder under en visitas ertet ham for å være klokkersønn med «for kort prestekjole» (et uttrykk for at han ikke kom fra presteætt). Høyem svarte skarpt at kjolen hadde vært «lang nok på [[Regensen]]» ([[Universitetet i København]]). Han viste frem en anetavle tilbake til [[Einar Tambarskjelve]].<ref name=":0" />

Linje 39:		Linje 37:
	Konflikten ble skjerpet da det kom innflyttere fra Gudbrandsdalen som var preget av [[haugianismen]]. Disse allierte seg med de lokale «vennene» i sin motvilje mot presten. Høyem på sin side reagerte med åpent å kritisere det han oppfattet som deres trangsynthet og «hjertekulde» fra prekestolen, noe som ble ansett som et svært uklokt trekk i det lokale miljøet.<ref name=":0" />		Konflikten ble skjerpet da det kom innflyttere fra Gudbrandsdalen som var preget av [[haugianismen]]. Disse allierte seg med de lokale «vennene» i sin motvilje mot presten. Høyem på sin side reagerte med åpent å kritisere det han oppfattet som deres trangsynthet og «hjertekulde» fra prekestolen, noe som ble ansett som et svært uklokt trekk i det lokale miljøet.<ref name=":0" />

	==== ~~'''~~Prestegjerning i krisetid~~'''~~ ====		==== Prestegjerning i krisetid ====
	Da Høyem tiltrådte, var fattigvesenet i sognet uorganisert. Han tok umiddelbart fatt på arbeidet med å etablere et fungerende system for de fattige, men møtte ifølge protokollene «megen Knur og Modvillie» fra allmuen. Til tross for motstand, og i en tid med blokade, avlingssvikt og hungersnød (særlig 1802-1803), lyktes Høyem i å organisere hjelpearbeidet slik at sognet unngikk den massedøden som rammet andre bygder.<ref name=":0" />		Da Høyem tiltrådte, var fattigvesenet i sognet uorganisert. Han tok umiddelbart fatt på arbeidet med å etablere et fungerende system for de fattige, men møtte ifølge protokollene «megen Knur og Modvillie» fra allmuen. Til tross for motstand, og i en tid med blokade, avlingssvikt og hungersnød (særlig 1802-1803), lyktes Høyem i å organisere hjelpearbeidet slik at sognet unngikk den massedøden som rammet andre bygder.<ref name=":0" />

	Perioden var også krevende for Høyem personlig. Pengekrakket i 1813 utslettet store deler av formuen hans, og med en barneflokk på elleve ble økonomien trang. Hans forsøk på å innføre tiende på det nye og lønnsomme fisket på [[brugde]] for å lette byrdene for gardbrukerne, førte til en rettssak han tapte, noe som skapte ytterligere motvilje mot ham.<ref name=":0" />		Perioden var også krevende for Høyem personlig. Pengekrakket i 1813 utslettet store deler av formuen hans, og med en barneflokk på elleve ble økonomien trang. Hans forsøk på å innføre tiende på det nye og lønnsomme fisket på [[brugde]] for å lette byrdene for gardbrukerne, førte til en rettssak han tapte, noe som skapte ytterligere motvilje mot ham.<ref name=":0" />

	==== ~~'''~~Forholdet til haugianerne~~'''~~ ====		==== Forholdet til haugianerne ====
	Høyem førte en pragmatisk linje overfor [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere. Han la ingen formelle hindringer i veien for Hauges møtevirksomhet i prestegjeldet. Over tid utviklet det seg imidlertid en splittelse, der en mer radikal fløy av «vennene» tok avstand fra presteskapet, inkludert Høyem, som de mente var «vantru». Konflikten toppet seg etter et prestemøte i Molde i 1817, der sognets prester diskuterte hvordan de skulle forholde seg til bevegelsen. Dette førte til skarp kritikk fra «vennene». Først etter at Hauge selv, i et av sine siste brev (datert 23. mars 1824), manet til fred og forsoning, løste konflikten seg. Da var Høyem allerede død året før.<ref name=":0" />		Høyem førte en pragmatisk linje overfor [[Hans Nielsen Hauge]] og hans tilhengere. Han la ingen formelle hindringer i veien for Hauges møtevirksomhet i prestegjeldet. Over tid utviklet det seg imidlertid en splittelse, der en mer radikal fløy av «vennene» tok avstand fra presteskapet, inkludert Høyem, som de mente var «vantru». Konflikten toppet seg etter et prestemøte i Molde i 1817, der sognets prester diskuterte hvordan de skulle forholde seg til bevegelsen. Dette førte til skarp kritikk fra «vennene». Først etter at Hauge selv, i et av sine siste brev (datert 23. mars 1824), manet til fred og forsoning, løste konflikten seg. Da var Høyem allerede død året før.<ref name=":0" />

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:25

2025-08-07T20:25:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:25
Linje 34:		Linje 34:
	Mot sine tjenestefolk, husmenn og de fattige i sognet var han derimot en helt annen. Han var kjent for sin store giverglede og hjalp flere av sine tjenere med å etablere egne gårdsbruk. I nødsårene tidlig på 1800-tallet brukte han både tid og egne penger på å hjelpe de trengende. Han var også en pioner innen potetdyrking i området og hadde en åker på over et halvt mål for å lære folk at poteten kunne være redningen i trange tider. Under hans ledelse ble [[Aukra prestegård]] drevet som et mønsterbruk. Folketellingen fra 1801 viser et stort og travelt hushold på gården, med prestepar, fire barn, ti tjenestefolk, husjomfru, en omgående skoleholder og to enker<ref name=":0" />.		Mot sine tjenestefolk, husmenn og de fattige i sognet var han derimot en helt annen. Han var kjent for sin store giverglede og hjalp flere av sine tjenere med å etablere egne gårdsbruk. I nødsårene tidlig på 1800-tallet brukte han både tid og egne penger på å hjelpe de trengende. Han var også en pioner innen potetdyrking i området og hadde en åker på over et halvt mål for å lære folk at poteten kunne være redningen i trange tider. Under hans ledelse ble [[Aukra prestegård]] drevet som et mønsterbruk. Folketellingen fra 1801 viser et stort og travelt hushold på gården, med prestepar, fire barn, ti tjenestefolk, husjomfru, en omgående skoleholder og to enker<ref name=":0" />.

	~~'''~~Møtet med "læsarane"~~'''~~		==== Møtet med "læsarane" ====

	Høyem kom til et prestegjeld preget av en alvorlig kristen vekkelse, kjent som «læsarane» eller «vennene». Denne bevegelsen var skeptisk til den nye presten. De så på hans interesse for historie, gamle sagn og fedrelandssanger som verdslig og uforenlig med sann kristendom. Klokkeren, Torstein Sundsbø, var en av lederne for denne gruppen og hadde et anstrengt forhold til Høyem fra starten.<ref name=":0" />		Høyem kom til et prestegjeld preget av en alvorlig kristen vekkelse, kjent som «læsarane» eller «vennene». Denne bevegelsen var skeptisk til den nye presten. De så på hans interesse for historie, gamle sagn og fedrelandssanger som verdslig og uforenlig med sann kristendom. Klokkeren, Torstein Sundsbø, var en av lederne for denne gruppen og hadde et anstrengt forhold til Høyem fra starten.<ref name=":0" />

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:25

2025-08-07T20:25:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 20:25
Linje 21:		Linje 21:

	Vel fremme i Aukra ble familien tatt imot med stor gjestfrihet av «gamle fru Dorthea» Tostrup, enken etter den forrige presten. De to kvinnene, «gamle fru Dorthea» og «unge fru Dorthea», utviklet et nært vennskap<ref name=":0" />.		Vel fremme i Aukra ble familien tatt imot med stor gjestfrihet av «gamle fru Dorthea» Tostrup, enken etter den forrige presten. De to kvinnene, «gamle fru Dorthea» og «unge fru Dorthea», utviklet et nært vennskap<ref name=":0" />.

			'''En ivrig historiker'''

	Høyem viste seg raskt som en ivrig historiker. På prestegården fant han en samling gamle dokumenter og skrifter om [[Agerø prestegjeld]], inkludert et verk som en utsending fra Københavns Universitet tidligere hadde lett etter forgjeves. Han brukte mye tid på å studere disse, undersøke gamle gravhauger og tolke lokale stedsnavn. Dette arbeidet resulterte i boken «Bynessets og Agerø Prestegjelds Beskrivelse»<ref name=":0" />. "''Hans studier av gamle dokumenter førte blant annet til at man fant gamle gravhauger som i dag er kjent som Gorshaugen, Torgardshaugen og mange flere''."<ref name=":2">''To nordnorske slekter gjennom 350 år''. Utg. Kapabel forl.. Bergen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019050648003}}.</ref>		Høyem viste seg raskt som en ivrig historiker. På prestegården fant han en samling gamle dokumenter og skrifter om [[Agerø prestegjeld]], inkludert et verk som en utsending fra Københavns Universitet tidligere hadde lett etter forgjeves. Han brukte mye tid på å studere disse, undersøke gamle gravhauger og tolke lokale stedsnavn. Dette arbeidet resulterte i boken «Bynessets og Agerø Prestegjelds Beskrivelse»<ref name=":0" />. "''Hans studier av gamle dokumenter førte blant annet til at man fant gamle gravhauger som i dag er kjent som Gorshaugen, Torgardshaugen og mange flere''."<ref name=":2">''To nordnorske slekter gjennom 350 år''. Utg. Kapabel forl.. Bergen. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019050648003}}.</ref>

	Dessverre forsto ikke hans egen husstand verdien av disse gamle papirene, som de mente "samlet smitte". De tok ikke vare på dem, og alt Høyems nitidige avskriftsarbeid gikk tapt i en brann på prestegården i 1828, fem år etter hans død<ref name=":0" />.		Dessverre forsto ikke hans egen husstand verdien av disse gamle papirene, som de mente "samlet smitte". De tok ikke vare på dem, og alt Høyems nitidige avskriftsarbeid gikk tapt i en brann på prestegården i 1828, fem år etter hans død<ref name=":0" />.

			'''En mann med to sider'''

	Kildene tegner et bilde av Høyem som en mann med to sider. Utad, og spesielt mot øvrigheten, kunne han være hard, kompromissløs og stolt. Han var ingen diplomat og havnet lett i konflikt. Et kjent eksempel er da biskop Schønheyder under en visitas ertet ham for å være klokkersønn med «for kort prestekjole» (et uttrykk for at han ikke kom fra presteætt). Høyem svarte skarpt at kjolen hadde vært «lang nok på [[Regensen]]» ([[Universitetet i København]]). Han viste frem en anetavle tilbake til [[Einar Tambarskjelve]].<ref name=":0" />		Kildene tegner et bilde av Høyem som en mann med to sider. Utad, og spesielt mot øvrigheten, kunne han være hard, kompromissløs og stolt. Han var ingen diplomat og havnet lett i konflikt. Et kjent eksempel er da biskop Schønheyder under en visitas ertet ham for å være klokkersønn med «for kort prestekjole» (et uttrykk for at han ikke kom fra presteætt). Høyem svarte skarpt at kjolen hadde vært «lang nok på [[Regensen]]» ([[Universitetet i København]]). Han viste frem en anetavle tilbake til [[Einar Tambarskjelve]].<ref name=":0" />

	Mot sine tjenestefolk, husmenn og de fattige i sognet var han derimot en helt annen. Han var kjent for sin store giverglede og hjalp flere av sine tjenere med å etablere egne gårdsbruk. I nødsårene tidlig på 1800-tallet brukte han både tid og egne penger på å hjelpe de trengende. Han var også en pioner innen potetdyrking i området og hadde en åker på over et halvt mål for å lære folk at poteten kunne være redningen i trange tider. Under hans ledelse ble [[Aukra prestegård]] drevet som et mønsterbruk. Folketellingen fra 1801 viser et stort og travelt hushold på gården, med prestepar, fire barn, ti tjenestefolk, husjomfru, en omgående skoleholder og to enker<ref name=":0" />.		Mot sine tjenestefolk, husmenn og de fattige i sognet var han derimot en helt annen. Han var kjent for sin store giverglede og hjalp flere av sine tjenere med å etablere egne gårdsbruk. I nødsårene tidlig på 1800-tallet brukte han både tid og egne penger på å hjelpe de trengende. Han var også en pioner innen potetdyrking i området og hadde en åker på over et halvt mål for å lære folk at poteten kunne være redningen i trange tider. Under hans ledelse ble [[Aukra prestegård]] drevet som et mønsterbruk. Folketellingen fra 1801 viser et stort og travelt hushold på gården, med prestepar, fire barn, ti tjenestefolk, husjomfru, en omgående skoleholder og to enker<ref name=":0" />.

			'''Møtet med "læsarane"'''

	Høyem kom til et prestegjeld preget av en alvorlig kristen vekkelse, kjent som «læsarane» eller «vennene». Denne bevegelsen var skeptisk til den nye presten. De så på hans interesse for historie, gamle sagn og fedrelandssanger som verdslig og uforenlig med sann kristendom. Klokkeren, Torstein Sundsbø, var en av lederne for denne gruppen og hadde et anstrengt forhold til Høyem fra starten.<ref name=":0" />		Høyem kom til et prestegjeld preget av en alvorlig kristen vekkelse, kjent som «læsarane» eller «vennene». Denne bevegelsen var skeptisk til den nye presten. De så på hans interesse for historie, gamle sagn og fedrelandssanger som verdslig og uforenlig med sann kristendom. Klokkeren, Torstein Sundsbø, var en av lederne for denne gruppen og hadde et anstrengt forhold til Høyem fra starten.<ref name=":0" />
Linje 45:		Linje 51:
	Høyem var dypt engasjert i å forbedre [[allmueskolen]]. Biskop Bugge roste ham under visitas for hans «Flid med Skolevæsenet». Høyem tok selv initiativ til å utdanne lærere ved å håndplukke evnerike konfirmanter, som han tok til seg på prestegården for opplæring. Et brev til den senere ordføreren [[Knut Pedersen Haukås]] viser hvordan Høyem personlig rekrutterte og veiledet fremtidige lærere.<ref name=":0" />		Høyem var dypt engasjert i å forbedre [[allmueskolen]]. Biskop Bugge roste ham under visitas for hans «Flid med Skolevæsenet». Høyem tok selv initiativ til å utdanne lærere ved å håndplukke evnerike konfirmanter, som han tok til seg på prestegården for opplæring. Et brev til den senere ordføreren [[Knut Pedersen Haukås]] viser hvordan Høyem personlig rekrutterte og veiledet fremtidige lærere.<ref name=":0" />

	Flere fortellinger vitner om en prest med praktisk sans og et stort hjerte for sine sognebarn. Mest kjent er historien om hvordan han konfronterte en husmann som stjal ~~korn~~ på låven. I stedet for å straffe ham, hjalp Høyem mannen med å løfte sekken på ryggen, for deretter å skaffe ham et nytt bosted og såkorn, med det resultat at tyveriene opphørte. Han ble av noen ansett som en «streng økonom», men fremstår i kildene som en omsorgsfull og handlekraftig prest som ledet sitt sogn gjennom en av de vanskeligste periodene i landets historie.<ref name=":0" />		Flere fortellinger vitner om en prest med praktisk sans og et stort hjerte for sine sognebarn. Mest kjent er historien om hvordan han konfronterte en husmann som stjal såkorn på låven. I stedet for å straffe ham, hjalp Høyem mannen med å løfte sekken på ryggen, for deretter å skaffe ham et nytt bosted og såkorn, med det resultat at tyveriene opphørte. Han ble av noen ansett som en «streng økonom», men fremstår i kildene som en omsorgsfull og handlekraftig prest som ledet sitt sogn gjennom en av de vanskeligste periodene i landets historie.<ref name=":0" />





	Anders skal ha vært middels høy med en naturlig sterk kropp, og i sine siste leveår hadde han en svær prestemage.<ref name=":2" />		Anders skal ha vært middels høy med en naturlig sterk kropp, og i sine siste leveår hadde han en svær prestemage.<ref name=":2" />

	~~I 1820 fikk han flere hjerneslag etter hverandre~~ og ~~var i lange stunder uten tale og klar tanke. Allikevel fortsatte han i jobben og hadde sin siste konfirmasjon i 1822. Etter det var han aldri mer i kirka. Han døde i 1823~~, ~~62 år gammel.~~		Han diktet både salmer og sanger, men ingen ble trykket – og de er nå glemte.

	~~Det fortelles at sønnene Isak og Andreas grov grava i storm og rykende nordvest med snøbyger. Dagen etter~~ ble ~~han gravlagt i et enda verre vær, uten prest eller noen som talte ved grava. Barna~~ og ~~fru Dorthea sang et salmevers, så var det hele over. Dorthea levde som enke på prestegården i fire år, flyttet deretter til Vågøy der hun døde i 1830~~.

			==== De siste årene ====
			Andreas Høyems siste leveår var preget av alvorlig sykdom. I 1820 fikk han flere hjerneslag etter hverandre og var i lange stunder uten tale og klar tanke. Allikevel fortsatte han i jobben og hadde sin siste konfirmasjon 3. november 1822. Etter det var han aldri mer i kirka. Han døde 1. april 1823, 62 år gammel, kun få dager etter at han formelt hadde gått av med pensjon.<ref name=":1" /> Han fikk avskjed i nåde 26. mars 1823. Han ble da innvilget en pensjon på 300 speciedaler.<ref name=":1" />

			Det fortelles at sønnene Isak og Andreas grov grava i storm og rykende nordvest med snøbyger. Dagen etter ble han gravlagt i et enda verre vær, uten prest eller noen som talte ved grava. Barna og fru Dorthea sang et salmevers, så var det hele over. Dorthea levde som enke på prestegården i fire år, flyttet deretter til enkesetet Vågøy der hun døde i 1830, bare 55 år gammel. Det finnes ingen grav etter henne der.
	== Familie ==		== Familie ==
	Han ble gift 15. mars 1795 med Knerche Dorthea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:		Han ble gift 15. mars 1795 med (Knerche) Dorthea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:
	# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-), gift med Jakob Pedersen i Bud.		# Ingeborg Elen Marie Høyem (1796-1859), gift med Jakob Pedersen i Bud.
	# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Bor på gården Sæter, Aukra.		# Jens Schive Høyem (1797-), gift 1821 med Ingeborg Christine Mahle. Bor på gården Sæter på Gossen, Aukra. Død etter 1829.
	# Sophie Cathrine Høyem (1798-)		# Sophie Cathrine Høyem (1798-1880), hun tjente på prestegården. Gift med Anders Knudsen Bøe. TO barn.
	# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-)		# Abelone Johanne Høyem (1799 eller 1800-), "fór sine villsame vegar". Skal ha reist rundt som gjøgler og linedanser med et sirkus, samt vært selskapsdame i Molde.
	# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.		# Dorothea Wessel Høyem (1801-), gift med Andreas Berg fra Molde som omkom på sjøen 24. januar 1823 mellom Aukra og Molde.
	# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra.		# Isak Høyem (1802-), ble gårdbruker på Aukra. Var også fisker mange steder.
	# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-)		# Anne Fridrica Klingenberg Høyem (1804-), var hos sin mor.
	# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde.		# Andreas Høyem (1806-1833), død på handelsstedet Tongehaug ved Molde. Og til Vesterålen som handelsmann?
	# Jonas Wilman Høyem (1807-1838), skolelærer og graver ved Domkirken i Trondheim.		# Jonas Wilman Høyem (1807-1838), skolelærer og graver ved Domkirken i Trondheim.
	# Elisabet Marie Klinge (1809-)		# Elisabet Marie Klinge (1809-), giftet seg med en sjømann?
	# Magnus Høyem (1814-)		# Magnus Høyem (1814-), var hos slekt i Trondheim.

	~~Andreas Høyems siste leveår~~ var ~~preget av alvorlig sykdom. Etter å ha vært syk~~ i to og et halvt år, rammet av slag og "berøvet Fornuftens Brug", døde han 1. april 1823, kun få dager etter at han formelt hadde gått av med pensjon.<ref name=":1" /> Han fikk avskjed i nåde 26. mars 1823. Han ble da innvilget en pensjon på 300 speciedaler.~~<ref name=":1" />~~

	==Referansar==		==Referansar==

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 20:03

2025-08-07T20:03:44Z

Vis endringer

Randihagen på 7. aug. 2025 kl. 19:06

2025-08-07T19:06:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2025 kl. 19:06
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Andreas Høyem]]''' (fødd 1761 ~~på garden Høyem på~~ Byneset, død 1. april 1823) var prest. Han var ~~son~~ av Isak Zachariasson Høyem, ~~klokkar i [[Byneset prestegjeld]]~~, og ~~Ingeborg Pedersdtr~~. ~~Wilmann~~.		'''[[Andreas Høyem]]''' (fødd 1761 [[Byneset kommune\|Byneset]], død 1. april 1823 [[Aukra kommune\|Aukra]]) var prest. Han var sønn av klokker Isak Zachariasson Høyem (f. Kirkemyr) og Ingeborg Pedersdatter Wilmann<ref name=":0">Magerøy, A.M.. ''A.I. Høyem, hans ætt og etterslekt''. Utg. Eige forl.. Aukra. 1947. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010500129}}.</ref>.

	~~Andreas Høyem avslutta teologisk embetsutdanning i 1788~~, ~~og same året vart han utnemnd til residerande kapellan på Byneset~~. ~~I 1798 vart han sokneprest i [[Aukra]] prestegjeld~~, ~~og fekk bustad på [[Aukra prestegard]]~~. ~~Han vart gift i 1795 med Knerke Dorothea Schive (1775-1830)~~, ~~dotter av Jens Schive og Sophia Matheson.~~<ref~~>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}<~~/~~ref~~> ~~Saman fekk dei 11 born, blant anna desse:~~		== Oppvekst ==
			I kyrkjeboka for Byneset (ved Trondheim) for år 1761, side 95, står det: «''Døbt skolelærer Isak Zakariassens Søn Anders. Faddere: Jonas Vildmand, Anders Stene, Ole Mule, Elisabet Wiigen, Beritte Reitan''.» Anders var døpenavnet, men selv brukte han navnet Andreas<ref name=":0" />.

			Andreas vokste opp i den travle klokkergården på Høyem, Byneset. Foreldrene var klokkeren Isak Zakariassen og hans kone Ingeborg Pedersdatter Wilmann. Han hadde en eldre bror, Zakarias Isaksen (1759-), som senere brukte navnet Marhaugen. På morssiden hadde han også en eldre halvbror, Johan Andersen Høyem (1754-1786) og en halvsøster Ingeborg Andersdatter Høyem (1757-).

			Etterkommer [[Arnt Martin Magerøy]] (1879-1953) fra [[Eide kommune (Møre og Romsdal)\|Eide]], ga i 1947 ut boka "Anders I. Høyem - hans ætt og etterslekt"<ref name=":0" />. Det er mange opplysninger i boken som ikke kan etterprøves, og som derfor står uimotsagt. Her er noen historier som fortelles om Anders sin oppvekst:

			* Andreas var lærenem og interessert i geografi og historie fra ung alder. Han skal ha sittet ved de gamle gravhaugene på hjemstedet sitt og fantasert om fortiden. En avgjørende hendelse skjedde da han var 11 år. Han hørte sin far og presten snakke om [[Johan Nordahl Brun]], som også var født på Høyem. Brun hadde blitt landskjent for skuespillet «Zarine» og for å ha skrevet «For Norge, Kjæmpers Fødeland». Denne sangen, som ble forbudt av det danske riksrådet, gjorde et voldsomt inntrykk på den unge Andreas. Han lærte seg sangen og ble inspirert av budskapet<ref name=":0" />.
			* Det hevdes at Andreas' store "eventyr" skjedde da [[Johan Nordahl Brun]] kom tilbake til Høyem som prest den 29. oktober 1772. Andreas var da rundt 12 år gammel. Brun holdt opplesninger av sitt nye verk om [[Einar Tambarskjelve]] for lokalbefolkningen, og den unge Andreas var en ivrig tilhører. Disse stundene skal ha vekket en sterk nasjonalfølelse og kjærlighet for norgeshistorien i ham. Brun la merke til den begavede gutten, lånte ham bøker, og sørget for at han fikk sin første undervisning i latin og gresk. Samtalene med Brun var en stor inspirasjon for Andreas<ref name=":0" />.

			== Utdanning ==
			Etter å ha blitt uteksaminert fra [[Trondheim katedralskole]] i 1780, begynte han som nittenåring sine studier ved [[Københavns Universitet]]. Der tok han en rekke eksamener: først ''[[examen artium]]'' (studiekompetanse), deretter ''[[examen philosophicum]]'' i 1781 og en filologisk embetseksamen i 1783. Han fullførte sin teologiske utdannelse 6. april 1786 med den fremragende karakteren ''[[laudabilis]]'' (rosverdig). Også for sin avsluttende prøvepreken i 1788 fikk han samme gode skussmål. I studietiden i København var han også privatlærer ([[manuduktør]]) for andre studenter og bodde som student (alumn) ved [[Elers' kollegium]].<ref name=":1" />

			== Prestevirke ==
			Hans første prestestilling kom 10. oktober 1788, da han ble utnevnt til residerende kapellan i sin egen hjembygd, Byneset. Han ble formelt ordinert til prest 6. februar året etter.<ref name=":1" />

			Etter ti år på Byneset ble han den 12. september 1798 utnevnt til sogneprest i Agerø, det vil si [[Aukra]]. Der bodde han på Aukra prestegård. Han virket som prest der i nesten 25 år, frem til han fikk avskjed i nåde 26. mars 1823. Han ble da innvilget en pensjon på 300 speciedaler.<ref name=":1" />

			== Familie ==
			Han ble gift i 1795 med Knerke Dorothea Schive (1775-1830), datter av Jens Schive og Sophia Matheson.<ref>{{folketelling\|pf01058425000003\|Andreas Høyem\|1801\|Aukra prestegjeld\|nn}}</ref> De fikk elleve barn, blant annet disse:
	* Ingeborg Elen Maria Andreasdatter Høyem (1796-)		* Ingeborg Elen Maria Andreasdatter Høyem (1796-)
	* Jens Schive Andreassen Høyem (1797-)		* Jens Schive Andreassen Høyem (1797-)
Linje 11:		Linje 29:
	* Jonas Wilman Andreassen Høyem (1807-)		* Jonas Wilman Andreassen Høyem (1807-)

	Etter ~~fleire års sjukdom som følgje~~ av slag ~~døydde Andreas Høyem i Aukra i~~ 1823.		Andreas Høyems siste leveår var preget av alvorlig sykdom. Etter å ha vært syk i to og et halvt år, rammet av slag og med svekkede sjelsevner, døde han 1. april 1823, kun få dager etter at han formelt hadde gått av med pensjon.

	== Følgende står om ham i Erlandsens biografier<ref>''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019121748024}}.</ref>: ==		== Følgende står om ham i Erlandsens biografier<ref name=":1">''Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift''. Utg. Guldberg & Dzwonkowski. Christiania. 1844. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2019121748024}}.</ref>: ==
	16. Andreas Høyem, født 1761 paa Bynæsset, hvor hans Fader Isak Zachariassen Høyem var Klokker. Hans Moders Navn var Ingeborg Pedersdtr. Wilmann. Blev 1780 dimitteret fra Throndhjems Skole, erholdt til Exam. Art. f. N., til Exam. philos. 1781, til Exam. philol. 1783 og til theol. Attestats 6 April 1786 Th. Laud., samt for Dimissprædikn 1788 samme Characteer. Var Manuducteur og Alumnus paa Clerisens Collegium og blev 10 Octbr 1788 resid. Capellan til Bynæsset, dertil ordineret 6 Febr. 1789, og 12 Septbr. 1798 Sognepræst til Agerø. Blev 26 Marts 1823 i Naade entlediget med 300 Spd. Pension af Kaldet. Døde 1 April 1823, efter 2½ Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug.		16. Andreas Høyem, født 1761 paa Bynæsset, hvor hans Fader Isak Zachariassen Høyem var Klokker. Hans Moders Navn var Ingeborg Pedersdtr. Wilmann. Blev 1780 dimitteret fra Throndhjems Skole, erholdt til Exam. Art. f. N., til Exam. philos. 1781, til Exam. philol. 1783 og til theol. Attestats 6 April 1786 Th. Laud., samt for Dimissprædikn 1788 samme Characteer. Var Manuducteur og Alumnus paa Clerisens Collegium og blev 10 Octbr 1788 resid. Capellan til Bynæsset, dertil ordineret 6 Febr. 1789, og 12 Septbr. 1798 Sognepræst til Agerø. Blev 26 Marts 1823 i Naade entlediget med 300 Spd. Pension af Kaldet. Døde 1 April 1823, efter 2½ Aars vedvarende Sygdom, rørt af Slag og berøvet Fornuftens Brug.