Andreas Olai Jensen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:30:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 35:		Linje 35:

	==De siste årene==		==De siste årene==
	På slutten av [[1974]] begynte Andreas å føle seg skrall. Han ble innlagt på sykehus i Bodø, hvor de ~~etterhvert~~ oppdaget at Andreas hadde kreft. Han døde [[30. mars]] [[1975]], 66 år gammel.		På slutten av [[1974]] begynte Andreas å føle seg skrall. Han ble innlagt på sykehus i Bodø, hvor de etter hvert oppdaget at Andreas hadde kreft. Han døde [[30. mars]] [[1975]], 66 år gammel.

	==Bilder==		==Bilder==

Pwinther på 18. des. 2023 kl. 19:49

2023-12-18T19:49:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 19:49
Linje 8:		Linje 8:
	Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.		Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.

	Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant Johan Ellingsen eide. Han så at Andreas var nevenyttig og flink, og sa til Andreas at han kunne låne penger av ham for å utdanne seg til ingeniør. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.		Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant [[Johan Hoff Ellingsen]] eide. Han så at Andreas var nevenyttig og flink, og sa til Andreas at han kunne låne penger av ham for å utdanne seg til ingeniør. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.

	==Arbeidsliv==		==Arbeidsliv==

Gulla Winther: /* Fjelltun */

2023-12-18T19:42:28Z

Fjelltun

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 19:42
Linje 24:		Linje 24:

	==Fjelltun==		==Fjelltun==
	Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag [[17. desember]] [[1942]] lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans Asbjørn, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i [[~~1958~~]].		Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag [[17. desember]] [[1942]] lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans Asbjørn, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i [[1951]].

	Andreas og Jensine startet på samme tid [[Fjelltun camping]], både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.		Andreas og Jensine startet på samme tid [[Fjelltun camping]], både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.

Pwinther på 18. des. 2023 kl. 19:21

2023-12-18T19:21:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 19:21
Linje 8:		Linje 8:
	Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.		Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.

	Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker.Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant Johan Ellingsen eide.Han så at Andreas var nevenyttig og flink og sa til Andreas at han kunne låne penger av ~~han~~ for å utdanne seg til ingeniør Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk, til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.		Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant Johan Ellingsen eide. Han så at Andreas var nevenyttig og flink, og sa til Andreas at han kunne låne penger av ham for å utdanne seg til ingeniør. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.

	==Arbeidsliv==		==Arbeidsliv==

Gulla Winther på 18. des. 2023 kl. 19:19

2023-12-18T19:19:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2023 kl. 19:19
Linje 8:		Linje 8:
	Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.		Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.

	Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker. Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk, til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.		Det var ikke enkelt å livnære seg på jord og fiske, og uten muligheter til arv av gård eller land, var framtiden for Andreas usikker.Han jobbet som dreng på gården Fikke som stortingsrepresentant Johan Ellingsen eide.Han så at Andreas var nevenyttig og flink og sa til Andreas at han kunne låne penger av han for å utdanne seg til ingeniør Han bestemte seg tidlig for å skaffe seg skolegang og utdannelse for å bedre sine utsikter, og sparte det lille han hadde og fikk, til den målsetningen. Da han ymtet frampå til faren sin om dette ønsket, var det et bestemt 'nei' han fikk til svar. Han måtte bidra og hjelpe til med føden som alle andre i familien. Noe skolegang var det ikke snakk om. Skuffelsen til Andreas var stor, og han brukte dette som motivasjon for at hans egne barn skulle få muligheten og oppmuntring til selv å utdanne seg.

	==Arbeidsliv==		==Arbeidsliv==

Cnyborg på 25. okt. 2023 kl. 09:15

2023-10-25T09:15:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2023 kl. 09:15
Linje 45:		Linje 45:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	[[Kategori:Sveisere]]		[[Kategori:Sveisere]]
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	~~[[Kategori:Personer]]~~
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Jensen, Andreas Olai}}
			[[Kategori:Fødsler i 1908]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1975]]

Pwinther på 23. mai 2023 kl. 00:58

2023-05-23T00:58:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 00:58
Linje 4:		Linje 4:

	==Oppvekst==		==Oppvekst==
	Født på [[Hoffmannselv]] gård ved [[Sandnesvatnet~~\|Sandesvatnet~~]] i [[Sagvassdalen]] i Hamarøy i [[1908]] av foreldrene [[Ole Martin Jensen]] og [[Anna Karoline Olsen]]. Ole Martin hadde flyttet ut av barndomshjemmet og nabogården [[Kirkfjell]] i [[1906]] på grunn av plassmangel, og leid gården [[Hoffmannselv]] som da stod tom. Andreas var 7. barn som var født i familien siden foreldrene giftet seg 10 år tidligere, bare 20 og 18 år gamle. Ole Martin levde av skogen og fiske, og forsøkte seg med sagbruk ved elva i nærheten, men selv om de var nøysomme, var det stor fattigdom hos dem, og de måtte ha hjelp av fattigkassa for å overleve. 3 av ~~søskene~~ til Andreas overlevde ikke barndommen, og når Andreas var 18 måneder døde også moren hans. Anna døde da hun bare var 30 år, som også hennes mor og mormor før henne hadde gjort. Det var langt og ~~uframkommerlig~~, til myndigheter fra Hoffmannselv på den tiden, og prest og kirke kunne ikke involveres i begravelse før 2 måneder etter dødsfallet.		Født på [[Hoffmannselv]] gård ved [[Sandnesvatnet]] i [[Sagvassdalen]] i Hamarøy i [[1908]] av foreldrene [[Ole Martin Jensen]] og [[Anna Karoline Olsen]]. Ole Martin hadde flyttet ut av barndomshjemmet og nabogården [[Kirkfjell]] i [[1906]] på grunn av plassmangel, og leid gården [[Hoffmannselv]] som da stod tom. Andreas var 7. barn som var født i familien siden foreldrene giftet seg 10 år tidligere, bare 20 og 18 år gamle. Ole Martin levde av skogen og fiske, og forsøkte seg med sagbruk ved elva i nærheten, men selv om de var nøysomme, var det stor fattigdom hos dem, og de måtte ha hjelp av fattigkassa for å overleve. 3 av søsknene til Andreas overlevde ikke barndommen, og når Andreas var 18 måneder døde også moren hans. Anna døde da hun bare var 30 år, som også hennes mor og mormor før henne hadde gjort. Det var langt og uframkommelig, til myndigheter fra Hoffmannselv på den tiden, og prest og kirke kunne ikke involveres i begravelse før 2 måneder etter dødsfallet.

	Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.		Faren giftet seg på nytt i [[1912]] med Elisabeth (Lisa) Margrethe Jensdatter<ref>{{hbr1-1\|pf01074272000920\|Elisabet Margrethe Jensdatter}}</ref>. Lisa var kokke og enke bosatt i [[Moskenes kommune\|Moskenes]], Lofoten, som da tok to av sine barn med seg til Hoffmannselv, og ble mor for Andreas, og hans 3 gjenlevende søsken. Familien fikk 5 nye barn, og da Andreas konfirmerte seg [[8. juli]] [[1923]]<ref>{{Digitalarkivet-skann\|kb20060828070185\|Klokkerbok for Hamarøy prestegjeld 1910-1925 (1849P), side 179, linje 12}}</ref> bodde det 13 personer på den lille gården.
Linje 14:		Linje 14:

	==Hell i uhell==		==Hell i uhell==
	Ikke lenge etter at han hadde begynt arbeidet hos Vegvesenet i [[1934]] fikk han [[tuberkulose]]. Denne folkesykdommen var ikke enkelt å få bukt med, og et alvorlig tilbakeslag for Andreas. Han ble sendt til [[Vensmoen Sanatorium]] for behandling. Der traff han en annen pasient, [[Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen\|Jensine Strømnes]], som ble hans livsledsager. Jensine var fra [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] i Lofoten, og flyttet til broren sin i Harstad for rekonvalesens etter behandlingen av sykdommen. Andreas dro dit til henne, og de giftet seg der i [[Trondenes kirke]] [[25. juli]] [[1936]].		Ikke lenge etter at han hadde begynt arbeidet hos Vegvesenet i [[1934]] fikk han [[tuberkulose]]. Denne folkesykdommen var ikke enkelt å få bukt med, og et alvorlig tilbakeslag for Andreas. Han ble sendt til [[Vensmoen Sanatorium]] for behandling. Der traff han en annen pasient, [[Jensine Fredrikke Ingeborg Jensen\|Jensine Strømnes]], som ble hans livsledsager. Jensine var fra [[Vestvågøy kommune\|Vestvågøy]] i Lofoten, og flyttet til broren sin i [[Harstad kommune\|Harstad]] for rekonvalesens etter behandlingen av sykdommen. Andreas dro dit til henne, og de giftet seg der i [[Trondenes kirke]] [[25. juli]] [[1936]].

	==Tilbake i Hamarøy==		==Tilbake i Hamarøy==
	Paret bosatte seg i Hamarøy i [[1936]], og fikk husvære i Steinbakken ved [[Innhavet]], og [[10. mars]] [[1938]] ble sønnen Audun født. 2 år senere, [[14. mars]] [[1940]] ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for ~~husleieren~~, og paret fikk leiekontrakten oppsagt.		Paret bosatte seg i Hamarøy i [[1936]], og fikk husvære i Steinbakken ved [[Innhavet]], og [[10. mars]] [[1938]] ble sønnen Audun født. 2 år senere, [[14. mars]] [[1940]] ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for verten, og paret fikk leiekontrakten oppsagt.

	Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et rasområde på nordsiden av sjøen. Andreas slo til.		Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et rasområde på nordsiden av sjøen. Andreas slo til.
Linje 29:		Linje 29:

	== Lokalt engasjement==		== Lokalt engasjement==
	Andreas var engasjert i det som skjedde i lokalmiljøet, og var opptatt av rettighetene til hvermannsen. Han var medlem av kommunestyret i 12 år, og skolestyret i 25 år. Han var også medlem av likningsnemnda og likningsrådet, medlem av småbruk- og bustadnemnda, nestformann i arbeidsformidlingen, formann for arbeidstilsynet, formann i sosialstyret, og nestformann for krigsskadenemnda 1945-47. I ~~tilleg~~ var han domsmann i [[Hålogaland lagmannsrett]], og hadde ellers en rekke viktige tillitsverv innen kommunen. Han var tilsluttet [[Arbeiderpartiet\|Det Norske Arbeiderparti]] siden [[1933]]. Han stiftet også Innhavet vegarbeiderforening i [[1936]], og var dens formann i ca. 20 år.		Andreas var engasjert i det som skjedde i lokalmiljøet, og var opptatt av rettighetene til hvermannsen. Han var medlem av kommunestyret i 12 år, og skolestyret i 25 år. Han var også medlem av likningsnemnda og likningsrådet, medlem av småbruk- og bustadnemnda, nestformann i arbeidsformidlingen, formann for arbeidstilsynet, formann i sosialstyret, og nestformann for krigsskadenemnda 1945-47. I tillegg var han domsmann i [[Hålogaland lagmannsrett]], og hadde ellers en rekke viktige tillitsverv innen kommunen. Han var tilsluttet [[Arbeiderpartiet\|Det Norske Arbeiderparti]] siden [[1933]]. Han stiftet også Innhavet vegarbeiderforening i [[1936]], og var dens formann i ca. 20 år.

			== Familieliv ==
			Andreas og Jensine fikk 3 barn, Audun (1938), Frøydis (1940) og Gulla (1941), som alle fikk god utdannelse som Andreas ønsket. Selv var Andreas var en stille, kjærlig og sindig person, som lot handling tale for hvem han var. Han snakket aldri om sin barndom, og de vanskeligheter han måtte overvinne gjennom fattigdommen og hardt arbeid for å skape livsgrunnlag for familien sin. På [[1950-årene\|1950-tallet]], hadde han arbeidsdag fra 08 til 16:30 (kl 14 på lørdager), til/fra han kjørte med sin motorsykkel fra Fjelltun. Når han kom hjem spiste han middag, og sov en halv time på kjøkkengulvet med kjeledressen under hodet, og deretter jobbet han til 21-22 tiden på Fjelltun med utvidelse av gården, og senere med bygging av campinghytter for campingplassen. Familien fikk beskjed om at han kunne hentes til våningshuset når det var skøyteløp på radioen og [[Hjalmar Andersen\|Hjallis]] skulle gå, samt senere, på [[1970-årene\|1970-tallet]], de ganger TV-serien [https://no.wikipedia.org/wiki/Onedinlinjen Onedinlinjen] gikk. Unntakene for kveldene var de gangene han skulle møte i en av de mange kommunale nemndene, hvor kommunen sendte taxi ned til Sandnesvatnet for å hente ham. På søndager hadde på sin pen-skjorte, leste bøker, og tok en lang middagshvil.

	==De siste årene==		==De siste årene==

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-22T22:05:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 22:05
Linje 47:		Linje 47:
	[[Kategori:Smeder]]		[[Kategori:Smeder]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			{{bm}}

Pwinther på 22. mai 2023 kl. 20:47

2023-05-22T20:47:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 20:47
Linje 19:		Linje 19:
	Paret bosatte seg i Hamarøy i [[1936]], og fikk husvære i Steinbakken ved [[Innhavet]], og [[10. mars]] [[1938]] ble sønnen Audun født. 2 år senere, [[14. mars]] [[1940]] ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for husleieren, og paret fikk leiekontrakten oppsagt.		Paret bosatte seg i Hamarøy i [[1936]], og fikk husvære i Steinbakken ved [[Innhavet]], og [[10. mars]] [[1938]] ble sønnen Audun født. 2 år senere, [[14. mars]] [[1940]] ble deretter datter Frøydis født, men da paret året etter informerte husverten om at Jensine var gravid igjen, var det nok for husleieren, og paret fikk leiekontrakten oppsagt.

	Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et ~~rasområder~~ på nordsiden av sjøen. Andreas slo til.		Familien måtte tenke nytt, og Andreas begynte å se etter tomt å kjøpe. Grunneieren til marken rundt Sandnesvatnet ville ikke gi slipp på jord eller skog, men Andreas kunne få kjøpt et rasområde på nordsiden av sjøen. Andreas slo til.

	For bosted i mellomtiden åpnet yngste søster til Jensine, Nikoline i Lofoten, huset sitt for familien, og gav beskjed om at de kunne bo hos dem. Andreas hadde jo arbeid, og flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt i Hoffmannselv, mens resten av familien dro til Lofoten. Datter Gulla ble således født der [[17. desember]] [[1941]]. Sommeren [[1942]] reiste Jensine og ~~barne~~ tilbake til Hamarøy, og flyttet inn på Hoffmannselv med Andreas.		For bosted i mellomtiden åpnet yngste søster til Jensine, Nikoline i Lofoten, huset sitt for familien, og gav beskjed om at de kunne bo hos dem. Andreas hadde jo arbeid, og flyttet tilbake til barndomshjemmet sitt i Hoffmannselv, mens resten av familien dro til Lofoten. Datter Gulla ble således født der [[17. desember]] [[1941]]. Sommeren [[1942]] reiste Jensine og barna tilbake til Hamarøy, og flyttet inn på Hoffmannselv med Andreas.

	==Fjelltun==		==Fjelltun==

Pwinther på 22. mai 2023 kl. 20:01

2023-05-22T20:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2023 kl. 20:01
Linje 24:		Linje 24:

	==Fjelltun==		==Fjelltun==
	Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag [[17. desember]] [[1942]] lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans ~~Edvin~~, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i [[1958]].		Hver dag etter arbeid hos Vegvesenet, gikk han de 2-3 km fra Hoffmannselv til den nye tomta, og begynte å rydde grunnen for kampestein og skog. Det var hardt manuelt arbeid, men Andreas var vant til dette fra ryddearbeidet for riksveien. Etter grunnarbeidet fikk han tak i materiale, og bygde et våningshus til familien hans. På yngstedatters 1-årsdag [[17. desember]] [[1942]] lastet familien flyttelasset på hest og slede, og tok turen over isen, og flyttet inn. Navnet på gården ble satt til Fjelltun. Etter at krigen var slutt bygde Andreas også fjøs til dyrene. 10 år senere bygde så Andreas, med hjelp fra broren hans Asbjørn, et mer moderne våningshus lengre bort på tomta, som familien flyttet inn i [[1958]].

	Andreas og Jensine startet på samme tid [[Fjelltun camping]], både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.		Andreas og Jensine startet på samme tid [[Fjelltun camping]], både med teltplasser og overnatting i våningshuset, samt campinghytter, som Andreas satte opp de neste årene.