Andreas S. Oksvold - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. jun. 2024 kl. 09:42

2024-06-13T09:42:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:42
Linje 3:		Linje 3:

	== Sparbu i krig og fred ==		== Sparbu i krig og fred ==
	Han ble født på en husmannsplass under Oksvoll i Sparbu, av foreldre Sakarias Oksvold og Marta Larsdatter Haugdal. Far Sakarias kom utenbygds fra – som dreng til Oksvoll og mor Marta fra Haugdal var visstnok kommet et par år tidligere som taus. De to slo seg i lag og fikk etter hvert kjøpt Høgsveet, en etter måten klassisk husmannsplass under Oksvoll. Det kom etter hvert to jenter og en gutt før Andreas ble født 22. mars 1862. Da så ufreden kom ute i Europa, ved at en prøyssisk-østerriksk styrke på 60 000 mann gikk over grensa og inn i Slesvig, ble det starten på en ny krig mellom [[Preussen]] og [[Danmark]] som siden er kalt [[~~Den~~ andre slesvigske krig]]. Etter som Norge da var en del av Danmark, ble også norske styrker mobilisert. Slik gikk det da til at far Sakarias, som var innrullert i [[Sparboeske eskadron]] måtte møte til krigstjeneste 9. mai [[1864]]. Dette gikk ikke bedre enn at den sterkt astmatiske husmannen avgikk ved døden 20. juni samme år.		Han ble født på en husmannsplass under Oksvoll i Sparbu, av foreldre Sakarias Oksvold og Marta Larsdatter Haugdal. Far Sakarias kom utenbygds fra – som dreng til Oksvoll og mor Marta fra Haugdal var visstnok kommet et par år tidligere som taus. De to slo seg i lag og fikk etter hvert kjøpt Høgsveet, en etter måten klassisk husmannsplass under Oksvoll. Det kom etter hvert to jenter og en gutt før Andreas ble født 22. mars 1862. Da så ufreden kom ute i Europa, ved at en prøyssisk-østerriksk styrke på 60 000 mann gikk over grensa og inn i [[Slesvig]], ble det starten på en ny krig mellom [[Preussen]] og [[Danmark]] som siden er kalt [[andre slesvigske krig]]. Etter som Norge da var en del av Danmark, ble også norske styrker mobilisert. Slik gikk det da til at far Sakarias, som var innrullert i [[Sparboeske eskadron]] måtte møte til krigstjeneste 9. mai [[1864]]. Dette gikk ikke bedre enn at den sterkt astmatiske husmannen avgikk ved døden 20. juni samme år.

	Nå var gode råd dyre for enka som satt igjen med to små guttebarn på Høgsveet. De to eldre pikebarna var allerede døde. Kårmann Jørgen Oksvold var enkemann, og ble nå Martes nye mann. Den nye familien satte bo på Jørnplassen, som de selv rydda. Her vaks de opp brødrene Jon og Andreas, som etter hvert tok navnet Oksvold.		Nå var gode råd dyre for enka som satt igjen med to små guttebarn på Høgsveet. De to eldre pikebarna var allerede døde. Kårmann Jørgen Oksvold var enkemann, og ble nå Martes nye mann. Den nye familien satte bo på Jørnplassen, som de selv rydda. Her vaks de opp brødrene Jon og Andreas, som etter hvert tok navnet Oksvold.
Linje 37:		Linje 37:
	Knut Saxvik forteller at «Oksvold var sterkt interessert for avholdssaken og en av foregangsmennene for nedleggelsen av brennevinsbolaget i Steinkjer», men han forteller også at det var mens han var huslærer på Lund at han først kom i kontakt med avholdsbevegelsen, da ble han medlem av godtemplarlosjen «Ølver» i Steinkjer. Det store skillet kom imidlertid mens han var i Hegra i [[1884]], der skal han ha kommet i kontakt med folk fra [[Det Norske Totalavholdsselskap]], som vi vet ikke etablerte seg som forening der før i 1891. Men [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] som allerede i [[1879]] hadde etablert seg i [[Lånke]], var antagelig den som også påvirket Andreas.		Knut Saxvik forteller at «Oksvold var sterkt interessert for avholdssaken og en av foregangsmennene for nedleggelsen av brennevinsbolaget i Steinkjer», men han forteller også at det var mens han var huslærer på Lund at han først kom i kontakt med avholdsbevegelsen, da ble han medlem av godtemplarlosjen «Ølver» i Steinkjer. Det store skillet kom imidlertid mens han var i Hegra i [[1884]], der skal han ha kommet i kontakt med folk fra [[Det Norske Totalavholdsselskap]], som vi vet ikke etablerte seg som forening der før i 1891. Men [[Enok Berg (1856-1895)\|Enok Berg]] som allerede i [[1879]] hadde etablert seg i [[Lånke]], var antagelig den som også påvirket Andreas.

	Det var ~~emissæren~~ [[Ole Kallem]] som 14. juli [[1879]] sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Men vi vet at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på [[Fosen]], så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. Vi ser at skriftet som [[Aake O. Verdal]] laga om totalistenes bevegelse på Innherred i [[1915]] at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter [[1903]]. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.		Det var [[emissær]]en [[Ole Haagensen Kallem (1813–1885)\|Ole Kallem]] som 14. juli [[1879]] sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Men vi vet at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på [[Fosen]], så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. Vi ser at skriftet som [[Aake O. Verdal]] laga om totalistenes bevegelse på Innherred i [[1915]] at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter [[1903]]. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.

	Vi vet også at han var svært aktiv i det som kom til å hete [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], utpekte ham til interimsstyrets formann før utskillelsen som fant sted på [[Steinkjer bedehus]] i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra [[1899]] til 1901, lengste perioden hadde han fra [[1909]] til [[1912]]. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra [[Inderøy]] ble formann i fylkeslaget fra [[1913]] til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.		Vi vet også at han var svært aktiv i det som kom til å hete [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], utpekte ham til interimsstyrets formann før utskillelsen som fant sted på [[Steinkjer bedehus]] i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra [[1899]] til 1901, lengste perioden hadde han fra [[1909]] til [[1912]]. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra [[Inderøy]] ble formann i fylkeslaget fra [[1913]] til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:12:16Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Oksvold, Andreas Sakariassen.jpg\|Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Oksvold, Andreas Sakariassen.jpg\|Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]}}
	'''[[Andreas S. Oksvold]]''' (født 22. mars [[1862]] i [[Sparbu]] i nåværende [[Steinkjer kommune]], død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til [[Stortinget]] i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for [[Stenkjær totalafholdsforening\|Steinkjer-laget]] og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]].</onlyinclude>		'''[[Andreas S. Oksvold]]''' (født 22. mars [[1862]] i [[Sparbu]] i nåværende [[Steinkjer kommune]], død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til [[Stortinget]] i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for [[Stenkjær totalafholdsforening\|Steinkjer-laget]] og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]].</onlyinclude>

Linje 17:		Linje 17:

	== Egen næringsvirksomhet ==		== Egen næringsvirksomhet ==
	{{~~thumb høyre~~\|Annonse fra K. Hermansen i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Annonsen i Avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter «skilsmissen» mellom Hermannsen og Oksvold\|thumb}}		{{Thumb\|Annonse fra K. Hermansen i Mjølner 23. 10. 1899.jpg\|Annonsen i Avisa [[Mjølner]] 23. oktober 1899 bekrefter «skilsmissen» mellom Hermannsen og Oksvold\|thumb}}
	Hva det var som drev ham vet vi ikke noe om, men det ble altså til at han slutta på Bien. I mai 1895 finner vi ham som kompanjong med R. Hermannsen, eller [[Karl Robert Hermannsen]] som var hans fulle navn. Hermannsen hadde allerede i desember [[1887]] startet handel sammen med [[Albert Langlie]] under firmanavnet [[Hermannsen & Co]] i Erik Moes lokaler, som langt seinere ble til [[Langlies Hotell]]. Da dette kompaniskapet opphørte i [[1889]] starta Hermannsen egen butikk i Reitlogården som han drev til i [[1894]]. Da – i mai 1895 ble det så startet ny handelsvirksomhet i Muus/Thorsen-gården på Sørsida under firmanavnet [[Hermannsen & Oksvold]]. Dette skal ha vært en velassortert forretning i gammel stil som omfattet kolonialvarer, jernvarer, fargehandel, glass og stentøy samt kortevarer. [[Bybrannen i Steinkjer 1900\|Den store bybrannen]] i [[1900]] tok imidlertid med seg både Thorsen-gården og butikken til firma Hermannsen & Oksvold. Med det opphørte også dette kompaniskapet. Hermannsen bygde ny gård, mens Oksvold fortsatte sin egen gård i Østre Nygade 188, som sto vis a vis [[Stenkjær Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]], og som så vidt berget for bybrannen. Her handlet Oksvold til i [[1906]].		Hva det var som drev ham vet vi ikke noe om, men det ble altså til at han slutta på Bien. I mai 1895 finner vi ham som kompanjong med R. Hermannsen, eller [[Karl Robert Hermannsen]] som var hans fulle navn. Hermannsen hadde allerede i desember [[1887]] startet handel sammen med [[Albert Langlie]] under firmanavnet [[Hermannsen & Co]] i Erik Moes lokaler, som langt seinere ble til [[Langlies Hotell]]. Da dette kompaniskapet opphørte i [[1889]] starta Hermannsen egen butikk i Reitlogården som han drev til i [[1894]]. Da – i mai 1895 ble det så startet ny handelsvirksomhet i Muus/Thorsen-gården på Sørsida under firmanavnet [[Hermannsen & Oksvold]]. Dette skal ha vært en velassortert forretning i gammel stil som omfattet kolonialvarer, jernvarer, fargehandel, glass og stentøy samt kortevarer. [[Bybrannen i Steinkjer 1900\|Den store bybrannen]] i [[1900]] tok imidlertid med seg både Thorsen-gården og butikken til firma Hermannsen & Oksvold. Med det opphørte også dette kompaniskapet. Hermannsen bygde ny gård, mens Oksvold fortsatte sin egen gård i Østre Nygade 188, som sto vis a vis [[Stenkjær Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]], og som så vidt berget for bybrannen. Her handlet Oksvold til i [[1906]].

Kallrustad: Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»

2022-08-11T09:05:19Z

Teksterstatting – «interimstyre» til «interimsstyre»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 09:05
Linje 39:		Linje 39:
	Det var emissæren [[Ole Kallem]] som 14. juli [[1879]] sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Men vi vet at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på [[Fosen]], så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. Vi ser at skriftet som [[Aake O. Verdal]] laga om totalistenes bevegelse på Innherred i [[1915]] at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter [[1903]]. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.		Det var emissæren [[Ole Kallem]] som 14. juli [[1879]] sto bak og stiftet avholdsforeningen som fikk navnet [[Stenkjær og omegns totalavholdsforening]]. Naturlig nok var ikke den da bare 17 år gamle Andreas med på det møtet, etter som han jo på det tidspunktet bodde og virket i Jørnplassen under Oksvold i Sparbu. Men vi vet at så snart han var tilbake fra sin «utlendighet» på [[Fosen]], så gikk han med liv og lyst inn i dette laget av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]. Vi ser at skriftet som [[Aake O. Verdal]] laga om totalistenes bevegelse på Innherred i [[1915]] at Oksvold i alle fall var formann for dette laget i perioder etter [[1903]]. Antagelig har man ikke hatt tilgang på lagsprototkollene fra før 1903, noe som blant annet kan skyldes bybrannen i 1900 da hele Sørsida brant ned.

	Vi vet også at han var svært aktiv i det som kom til å hete [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], utpekte ham til ~~interimstyrets~~ formann før utskillelsen som fant sted på [[Steinkjer bedehus]] i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra [[1899]] til 1901, lengste perioden hadde han fra [[1909]] til [[1912]]. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra [[Inderøy]] ble formann i fylkeslaget fra [[1913]] til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.		Vi vet også at han var svært aktiv i det som kom til å hete [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]]. Ikke uten grunn, ser vi at det til da eksisterende overbygg; [[Trondhjems og omegns totalafholdsforening]], utpekte ham til interimsstyrets formann før utskillelsen som fant sted på [[Steinkjer bedehus]] i juni 1891. Der ble det slik at han ble den første direkte valgte formann i Inntrøndelagsavdelingen, som på det tidspunkt omfattet mer enn 2800 medlemmer. I første omgang satt han som formann til 1894, i neste periode satt han fra 1896 til 1898, så fra [[1899]] til 1901, lengste perioden hadde han fra [[1909]] til [[1912]]. Da sa han plent nei, helsa hadde begynt å svekke ham såpass at verken han eller organisasjonen fant det forsvarlig å fortsette. Men han som overtok etter ham var heller ingen smågut; Aake O. Verdal fra [[Inderøy]] ble formann i fylkeslaget fra [[1913]] til 1915. Men i mellomtida var altså Oksvold blitt så dårlig at han døde, den 2. september 1914, vel 52 år gammel.

	Attesten han fikk fra lagsfrender og kollegaer lød på hjertelag og sterk vilje, ansvarsbevissthet og at han var arbeidsom. Dyktig og grundig var han både som møteleder, familiemann og venn.		Attesten han fikk fra lagsfrender og kollegaer lød på hjertelag og sterk vilje, ansvarsbevissthet og at han var arbeidsom. Dyktig og grundig var han både som møteleder, familiemann og venn.

Kallrustad: kategorijustering

2018-05-30T11:32:07Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2018 kl. 11:32
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Avholdspolitikere]]		[[Kategori:Avholdspolitikere]]
	~~[[Kategori:Stortingssuppleanter]]~~
	[[Kategori:Banksjefer]]		[[Kategori:Banksjefer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]

Andreas Mar-Nor: Kategori:Stortingssuppleanter

2018-05-09T14:44:02Z

Kategori:Stortingssuppleanter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2018 kl. 14:44
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Avholdspolitikere]]		[[Kategori:Avholdspolitikere]]
			[[Kategori:Stortingssuppleanter]]
	[[Kategori:Banksjefer]]		[[Kategori:Banksjefer]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 03:48

2017-12-27T03:48:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:48
Linje 31:		Linje 31:
	I sin tid var Oksvold den av Steinkjers kjøpmenn som gjorde seg sterkest gjeldende i det partipolitiske liv. Han var (selvsagt) [[Venstre]]s mann med mange år som medlem av bystyret (fra [[1896]]) og formannskapet. Fra [[1901]] var han forlikskommissær, og i perioden 1902-1903 var han også byens ordfører. I denne forbindelse kan det og være av interesse å nevne at folketellingen for 1900 avslører at adjunkt og skolebestyrer ved [[Stenkjær kommunale høiere almenskole]] og skoleinspektør for [[Steinkjer folkeskole\|Stenkjær folkeskole]], som fra [[1910]] ble den vel ansette skoledirektør for Troms og [[Nordland]], [[Tøger Hagemann]] da bodde i Oksvolds gård med sin familie. Kan hende var heller ikke dette helt tilfeldig, de to ser ut til å ha delt politisk oppfatning, for i [[1906]] var det Hagemanns tur til å overta ordførerklubba for Venstre i [[Steinkjer kommune]].		I sin tid var Oksvold den av Steinkjers kjøpmenn som gjorde seg sterkest gjeldende i det partipolitiske liv. Han var (selvsagt) [[Venstre]]s mann med mange år som medlem av bystyret (fra [[1896]]) og formannskapet. Fra [[1901]] var han forlikskommissær, og i perioden 1902-1903 var han også byens ordfører. I denne forbindelse kan det og være av interesse å nevne at folketellingen for 1900 avslører at adjunkt og skolebestyrer ved [[Stenkjær kommunale høiere almenskole]] og skoleinspektør for [[Steinkjer folkeskole\|Stenkjær folkeskole]], som fra [[1910]] ble den vel ansette skoledirektør for Troms og [[Nordland]], [[Tøger Hagemann]] da bodde i Oksvolds gård med sin familie. Kan hende var heller ikke dette helt tilfeldig, de to ser ut til å ha delt politisk oppfatning, for i [[1906]] var det Hagemanns tur til å overta ordførerklubba for Venstre i [[Steinkjer kommune]].

	I tillegg til den reint lokalpolitiske innsatsen var Oksvold valgmann og ble også valgt til stortingskandidat for Venstre. I perioden 1901-03 møtte han periodevis på Stortinget i egenskap av å være andre varamann, noe som ble sterkt utvidet i 1904-1906 da han var første varamann – og møtte i store deler av perioden da Venstres førstemann i [[~~Nord-Trøndelag fylke\|~~Nordre Trondhjems Amt]], sorenskriver for Stjør- og Verdal, [[Harald Bothner]] ble statsråd, først i [[Stockholm]] og seinere i [[Justis og Politidepartementet]].		I tillegg til den reint lokalpolitiske innsatsen var Oksvold valgmann og ble også valgt til stortingskandidat for Venstre. I perioden 1901-03 møtte han periodevis på Stortinget i egenskap av å være andre varamann, noe som ble sterkt utvidet i 1904-1906 da han var første varamann – og møtte i store deler av perioden da Venstres førstemann i [[Nordre Trondhjems Amt]], sorenskriver for Stjør- og Verdal, [[Harald Bothner]] ble statsråd, først i [[Stockholm]] og seinere i [[Justis og Politidepartementet]].
	Oksvold ble da medlem i [[Stortingets landbrukskomite\|Landbrukskomiteen]] fra [[1904]] og [[Konstutionskomiteen]] fra 14. mars 1905.		Oksvold ble da medlem i [[Stortingets landbrukskomite\|Landbrukskomiteen]] fra [[1904]] og [[Konstutionskomiteen]] fra 14. mars 1905.

Cnyborg: hbr

2017-08-08T08:38:34Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2017 kl. 08:38
Linje 56:		Linje 56:
	*[http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Steinkjer Wikipedia: Ordførere i Steinkjer]		*[http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Steinkjer Wikipedia: Ordførere i Steinkjer]
	*[[Tormod Aarholt\|Aarholt, Tormod]]: ''Bygdebok for Sparbu og Ogndal'', bd 5. s 223f, Sparbu 1990.		*[[Tormod Aarholt\|Aarholt, Tormod]]: ''Bygdebok for Sparbu og Ogndal'', bd 5. s 223f, Sparbu 1990.
			* {{hbr1-1\|pf01053109001591\|Andreas S. Oksvold}}.

	{{DEFAULTSORT:Oksvold, Andreas Sakariassen}}		{{DEFAULTSORT:Oksvold, Andreas Sakariassen}}
Linje 72:		Linje 73:
	[[Kategori:Fødsler i 1862]]		[[Kategori:Fødsler i 1862]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1914]]		[[Kategori:Dødsfall i 1914]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

Kallrustad: /* Kilder */

2015-08-28T09:23:05Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. aug. 2015 kl. 09:23
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Avholdsfolk]]		[[Kategori:Avholdsfolk]]
	~~[[Kategori:Agitasjon]]~~
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
	[[Kategori:Avholdspolitikere]]		[[Kategori:Avholdspolitikere]]

Gunnar E. Kristiansen: Byttet bilde

2014-09-22T15:58:32Z

Byttet bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2014 kl. 15:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Andreas Sakariassen ~~Oksvold~~.jpg\|Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Oksvold, Andreas Sakariassen.jpg\|Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av [[Det Norske Totalavholdsselskap]]}}
	'''[[Andreas S. Oksvold]]''' (født 22. mars [[1862]] i [[Sparbu]] i nåværende [[Steinkjer kommune]], død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til [[Stortinget]] i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for [[Stenkjær totalafholdsforening\|Steinkjer-laget]] og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]].</onlyinclude>		'''[[Andreas S. Oksvold]]''' (født 22. mars [[1862]] i [[Sparbu]] i nåværende [[Steinkjer kommune]], død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til [[Stortinget]] i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for [[Stenkjær totalafholdsforening\|Steinkjer-laget]] og [[Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag]].</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: Ny kategori:Sørsia (Steinkjer)

2014-09-15T06:16:22Z

Ny kategori:Sørsia (Steinkjer)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2014 kl. 06:16
Linje 62:		Linje 62:
	[[Kategori:Steinkjer kommune]]		[[Kategori:Steinkjer kommune]]
	[[Kategori:Sparbu]]		[[Kategori:Sparbu]]
			[[Kategori:Sørsia (Steinkjer)]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]