Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 19. jun. 2025 kl. 06:28

2025-06-19T06:28:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 06:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Ane Mathilde Edvardsen]]''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]], død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere [[samvirkelag]] i Sørreisa.		'''[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Ane Mathilde Edvardsen]]''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]], død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere [[samvirkelag]] i Sørreisa.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Hun var datter av fisker og gårdbruker [[Erik Johansen (1854–1940)\|Erik Johansen]] (1854–1940) og [[Karoline Kristine Johansen (1859–1937)\|Karoline Kristine Gundersdatter]] (1859–1937). Paret hadde seks barn.		Hun var datter av fisker og gårdbruker [[Erik Johansen (1854–1940)\|Erik Johansen]] (1854–1940) og [[Karoline Kristine Johansen (1859–1937)\|Karoline Kristine Gundersdatter]] (1859–1937). Paret hadde seks barn.
Linje 10:		Linje 11:
	Hun vokste opp på bruket [[Nymoen (Sørreisa gnr. 34/4)\|Nymoen]] i [[Skøelv]]<nowiki/>i Sørreisa kommune. Da hun ble født var det farfaren [[Johan Jacob Kristiansen (1820–1912)\|Johan Jacob Kristiansen]] (1820–1912) som eide bruket. I 1892 overdro han det til sin sønn Erik Johansen. Faren engasjerte seg i lokalsamfunnet, både som medlem av skolestyret og som en av initiativtakerne til etableringa av [[Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag]]. Den var kjent som smørforeninga, og et hus på Nymoen ble brukt som smørsentral. Ane Mathilde vokste med andre ord opp i et hjem der samvirketanken sto sterkt.		Hun vokste opp på bruket [[Nymoen (Sørreisa gnr. 34/4)\|Nymoen]] i [[Skøelv]]<nowiki/>i Sørreisa kommune. Da hun ble født var det farfaren [[Johan Jacob Kristiansen (1820–1912)\|Johan Jacob Kristiansen]] (1820–1912) som eide bruket. I 1892 overdro han det til sin sønn Erik Johansen. Faren engasjerte seg i lokalsamfunnet, både som medlem av skolestyret og som en av initiativtakerne til etableringa av [[Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag]]. Den var kjent som smørforeninga, og et hus på Nymoen ble brukt som smørsentral. Ane Mathilde vokste med andre ord opp i et hjem der samvirketanken sto sterkt.
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, [[Sildvik (Sørreisa gnr. 36/1)\|Sildvik]] - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av [[tuberkulose]], og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i [[folketellinga 1920]].		Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, [[Sildvik (Sørreisa gnr. 36/1)\|Sildvik]] - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av [[tuberkulose]], og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i [[folketellinga 1920]].

	Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til Skøelv ~~Koop~~. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble [[Skøelv Samvirkelag]], opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse.</onlyinclude>		Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til [[Skøelv Kooperative Handelsforening]]. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble [[Skøelv Samvirkelag]], opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse.</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Cnyborg på 19. jun. 2025 kl. 06:27

2025-06-19T06:27:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 06:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Eriksen, Ane Mathilde.jpg\|Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra.\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Eriksen, Ane Mathilde.jpg\|Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra.\|Ukjent}}

	'''[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Ane Mathilde Edvardsen]]''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]], død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere [[samvirkelag]] i Sørreisa.		'''[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)\|Ane Mathilde Edvardsen]]''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i [[Sørreisa kommune\|Sørreisa]], død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere [[samvirkelag]] i Sørreisa.
			</onlyinclude>
	== Slekt og familie ==		== Slekt og familie ==
	Hun var datter av fisker og gårdbruker [[Erik Johansen (1854–1940)\|Erik Johansen]] (1854–1940) og [[Karoline Kristine Johansen (1859–1937)\|Karoline Kristine Gundersdatter]] (1859–1937). Paret hadde seks barn.		Hun var datter av fisker og gårdbruker [[Erik Johansen (1854–1940)\|Erik Johansen]] (1854–1940) og [[Karoline Kristine Johansen (1859–1937)\|Karoline Kristine Gundersdatter]] (1859–1937). Paret hadde seks barn.
Linje 10:		Linje 9:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	Hun vokste opp på bruket [[Nymoen (Sørreisa gnr. 34/4)\|Nymoen]] i [[Skøelv]]<nowiki/>i Sørreisa kommune. Da hun ble født var det farfaren [[Johan Jacob Kristiansen (1820–1912)\|Johan Jacob Kristiansen]] (1820–1912) som eide bruket. I 1892 overdro han det til sin sønn Erik Johansen. Faren engasjerte seg i lokalsamfunnet, både som medlem av skolestyret og som en av initiativtakerne til etableringa av [[Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag]]. Den var kjent som smørforeninga, og et hus på Nymoen ble brukt som smørsentral. Ane Mathilde vokste med andre ord opp i et hjem der samvirketanken sto sterkt.		Hun vokste opp på bruket [[Nymoen (Sørreisa gnr. 34/4)\|Nymoen]] i [[Skøelv]]<nowiki/>i Sørreisa kommune. Da hun ble født var det farfaren [[Johan Jacob Kristiansen (1820–1912)\|Johan Jacob Kristiansen]] (1820–1912) som eide bruket. I 1892 overdro han det til sin sønn Erik Johansen. Faren engasjerte seg i lokalsamfunnet, både som medlem av skolestyret og som en av initiativtakerne til etableringa av [[Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag]]. Den var kjent som smørforeninga, og et hus på Nymoen ble brukt som smørsentral. Ane Mathilde vokste med andre ord opp i et hjem der samvirketanken sto sterkt.
			<onlyinclude>
	Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, [[Sildvik (Sørreisa gnr. 36/1)\|Sildvik]] - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av [[tuberkulose]], og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i [[folketellinga 1920]].		Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, [[Sildvik (Sørreisa gnr. 36/1)\|Sildvik]] - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av [[tuberkulose]], og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i [[folketellinga 1920]].

	Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til Skøelv Koop. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble [[Skøelv Samvirkelag]], opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse.		Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til Skøelv Koop. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble [[Skøelv Samvirkelag]], opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse.</onlyinclude>

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 22:		Linje 21:

	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}



	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]		[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
Linje 32:		Linje 28:
	[[Kategori:Dødsfall i 1963]]		[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
	{{DEFAULTSORT:Edvardsen, Ane Mathilde}}		{{DEFAULTSORT:Edvardsen, Ane Mathilde}}
			{{F1}}

Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Eriksen, Ane Mathilde.jpg|Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra.|Ukjent}} '''Ane Mathilde Edvardsen''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i Sørreisa, død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere samvirkelag i Sørreisa. == Slekt og familie == Hun var datter av fisker og gårdbruker Erik Johansen (1854–1940) og Karoline Kristine Johansen (185…

2025-06-19T06:27:09Z

Ny side: {{Thumb|Eriksen, Ane Mathilde.jpg|Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra.|Ukjent}} '''Ane Mathilde Edvardsen''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i Sørreisa, død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere samvirkelag i Sørreisa. == Slekt og familie == Hun var datter av fisker og gårdbruker Erik Johansen (1854–1940) og Karoline Kristine Johansen (185…

Ny side

{{Thumb|Eriksen, Ane Mathilde.jpg|Ane Mathilde Edvardsen, fotografert i 1920-åra.|Ukjent}}

'''[[Ane Mathilde Edvardsen (1886–1963)|Ane Mathilde Edvardsen]]''' f. Eriksdatter Nymo (født 29. mars 1886 i [[Sørreisa kommune|Sørreisa]], død 2. oktober 1963 samme sted) var renholder på flere [[samvirkelag]] i Sørreisa.

== Slekt og familie ==
Hun var datter av fisker og gårdbruker [[Erik Johansen (1854–1940)|Erik Johansen]] (1854–1940) og [[Karoline Kristine Johansen (1859–1937)|Karoline Kristine Gundersdatter]] (1859–1937). Paret hadde seks barn.

I 1913 ble hun gift med fisker [[Olaf Albert Edvardsen (1875–1916)|Olaf Albert Edvardsen]] (1875–1916). De fikk sønnen [[Erling Gerdin Edvardsen (1913–1995)|Erling Gerdin Edvardsen]] (1913–1995).

== Liv og virke ==
Hun vokste opp på bruket [[Nymoen (Sørreisa gnr. 34/4)|Nymoen]] i [[Skøelv]]<nowiki/>i Sørreisa kommune. Da hun ble født var det farfaren [[Johan Jacob Kristiansen (1820–1912)|Johan Jacob Kristiansen]] (1820–1912) som eide bruket. I 1892 overdro han det til sin sønn Erik Johansen. Faren engasjerte seg i lokalsamfunnet, både som medlem av skolestyret og som en av initiativtakerne til etableringa av [[Sørreisa Ytre Meieriforenings Innkjøpslag]]. Den var kjent som smørforeninga, og et hus på Nymoen ble brukt som smørsentral. Ane Mathilde vokste med andre ord opp i et hjem der samvirketanken sto sterkt.

Da hun ble gift i januar 1913 var hun et par måneder på vei, og så vel for seg et liv som fisker- og gårdskone. De bosatte seg i et hus på gården til mora hans, [[Sildvik (Sørreisa gnr. 36/1)|Sildvik]] - faren gikk bort i 1913, og mora drev den videre som enke med hjelp fra barna sine. Bare drøyt tre år etter bryllupet døde ektemannen av [[tuberkulose]], og hun satt igjen alene med den vesle sønnen. Løsninga ble å flytte hjem til foreldrene på Nymoen, der vi finner henne i [[folketellinga 1920]].

Hun begynte å jobbe for smørforeninga, som i 1919 skifta navn til Skøelv Koop. Når det i folketellinga 1920 står at hun var «arbeiderske hjemme» betyr det trolig at hun var i jobb for foreninga, og ikke bare at hun gjorde husarbeid. I 1927 ble [[Skøelv Samvirkelag]], opprinnelig Skøelv Kooperative Handelsforening, stifta som etterfølger til smørforeninga. Ane Mathilde Edvardsen var renholder først for smørforeninga og senere for samvirkelaget. Renholdsjobben var ikke veldig lukrativ: I 1942 fikk hun en ny arbeidsavtale som ga fem kroner hver gang hun vaska, forutsatt at hun gjorde det etter stengetid. Og det ser ut til at det var en ganske god lønnsforhøyelse.

== Kilder og litteratur ==

* {{Hbr1-1|pd00000033030034|Ane Mathilde Edvardsen}}.
* Hanssen, Svein: ''Sørreisa bygdebok : gård og slekt. B. 3''. Utg. Sørreisa kommune. Sørreisa. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448191}}.
* [[Skøelv Samvirkelag]], se omtale av Ane Mathilde Nymo flere steder i artikkelen.

{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Samvirkelagsfolk]]
[[Kategori:Reinholdere]]
[[Kategori:Sørreisa kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1886]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{DEFAULTSORT:Edvardsen, Ane Mathilde}}