Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 20. nov. 2025 kl. 13:21

2025-11-20T13:21:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''~~[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett :~~ [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten]]'''</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten]]'''</onlyinclude>
	{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}		{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}
	<onlyinclude~~><br /~~>I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>		<onlyinclude>I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>

	Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»''		Størrelsen på garden ble snart årsak til en hard strid, som gikk helt til Høyesterett. Etter oppmåling viste det seg nemlig at Anekstad bare var på 715 mål! I tingrettsdommen heter det litt tørt om det store avviket mellom oppgitt og faktisk areal: ''«Her maa være en eller anden galskap tilstede – og hvem skal betale for den?»''

Kallrustad på 20. nov. 2025 kl. 13:19

2025-11-20T13:19:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 13:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten]]'''</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad i Østre Toten]]'''</onlyinclude>
	{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}		{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}
	<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>		<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>
Linje 117:		Linje 117:
	*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.		*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.
	*Vasbotten, O. Joh.: «Alf Mjøen», biografi i ''NBLI'', bind 9, Oslo 1940.		*Vasbotten, O. Joh.: «Alf Mjøen», biografi i ''NBLI'', bind 9, Oslo 1940.
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Rettssaker]]		[[Kategori:Rettssaker]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:24Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 113:		Linje 113:
	*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.		*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.
	*[[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.		*[[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}
	*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.		*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.
	*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.		*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:38

2024-04-16T11:38:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten]]'''</onlyinclude>
	{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}		{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}
	<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>		<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:38:33Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-04-19T10:58:00Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2023 kl. 10:58
Linje 121:		Linje 121:
	[[Kategori:Rettssaker]]		[[Kategori:Rettssaker]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
			{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: retter lenke

2022-01-12T10:52:22Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2022 kl. 10:52
Linje 48:		Linje 48:

	== Kunnskap om arealer ==		== Kunnskap om arealer ==
	Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)\|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på?		Wilhelm Hallén kom til Anekstad i 1902, som bymann og totalt ukjent med garden. Som vi har sett tidligere, var Anekstad heller ikke oppmålt. Et problem for fremmede var at det ofte bare fantes såkalte arealoppgaver, cirkamål som ble oppgitt i annonser. Garden [[Vårnes (Gjøvik)\|Vårnes]] ble avertert omtrent samtidig som Anekstad: ''«Eiendommens areal, beliggende rundt gaarden, er ca. 1000 maal, hvorav dyrket ca. 220 maal, i meget god hevd.»'' [[Brekke (Østre Toten)\|Brekke på Østre Toten]] ble oppgitt til «ca. 100 maal». Et særproblem for Anekstad var dessuten at ''«arealet er av en meget uregelmessig form»'', og eiendommen var ''«så skogbevokst og med et så kupert terreng, at det er vanskelig fra noget enkelt punkt å få nogen oversikt over eiendommen.»'' Hvem hadde skikkelig kunnskap om Anekstad og eiendommens utstrekning, og hvem kunne kjøperen stole på?

	Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet.		Vi skal konsentrere oss om arealmålene, ettersom det er disse som rettssaken i hovedsak handla om, men det kan være verdt å huske på at en eiendoms økonomiske avkastningsevne også ble oppgitt på andre måter. En fast størrelse var matrikkelskylda, som blant anna var beregningsgrunnlaget for skatteligninga av garden. Skylda var samtidig avgjørende for hvor stor gjeldsbelastning bankene mente at garden tålte, spesielt den statlige hypotekbanken. Videre ble det også lagt vekt på hvor mange kyr som eiendommen kunne fø. Dette ble særlig viktig etter at bøndene på flatbygdene gikk over fra salgsproduksjon av korn til ganske ensidig mjølkeproduksjon, en overgang som foregikk i siste halvdel av 1800-tallet.

Kallrustad: /* Litteratur */

2014-08-04T12:27:44Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2014 kl. 12:27
Linje 112:		Linje 112:
	*Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983.		*Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983.
	*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.		*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.
	*[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.		*[[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.
	*{{Mollgard Gjøvik}}		*{{Mollgard Gjøvik}}
	*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.		*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke, Mollgard-mal

2014-08-04T12:27:32Z

Litteratur: lenke, Mollgard-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2014 kl. 12:27
Linje 112:		Linje 112:
	*Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983.		*Fodstad, Jens: «Far hadde alt å si ute og mor inne», i ''Årboka Totn 1983'', s. 22-29, Bøverbru 1983.
	*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.		*Foss, Margit: «Fiskje som matauk og attåtnæring», i ''Årboka Totn 2000/2001'', s. 109-121, Kapp 2001.
	*Gjørvad, Olav: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.		*[Gjørvad, Olav]]: «Folkeskolen», i ''Totens bygdebok bind II'', s. 402-616, Oslo 1953.
	*[[Mollgard~~, Reidar]]: ''På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år'',~~ Gjøvik ~~1961.~~		*{{Mollgard Gjøvik}}
	*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.		*[[Nygård, Trond]]: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging – Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten ca. 1850-1900'', Oslo 2003.
	*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.		*Rinde, Harald: Anmeldelse av «Siste ord. Høgsterett i norsk historie 1814-1965. Bind 1», i ''Historisk tidsskrift 4/2006'', s. 711-715.

Kallrustad: /* Fritid og arbeid rundt Mjøsa */ retter lenker

2013-04-22T08:25:15Z

Fritid og arbeid rundt Mjøsa: retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 08:25
Linje 37:		Linje 37:
	På Sjusjøen skulle det seinere bli et stort Oslo-innslag, men i mellomkrigsåra var ikke folk derfra dominerende der oppe. Hvordan var det nærmere Mjøsa? Det foreligger ikke noe lett tilgjengelig statistisk materiale, men i bygdelaget Nordlia, der Anekstad lå, er det mange eksempler på ferierende fra Kristiania tidlig på 1900-tallet. Den mest kjente av disse var kanskje maleren [[Eivind Nielsen]], som skulle bli Halléns nabo om sommeren. Nielsen var lærer ved Kunst- og håndverksskolen og sto i tillegg bak takdekorasjonene på Nationaltheatret. Eivind Nielsen skulle få mye med Hallén å gjøre; blant anna malte han flere bilder med motiver fra Anekstad.		På Sjusjøen skulle det seinere bli et stort Oslo-innslag, men i mellomkrigsåra var ikke folk derfra dominerende der oppe. Hvordan var det nærmere Mjøsa? Det foreligger ikke noe lett tilgjengelig statistisk materiale, men i bygdelaget Nordlia, der Anekstad lå, er det mange eksempler på ferierende fra Kristiania tidlig på 1900-tallet. Den mest kjente av disse var kanskje maleren [[Eivind Nielsen]], som skulle bli Halléns nabo om sommeren. Nielsen var lærer ved Kunst- og håndverksskolen og sto i tillegg bak takdekorasjonene på Nationaltheatret. Eivind Nielsen skulle få mye med Hallén å gjøre; blant anna malte han flere bilder med motiver fra Anekstad.

	Et annet fast Kristiania-innslag i Nordlia var familien Fodstad, som om vinteren bodde på [[~~Vålerenga~~]]. Om sommeren leide de seg derimot inn hos slektninger på [[Kallrustad\|Øver-Kallrustad]], en gard ikke langt fra Anekstad. Felles for familiene Nielsen og Fodstad var familietilknytning til Nordlia og mjøstraktene, noe som skilte dem fra Hallén, men mer iøynefallende var boligen de ferierte i. Mens Nielsens bodde i et enkelt feriehus, og Fodstad-familien bodde inne hos slektningene sine, hadde Hallén en hel gard til disposisjon.		Et annet fast Kristiania-innslag i Nordlia var [[Johanne Fodstad\|familien Fodstad]], som om vinteren bodde i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]]. Om sommeren leide de seg derimot inn hos slektninger på [[Kallrustad\|Øver-Kallrustad]], en gard ikke langt fra Anekstad. Felles for familiene Nielsen og Fodstad var familietilknytning til Nordlia og mjøstraktene, noe som skilte dem fra Hallén, men mer iøynefallende var boligen de ferierte i. Mens Nielsens bodde i et enkelt feriehus, og Fodstad-familien bodde inne hos slektningene sine, hadde Hallén en hel gard til disposisjon.
	Dette var i hvert fall i Nordlia et særsyn. Nærmere Gjøvik, i Vardal, var det derimot mange byborgere som eide garder. Dette var kjøpmenn og andre fra Gjøviks borgerskap. Matrikkelen fra 1904 viser at under halvparten av de bynære gardene i Vardal var bondeeid.		Dette var i hvert fall i Nordlia et særsyn. Nærmere Gjøvik, i Vardal, var det derimot mange byborgere som eide garder. Dette var kjøpmenn og andre fra Gjøviks borgerskap. Matrikkelen fra 1904 viser at under halvparten av de bynære gardene i Vardal var bondeeid.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten]]'''</onlyinclude>
	{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}		{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}
	<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>		<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude>		<onlyinclude>'''Smukk og lun beliggenhet – samt strandrett : [[Anekstad (rettssaken mellom Hallén og Mjøen)\|Rettssaken om størrelsen på garden Anekstad]] i Østre Toten'''</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}		{{Thumb\|Avert-anekstad.jpg\|Halléns annonse (Gjøviks Blad 8. mars 1902)}}
	<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>		<onlyinclude><br />I mars 1902 averterte grosserer og hanskefabrikant [[Wilhelm Hallén]] etter en «landeiendom ved Mjøsen». Kristiania-mannen ville skaffe seg et landsted med «smuk og lun Beliggenhed samt Strandret». I juni samme år underskreiv Hallén og kaptein [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik]] kontrakt om kjøp av eiendommen [[Anekstad]] (Annexstad) med underbruket [[Åsmundrud (Østre Toten)\|Åsmundrud]] i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]], som ifølge selgeren totalt var på «ca. 1300 mål».</onlyinclude>

Linje 18:		Linje 18:

	== En offiser og en grosserer ==		== En offiser og en grosserer ==
	{{~~thumb høyre~~\|Alfmjoenoffiser.jpg\|Alf Mjøen i uniform}}		{{Thumb\|Alfmjoenoffiser.jpg\|Alf Mjøen i uniform}}
	''Alf Jensen Veum Hansen Mjøen'' (1869-1956), til daglig bare Alf Mjøen, var offiser, politiker, og gardbruker fra Gjøvik. Han representerte Arbeiderdemokratene på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36.		''Alf Jensen Veum Hansen Mjøen'' (1869-1956), til daglig bare Alf Mjøen, var offiser, politiker, og gardbruker fra Gjøvik. Han representerte Arbeiderdemokratene på Stortinget i periodene 1913-24 og 1928-36.

Linje 27:		Linje 27:
	Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»''		Mjøens biograf O. Joh. Vasbotten karakteriserer ham slik: ''«Mjøen var en av Stortingets populæreste skikkelser på grunn av sine charmerende personlige egenskaper: elskverdig, tolerant og frisinnet – på en gang folkelig bred og samtidig en grand seigneur, en landadelsmannstype har man sagt, i sin ytre karakteristiske skikkelse.»''
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Hallen.JPG\|Wilhelm Hallén}}</onlyinclude>		{{Thumb\|Hallen.JPG\|Wilhelm Hallén}}</onlyinclude>
	''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna.		''Julius Henrik Wilhelm Hallén'' (1858-1957), vanligvis Wilhelm Hallén, var hanskefabrikant og grosserer fra Kristiania. Hallén var av gammal garverslekt som stamma fra Halland i Sverige. Han var medeier i firmaet Brødrene Hallén fram til 1916, deretter eneeier. I Oslo ble navnet Hallén kjent gjennom utsalgene til «Hanske-Hallén». Alt i 1879 ble den kjente butikken på Egertorget åpna.
	Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess		Hallén ble i høyesterettsdommen karakterisert som svært velstående. Overrettssakfører [[Adolf Skattum]] sa det slik: ''«jeg visste at han var en meget velstillet mann, for hvem nogen få tusinde kroner da ikke kunde spille nogen større rolle.»'' I Wilhelm Halléns tid ble familiens hanskefabrikk i Holstsgate veldig utvida, og rundt forrige århundreskifte hadde firmaet stor suksess
Linje 53:		Linje 53:

	Når det gjelder Anekstads totalareal, fikk Hallén først opplysninger fra sakfører Adolf Skattum. Skattum fungerte nærmest som en eiendomsmegler for Kristiania-grossereren. Adolf Skattum dreiv stort med eiendom på denne tida, og satt også med flere garder sjøl. Det var Skattum som averterte for Hallén, så det var han som først hadde kontakt med frambyderne av eiendommer.		Når det gjelder Anekstads totalareal, fikk Hallén først opplysninger fra sakfører Adolf Skattum. Skattum fungerte nærmest som en eiendomsmegler for Kristiania-grossereren. Adolf Skattum dreiv stort med eiendom på denne tida, og satt også med flere garder sjøl. Det var Skattum som averterte for Hallén, så det var han som først hadde kontakt med frambyderne av eiendommer.
	{{~~thumb høyre~~\|Erklæring lærer Sagvold 1904.jpg\|Utdrag fra lærer Karl Sagvolds erklæring (1904).}}		{{Thumb\|Erklæring lærer Sagvold 1904.jpg\|Utdrag fra lærer Karl Sagvolds erklæring (1904).}}
	Hallén uttalte: ''«Som bymann stolte jeg på min kommisjonærs uttalelse, da han jo sier, at han var personlig kjent med gården, og som forretningsmann er jeg vant til, når jeg har respektabel sakfører, da å stole på ham.» Skattum var nok en respektabel sakfører, og han skulle sågar bli ordfører på Gjøvik (i 1909). Men hva visste Skattum egentlig om Anekstad? Han hadde trulig bare videreformidla Mjøens opplysninger om arealene, som han fikk i et brev som ble lagt fram under rettssaken. Der het at «Gårdens skyldtakst skal være 17 mark 9 øre», og «dens størrelse er ca. 1300 maal.»''		Hallén uttalte: ''«Som bymann stolte jeg på min kommisjonærs uttalelse, da han jo sier, at han var personlig kjent med gården, og som forretningsmann er jeg vant til, når jeg har respektabel sakfører, da å stole på ham.» Skattum var nok en respektabel sakfører, og han skulle sågar bli ordfører på Gjøvik (i 1909). Men hva visste Skattum egentlig om Anekstad? Han hadde trulig bare videreformidla Mjøens opplysninger om arealene, som han fikk i et brev som ble lagt fram under rettssaken. Der het at «Gårdens skyldtakst skal være 17 mark 9 øre», og «dens størrelse er ca. 1300 maal.»''