Angrepet på Fredrikshald 1716 - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2026-06-29T11:42:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2026 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}		{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}
	'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]]. Under kampene brant borgerne selv ned byen for å drive ut svenskene, og denne hendelsen førte til at Halden ble den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet\|Ja, vi elsker dette landet»]].		'''[[Angrepet på Fredrikshald 1716]]''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]]. Under kampene brant borgerne selv ned byen for å drive ut svenskene, og denne hendelsen førte til at Halden ble den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet\|Ja, vi elsker dette landet»]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 4. mai 2026 kl. 08:14

2026-05-04T08:14:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 08:14
Linje 10:		Linje 10:
	Da store nordiske krig brøt ut i [[1709]] var festningen langt fra ferdig. Det som kanskje var mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]], med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I de første krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i [[palisade]]r og batterier.		Da store nordiske krig brøt ut i [[1709]] var festningen langt fra ferdig. Det som kanskje var mest kritisk var manglene ved batteriene, som medførte at ikke alle kanoner var stilt opp. En del brystvern manglet man også. For å kunne styrke garnisonen ble det oppført en stor brakke i [[Borgerskansen ved Fredriksten festning\|Borgerskansen]], med plass til omkring 600 mann og mulighet for å lagre korn på loftet. I de første krigsårene arbeidet man en del med å skifte ut treverk i [[palisade]]r og batterier.

	Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen under [[Peder Colbjørnsen]], samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.		Kommandanten på festningen var [[Hans Jacob Brun (1661–1739)\|Hans Jacob Brun]], som hadde en styrke på 1300 soldater, tohundre mann fra borgervæpningen under [[Peder Colbjørnsen]], samt et stadskompani og et frivillig korps på omkring hundre mann hver. Nede i byen ble det reist palisader og batterier, og på havnen lå [[«Defensjonsprammen»]], et flytende batteri med seks kanoner.

	==Angrepet==		==Angrepet==

Cnyborg på 21. nov. 2024 kl. 08:17

2024-11-21T08:17:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2024 kl. 08:17
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
	{{bm}}{{artikkelkoord\|59.1194778\|N\|11.3968\|Ø}}		{{bm}}{{artikkelkoord\|59.1194778\|N\|11.3968\|Ø}}

			== Kilder og litteratur ==

			* ''Frederikshalds krigshistorie''. Utg. Henr. Køhn. Halden. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508008}}.
			* ''Norges nøkkel : Fredriksten festning og Norges kamp for uavhengighet 1716-1905''. Utg. Gyldendal. Oslo. 2018. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021102948107}}.

Kallrustad: /* Angrepet */

2023-05-09T08:08:54Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:08
Linje 18:		Linje 18:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.
	ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:36:21Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:36
Linje 18:		Linje 18:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som ~~etterhvert~~ ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etter hvert
			ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».

Cnyborg på 17. aug. 2020 kl. 11:27

2020-08-17T11:27:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2020 kl. 11:27
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Bybranner]]		[[Kategori:Bybranner]]
	[[Kategori:1716]]		[[Kategori:1716]]
			{{bm}}{{artikkelkoord\|59.1194778\|N\|11.3968\|Ø}}

Cnyborg på 13. mai 2020 kl. 05:54

2020-05-13T05:54:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}		{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}
	'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].		'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]]. Under kampene brant borgerne selv ned byen for å drive ut svenskene, og denne hendelsen førte til at Halden ble den eneste byen som er nevnt i «[[Ja, vi elsker dette landet\|Ja, vi elsker dette landet»]].

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==

Cnyborg på 8. jun. 2018 kl. 11:20

2018-06-08T11:20:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2018 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Halden, Immanuels kirke minnesten 1716 Wcr.JPG\|Minnesten ved [[Immanuels kirke]] med teksten<br />''Kirkebatterierne <br />9 kanoner <br />Erobret efter haard Kamp <br />4/7 1716 Kl. 3 Morgen''\|Siri Johannessen\|2010}}
	'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].		'''Angrepet på Fredrikshald 1716''' var et svensk forsøk på å erobre [[Halden\|Fredrikshald]] og å innta [[Fredriksten festning]] under [[det første Norgesfelttoget]] i [[store nordiske krig]]. Hendelsene foregikk i fra [[4. juli\|4.]] til [[8. juli]] [[1716]].

Dagstr: /* Etterspill */

2018-02-28T12:33:23Z

Etterspill

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2018 kl. 12:33
Linje 28:		Linje 28:

	==Etterspill==		==Etterspill==
	Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.		Karl XII trakk seg tilbake til [[Torpum (Halden)\|Torpum]], der han ventet på ammunisjon og beleiringsskyts. Men [[8. juli]] hørte man kanoner som drønnet lenger sør. Det kom bud om hva som hadde skjedd – [[Peter Wessel\|Tordenskiold]] hadde senket den svenske flåte i Dynekilen. Karl XII måtte gi opp og trekke seg tilbake til Sverige.

	[[Kategori:Slag\|Fredrikshald 1716]]		[[Kategori:Slag\|Fredrikshald 1716]]

Dagstr: /* Angrepet */

2018-01-10T09:55:14Z

Angrepet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2018 kl. 09:55
Linje 17:		Linje 17:
	I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.		I firetiden på morgenen hadde svenskene stort sett kontroll over byen, men det var fortsatt motstand fra norske soldater og borgere. I femtiden trakk de siste norske styrkene opp i festningen. «Defensjonsprammen» begynte å bestryke torget der svenskene var samlet. Det norske batteriet der hadde blitt fornaglet av tjenestepiken [[Olaug (tjenestepike)\|Olaug]], slik at det ikke kunne brukes av svenskene. Et par kanoner ble kjørt frem, men mannskapene ble forhindret av den kraftige ildgivningen fra prammen. Samtidig skjøt battieriene på Fredriksten ned i byen.

	Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. [[~~Carl Gustav~~ Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.		Under kampene oppholdt Karl XII seg i [[William Walcker]]s bolig. Der kom han i snakk med Peder Colbjørnsens søster, Maria Colbjørnsdatter, som var igjen i nabohuset med en liten gutt. De to ble stående i hvert sitt vindu; det var ikke langt mellom husene, for på et tidspunkt rakk Maria kongen et sølvbeger med noe å drikke. Etter at de hadde snakket en stund bad hun om å få sende opp en pakke med klær til broren på festningen, og i denne hadde hun lagt en lapp hvor hun fortalte hvor kongen oppholdt seg. Dermed ble artilleri rettet mot huset, som etterhvert ble truffet av en bombe. Kongen fikk en mindre skade i ansiktet fra en splint. Utendørs var det ikke mye tryggere, da dyktige norske skyttere lå i skråningen og skjøt mot svenskene. General [[Johan Windrich von Delwig]], en av svenskenes fremste offiserer, ble truffet av en muskettkule i hode og døde umiddelbart.

	På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».		På dette tidspunkt hadde Peder Colbjørnsens bror [[Hans Colbjørnsen\|Hans]] kommet til Walckers hus, hvor han bad Karl XII om fribrev for kvinner og barn som hadde flyktet fra byen. Kongen ble rasende, og ba soldater om å arrestere utsendingen. Hans kom da med sitt berømte utsagn: «Når fienden er i landet, er hver undersått soldat».