Ankerløkken (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 27. jul. 2020 kl. 15:02

2020-07-27T15:02:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2020 kl. 15:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}		{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}
	{{thumb\|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg\|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]–[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania\|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg\|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]–[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania\|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}
			{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0317 1.jpg\|Ankerløkken som skolebygning.\|Fra Collett, Alf: ''Gamle Christiania-billeder''\|1893}}
	'''[[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]''' var en [[byløkke]] i [[Christiania]] som utgjorde opprinnelig et større område vest for [[Akerselva]]. Hovedbygningen sto der hvor [[Hausmanns gate]] 16 er i dag. Hausmanns gate ble anlagt gjennom løkkeeiendommen.		'''[[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]''' var en [[byløkke]] i [[Christiania]] som utgjorde opprinnelig et større område vest for [[Akerselva]]. Hovedbygningen sto der hvor [[Hausmanns gate]] 16 er i dag. Hausmanns gate ble anlagt gjennom løkkeeiendommen.

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 11:40

2018-12-16T11:40:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 11:40
Linje 5:		Linje 5:
	Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].

	Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]]. Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.		Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]], mens en løkkeeiendom vest for Hausmanns gate ble av Young i [[1848]] solgt til [[Carl Krafft (1812–1876)\|Carl Krafft]] (1812–1876). Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom [[Torggata (Oslo)\|Torggata]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]].

			Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.

	Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).		Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 18:21

2018-11-23T18:21:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 18:21
Linje 9:		Linje 9:
	Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).		Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).

	Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til Ankertorget og til Gassverket.		Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] og til [[Oslo Gassverk\|Gassverket]].

	Løkka har gitt navn til [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].		Løkka har gitt navn til [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 17:19

2018-11-23T17:19:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 17:19
Linje 11:		Linje 11:
	Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til Ankertorget og til Gassverket.		Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til Ankertorget og til Gassverket.

	Løkka har gitt navn til [[Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].		Løkka har gitt navn til [[Ankertorget (Oslo)\|Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 7. nov. 2018 kl. 13:26

2018-11-07T13:26:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 13:26
Linje 5:		Linje 5:
	Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].

	Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre ~~eidendommer~~ i strøket til [[Youngsløkken]]. Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.		Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eiendommer i strøket til [[Youngsløkken]]. Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.

	Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).		Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).

PaulVIF på 7. nov. 2018 kl. 13:18

2018-11-07T13:18:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 13:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}		{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.\|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]\|1860}}
	{{thumb\|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg\|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]–[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania\|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}		{{thumb\|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg\|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]–[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania\|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}
	'''[[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]'''		'''[[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]]''' var en [[byløkke]] i [[Christiania]] som utgjorde opprinnelig et større område vest for [[Akerselva]]. Hovedbygningen sto der hvor [[Hausmanns gate]] 16 er i dag. Hausmanns gate ble anlagt gjennom løkkeeiendommen.

			Løkka var en samling av flere mindre løkker og ble opprinnelig kalt ''Trælevolden'', og senere ''Hausmannsløkken''. Tidlig på 1700-tallet var den en del av eiendommen til den herskapelig barokkgården [[Mangelsgården]], og dennes eier, generalløyntant [[Fredrik Ferdinand Hausmann]] solgte i 1753 12 små løkker og to ødetomter til [[Gustavus Strømboe]], og dette utgjorde hovedgrunnlaget for den senere Ankerløkken. Den fikk dette navnet da den samlede eiendommen ble kjøpt av [[Karen Elieson (1723–1806)\|Karen]] og [[Christian Ancher (1711–1765)\|Christian Ancher]], og disse la nye områder inn under løkka. Den gikk videre i arv til [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].

			Peder Anker solgte i 1823 den delen av løkka som lå sør for [[Storgata (Oslo)\|Storgata]], og også den største delen av løkkeeiendommen til grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]] som slo dette sammen med andre eidendommer i strøket til [[Youngsløkken]]. Peder Anker solgte også området mellom dagens Hausmanns gate og [[Akerselva]] til kommunen, og hovedbygningen ble i 1831 tatt ibruk som skole for [[Fjerdingen (strøk)\|Fjerdingen]]s skoledistrikt som [[Ankerløkken skole]]. Under [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i 1833 ble bygningen tatt i bruk som [[kolera]]lasarett og [[Ankerløkken kirkegård]] ble opprettet på den resterende eiendommen sørover mot Storgata.

			Skolevirksomheten ble gjenopptatt og i 1840 flyttet også den såkalte «vekselsskolen» inn til den nye [[Møllergata skole]] sto klar i 1861 og all skolevirksomheten ble flyttet dit. Bygningen ble igjen et epidemilasarett, kalt Ankerløkkens Sygehus, fra 1888 og fram til bygningen ble revet i 1918 var den interneringslokale for Sundhedskommisjonen (forløper for helserådet).

			Kirkegården ble nedlagt i 1878, og [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ble oppført i 1880 og resten ble lagt ut til Ankertorget og til Gassverket.

			Løkka har gitt navn til [[Ankertorget]] og [[Ankerbrua]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 7. nov. 2018 kl. 10:56

2018-11-07T10:56:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. nov. 2018 kl. 10:56
Linje 10:		Linje 10:
	{{artikkelkoord\|59.91834\|N\|10.75339\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91834\|N\|10.75339\|Ø}}
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	~~[[Kategori:Akerselva]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». Ankerbrua ble oppført rundt 15 år...

2018-11-07T10:55:20Z

Ny side: {{under arbeid}} {{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». Ankerbrua ble oppført rundt 15 år...

Ny side

{{under arbeid}}
{{thumb|Ankerløkken 1860.jpg|Kart over Ankerløkken kirkegård med den tidligere løkkebygningen avmerket som «Skolebygning». [[Ankerbrua]] ble oppført rundt 15 år senere.|J.W.G. Næser/[[Oslo byarkiv]]|1860}}
{{thumb|Ankerløkkens skole A-20031 Ua 0013 022.jpg|Løkkebygningen, senere [[Ankerløkken skole]] [[1831]]–[[1861]], bortsett fra som [[kolera]]lasarett under [[koleraepidemier i Christiania|epidemien]] i [[1833]]. Revet i 1918.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Oslo byarkiv]]}}
'''[[Ankerløkken (Oslo)|Ankerløkken]]'''

== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}

{{artikkelkoord|59.91834|N|10.75339|Ø}}
[[Kategori:Byløkker]]
[[Kategori:Akerselva]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
{{bm}}