Ankerløkken kirkegård - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:07:13Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
Linje 12:		Linje 12:

	==Kilder==		==Kilder==
	{{~~thumb høyre~~\| Jakob kirke (Kulturkirken Jakob) Oslo 2013.jpg\| Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984) ligger på Ankerløkken kirkegårds grunn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Jakob kirke (Kulturkirken Jakob) Oslo 2013.jpg\| Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984) ligger på Ankerløkken kirkegårds grunn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside		* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:07:32Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:07
Linje 18:		Linje 18:
	{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}
	[[Kategori:Gravlunder]]		[[Kategori:Gravlunder]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-30T12:52:37Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:52
Linje 18:		Linje 18:
	{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}
	[[Kategori:Gravlunder]]		[[Kategori:Gravlunder]]
	Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:45:17Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:45
Linje 18:		Linje 18:
	{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}
	[[Kategori:Gravlunder]]		[[Kategori:Gravlunder]]
	~~[[kategori:~~Oslo kommune]]		Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 16. mar. 2020 kl. 17:04

2020-03-16T17:04:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2020 kl. 17:04
Linje 7:		Linje 7:
	Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken.		Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken.

	Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på Vår Frelsers gravlund, og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til [[Tøyen kirkegård]].		Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på [[Vår Frelsers gravlund]], og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til [[Tøyen kirkegård]].

			Utover på 1890-tallet bygget [[Christiania Gasværk]] et nytt anlegg på den sørligste delen, mot [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 23. nov. 2018 kl. 16:46

2018-11-23T16:46:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 16:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\| Ankerløkken 1860.jpg\| Ankerløkken på Næsers kart fra 1860}}		{{thumb\|Ankerløkken 1860.jpg\|Ankerløkken på J.W.G. Næsers kart fra 1860\|[[Oslo byarkiv]]}}

	'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.		'''[[Ankerløkken kirkegård]]''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.

	Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.		Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.
Linje 14:		Linje 14:
	* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside		* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside

			{{artikkelkoord\|59.91745\|N\|10.75611\|Ø}}
	[[Kategori:Gravlunder]]		[[Kategori:Gravlunder]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
	{{~~artikkelkoord\|59.918177\|N\|10.754669\|Ø~~}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Kilder */ mal

2018-11-23T16:23:32Z

Kilder: mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 16:23
Linje 11:		Linje 11:
	==Kilder==		==Kilder==
	{{thumb høyre\| Jakob kirke (Kulturkirken Jakob) Oslo 2013.jpg\| Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984) ligger på Ankerløkken kirkegårds grunn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Jakob kirke (Kulturkirken Jakob) Oslo 2013.jpg\| Jakob kirke (innviet 1880, nedlagt som kirke 1984) ligger på Ankerløkken kirkegårds grunn.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	* ~~«Ankerløkken Kirkegaard» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]], Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside		* Alsvik, Bård: ''[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4989.htm Døden i Christiania]'' på Oslo byarkivs hjemmeside

Vidariv: lenke

2015-06-08T12:22:17Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2015 kl. 12:22
Linje 7:		Linje 7:
	Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken.		Da Ankerløkken ble gravlund for bymenigheten hadde mange lenge klaget over at Vår Frelsers gravlund var forbeholdtde rike, som hadde festede familiegraver der. Dette skulle vise seg å bli et klasseskille som gjorde de to gravlundene svært forskjellige, for det velstående borgerskapet fortsatte å bruke Vår Frelsers gravlund, mens fattige havnet på Ankerløkken.

	Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på Vår Frelsers gravlund, og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til Tøyen kirkegård.		Grunnen viste seg å være vasstrukken, og derfor lite egnet til en gravlund. Dette ble oppdaget i [[1857]], da graveren prøvde å rette inn rekkene av graver for å gi plass til flere. Gravene hadde også blitt gravd ekstra dype for å hindre kolerasmitte. Resultatet var at de ikke hadde gått i oppløsning slik det var meningen. Det ble åpnet for å gravlegge fattige på Vår Frelsers gravlund, og graveren skulle sørge for at fattiggravene ikke brakte uorden i systemet der. Ankerløkken kunne brukes til barnebegravelser, fordi de vanligvis ikke ble lagt så dypt, men også dette var bare en nødløsning. Man brukte ikke kirkegården etter [[1866]], og i [[1878]] ble gravene flyttet over til [[Tøyen kirkegård]].

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 11. okt. 2013 kl. 06:45

2013-10-11T06:45:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Ankerløkken 1860.jpg\| Ankerløkken på Næsers kart fra 1860}}		{{thumb høyre\| Ankerløkken 1860.jpg\| Ankerløkken på Næsers kart fra 1860}}

	'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[~~Jacob~~ kirke (Oslo)\|~~Jacob~~ kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.		'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.

	Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.		Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.

Cnyborg: koordinater

2013-08-30T12:13:38Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 12:13
Linje 17:		Linje 17:
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]		[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
			{{artikkelkoord\|59.918177\|N\|10.754669\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 06:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Ankerløkken 1860.jpg\| Ankerløkken på Næsers kart fra 1860}}		{{thumb høyre\| Ankerløkken 1860.jpg\| Ankerløkken på Næsers kart fra 1860}}

	'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[~~Jacob~~ kirke (Oslo)\|~~Jacob~~ kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.		'''Ankerløkken kirkegård''' (''Ankerløkken Kirkegaard'') var en [[gravlund]] i [[Oslo]] som ble brukt mellom [[1833]] og [[1866]], og som ble nedlagt i [[1878]]. Kirkegården ble anlagt i forbindelse med [[koleraepidemier i Christiania\|koleraepidemien]] i [[1833]]. Den lå mellom [[Hausmanns gate]], [[Akerselva]], [[Storgata (Oslo)\|Storgata]] og [[Østre Elvebakke]]. Kirkegården fikk navn etter løkkeeiendommen [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]], hvorav en stor del hadde blitt solgt til kommunen av [[Peder Anker]]. [[Jakob kirke (Oslo)\|Jakob kirke]] ligger i dag over en del av kirkegårdsområdet.

	Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.		Det ble opprettet to kirkegårder i forbindelse med 1833-epidemien: Ankerløkken og [[Tøyen kirkegård]]. Ankerløkken ble opprettet for selve byen Christiania, mens Tøyen ble brukt av forstedene. Rett over veien fra kirkegården lå en skole som ble brukt som koleralasarett, og det var fornuftig å frakte de døde kortest mulig for å begrense smittefaren. Fra [[1839]] ble Ankerløkklen brukt som gravplass for [[Vår Frelsers menighet (Oslo)\|Vår Frelsers menighet]], det vil si domkirkesoknet. Den fikk tilnavnet «Den nye Kirkegaard», mens [[Vår Frelsers gravlund]] ble omtalt som «Den gamle Gravlund». Året etter ble det reist et bårehus og en graverbolig der; disse er revet.