Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

2024-10-18T07:34:24Z

Robot: Erstatter mal: Nordmenn i fangenskap 2004

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:34
Linje 22:		Linje 22:
	* {{hbr1-1\|pf01036337002632\|Anna Petrea Eilertsen Østby}}.		* {{hbr1-1\|pf01036337002632\|Anna Petrea Eilertsen Østby}}.
	* {{Våre falne 4}}.		* {{Våre falne 4}}.
	* {{Nordmenn i fangenskap 2004}}.		* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.

	{{DEFAULTSORT:Østby, Anna Petrea Eilertsen}}		{{DEFAULTSORT:Østby, Anna Petrea Eilertsen}}

Kallrustad: tar ut lenke til illustrasjon som er sletta

2024-10-17T07:23:02Z

tar ut lenke til illustrasjon som er sletta

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
	~~[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>. Foto: Aftenposten 25.6.1946.]]~~
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

Siri Iversen: kilde i billedteksten

2024-06-07T07:58:58Z

kilde i billedteksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
	[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker ~~Kommune~~<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>]]		[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>. Foto: Aftenposten 25.6.1946.]]
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

Khbergli: lagt til link til Kristian Aubert

2024-06-06T18:29:26Z

lagt til link til Kristian Aubert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:29
Linje 11:		Linje 11:
	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var [[Aslaug Devold]]. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var [[Aslaug Devold]]. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

	I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.		I juni 1946 ble Anna og [[Kristian Gunnar Aubert\|Kristian Aubert]] hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.

	Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].		Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].

Khbergli: lagt til link

2024-06-06T18:28:35Z

lagt til link

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:28
Linje 9:		Linje 9:
	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med [[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Relfling Hagen]] og ble aktivt med i den illegale avisa "[[Jøssingposten]]".		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med [[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Relfling Hagen]] og ble aktivt med i den illegale avisa "[[Jøssingposten]]".

	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var [[Aslaug Devold]]. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

	I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.		I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.

Khbergli: lagt til linker

2024-06-06T18:26:38Z

lagt til linker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:26
Linje 7:		Linje 7:
	I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].		I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].

	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med Ingeborg Relfling Hagen og ble aktivt med i den illegale avisa "Jøssingposten".		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med [[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Relfling Hagen]] og ble aktivt med i den illegale avisa "[[Jøssingposten]]".

	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

	I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i Aker Kommunes kontorkompleks.		I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.

	Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].		Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].

Khbergli: lagt til bilde, avduking av minnemerke

2024-06-06T18:22:16Z

lagt til bilde, avduking av minnemerke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
			[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker Kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>]]
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

Khbergli: La til litt ekstra info. Første gang jeg gjør dette her.

2024-06-06T18:07:58Z

La til litt ekstra info. Første gang jeg gjør dette her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

	Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. ~~1865~~), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.		Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 18. Desember 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. 25. September1865), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.

	I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].		I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].

	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]].		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med Ingeborg Relfling Hagen og ble aktivt med i den illegale avisa "Jøssingposten".

	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over.		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

			I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i Aker Kommunes kontorkompleks.

	Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].		Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:15:05Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:15
Linje 4:		Linje 4:
	Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. 1865), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.		Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. 1865), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.

	I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].		I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].

	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]].		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]].

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:08:04Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:08
Linje 24:		Linje 24:
	{{DEFAULTSORT:Østby, Anna Petrea Eilertsen}}		{{DEFAULTSORT:Østby, Anna Petrea Eilertsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Arkivarer]]		[[Kategori:Arkivarer]]
	[[Kategori:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Hvaler kommune]]		[[Kategori:Hvaler kommune]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Nittedal kommune]]		[[Kategori:Nittedal kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1894]]		[[Kategori:Fødsler i 1894]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1945]]		[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 07:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
	~~[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>. Foto: Aftenposten 25.6.1946.]]~~
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2024 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
	[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker ~~Kommune~~<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>]]		[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>. Foto: Aftenposten 25.6.1946.]]
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:28
Linje 9:		Linje 9:
	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med [[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Relfling Hagen]] og ble aktivt med i den illegale avisa "[[Jøssingposten]]".		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med [[Ingeborg Refling Hagen (1895–1989)\|Ingeborg Relfling Hagen]] og ble aktivt med i den illegale avisa "[[Jøssingposten]]".

	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var [[Aslaug Devold]]. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

	I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.		I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i [[Aker kommune\|Aker Kommunes]] kontorkompleks.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}		{{thumb\|Anna Petrea Østby Våre falne.JPG\|Anna Petrea Eilertsen Østby. Fra ''Våre falne''.}}
			[[Fil:IMG 0601.jpeg\|miniatyr\|Avdukning av minnemerke ved Aker Kommune<ref>Aftenposten 26 Juni 1946</ref>]]
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2024 kl. 18:07
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.		'''[[Anna Petrea Eilertsen Østby (1894–1945)\|Anna Petrea Eilertsen Østby]]''' (født [[18. oktober]] [[1894]] på [[Hvaler kommune\|Hvaler]], død [[23. april]] [[1945]] i Pommern) var arkivar. Under [[andre verdenskrig]] var hun aktiv i motstandsarbeid, noe som skulle koste henne livet.

	Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. ~~1865~~), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.		Hun var datter av skipsfører [[Ole Jakob Eilertsen (f. 1858)\|Ole Jakob Eilertsen]] (f. 18. Desember 1858) og [[Lovise Alethe Eilertsen (f. 1865)\|Lovise Alethe Eilertsen]] f. Dahl (f. 25. September1865), og vokste opp i [[Korshavn (Hvaler)\|Korshavn]] på Hvaler.

	I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].		I 1935 ble hun gift i [[Oslo]] med disponent [[Hilmar Østby]] (f. 1892). Da de gifta seg bodde hun i [[Vidars gate (Oslo)\|Vidars gate]] 4.<ref>«Lysinger» i ''Norsk Kunngjørelsestidende'' 1935-02-11. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19350211_54_35_1}}.</ref> De bosatte seg etter en tid i [[Nittedal kommune\|Nittedal]].

	Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]].		Hun gikk på [[handelsskole]] og språkkurs, og arbeida som arkivar i Aker kommune da krigen brøt ut. Hun ble raskt med i motstandsarbeid, og drev spesielt med å gi dekning til flyktninger og å hjelpe dem over grensa til Sverige, å samle inn penger og mat til pårørende til fanger og å spre [[den illegale presse\|illegale aviser]]. Anne gikk foran flyktningene mot svenske grensen med strikketøy og både sang og strikket igjennom skogen. Hun samlet også inn penger til sjømanns familier på Hvaler. Hun fikk et tett samarbeid med Ingeborg Relfling Hagen og ble aktivt med i den illegale avisa "Jøssingposten".

	Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over.		Den 2. juli 1943 ble hun arresrert. Hun satt først i [[Bayer'n\|Åkebergveien]], og ble så overført til [[Bredtveit fengsel]]. Den 1. oktober 1943 ble hun innlagt på sykehus. 1. april 1944 ble hun løslatt, men allerede den 13. i samme måned ble hun igjen arrestert og plasser på [[Møllergata 19]]. 25. april 1944 ble hun sendt til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun fikk fangenummer 10722. 10. august 1944 ble hun sendt til Stutthof i Tyskland, der hun ankom 13. samme måned og fikk fangenummer 63405. I januar 1945 ble hun evakuert til Gnewin i Pommern, der hun døde i april 1945, kort tid før krigen var over. Ei medfange som var med Anna hele veien var Aslaug Devold. Hun forteller at under disse ekstremt tøffe påkjenningene kunne de høre Anna rope ut «Prøv igjen! hold ut jenter, vi skal hjem til Norge!»

			I juni 1946 ble Anna og Kristian Aubert hedret med en minnestavle i vestibylen i Aker Kommunes kontorkompleks.

	Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].		Hun er en av de fjorten falne fra Nittedal som er nevnt på [[krigsminnesmerket ved Nittedal ungdomsskole]].