Anna Plesansky - Sideversjonshistorikk

Gnubby56: /* Oslo */ Tilleggsinformasjon om bosted for Rachel og Max samt butikk virksom het i Brugata etter at Chesne tok over.

2025-11-27T17:28:44Z

Oslo: Tilleggsinformasjon om bosted for Rachel og Max samt butikk virksom het i Brugata etter at Chesne tok over.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2025 kl. 17:28
Linje 32:		Linje 32:
	I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo,<ref>{{folketelling\|pf01036392000858\|Anna Plegansky\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.		I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo,<ref>{{folketelling\|pf01036392000858\|Anna Plegansky\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.

	Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han ~~drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland~~ og ~~døde der<ref>Mendelsohn 1969:429</ref>~~.		Anna hadde også sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode frem til 1920. Han og Rachel sto oppført i folketellinga fra 1900 som boende hos familien Oster i Wesselsgate 6b. De var da sigarett makere. Om det var hos sin svoger Samson er ukjent.

	=== Forretningsdrift ===		=== Forretningsdrift ===
	Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.		Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.

	Vi finner spor etter Anna som forretningskvinne når hun i 1918 blir ilagt bot for å ha solgt et par hestelærs pikestøvler dyrere enn makspris<ref>Norsk pristidende. 1918 Nr. 44 med bilag</ref>, og når hun i 1923 annonserer i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i ''New York Magazin'', fremdeles i Brugata 10. I 1929 annonserer New York Magazin for godt utvalg og billige priser på skotøy i Aftenposten<ref>Aftenposten, fredag 27. september 1929</ref>. Det kan se ut til at datteren Chesne fulgte i morens fotspor og overtok denne forretningen.		Vi finner spor etter Anna som forretningskvinne når hun i 1918 blir ilagt bot for å ha solgt et par hestelærs pikestøvler dyrere enn makspris<ref>Norsk pristidende. 1918 Nr. 44 med bilag</ref>, og når hun i 1923 annonserer i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i ''New York Magazin'', fremdeles i Brugata 10. I 1929 annonserer New York Magazin for godt utvalg og billige priser på skotøy i Aftenposten<ref>Aftenposten, fredag 27. september 1929</ref>. Det kan se ut til at datteren Chesne fulgte i morens fotspor og overtok denne forretningen hvor hun og mannen John Jacobsen etter hvert drev skobutikk helt frem til hans død i 1978.

	=== Et jødisk nabolag? ===		=== Et jødisk nabolag? ===

Gnubby56: /* Rachel og Moses Dobkes */ Tillegsopplysninger vedr. butikkvirksomheten ders og om broren Max.

2025-11-27T17:07:17Z

Rachel og Moses Dobkes: Tillegsopplysninger vedr. butikkvirksomheten ders og om broren Max.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2025 kl. 17:07
Linje 52:		Linje 52:
	=== Rachel og Moses Dobkes ===		=== Rachel og Moses Dobkes ===
	{{thumb\|Rachel Dobkes gravminne.jpg\|Rachel Dobkes gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2013}}		{{thumb\|Rachel Dobkes gravminne.jpg\|Rachel Dobkes gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2013}}
	Annas søster Rachel drev ~~butikk~~ i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 16~~, men~~ dro tilbake til Litauen ~~da hun skulle gifte~~ seg~~. I 1920 ble hun~~ Jacob Moses Dobkes ~~kone~~. Han var rektor ved en folkeskole i Vilnius, men etter at han kom til Norge drev han ~~Frukt~~- og cigarbutikken sammen med Rachel. ~~Han~~ og ~~sønnen deres~~, ~~Kjell~~, ~~ble sendt med [[Donau]]~~.		Annas søster Rachel drev fruktbutikk i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)\|Rosenkrantz' gate]] 16 fra 1913. I 1916 slo hun seg sammen med broren Max som drev nabo butikken og solgte tobakksvarer under navnet Prusan & Co. De dro tilbake til Litauen i 1920 hvor Rachel giftet seg med Jacob Moses Dobkes. Han var rektor ved en folkeskole i Vilnius, men etter at han kom til Norge drev han frukt- og cigarbutikken sammen med Rachel og senere herrekonfeksjon i Grønlandsleiret 5. Max ble igjen i Litauen hvor han giftet seg og fikk 2 barn og 3 barnebarn. De ble alle ofre for tyskernes tilintetgjørelsen av ghettoen i Kovno. Dette står beskrevet i boken til den Israelske fiolinisten Yochanan Fein,"Boy with a violin", som var en nær slektning.

	Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i [[Auschwitz]], mens Kjell ble sendt til ~~satellittleiren~~ Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 <ref>[http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstand-for-januar-2/ Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes]</ref>.		Jacob Moses og sønnen deres, Kjell, ble sendt med [[Donau]].

			Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i [[Auschwitz]], mens Kjell ble sendt til satellitt leiren Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 <ref>[http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstand-for-januar-2/ Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes]</ref>.

	Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16. desember 2010.</ref>. Rachel døde i Oslo i 1957<ref>Mendelsohn 1987:349</ref>. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen.		Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16. desember 2010.</ref>. Rachel døde i Oslo i 1957<ref>Mendelsohn 1987:349</ref>. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen.

Kallrustad: kat.

2025-06-25T13:12:32Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 13:12
Linje 104:		Linje 104:
	[[Kategori:Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1939]]		[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
	~~[[Kategori:Migrasjon]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Litauen]]		[[Kategori:Litauen]]

Aslak Kittelsen på 16. jun. 2025 kl. 12:07

2025-06-16T12:07:05Z

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

2025-04-25T12:26:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.november +. november, -.desember +. desember)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:26
Linje 40:		Linje 40:

	=== Et jødisk nabolag? ===		=== Et jødisk nabolag? ===
	{{thumb\|Plesansky sigaretter.png\|Reklame for Samson Plesansky\|Norsk Kundgjørelsestidende}}I 1910 bodde det få [[jøder i Brugata]]. Den største gruppen jøder bodde lenger nordøst i byen, på det som vi i 2010 kaller nedre [[Grünerløkka]]. Vi finner for eksempel flere jødiske familier fra Russland ("østjøder") i [[Mariboes gate]], [[Osterhausgate]] og [[Helgesensgate]]. Først noen år seinere ble det virkelig mange jødiske familier i Annas omgivelser. For eksempel bodde det mange jødiske familier i [[Brugata 19 (Oslo)\|nummer 19]] i 1923. I 1900 bodde det ingen. Menigheten [[Adath Jeschurun]] holdt til i nabolaget, i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]]. Det var en slags utbrytermenighet av [[Det Mosaiske Trossamfunn]]. Det er ingen ting som tyder på at Anna eller mannen engasjerte seg der, selv om de nærmest var naboer til menigheten. De ble heller ikke med da flere brøt ut og fulgte rabbiner Lewithan (også flyktning fra Litauen) i dannelsen av Den Israelitiske Menighet i 1917. Tvert i mot finner vi Samsons navn i listen over styremedlemmer i D.M.T. i 1919. Dette var en spennende tid i menighetens liv - grunnsteinen til den nye synagogen i Bergstien var blitt lagt ned 29.november 1918, og lokalene ble tatt i bruk allerede året etter. Høytidelig innvielse fant sted 21. mai 1920.		{{thumb\|Plesansky sigaretter.png\|Reklame for Samson Plesansky\|Norsk Kundgjørelsestidende}}I 1910 bodde det få [[jøder i Brugata]]. Den største gruppen jøder bodde lenger nordøst i byen, på det som vi i 2010 kaller nedre [[Grünerløkka]]. Vi finner for eksempel flere jødiske familier fra Russland ("østjøder") i [[Mariboes gate]], [[Osterhausgate]] og [[Helgesensgate]]. Først noen år seinere ble det virkelig mange jødiske familier i Annas omgivelser. For eksempel bodde det mange jødiske familier i [[Brugata 19 (Oslo)\|nummer 19]] i 1923. I 1900 bodde det ingen. Menigheten [[Adath Jeschurun]] holdt til i nabolaget, i [[Brugata 5 (Oslo)\|nummer 5]]. Det var en slags utbrytermenighet av [[Det Mosaiske Trossamfunn]]. Det er ingen ting som tyder på at Anna eller mannen engasjerte seg der, selv om de nærmest var naboer til menigheten. De ble heller ikke med da flere brøt ut og fulgte rabbiner Lewithan (også flyktning fra Litauen) i dannelsen av Den Israelitiske Menighet i 1917. Tvert i mot finner vi Samsons navn i listen over styremedlemmer i D.M.T. i 1919. Dette var en spennende tid i menighetens liv - grunnsteinen til den nye synagogen i Bergstien var blitt lagt ned 29. november 1918, og lokalene ble tatt i bruk allerede året etter. Høytidelig innvielse fant sted 21. mai 1920.

	=== Osloborgere fra Vilnius ===		=== Osloborgere fra Vilnius ===
Linje 56:		Linje 56:
	Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i [[Auschwitz]], mens Kjell ble sendt til satellittleiren Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 <ref>[http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstand-for-januar-2/ Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes]</ref>.		Jacob Moses ble sendt rett i gasskammeret i [[Auschwitz]], mens Kjell ble sendt til satellittleiren Golleschau for tvangsarbeid. Der døde han, 20 år gammel, i mars 1943 <ref>[http://jodiskmuseumoslo.no/forside/manedens-gjenstand-for-januar-2/ Informasjon fra Jødisk Museums nettsted, om Kjell Dobkes]</ref>.

	Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16.desember 2010.</ref>. Rachel døde i Oslo i 1957<ref>Mendelsohn 1987:349</ref>. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen.		Rachel og datteren Lill (Lilly) flyktet til Sverige, hvor de var til krigens slutt<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 16. desember 2010.</ref>. Rachel døde i Oslo i 1957<ref>Mendelsohn 1987:349</ref>. Hun er gravlagt på den jødiske delen av Østre gravlund i Oslo. På gravminnet minnes også ektemannen og sønnen.

	=== Isak og Rosa Plesansky (Prydal) ===		=== Isak og Rosa Plesansky (Prydal) ===
Linje 76:		Linje 76:
	=== Chesne og John Jacobsen ===		=== Chesne og John Jacobsen ===
	[[Fil:Chesne og John Jacobsen gravminne.jpg\|Chesne og John Jacobsens gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.\|thumb]]		[[Fil:Chesne og John Jacobsen gravminne.jpg\|Chesne og John Jacobsens gravminne på Østre gravlund i Oslo, jødiske del.\|thumb]]
	Chesne drev tobakksforretning i Brugata 10 en periode, men bodde etter hvert i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] og drev skobutikk i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 15.desember 2010.</ref><ref>Man kan se skobutikken på [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9851_1680 dette bildet] fra 1951 hos Oslobilder.</ref>.		Chesne drev tobakksforretning i Brugata 10 en periode, men bodde etter hvert i [[Colletts gate (Oslo)\|Colletts gate]] og drev skobutikk i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]]<ref>Informasjon fra Jacob Neuburger på epost 15. desember 2010.</ref><ref>Man kan se skobutikken på [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.%C3%9851_1680 dette bildet] fra 1951 hos Oslobilder.</ref>.

	Chesne døde i 1974, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo, som sin svigerinne Ammely.		Chesne døde i 1974, og ligger gravlagt på Østre Gravlund i Oslo, som sin svigerinne Ammely.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

2025-04-25T11:42:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.april +. april)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:42
Linje 63:		Linje 63:
	<blockquote>		<blockquote>
	Bernhard Plesansky klarte seg. Politimester Fehn i Tønsberg ba ham komme seg vekk. Etter en dramatisk flukt til Sverige via Oslo og Halden, kom han seg videre til England og deltok i de norske styrkene fram til krigens slutt.		Bernhard Plesansky klarte seg. Politimester Fehn i Tønsberg ba ham komme seg vekk. Etter en dramatisk flukt til Sverige via Oslo og Halden, kom han seg videre til England og deltok i de norske styrkene fram til krigens slutt.
	17. mai 1945 sto Bernhard i norsk flyveruniform blant elleville nordmenn som feiret friheten på Karl Johan i Oslo. Han visste da at han hadde mistet alt. Hans mor Rosa, hans far Isak, lillesøsteren Mina på 10 og lillebror Sam på 12 år var alle drept av nazistene<ref>[http://www.dagbladet.no/kronikker/970619-kro-1.html Dagbladet 1997. Lest 19.april 2011.].</ref>.		17. mai 1945 sto Bernhard i norsk flyveruniform blant elleville nordmenn som feiret friheten på Karl Johan i Oslo. Han visste da at han hadde mistet alt. Hans mor Rosa, hans far Isak, lillesøsteren Mina på 10 og lillebror Sam på 12 år var alle drept av nazistene<ref>[http://www.dagbladet.no/kronikker/970619-kro-1.html Dagbladet 1997. Lest 19. april 2011.].</ref>.
	</blockquote>		</blockquote>

Ida Tolgensbakk: Flytter Annas egen annonse opp. Legger til fra Hatikwoh.

2025-03-10T14:27:23Z

Flytter Annas egen annonse opp. Legger til fra Hatikwoh.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| Anna og Samson Plesansky gravminne.JPG\| Ekteparet Samson og Anna Plesansky er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo) \|Østre gravlund]] i Oslo, jødiske del (Helsfyr gravlund).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Anna og Samson Plesansky gravminne.JPG\| Ekteparet Samson og Anna Plesansky er gravlagt på [[Østre gravlund (Oslo) \|Østre gravlund]] i Oslo, jødiske del (Helsfyr gravlund).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Vilnius 1860.jpg\|Vilnius rundt Annas fødsel.\|Abdon Korzon/Trakai historiske museum\|1860}}</includeonly>'''[[Anna Plesansky]]''' (1860-1939) ble født som Anna Prusan i [[Vilnius]] i 1860.<noinclude><ref>Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.</ref></noinclude> Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.</onlyinclude>		[[Fil:Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.jpeg\|miniatyr\|Annonse i Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.]]<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Vilnius 1860.jpg\|Vilnius rundt Annas fødsel.\|Abdon Korzon/Trakai historiske museum\|1860}}</includeonly>'''[[Anna Plesansky]]''' (1860-1939) ble født som Anna Prusan i [[Vilnius]] i 1860.<noinclude><ref>Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.</ref></noinclude> Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.</onlyinclude>

	Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under [[andre verdenskrig]]. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i [[Kristiania]] i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I ''Våre Falne''<noinclude><ref>Ording, Høibo og Garder 49-51</ref></noinclude> finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen?		Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under [[andre verdenskrig]]. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i [[Kristiania]] i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I ''Våre Falne''<noinclude><ref>Ording, Høibo og Garder 49-51</ref></noinclude> finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen?

			Da hun døde, skrev Hatikwoh om henne at ved begravelsen fremhevet rabbiner Samuel enkefru Anna Plesanskys gode hjertelag, og "at avdøde hadde oppdratt sine barn i det rette jødiske sinnelag"<ref>Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge. 1939 Nr. 6</ref>.

	<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude>		<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude>
Linje 33:		Linje 35:

	=== Forretningsdrift ===		=== Forretningsdrift ===
	~~[[Fil:Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.jpeg\|miniatyr\|Annonse i Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.]]~~
	Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.		Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.

	Vi finner spor etter Anna som forretningskvinne når hun i 1918 blir ilagt bot for å ha solgt et par hestelærs pikestøvler dyrere enn makspris<ref>Norsk pristidende. 1918 Nr. 44 med bilag</ref>, og når hun i 1923 annonserer i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i ''New York Magazin'', fremdeles i Brugata 10. I 1929 annonserer New York Magazin for godt utvalg og billige priser på skotøy i Aftenposten<ref>Aftenposten, fredag 27. september 1929</ref>.		Vi finner spor etter Anna som forretningskvinne når hun i 1918 blir ilagt bot for å ha solgt et par hestelærs pikestøvler dyrere enn makspris<ref>Norsk pristidende. 1918 Nr. 44 med bilag</ref>, og når hun i 1923 annonserer i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i ''New York Magazin'', fremdeles i Brugata 10. I 1929 annonserer New York Magazin for godt utvalg og billige priser på skotøy i Aftenposten<ref>Aftenposten, fredag 27. september 1929</ref>. Det kan se ut til at datteren Chesne fulgte i morens fotspor og overtok denne forretningen.

	=== Et jødisk nabolag? ===		=== Et jødisk nabolag? ===

Ida Tolgensbakk: /* Oslo */ Legger til om forretningsdrift.

2025-03-10T14:20:41Z

Oslo: Legger til om forretningsdrift.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 14:20
Linje 27:		Linje 27:
	{{Thumb\|Brugata 10.jpg\|Bygården Brugata 10 slik den så ut i 2009.\|[[Bruker:Ida Tolgensbakk\|Ida Tolgensbakk]]}}		{{Thumb\|Brugata 10.jpg\|Bygården Brugata 10 slik den så ut i 2009.\|[[Bruker:Ida Tolgensbakk\|Ida Tolgensbakk]]}}
	Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899<ref>Folketellingen 1910</ref>. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge<ref>Mendelsohn, Oskar 1987:349</ref>. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel.		Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899<ref>Folketellingen 1910</ref>. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge<ref>Mendelsohn, Oskar 1987:349</ref>. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel.

	Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.

	I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo<ref>[http://da.digitalarkivet.no/sok/person/?s=Plegansky# Folketellingen 1910]</ref>, og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.		I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo<ref>[http://da.digitalarkivet.no/sok/person/?s=Plegansky# Folketellingen 1910]</ref>, og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.
Linje 34:		Linje 32:
	Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland og døde der<ref>Mendelsohn 1969:429</ref>.		Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland og døde der<ref>Mendelsohn 1969:429</ref>.

			=== Forretningsdrift ===
	[[Fil:Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.jpeg\|miniatyr\|Annonse i Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.]]		[[Fil:Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.jpeg\|miniatyr\|Annonse i Norsk Kundgjørelsestidende, lørdag 8. september 1923.]]
	I 1923 annonserer ~~Anna~~ i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i New York Magazin, fremdeles i Brugata 10.		Samson hadde drevet tobakksfabrikk i Vilnius, og fortsatte med det en stund i [[Kristiania]] før han åpnet manufakturforretning. Både Anna og Samson hadde handelsbrev, og i [[Folketellingen 1910\|folketellingen for 1910]] står det i rubrikken for yrke ”Frugtforretning sigar og tobaksforretning Handelsberettiget” for dem begge to. På dette tidspunktet hadde Isak rukket å bli 15 år, og var visergutt hos faren.

			Vi finner spor etter Anna som forretningskvinne når hun i 1918 blir ilagt bot for å ha solgt et par hestelærs pikestøvler dyrere enn makspris<ref>Norsk pristidende. 1918 Nr. 44 med bilag</ref>, og når hun i 1923 annonserer i Norsk Kundgjørelsestidende at hun vil drive selvstendig handel i ''New York Magazin'', fremdeles i Brugata 10. I 1929 annonserer New York Magazin for godt utvalg og billige priser på skotøy i Aftenposten<ref>Aftenposten, fredag 27. september 1929</ref>.

	=== Et jødisk nabolag? ===		=== Et jødisk nabolag? ===

Ida Tolgensbakk: fjerner "sannsynligvis" - nye kilder viser at hun helt sikkert drev forretning

2025-03-10T14:12:11Z

fjerner "sannsynligvis" - nye kilder viser at hun helt sikkert drev forretning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 14:12
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Vilnius 1860.jpg\|Vilnius rundt Annas fødsel.\|Abdon Korzon/Trakai historiske museum\|1860}}</includeonly>'''[[Anna Plesansky]]''' (1860-1939) ble født som Anna Prusan i [[Vilnius]] i 1860.<noinclude><ref>Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.</ref></noinclude> Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.</onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Vilnius 1860.jpg\|Vilnius rundt Annas fødsel.\|Abdon Korzon/Trakai historiske museum\|1860}}</includeonly>'''[[Anna Plesansky]]''' (1860-1939) ble født som Anna Prusan i [[Vilnius]] i 1860.<noinclude><ref>Folketellingen 1910 oppgir 1869 som fødselsåret.</ref></noinclude> Hun var blant utallige russiske jøder som dro vestover rundt århundreskiftet. Annas historie er helt og fullt hennes egen, men samtidig ganske typisk for jødene som kom østfra til de skandinaviske landene i tida før og rundt 1900.</onlyinclude>

	Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under [[andre verdenskrig]]. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i [[Kristiania]] i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun ~~sannsynligvis~~ forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I ''Våre Falne''<noinclude><ref>Ording, Høibo og Garder 49-51</ref></noinclude> finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen?		Det er vanskelig å finne informasjon som forteller direkte om Annas liv. Det vi har å støtte oss på er blant annet opplysninger om mannens virke og om barnas skjebner under [[andre verdenskrig]]. Blant de få ting det er mulig å få ut av arkivene om hennes historie, er at hun sammen med mannen, søsteren og barna bosatte seg i [[Kristiania]] i 1900. Der vokste de tre barna opp og der drev hun forretning - delvis selvstendig og delvis sammen med mannen. I ''Våre Falne''<noinclude><ref>Ording, Høibo og Garder 49-51</ref></noinclude> finnes to fotografier av Annas etterkommere. Der ser vi ansiktene til en sønn og et barnebarn. Hennes eget ansikt, derimot, er vanskeligere å få øye på i kildene. Var hun mørk og vakker som sønnesønnen, eller lysere og alvorligere som sønnen?

	<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude>		<onlyinclude>Anna fikk et forholdsvis langt liv. Hun var nesten åtti år da hun døde i 1939. Om hun fremdeles var frisk på denne tida, rakk hun sannsynligvis å bekymre seg for jødenes vanskelige situasjon i Europa. Mange i det jødiske miljøet i Norge hadde flyktet fra pogromer og andre vanskeligheter i Russland, og hadde håpet at Vest-Europa skulle bli en trygg havn. På 30-tallet var det mange som forstod at det kanskje ikke kom til å fortsette å være slik. Anna slapp i alle fall å oppleve andre verdenskrig, med de lidelser krigen og [[Holocaust]] førte til for etterkommerne hennes. </onlyinclude>

Ida Tolgensbakk: Legger til kilde.

2025-03-10T14:10:18Z

Legger til kilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mar. 2025 kl. 14:10
Linje 88:		Linje 88:
	* [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945]		* [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945]
	* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804002}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804002}}.
			* Munch-Møller og Tolgensbakk 2019. Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. ''Tobias''. Oslo. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024062583132_001}}.
	* Nilsen, Thomas 2015. ''Familiene som forsvant''. Utg. Liv forl. Larvik. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.		* Nilsen, Thomas 2015. ''Familiene som forsvant''. Utg. Liv forl. Larvik. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.
	* Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951		* Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 12:07
Linje 30:		Linje 30:
	Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899<ref>Folketellingen 1910</ref>. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge<ref>Mendelsohn, Oskar 1987:349</ref>. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel.		Annas datter Chesne ble født først fem år etter sin storebror, i 1899<ref>Folketellingen 1910</ref>. Året etter innvandret ektemannen Samson til Norge<ref>Mendelsohn, Oskar 1987:349</ref>. I følge Oskar Mendelsohn kom familien samlet til Norge. Ellers var det temmelig vanlig at mannen i familien dro i forveien for å ordne med bosted og arbeid, før kone og barn flyttet etter. I tillegg til Anna, Samson og barna, kom Annas unge søster Rachel Prusan (født 1888) til Norge og Oslo. Igjen la altså Anna ut på en lang og strabasiøs reise der hun hadde små barn med - denne gangen to gutter på fem og tre år og ei lita jente på bare ett år. Lillesøster Rachel var bare tolv år gammel, men kanskje en god støtte med de små barna likevel.

	I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo<ref>~~[http://da.digitalarkivet.no/sok/person/?s=~~Plegansky~~# Folketellingen~~ 1910]</ref>, og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.		I 1910 bodde familien på fem i [[Brugata 10 (Oslo)\|Brugata 10]] i Oslo,<ref>{{folketelling\|pf01036392000858\|Anna Plegansky\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> og yngstedatter Chesne ser ut til å ha fått navnet fornorsket til Berthe i folketellingen. Folketellingen oppgir at familien bodde i leilighet nummer to i forbygningen - det var sannsynligvis i første etasje. De betalte "600 aarlig m/Butik" i husleie, noe som tyder på at familien drev butikk på samme adresse som de bodde.

	Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland og døde der<ref>Mendelsohn 1969:429</ref>.		Anna hadde sin bror Max (født i Volusin i 1878) i Norge en periode. Han drev en tobakksforretning før han returnerte til Russland og døde der<ref>Mendelsohn 1969:429</ref>.
Linje 84:		Linje 84:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Dubnow, S. M.: ~~"The~~ informer Jacob ~~Brafman"~~, i: ''History of the Jews in Russia and Poland'', 1918		* Dubnow, S. M.: «The informer Jacob Brafman», i: ''History of the Jews in Russia and Poland'', 1918
	* Encyclopaedia Judaica		* ''Encyclopaedia Judaica''.
	* {{folketelling\|pf01036392000858\|Anna Plegansky\|1910\|Kristiania kjøpstad}}		* {{folketelling\|pf01036392000858\|Anna Plegansky\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.
	* ~~[http://~~en.~~wikipedia.org/wiki/Jewish_deportees_from_Norway_during_World_War_II Liste over deporterte jøder fra engelsk wikipedia.]~~		* {{WP-lenke\|Jewish deportees from Norway during World War II\|en}}.
	* [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945]		* [http://www.profero.no/littlenorway/Personell_Little_Norway_1940-1945.pdf Liste over personell ved Little Norway 1940-1945]
	* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804002}}.		* [[Oskar Mendelsohn\|Mendelsohn, Oskar]]: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år,'' b. 1. Oslo (Universitetsforlaget), 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007050804002}}.
	* Munch-Møller og Tolgensbakk 2019. Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. ''Tobias''. Oslo. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024062583132_001}}.		* Munch-Møller og Tolgensbakk 2019. Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. ''Tobias''. Oslo. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2024062583132_001}}.
	* Nilsen, Thomas 2015. ''Familiene som forsvant''. Utg. Liv forl. Larvik. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.		* Nilsen, Thomas 2015. ''Familiene som forsvant''. Utg. Liv forl. Larvik. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020032607518}}.
	* Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951		* Ording m fl: ''[[Våre falne 1939-1945]]'', Den norske stat, 1949-1951.
	* Wold, Ragnar 1990: ''Slik fikk vi vinger'', Damm		* Wold, Ragnar 1990: ''Slik fikk vi vinger'', Damm.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==