Anne Andersgaard (1850–1934) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T08:58:08Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:58
Linje 29:		Linje 29:
	*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.		*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.

	{{DEFAULTSORT:~~ANDERSGAARD~~, ~~ANNE~~}}		{{DEFAULTSORT:Andersgaard, Anne}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

2025-06-06T07:44:48Z

Teksterstatting – «(\{\{DEFAULTSORT:[^;{}]+); ([^}]+)\}\}» til «$1, $2}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 07:44
Linje 29:		Linje 29:
	*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.		*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.

	{{DEFAULTSORT:ANDERSGAARD; ANNE}}		{{DEFAULTSORT:ANDERSGAARD, ANNE}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:11:15Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:11
Linje 23:		Linje 23:
	== Referanser ==		== Referanser ==

	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad på 29. nov. 2022 kl. 14:04

2022-11-29T14:04:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 14:04
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	'''[[Anne Andersgaard (1850–1934)\|Anne Andersgaard]]''' (født 17. juli 1850, død 17. juli 1934) var husmor og garverkone. Hun var en av de mange [[Totningene i Oslo\|totningene]] som i siste halvdel av 1800-tallet flytta til [[Kristiania]].		'''[[Anne Andersgaard (1850–1934)\|Anne Andersgaard]]''' (født 17. juli 1850, død 17. juli 1934) var husmor og garverkone. Hun var en av de mange [[Totningene i Oslo\|totningene]] som i siste halvdel av 1800-tallet flytta til [[Kristiania]].

Linje 12:		Linje 11:
	I [[folketellinga 1875]] er hun registrert hjemme på Bjørnstad, og det står at hun «hjælper sin Svigerinde» (Marie Bjørnstad, f. Braastad).<ref>{{folketelling\|pf01052098004138\|Anne Thollefsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Det skulle imidlertid ikke gå lenge før hun etablerte sin egen husholdning. Den 4. oktober 1876 gifta hun seg med [[Mauritz Andersgaard]] (1852–1913), en to år yngre garver- og bondesønn fra [[Andersgard]] i Nordlia.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000498802\|Anne Tollefsdatter Bjørnstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}</ref>		I [[folketellinga 1875]] er hun registrert hjemme på Bjørnstad, og det står at hun «hjælper sin Svigerinde» (Marie Bjørnstad, f. Braastad).<ref>{{folketelling\|pf01052098004138\|Anne Thollefsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Det skulle imidlertid ikke gå lenge før hun etablerte sin egen husholdning. Den 4. oktober 1876 gifta hun seg med [[Mauritz Andersgaard]] (1852–1913), en to år yngre garver- og bondesønn fra [[Andersgard]] i Nordlia.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000498802\|Anne Tollefsdatter Bjørnstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}</ref>

	Anne og Mauritz Andersgaard fikk døtrene Helene Marie (~~f. 1887~~) og Thora (~~f. 1889~~).		Anne og Mauritz Andersgaard fikk døtrene Helene Marie (1887–1979) og Thora (1889–1979).

	== Kristiania ==		== Kristiania ==

Kallrustad: /* Ekteskap og barn */

2022-11-29T13:33:37Z

Ekteskap og barn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:33
Linje 10:		Linje 10:
	== Ekteskap og barn ==		== Ekteskap og barn ==

	I [[folketellinga 1875]] er hun registrert hjemme på Bjørnstad, og det står at hun «hjælper sin Svigerinde» (Marie Bjørnstad, f. Braastad).<ref>{{folketelling\|pf01052098004138\|Anne Thollefsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref>. Det skulle imidlertid ikke gå lenge før hun etablerte sin egen husholdning. Den 4. oktober 1876 gifta hun seg med [[Mauritz Andersgaard]] (1852–1913), en to år yngre garver- og bondesønn fra [[Andersgard]] i Nordlia.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000498802\|Anne Tollefsdatter Bjørnstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}</ref>		I [[folketellinga 1875]] er hun registrert hjemme på Bjørnstad, og det står at hun «hjælper sin Svigerinde» (Marie Bjørnstad, f. Braastad).<ref>{{folketelling\|pf01052098004138\|Anne Thollefsen\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}</ref> Det skulle imidlertid ikke gå lenge før hun etablerte sin egen husholdning. Den 4. oktober 1876 gifta hun seg med [[Mauritz Andersgaard]] (1852–1913), en to år yngre garver- og bondesønn fra [[Andersgard]] i Nordlia.<ref>{{Digitalarkivet\|pv00000000498802\|Anne Tollefsdatter Bjørnstad\|Ministerialbok for Østre Toten prestegjeld 1866-1877 (brur)}}</ref>

	Anne og Mauritz Andersgaard fikk døtrene Helene Marie (f. 1887) og Thora (f. 1889).		Anne og Mauritz Andersgaard fikk døtrene Helene Marie (f. 1887) og Thora (f. 1889).

Kallrustad: /* Kristiania */

2022-11-29T13:31:52Z

Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:31
Linje 18:		Linje 18:
	Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.		Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.

	Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.		Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved den nye [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.

	Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen sin, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004155125\|Anne Andersgaard Björnstad\|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938}}</ref>		Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen sin, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004155125\|Anne Andersgaard Björnstad\|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938}}</ref>

Kallrustad: /* Kristiania */

2022-11-29T13:30:49Z

Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:30
Linje 16:		Linje 16:
	== Kristiania ==		== Kristiania ==

	Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park		Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.
	\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.

	Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.		Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2022-11-29T13:30:03Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:30
Linje 30:		Linje 30:
	* {{hbr1-1\|pd00000015157569\|Anne Tollefsdatter Andersgaard}}		* {{hbr1-1\|pd00000015157569\|Anne Tollefsdatter Andersgaard}}
	*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.		*Rustad, Nils: ''Gården Bjørnstad store i østre Toten og slekten derfra : med biografier og slektstavler'', Oslo 1943, s. 17 og plansje 31.
	*DØDSANNONSE.

	{{DEFAULTSORT:ANDERSGAARD; ANNE}}		{{DEFAULTSORT:ANDERSGAARD; ANNE}}

Kallrustad: /* Kristiania */

2022-11-29T13:29:07Z

Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:29
Linje 21:		Linje 21:
	Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.		Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.

	Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.		Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen sin, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004155125\|Anne Andersgaard Björnstad\|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938}}</ref>

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad på 29. nov. 2022 kl. 13:24

2022-11-29T13:24:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:24
Linje 16:		Linje 16:
	== Kristiania ==		== Kristiania ==

	Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen ~~(Oslo)~~\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.		Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park
			\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.

	Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.		Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2022 kl. 13:31
Linje 18:		Linje 18:
	Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.		Annes bror Halfdan (1844–1909), kobberstikker ved [[Norges Geografiske Opmaaling]], hadde alt i 1860-åra slått seg ned i hovedstaden. Anne og Mauritz hadde sikkert flere slektninger og bekjente der også. Sjøl var de i hvert fall fra 1885 bosatt i Kristiania. De bodde først i [[Bjerregaards gate]] ved [[St. Hanshaugen park\|St. Hanshaugen]], seinere i [[Thereses gate]] 19 på [[Bislett]]. I 1910 ble de registert på adressa [[Clemens' gate (Oslo)\|Clemens gate 6]] i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], der husfaren Mauritz Andersgaard livnærte familien som «skindhandler».<ref>{{folketelling\|pf01036392303007\|Anne Andersgaard\|1910\|Kristiania kjøpstad}}</ref> I likhet med faren Johannes hadde han lenge jobba med skinn, og kunne titulere seg som garvermester.

	Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.		Anne var husmor, og hjalp sannsynligvis til i skinnforretningen også. På slutten av 1890-tallet tok hun i tillegg på seg å sitte i tilsynsutvalget ved den nye [[Bolteløkka skole]].<ref>''Social-Demokraten'', 2. desember 1899: «Tilsynsudvalgene». {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_socialdemokraten_null_null_18991202_16_282_1}}.</ref> Tilsynsutvalgene ved folkeskolene var en av de første arenaene hvor kvinnene hadde formelle tillitsverv.

	Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen sin, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004155125\|Anne Andersgaard Björnstad\|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938}}</ref>		Hun ble enke i 1913, men sjøl levde hun helt til 1934. Anne Andersgaard døde den 17. juli, på 84-årsdagen sin, under et besøk hjemme på Toten. Ifølge kirkeboka var dødsårsaken gallesten, og hun var innlagt på [[Østre Toten sykehus]] da hun døde.<ref>{{Digitalarkivet\|pg00000004155125\|Anne Andersgaard Björnstad\|Ministerialbok for Fagerborg prestegjeld 1917-1938}}</ref>