Anne Brannfjell - Sideversjonshistorikk

Yvonne R. Thoresen: Lagt inn setning om roman om Anne Brannfjell.

2025-04-15T14:19:37Z

Lagt inn setning om roman om Anne Brannfjell.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 14:19
Linje 51:		Linje 51:

	I 2008 fikk en vei i området hvor hun bodde, som lenge hadde hett bare ''Vei 2749'', navnet [[Anne Brannfjelds vei]].		I 2008 fikk en vei i området hvor hun bodde, som lenge hadde hett bare ''Vei 2749'', navnet [[Anne Brannfjelds vei]].

			I 2016 ga Ellen Vahr ut romanen [https://aschehoug.no/gaven-2 «Gaven» fra 2016] basert på livet til Anne Brannfjell. Ellen Vahr er Annes tipp-tipp-oldebarn.

	==Referanser==		==Referanser==

Yvonne R. Thoresen: /* Ekteskap med Christian Evensen */ stavefeil

2025-04-15T13:54:38Z

Ekteskap med Christian Evensen: stavefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2025 kl. 13:54
Linje 15:		Linje 15:
	Selv om Øyseth fikk to barn med Anne ble han værende i ekteskapet. Han var svært velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i [[Nedre Slottsgate]] 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet.		Selv om Øyseth fikk to barn med Anne ble han værende i ekteskapet. Han var svært velstående da han døde i 1881, og etterlot blant annet familiens hus i [[Nedre Slottsgate]] 19 til sin kone. Øyseth hadde ikke barn i ekteskapet.

	== Ekteskap med ~~Christian~~ Evensen ==		== Ekteskap med Christen Evensen ==
	Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien, som Øyseth hadde overtatt foreldrene sine, Even Knutsen og Karen Svendsdatter.<ref>Se [[Ekeberglien under Ekeberg]].</ref> Hun tok barna fra tida hos Øyseth med seg inn i ekteskapet. Fem måneder etter at de gifta seg fikk Anne og Christen sitt første felles barn, Carl Christensen, som ble født 28. november 1849, og døpt i [[Oslo Hospital]]<nowiki/>s kirke 23. juni 1850.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-13 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1850, side 9].</ref>		Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien, som Øyseth hadde overtatt foreldrene sine, Even Knutsen og Karen Svendsdatter.<ref>Se [[Ekeberglien under Ekeberg]].</ref> Hun tok barna fra tida hos Øyseth med seg inn i ekteskapet. Fem måneder etter at de gifta seg fikk Anne og Christen sitt første felles barn, Carl Christensen, som ble født 28. november 1849, og døpt i [[Oslo Hospital]]<nowiki/>s kirke 23. juni 1850.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-13 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1850, side 9].</ref>

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 09:03

2024-10-21T09:03:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:03
Linje 25:		Linje 25:

	== Ryenbergveien ==		== Ryenbergveien ==
	I 1874 flytta familien til [[Ryenbergveien]] 5, og Ekeberglien ble trolig revet kort tid etter. Christen Evensen og Anne eldste sønn Christian Olsen Øyseth kjøpte eiendommen for 150 spd. den 30. mai 1874. '''Christian Olsen solgte sin andel til stefaren for 800 kroner den 17. juli 1882.(KRONOLOGI!!)'''<ref>~~{{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}, s.~~ 38.</ref>		I 1874 flytta familien til [[Ryenbergveien]] 5, og Ekeberglien ble trolig revet kort tid etter. Christen Evensen og Anne eldste sønn Christian Olsen Øyseth kjøpte eiendommen for 150 spd. den 30. mai 1874. '''Christian Olsen solgte sin andel til stefaren for 800 kroner den 17. juli 1882.(KRONOLOGI!!)'''<ref>Jarnøy 2014: 38.</ref>

	I 1884 døde Christen Evensen. Trolig visste de på forhånd at det nærma seg slutten, for Anne og Christen satte opp gjensidig testamente. I 1885 bodde Anne bortsatt i Ryenbergveien 5.<ref>{{folketelling\|pf01053257094774\|Anne Marie Andersdatter\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		I 1884 døde Christen Evensen. Trolig visste de på forhånd at det nærma seg slutten, for Anne og Christen satte opp gjensidig testamente. I 1885 bodde Anne bortsatt i Ryenbergveien 5.<ref>{{folketelling\|pf01053257094774\|Anne Marie Andersdatter\|1885\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	== Eldre år ==		== Eldre år ==
	Christen Olsen Øyseth flytta til Gravergaden 25 (nå [[Konows gate (Oslo)\|Konows gate]], og kjøpte også nummer 23. Anne må ha flytta litt rundt de siste årene, for i 1894 bodde hun i Gravergaden 23, og i 1896 i Ahnfeldts gate.<ref>~~{{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}, s.~~ 44.</ref>		Christen Olsen Øyseth flytta til Gravergaden 25 (nå [[Konows gate (Oslo)\|Konows gate]], og kjøpte også nummer 23. Anne må ha flytta litt rundt de siste årene, for i 1894 bodde hun i Gravergaden 23, og i 1896 i Ahnfeldts gate.<ref>Jarnøy 2014: 44.</ref>

	Anne døde 2. januar 1905, og ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Oslo kirkegård]] den 9. januar. I kirkeboka blir hennes adresse da oppgitt som Konows gate 23, for Gravergaden skifta navn i 1901. Navnet er oppgitt å være Anne Marie Brandfjeld. Fødselsdatoen blir feilaktig oppgitt å være 20. april 1812.<ref name="dødsfall">[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5811&idx_id=5811&uid=ny&idx_side=-223 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 9 (1888-1909), Døde og begravede 1905, side 215]</ref>		Anne døde 2. januar 1905, og ble gravlagt på [[Gamlebyen gravlund (Oslo)\|Oslo kirkegård]] den 9. januar. I kirkeboka blir hennes adresse da oppgitt som Konows gate 23, for Gravergaden skifta navn i 1901. Navnet er oppgitt å være Anne Marie Brandfjeld. Fødselsdatoen blir feilaktig oppgitt å være 20. april 1812.<ref name="dødsfall">[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5811&idx_id=5811&uid=ny&idx_side=-223 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 9 (1888-1909), Døde og begravede 1905, side 215]</ref>
Linje 46:		Linje 46:
	</ref>		</ref>

	Fordi av Anne Brannfjells var en så mye omtalt person i sin samtid har mange av fortellingene om hennes et mytisk preg, og det er vanskelig å vite hva som har røtter i hennes liv og folkemedisinpraksis, og hva som først og fremst er gode historier. Historiene om henne har levd videre etter hennes død. Et eksempel på det er fortellingene om at hun skrev ned oppskriftene sine. Vi ser i testamentet som hun og ektemannen fikk satt opp at ingen av dem engang kunne skrive sitt eget navn. Begge signerte nemlig testamentet med [[påholden penn]].<ref>~~{{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}, s.~~ 39.</ref>		Fordi av Anne Brannfjells var en så mye omtalt person i sin samtid har mange av fortellingene om hennes et mytisk preg, og det er vanskelig å vite hva som har røtter i hennes liv og folkemedisinpraksis, og hva som først og fremst er gode historier. Historiene om henne har levd videre etter hennes død. Et eksempel på det er fortellingene om at hun skrev ned oppskriftene sine. Vi ser i testamentet som hun og ektemannen fikk satt opp at ingen av dem engang kunne skrive sitt eget navn. Begge signerte nemlig testamentet med [[påholden penn]].<ref>Jarnøy 2014: 39.</ref>

	I 1998 ble det satt opp en minnetavle over henne på Brannfjell.		I 1998 ble det satt opp en minnetavle over henne på Brannfjell.

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 09:02

2024-10-21T09:02:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:02
Linje 62:		Linje 62:
	* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}		* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}
	* Jarnøy, Dag: ''Lokalhistorie ved Ekebergskråningen : fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år''. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018103007255}}.		* Jarnøy, Dag: ''Lokalhistorie ved Ekebergskråningen : fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år''. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018103007255}}.
	* "Vår egen ~~anne~~ Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.		* "Vår egen Anne Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 09:02

2024-10-21T09:02:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 09:02
Linje 61:		Linje 61:
	* Bakken, Berit Øiseth: [http://eikaberg.org/Annabrann.htm Anne Brannfjell - «signekonenes dronning»], foredrag 1999		* Bakken, Berit Øiseth: [http://eikaberg.org/Annabrann.htm Anne Brannfjell - «signekonenes dronning»], foredrag 1999
	* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}		* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}
	* {{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}		* Jarnøy, Dag: ''Lokalhistorie ved Ekebergskråningen : fra Gamlebyen til Brannfjell de siste 300 år''. Utg. Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening. Oslo. 2014. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018103007255}}.
	* "Vår egen anne Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.		* "Vår egen anne Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.

Marthe Glad: fletta ferdig

2024-05-28T11:04:55Z

fletta ferdig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2024 kl. 11:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Anne Brannfjell.jpg\|Portrettbilde av Anne Brannfjell.\|Albert Løkke}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Brannfjell.jpg\|Portrettbilde av Anne Brannfjell.\|Albert Løkke}}
	'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.		'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.

			Hun var særlig kjent for å kurere engelsk syke. Hun mælte mot mosott, leste over og signet pasientene og brukte også urter som hun lagde salver av.<ref>Thue, Lars. ''Forstaden under Ekebergåsen''. Utg. Gamlebyen historielag. xx#. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011051608201}}. S. 44 </ref> Folk kom til henne i store antall for mange slags lidelser som gikt, lammelser, gevekster, kramper, hudlidelser og annet, og hun gjorde det beste for å hjelpe. Det er beskrevet at hun hadde en kraftig utstråling av ro og trygghet, var snill og gavmild. Hun tok ikke betaling for sine tjenester, men pasientene eller deres foreldre kom gjerne med gaver etter hva de hadde råd til.

	Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad\|Sæter]] under [[Mustad (gard)\|Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. </onlyinclude>		Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad\|Sæter]] under [[Mustad (gard)\|Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. </onlyinclude>
Linje 14:		Linje 16:

	== Ekteskap med Christian Evensen ==		== Ekteskap med Christian Evensen ==
	Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien, som Øyseth hadde overtatt foreldrene sine, Even Knutsen og Karen Svendsdatter.<ref>Se [[Ekeberglien under Ekeberg]].</ref> Hun tok barna fra tida hos Øyseth med seg inn i ekteskapet. Fem måneder etter at de gifta seg fikk Anne og Christen sitt første felles barn, Carl Christensen, som ble født 28. november 1849, og døpt i Oslo ~~Hospitals~~ kirke 23. juni 1850.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-13 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1850, side 9].</ref>		Den 24. juni 1849 gifta Anne seg med forpakter og murer Christen Evensen (1825–1884)<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=570&idx_id=570&uid=ny&idx_side=-522 Aker, Ministerialbok nr. 19 (1842-1852), Ekteviede 1849, side 489]</ref>. De bosatte seg på plassen Ekeberglien, som Øyseth hadde overtatt foreldrene sine, Even Knutsen og Karen Svendsdatter.<ref>Se [[Ekeberglien under Ekeberg]].</ref> Hun tok barna fra tida hos Øyseth med seg inn i ekteskapet. Fem måneder etter at de gifta seg fikk Anne og Christen sitt første felles barn, Carl Christensen, som ble født 28. november 1849, og døpt i [[Oslo Hospital]]<nowiki/>s kirke 23. juni 1850.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-13 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Fødte og døpte 1850, side 9].</ref>

	Den 16. februar 1851 fikk lille Anders Oluf [[kjertelsyke]], en form for [[tuberkulose]]. Han var omtrent fem og et halvt år gammel da han døde. Han ble gravlagt fra Oslo Hospitals kirke den 2. mars 1851. Ifølge kirkeboka bodde de på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], men i praksis bodde de nok på Ekeberglien på dette tidspunktet, for alle andre kilder forteller at de bodde der til 1874.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-314 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Døde og begravede 1851, side 329]</ref>		Den 16. februar 1851 fikk lille Anders Oluf [[kjertelsyke]], en form for [[tuberkulose]]. Han var omtrent fem og et halvt år gammel da han døde. Han ble gravlagt fra Oslo Hospitals kirke den 2. mars 1851. Ifølge kirkeboka bodde de på [[Grønland (strøk)\|Grønland]], men i praksis bodde de nok på Ekeberglien på dette tidspunktet, for alle andre kilder forteller at de bodde der til 1874.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-314 Oslo Hospital / Gamlebyen, Ministerialbok nr. 4 (1850-1857), Døde og begravede 1851, side 329]</ref>

Kallrustad: Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

2024-05-27T09:35:09Z

Fjerner gammal "Under arbeid"-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 09:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~<onlyinclude>{{thumb\|Anne Brannfjell.jpg\|Portrettbilde av Anne Brannfjell.\|Albert Løkke}}		<onlyinclude>{{thumb\|Anne Brannfjell.jpg\|Portrettbilde av Anne Brannfjell.\|Albert Løkke}}
	'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.		'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:53:51Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:53
Linje 41:		Linje 41:

	==Ettermæle==		==Ettermæle==
	{{thumb\|Anne Brannfjelds vei Vei2749.JPG\|Anne Brannfjelds vei fikk navn etter Anne i 2008\|Nsaa}}I 1899 skrev [[Jon Flatabø]] under pseudonymet ''Olaf Isjøkul'' boka "Anna Brandfjeld eller hvad den vise kvinde alene vidste". Boka er en [[røverroman]] med mord, mordførsøk, skyting og forgiftning. Anne Brandfjeld kommer sterkt inn i bildet med sitt forsyn og hjelper bokens helt og heltinne mot bankier Silberstein som er bokens skurk. Opplysningene i boka spriker nok noe. Noen, som at hun målte med ulltråd for å måle sykdommens gang var en utbredt folkemedisinsk praksis, og kan dermed godt stemme. Som helhet bør opplysningene i boka tas med en stor klype salt.<ref>''Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. ~~no#.~~ 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}.		{{thumb\|Anne Brannfjelds vei Vei2749.JPG\|Anne Brannfjelds vei fikk navn etter Anne i 2008\|Nsaa}}I 1899 skrev [[Jon Flatabø]] under pseudonymet ''Olaf Isjøkul'' boka "Anna Brandfjeld eller hvad den vise kvinde alene vidste". Boka er en [[røverroman]] med mord, mordførsøk, skyting og forgiftning. Anne Brandfjeld kommer sterkt inn i bildet med sitt forsyn og hjelper bokens helt og heltinne mot bankier Silberstein som er bokens skurk. Opplysningene i boka spriker nok noe. Noen, som at hun målte med ulltråd for å måle sykdommens gang var en utbredt folkemedisinsk praksis, og kan dermed godt stemme. Som helhet bør opplysningene i boka tas med en stor klype salt.<ref>''Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}.
	</ref>		</ref>

Linje 60:		Linje 60:
	* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}		* [[Per Holck]]: ''Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi'', side 182-18, (1996) {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010041903048\|side=186}}
	* {{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}		* {{Lokalhistorie ved Ekebergskråningen}}
	* "Vår egen anne Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. ~~no#.~~ 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.		* "Vår egen anne Brandfjeld" ''i Aktuell historie''. Utg. Nordstrands blad. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013022738013}}. Denne teksten var tidligere en egen artikkel på lokalhistoriewiki, men er siden fletta med wikiens hovedartikkel om Anne Brannfjell.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Olve Utne: {{bm}}

2024-01-29T14:23:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2024 kl. 14:23
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Fødsler i 1815]]		[[Kategori:Fødsler i 1815]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1905]]		[[Kategori:Dødsfall i 1905]]
			{{bm}}

Marthe Glad: korr

2024-01-26T10:00:20Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2024 kl. 10:00
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.		'''[[Anne Brannfjell]]''' (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født [[19. april]] [[1815]] i [[Vardal]]<noinclude><ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9307&idx_id=9307&uid=ny&idx_side=-5 Vardal, Ministerialbok nr. 4 (1814-1831), Fødte og døpte 1815, side 5]</ref></noinclude>, død [[2. januar]] [[1905]] i [[Oslo]]) var [[signekone]] og helbrederske. I tida rundt 1900 var hun den mest kjente av byens folkemedisinutøvere. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen [[Ekeberglien under Ekeberg\|Ekeberglien]] ved [[Brannfjell (Oslo)\|Brannfjell]] på [[Ekeberg (Oslo)\|Ekeberg]], og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn.

	Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad\|Sæter]] under [[Mustad (gard)\|Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. ~~Som voksen var hun først tjenestejente for Gullsme~~ </onlyinclude>		Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen [[Sæter under Mustad\|Sæter]] under [[Mustad (gard)\|Mustad]] i Vardal, som nå ligger i [[Gjøvik kommune]]. </onlyinclude>

	== Barndom + Tjenestejente + To første barn ==		== Barndom + Tjenestejente + To første barn ==