Anne Marie Breien (1915–2003) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorijustering

2025-06-06T08:27:20Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 08:27
Linje 78:		Linje 78:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	~~[[Kategori:USA]]~~
	[[Kategori:California]]		[[Kategori:California]]
	[[Kategori:Norsk-amerikanere]]		[[Kategori:Norsk-amerikanere]]

Cnyborg på 11. des. 2024 kl. 12:10

2024-12-11T12:10:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2024 kl. 12:10
Linje 68:		Linje 68:
	*Wisting, Alexander og Jan Helge Østlund: ''Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn. '' Bonnier norsk forlag, 2024. ISBN 9788234719899. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000039264}}.		*Wisting, Alexander og Jan Helge Østlund: ''Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn. '' Bonnier norsk forlag, 2024. ISBN 9788234719899. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000039264}}.
	*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.		*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01073680012153\|Anne Marie Breien}}.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Cnyborg på 11. des. 2024 kl. 12:09

2024-12-11T12:09:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2024 kl. 12:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{innhold høyre}}~~
	{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}		{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}

	'''[[Anne Marie Breien (1915–2003)\|Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.		'''[[Anne Marie Breien (1915–2003)\|Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.

EvaRogneflåten: /* Ettermæle */

2024-11-19T14:09:02Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 14:09
Linje 46:		Linje 46:
	I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. [[Mari Maurstad]] leser også opp fra Anne Maries rapporter. [[Aslak Breien]] (nevøen hennes, sønn av [[Roal Breien jr. (1917-1966)\|Roal Breien jr.]]) forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.		I 2020 laget NRK dokumentaren ''"Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste"''<ref>Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.''] NRK-dokumentar, første gang vist 25.03.2020 med aldersgrense 9 år. 40 minutter.</ref>. Den ble første gang sendt 25. mars 2020 med aldersgrense 9 år. Filmen er regissert av [[Steinar Hybertsen]], og den fikk støtte fra Sparebankstiftelsen Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal, samt Follum Fabrikks Hjelpefond, Hønefoss Sparebank og Hønefoss-Ringerike Rotaryklubb. I filmen møter vi både nær familie og motstandsfolk i opptak. [[Mari Maurstad]] leser også opp fra Anne Maries rapporter. [[Aslak Breien]] (nevøen hennes, sønn av [[Roal Breien jr. (1917-1966)\|Roal Breien jr.]]) forklarer at han måtte brenne brevene mellom Fehmer og Anne Marie etter hennes ønske. Han mener det var moralsk riktig å gjøre og at han ikke hadde noe valg, siden det var hennes brev og hennes ønske. Hun gikk altså i graven med mange spørsmål ubesvart.

			== Bok om dobbeltspillet ==
			I 2024 kom boka ''Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn'' av Alexander Wisting og Jan Helge Østlund.<ref>Wisting, Alexander og Jan Helge Østlund: ''Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn.'' Bonnier norsk forlag, 2024. ISBN 9788234719899. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000039264}}.</ref>Boka beskrives slik: Dette er historien om en motstandskamp ulik noen annen. Om en livsfarlig kjærlighet. Og om hvorfor Norge måtte holde den skjult. På frigjøringsdagen i 1945 banker det på døra til 26 år gamle Anne Marie Breien i Oslo. Hun skal pågripes for landssvik, og for å ha hatt et forhold til den tyske torturisten [[Siegfried Fehmer (1911–1948)\|Siegfried Fehmer]]. Det arrestantene ikke vet, er at Anne Marie er en av Norges største krigshelter. Nesten hundre nordmenn har unnsluppet dødsdommer eller harde straffer på grunn av henne. Hun reddet først sin egen far. Det klarte hun etter å ha stormet inn til Fehmer på [[Victoria terrasse]]. Snart sto [[SS]]-sjefen og den unge kvinnen i et dobbeltspill mellom [[motstandsbevegelsen]] og [[Gestapo]]. Det kunne utslette begge. Fehmers liste er en nervepirrende fortelling om å risikere alt for å redde liv. Ved hjelp av tidligere upubliserte kilder kaster boka nytt lys over hvordan verken Anne Marie eller metodene hun benyttet passet inn da den offisielle norske krigshistorien skulle skrives.

	==Referanser==		==Referanser==

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2024-11-19T14:02:22Z

Litteratur og kilder

EvaRogneflåten på 6. feb. 2024 kl. 10:09

2024-02-06T10:09:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2024 kl. 10:09
Linje 69:		Linje 69:
	*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.		*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.

			== Eksterne lenker ==
			* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/se?v=KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste. ''] Handler om spionen Anne Marie Breien som i sitt virke for Milorg ble plassert som elskerinne til Gestapo-sjef Siegfried Fehmer. NRK, 25.03.2020. Besøkt 06.02.2024.

	{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}

EvaRogneflåten på 16. jan. 2024 kl. 11:42

2024-01-16T11:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:42
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}		{{thumb\|Anne Marie Breien mostandskvinne.jpg\|Anne Marie Breien.\|Ukjent, hentet fra Østlund (1997): ''Krigen på Ringerike''.}}

	'''[[Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.		'''[[Anne Marie Breien (1915–2003)\|Anne Marie Breien]]''' (født [[19. august]] [[1915]] i [[Aker herred\|Aker]], død [[4. april]] [[2003]] i California) var motstandskvinne under [[andre verdenskrig]]. Fordi hun plasserte seg som [[Gestapo]]sjef [[Siegfried Fehmer]]s elskerinne som del av sitt motstandsarbeid, og dette ble utført i hemmelighet, opplevde hun etter krigen å bli tiltalt for landssvik under [[rettsoppgjøret]]. Selv om hun ble frikjent, hefta mistankene ved henne, og hun måtte forlate Norge. Først i 1981 fikk hun innvilga [[krigspensjon]] fra staten.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Anne Marie Breien til Anne Marie Breien (1915–2003): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-01-16T11:42:30Z

EvaRogneflåten flyttet siden Anne Marie Breien til Anne Marie Breien (1915–2003): Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 16. jan. 2024 kl. 11:42

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:08:09Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:08
Linje 30:		Linje 30:
	I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.		I juni 1947 var hun forsvarets hovedvitne i saka mot Fehmer, noe som ikke gjorde det enklere for henne. Da hun under saken avslørte for ham at hun hadde vært tilknytta hjemmefronten ble han svært overraska. Fehmer ble dømt til døden i juni 1947 og henretta i mars 1948. Hun reiste til [[USA]] i noen år, og kom så tilbake til Norge der hun fikk jobb hos NATOs nordkommando på [[Kolsås leir]]. Ryktene om henne dukka fortsatt opp, og i 1954 ble hun oppsagt også fra denne jobben. Årsaken skal ha vært at en journalist i Oslo trua med å slå opp forholdet til Fehmer på førstesida.

	Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>		Etter oppsigelsen reiste hun igjen til USA, og ble der resten av livet. Hun døde på et sjukehjem i California etter å ha slitt med de psykiske ettervirkningene av det som skjedde i Norge i mange år. Hun selvmedisinerte med alkohol en tid, men ble så med i [[Anonyme alkoholikere]] og begynte etter hvert også å hjelpe andre gjennom AA. Først i 1998 lot hun seg intervjue, da hun stilte opp i reportasjen «- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''[[VG]]''.<ref>«- Jeg har ingenting å skamme meg over» i ''VG'' 1998-04-25. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980425_1_110_1}}.</ref>

	Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].		Etter eget ønske ble kista hennes sendt hjem til Norge etter dødsfallet i California. Hun er gravlagt på familiegravstedet ved [[Norderhov kirke]] i [[Ringerike kommune]], like sør for [[Hønefoss]].
Linje 61:		Linje 61:
	* Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}}		* Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}}
	* Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}.		* Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}.
	* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.		* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
	* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.		* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.
	* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.		* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.
	* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.		* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:05:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:05
Linje 74:		Linje 74:
	{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}		{{DEFAULTSORT:Breien, Anne Marie}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Motstandsfolk]]		[[Kategori:Motstandsfolk]]
	[[~~kategori~~:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Ringerike kommune]]		[[Kategori:Ringerike kommune]]
	[[Kategori:USA]]		[[Kategori:USA]]
	[[Kategori:California]]		[[Kategori:California]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2024 kl. 14:02
Linje 54:		Linje 54:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* [https://snl.no/Anne_Marie_Breien Anne Marie Breien] i ''Store norske leksikon''.		*[https://snl.no/Anne_Marie_Breien Anne Marie Breien] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Anne Marie Breien\|nb}}.		*{{WP-lenke\|Anne Marie Breien\|nb}}.
	* Breien, H.H.: ''En oplandsslekt gjennom et kvart årtusen : optegnelser om slekten Breien''. Oslo, 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090306010}}.		*Breien, H.H.: ''En oplandsslekt gjennom et kvart årtusen : optegnelser om slekten Breien''. Oslo, 1933. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014090306010}}.
	* Brauteset, Steinar: ''Gestapo-offiseren Fehmer : Milorgs farligste fiende.'' Cappelen, 1986, s. 140. ISBN 8202092612. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091408076}}.		*Brauteset, Steinar: ''Gestapo-offiseren Fehmer : Milorgs farligste fiende.'' Cappelen, 1986, s. 140. ISBN 8202092612. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091408076}}.
	* Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.		*Bromark, Stian: ''Sigurd Evensmo : alene blant de mange : en biografi''. Utg. Cappelen Damm. [Oslo]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015091106019}}.
	* Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}}		*Christensen, Anne Gro: ''Ligner du på denne damen?'' Det skal lages film om Anne Marie Breien. Ringerikes Blad, 21.03.2019, s. 28. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_20190321_0_68_1}}
	* Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}.		*Evensmo, Randi: ''Spør du meg-''. Gyldendal, 1984, s. 90-96. ISBN 8205150745. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008060304066}}.
	* Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.		*Hatledal, Kristin: ''Kvinnekamp : historia om norske motstandskvinner''. Utg. Samlaget. Oslo. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022406092}}.
	* Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.		*Hybertsen, Steinar (regi): [https://tv.nrk.no/program/KOID75001220 ''Anne Marie Breien - i hemmelig tjeneste.'']Nrk.no 25.03.2020. Besøkt 07.07.2020.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512.		*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 255-256. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.		*Midtbø, John: ''Sadist og sjarmør.'' Om Anne Marie Breiens elsker Siegfrid Fehmer, som var sjef for Gestapo sitt Oslokontor. VG, 14.03.1998, s. 24-27. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19980314_1_72_1}}.
	* Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.		*Njølstad, Olav: ''Jens Chr. Hauge : fullt og helt.'' Aschehoug, 2008, s. 255 og 762. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011110906037}}.
	* Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.		*Pryser, Tore: ''Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig''. Utg. Cappelen. Oslo. 2007. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014021106143}}.
			*Wisting, Alexander og Jan Helge Østlund: ''Fehmers liste : dobbeltspillet som reddet dødsdømte nordmenn. '' Bonnier norsk forlag, 2024. ISBN 9788234719899. {{nb.no\|NBN:no-nb_pliktmonografi_000039264}}.
	*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.		*Østlund, Jan Helge: ''Krigen på Ringerike''. Utg. Kolltopp. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010081708097}}.