Anthon B. Nilsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Familien */

2025-01-13T20:46:26Z

Familien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:46
Linje 63:		Linje 63:
	Før neste [[folketellingen 1910\|folketelling i 1910]] har familien allerede bodd en stund i Moss; de skal ha flyttet til [[Jeløya]] allerede i 1900. Hovedkontoret for hans forretninger ble også flyttet dit. Adressen er hovedbygningen på Bellevue (gnr. 25/1) på Torderød i Moss. Anthon B. er nå konsul, trelasthandler og cellulose-fabrikkeier, og sammen med ham bor konen, sønnene Reidar Holst, Joar Holst (er trolig Ivar, Joar har samme fødselsdato, men er to år yngre). Begge arbeider som «Kontorchef for cellulosefabr». Sønnen Gunnar Holst er «cellulogeingeniør», mens yngstedatteren Helene Holst er hjemmeværende.		Før neste [[folketellingen 1910\|folketelling i 1910]] har familien allerede bodd en stund i Moss; de skal ha flyttet til [[Jeløya]] allerede i 1900. Hovedkontoret for hans forretninger ble også flyttet dit. Adressen er hovedbygningen på Bellevue (gnr. 25/1) på Torderød i Moss. Anthon B. er nå konsul, trelasthandler og cellulose-fabrikkeier, og sammen med ham bor konen, sønnene Reidar Holst, Joar Holst (er trolig Ivar, Joar har samme fødselsdato, men er to år yngre). Begge arbeider som «Kontorchef for cellulosefabr». Sønnen Gunnar Holst er «cellulogeingeniør», mens yngstedatteren Helene Holst er hjemmeværende.

	I 1911 flyttet han hovedkontoret til Kristiania, og året etter fulgte familien. Konsulen med familie bodde i [[Parkveien (Oslo)\|Parkvn. 33 B²¹⁻³]] fra 1913 til 1916, og flyttet så til [[Inkognitogata (Oslo)\|Inkogn.gt. 4¹]] der de bodde i 1918. I årene 1927–29 er de i følge adresseboken å finne i [[Uranienborg terrasse\|Uranienborg terrasse 7]], og fra 1933 til 1936 bodde i [[Josefines gate (Oslo)\|~~Josefinesgate~~ 9]].		I 1911 flyttet han hovedkontoret til Kristiania, og året etter fulgte familien. Konsulen med familie bodde i [[Parkveien (Oslo)\|Parkvn. 33 B²¹⁻³]] fra 1913 til 1916, og flyttet så til [[Inkognitogata (Oslo)\|Inkogn.gt. 4¹]] der de bodde i 1918. I årene 1927–29 er de i følge adresseboken å finne i [[Uranienborg terrasse\|Uranienborg terrasse 7]], og fra 1933 til 1936 bodde i [[Josefines gate (Oslo)\|Josefines gate 9]].

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

Stigrp: /* I Kristiania */

2025-01-13T20:45:15Z

I Kristiania

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:45
Linje 42:		Linje 42:
	:«Nilsen, Anth. B. & Co., Trælast, Træmasse & Cellulose, Repr.: Hurum Fabriker, Moum Brug og Storbrofos Træsliberi, Skipper Gd. 17C². Telefon 7995»		:«Nilsen, Anth. B. & Co., Trælast, Træmasse & Cellulose, Repr.: Hurum Fabriker, Moum Brug og Storbrofos Træsliberi, Skipper Gd. 17C². Telefon 7995»

	I Skippergata sysselsatte bedriften fem mann, men vokste fort. De flyttet snart til [[Kongens gate (Oslo)\|~~Kongensgt.~~ 2¹]], og i 1913 hadde brann- og sjøforsikring blitt tillagt bedriften, som representerte London & Lancashire Brandforsikringsselskab, Gauthiod Sjøforsikringsselskap og Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab. [[Rådhusgata (Oslo)\|Nordangården]] ble overtatt i 1914, og i 1972 ble den revet så selskapet han grunnla kunne oppføre en egen, moderne gård.		I Skippergata sysselsatte bedriften fem mann, men vokste fort. De flyttet snart til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate 2¹]], og i 1913 hadde brann- og sjøforsikring blitt tillagt bedriften, som representerte London & Lancashire Brandforsikringsselskab, Gauthiod Sjøforsikringsselskap og Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskab. [[Rådhusgata (Oslo)\|Nordangården]] ble overtatt i 1914, og i 1972 ble den revet så selskapet han grunnla kunne oppføre en egen, moderne gård.

	Han benyttet igjen muligheten til å vise frem bedriften på side 805 i ''Oslo adressebok'' for 1927:		Han benyttet igjen muligheten til å vise frem bedriften på side 805 i ''Oslo adressebok'' for 1927:

PaulVIF på 13. jan. 2025 kl. 20:17

2025-01-13T20:17:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2025 kl. 20:17
Linje 35:		Linje 35:
	Samtidig som banken ble grunnlagt og kom i gang, begynte trelasthandelen å slite. Innkjøpsprisene hadde steget kraftig mens eksportprisene sank fortere enn innkjøpsprisene steg. Det var toll på utførsel av trelast og 1. februar 1892 innførte Frankrike tollsatser som stengte for import av høvlet last. På samme tid økte konkurransen fra Sverige og Finland.		Samtidig som banken ble grunnlagt og kom i gang, begynte trelasthandelen å slite. Innkjøpsprisene hadde steget kraftig mens eksportprisene sank fortere enn innkjøpsprisene steg. Det var toll på utførsel av trelast og 1. februar 1892 innførte Frankrike tollsatser som stengte for import av høvlet last. På samme tid økte konkurransen fra Sverige og Finland.

	Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske ~~koloniene~~ var tapsbringende.		Anth. B. Nilsen mente at de norske trelasthandlerne burde samarbeide, og ikke bare konkurrere. 10. desember 1892 møttes trelasteksportører i området rundt Kristianiafjorden i Kristiania, og foreningen så dagens lys. Han ble selv formann og Zacharias Backer ble sekretær. Ett av de store spørsmålene som foreningen måtte takle var produsjonsinnskrenkning siden eksport av høvlet last til England og de britiske [[koloni]]ene var tapsbringende.

	=== I Kristiania ===		=== I Kristiania ===

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:03:39Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:03
Linje 69:		Linje 69:

	== Litteratur==		== Litteratur==
	* [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'', ss. 152. Fredrikstad : Kommunen, 1973. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013070406024}}		* [[Dehli, Martin]]: ''Fredrikstad bys historie : 1860-1914. 3 : Sagbrukstiden 1860-1914'', ss. 152. Fredrikstad : Kommunen, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013070406024}}
	* Frøysland, Espen: [https://nbl.snl.no/Anthon_B_Nilsen Anton B Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Frøysland, Espen: [https://nbl.snl.no/Anthon_B_Nilsen Anton B Nilsen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12165 NSD: PolSys - Data om det politiske system: Anton Bernard Elias Nilsen]		* [http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=12165 NSD: PolSys - Data om det politiske system: Anton Bernard Elias Nilsen]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:12:12Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:12
Linje 89:		Linje 89:
	{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}		{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2023-05-30T12:55:39Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:55
Linje 89:		Linje 89:
	{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}		{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	Stortingsrepresentanter]]		[[kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:47:36Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:47
Linje 89:		Linje 89:
	{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}		{{DEFAULTSORT:Nilsen, Anthon B.}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[kategori:~~Stortingsrepresentanter]]		Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]

Kallrustad: korr.

2023-05-08T10:37:50Z

korr.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:44:48Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:44
Linje 21:		Linje 21:
	Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.		Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.

	Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde den ~~etterhvert~~ en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.		Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde den etter hvert
			en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.

	Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk\|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er.		Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk\|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er.
Linje 28:		Linje 29:

	=== Fredriksstad Privatbank ===		=== Fredriksstad Privatbank ===
	Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og ~~etterhvert~~ får Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.		Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etter hvert
			får Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.

	Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank\|banken]] ble så avholdt 2. april 1891.		Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank\|banken]] ble så avholdt 2. april 1891.

Marianne Wiig: kat.

2020-01-02T10:56:53Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:56
Linje 92:		Linje 92:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Høyrepolitikere]]		[[Kategori:Høyrepolitikere]]
	[[~~kategori~~:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]
	[[Kategori:St. Olavs Orden]]		[[Kategori:St. Olavs Orden]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Æreslegionen]]		[[Kategori:Æreslegionen]]
	[[~~kategori~~:Svelvik ~~kommune~~]]		[[Kategori:Svelvik]]
	[[~~kategori~~:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]		[[Kategori:Cicignon (Fredrikstad)]]
	[[~~kategori~~:Fredrikstad]]		[[Kategori:Fredrikstad]]
	[[~~kategori~~:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[~~kategori~~:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1855]]		[[Kategori:Fødsler i 1855]]
	[[~~kategori~~:Dødsfall i 1936]]		[[Kategori:Dødsfall i 1936]]
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Anth B Nilsen.JPG\|Anthon B. Nilsen\|[[Arne Stangebyes samlinger]]}}		{{thumb\|Anth B Nilsen.JPG\|Anthon B. Nilsen\|[[Arne Stangebyes samlinger]]}}
	{{thumb\|Anthon B Nilsen 1930.jpg\|Anthon B. Nilsen i 1930\|[[Anders Beer Wilse]]}}		{{thumb\|Anthon B Nilsen 1930.jpg\|Anthon B. Nilsen i 1930\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	'''[[Anthon B. Nilsen]]''', fullt navn '''Anthon Bernhard Elias Nilsen''' (f. [[30. juni]] [[1855]] i [[Svelvik]], d. [[6. desember]] [[1936]] i [[Oslo]]).		'''[[Anthon B. Nilsen]]''', fullt navn '''Anthon Bernhard Elias Nilsen''' (født [[30. juni]] [[1855]] i [[Svelvik]], død [[6. desember]] [[1936]] i [[Oslo]]).
	Han utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i Fredrikstad som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. I perioden 1895–97 var Anthon B. innvalgt for Høyre på Stortinget fra Fredrikstad. Under psevdonymet '''Elias Kræmmer''' skildret han i flere bøker hvordan det var i plankebyen i årene han bodde der.		Han utviklet seg fra å bestyre et sagbruk til å spille en viktig rolle i Fredrikstad som kommunepolitiker, stortingsmann og forretningsmann. I perioden 1895–97 var Anthon B. innvalgt for Høyre på Stortinget fra Fredrikstad. Under psevdonymet '''Elias Kræmmer''' skildret han i flere bøker hvordan det var i plankebyen i årene han bodde der.

Linje 21:		Linje 21:
	Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.		Da han begynte var han ikke velstående nok til å kunne velge å vente med salg av sin trelast til prisene steg, men da Haakon Lampert Mathiesen fra Kristianiabedriften Tostrup & Mathiesen ble hans komanjong endret ting seg. I 1883 grunnla de firmaet Nilsen, Mathiesen & Co og overtok ledelsen av Fredriksstad Dampsag.

	Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og hadde ~~den~~ etter hvert		Brann herjet bruket i juli 1888. Det fortelles at ved [[Lisleby Fabrik]] på den andre siden av Glomma var heten så sterk at de sprøytet bygningene med vann for å unngå at de også skulle ta fyr. Dampsagen ble heldigvis beskyttet av et teglverk, og ilden greide heller ikke å spre seg til [[Sellebak Dampsag]]s bordhus på nordsiden. Dermed ble skaden begrenset til høvleriet og kassefabrikken samt riggen på en australia-farer som lå ved kai og lastet. Etter gjenreisningen ekspanderte bedriften, og den hadde etter hvert en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.
	en arbeidsstokk på over 400 arbeidere. I 1892 rapporterte en av Fredrikstads aviser at skip som lastet trelast til alle verdensdeler hadde lagt til ved deres bruk. Rundt årsskiftet 1893-94 ble selskapet oppløst og bruket overtatt av Arthur Mathiesen & Co.

	Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk\|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er.		Ikke lenge etter at selskapet ble oppløst overtok han konkursrammede for 50.000 kroner [[Moum Brug]]. Bedriften hadde et stort grunnareal, og Anthon B. Nilsen delte ifra områder og solgte disse til [[Gimle teglverk\|Gimle]] og [[Moum teglverk]]er.
Linje 29:		Linje 28:

	=== Fredriksstad Privatbank ===		=== Fredriksstad Privatbank ===
	Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etter hvert		Rundt 1890 oppstår det tanker i Fredrikstad om at byen trenger en egen bank. Dette reflekteres i artikler i lokalpressen, og etter hvert fikk Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.
	~~får~~ Anth. B. Nilsen også to andre sagbrukseiere, Julius Jacobsen og Ths. W. Schartz, interessert i ideen. De øvrige sagbrukseierne mente at bankene i Kristiania gjorde en mer enn god nok jobb for dem. Ingeniør Olaf M. Holwech lobbyet blant byens kjøpmenn, og av disse ble samtlige med på å innby til stiftelse av en bank.

	Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank\|banken]] ble så avholdt 2. april 1891.		Det tok ikke mange dagene før aksjekapitalen på 750.000,= var nådd og konstituerende generalforsamling i [[Fredriksstad Privatbank\|banken]] ble så avholdt 2. april 1891.