Antibilisme - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:55

2024-11-08T09:55:09Z

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bilisme

2024-10-25T07:34:32Z

Robot: Erstatter mal: Bilisme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2024 kl. 07:34
Linje 92:		Linje 92:
	* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}		* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}

	{{Bilisme}}		==Se også==

			* [[Forside:Bilisme]].

	{{DEFAULTSORT:Antibilisme}}		{{DEFAULTSORT:Antibilisme}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:03Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 81:		Linje 81:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Carlsen/Ystgaard 1970

2024-10-17T11:06:53Z

Robot: Erstatter mal: Carlsen/Ystgaard 1970

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:06
Linje 86:		Linje 86:
	* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{~~Carlsen/Ystgaard 1970~~}}		* Carlsen, Jan. ''Trafikk-krigen''. Utg. Pax. Oslo. 1970. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080101029}}.
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:57Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

@@ Linje 81: / Linje 81: @@
 == Referanser ==
-<small>{{Reflist|4|refs=
+<small><references /></small>
 == Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:34Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 100:		Linje 100:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{Carlsen/Ystgaard 1970}}		* {{Carlsen/Ystgaard 1970}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.
	* [[Haugar Nicolaysen\|Nicolaysen, Haugar]] & [[Magnar]] [[Kirknes]] [[1994]]. «Antibilist kjøpte bil». ''[[Verdens Gang]]'', [[23. oktober]].		* [[Haugar Nicolaysen\|Nicolaysen, Haugar]] & [[Magnar]] [[Kirknes]] [[1994]]. «Antibilist kjøpte bil». ''[[Verdens Gang]]'', [[23. oktober]].
	* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}		* Schneider, Kenneth R. [[1972]], ved [[Michael Sars]]. ''Bilen mot mennesket'' [[Oslo]]: [[Grøndahl & Søn]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012508004}}

	{{Bilisme}}		{{Bilisme}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T08:01:54Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 08:01
Linje 70:		Linje 70:
	===Aksjon mot privatbilisme===		===Aksjon mot privatbilisme===

	[[Aksjon mot privatbilisme (Bergen)\|Aksjon mot privatbilisme]] i [[Bergen]] ble startet opp i 1979. De gjennomførte blant annet aksjoner der de satte opp lavere fartsgrenser på veiskilt, slik de viktigste innfartsårene så ut til å ha fartsgrense på 30 km/t. I forbindelse med omtale av gruppen ble det nevnt at det hadde vært mange slike aksjoner i Bergen i 1970-årene.<ref>«30 ikkje 60! La barna få leve i Bergen», ''Klassekampen'' 1979-06-30. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790630_11_147_1}}.</ref>		[[Aksjon mot privatbilisme (Bergen)\|Aksjon mot privatbilisme]] i [[Bergen]] ble startet opp i 1979. De gjennomførte blant annet aksjoner der de satte opp lavere fartsgrenser på veiskilt, slik de viktigste innfartsårene så ut til å ha fartsgrense på 30 km/t. I forbindelse med omtale av gruppen ble det nevnt at det hadde vært mange slike aksjoner i Bergen i 1970-årene.<ref>«30 ikkje 60! La barna få leve i Bergen», ''Klassekampen'' 1979-06-30. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_19790630_11_147_1}}.</ref>

	===Aksjonsgruppe mot Veipakke Salten===		===Aksjonsgruppe mot Veipakke Salten===

Andreas Mar-Nor på 6. aug. 2018 kl. 20:15

2018-08-06T20:15:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2018 kl. 20:15
Linje 101:		Linje 101:
	* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}		* {{Carlsen/Ystgaard 1970}}
	* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}		* [[Pål Jensen\|Jensen, Pål]] [[1979]]. ''Bilens diktatur'' [[Ski (tettsted)\|Ski]]: [[Vedalia]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015062208216}}
	* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.		* [[Even Lange\|Lange, Even]]: [https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/kommunikasjon-og-kunnskap/1811-bilismen-slar-gjennom.html Bilismen slår gjennom], Norgeshistorie.no.

Andreas Mar-Nor på 16. jul. 2018 kl. 14:45

2018-07-16T14:45:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 14:45
Linje 99:		Linje 99:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* «[https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 ~~Bilen~~ ble allemannseie i 1960», SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.		* [https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/artikler-og-publikasjoner/bilen-ble-allemannseie-i-1960 «Bilen ble allemannseie i 1960»], SSB. Publ. 1999-08-04, lest 2018-04-14.
	* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}		* [[Kristin Bjerke\|Bjerke, Kristin]] [[1998]]. «Oslomiljøets våpendrager». ''[[Dagsavisen]]'', [[22. mars]]. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisenarbeiderbladet_null_null_19980322_114_80_1}}
	* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}		* {{Carlsen & Ystgaard 1970}}

Andreas Mar-Nor på 16. jul. 2018 kl. 14:44

2018-07-16T14:44:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2018 kl. 14:44
Linje 81:		Linje 81:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>{{Reflist\|refs=		<small>{{Reflist\|4\|refs=
	<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11">Carlsen & Ystgaard 1970:11.</ref>		<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 11">Carlsen & Ystgaard 1970:11.</ref>
	<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12">Carlsen & Ystgaard 1970:12.</ref>		<ref name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12">Carlsen & Ystgaard 1970:12.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:55
Linje 4:		Linje 4:
	{{Thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}		{{Thumb\|Første mai-tog 1964 bilismeparole.jpg\|I 1964 krevde arbeiderbevegelsen av man måtte ta hensyn til bilismen, som med denne parolen i 1. mai-toget i Oslo i 1964. Utover i 1970-årene skulle den holdningen endre seg hos mange.\|Ukjent / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.\|1964}}

	I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref ~~name="~~Volla 2005"/> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.		I de første årene etter [[andre verdenskrig]] var det streng rasjonering av drivstoff, og det var også restriksjoner på bilimport. Fra mai 1945 til januar 1951 ble det bare lisensiert import av omkring 11 000 privatbiler. Dette tilsvarte omtrent det som var solgt i 1938, fordelt over fem år. I 1950 lå biltettheten på omkring 50 innbyggere per kjøretøy, omkring det dobbelte av tilstanden i Sverige. Først i 1960 ble restriksjonene helt opphevet. Da hadde det siden [[1954]] vært normal import av biler fra en håndfull land Norge hadde frihandelsavtaler med: [[Tsjekkoslovakia]], [[Sovjetunionen]], [[Israel]] og [[Sverige]].<ref>Volla 2005</ref> Særlig biler fra Sovjetunionen ([[Moskvitch]] og [[Lada]]) og Tsjekkoslovakia ([[Škoda]]) ble kjøpt inn i stort antall. Østblokklandene hadde en politikk som gikk ut på å lage billige folkebiler for å kunne gjøre befolkningen mer mobil, og bilene derfra var dermed noe rimeligere enn de svenske merkene Saab og Volvo.

	Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet.		Den gradvise økningen i antall privatbiler og biltettheten fra 1950-åra, og frislippet i 1960, førte til helt nye utfordringer knyttet til bilisme – og dermed til framveksten av antibilisme. Som vi skal se var mye av analysen tuftet på et marxistisk grunnlag. Også på borgerlig side i politikken var det tidlig motstand mot privatbilisme i [[Venstre]], og da særlig basert på miljøhensyn og trafikksikkerhet.
Linje 10:		Linje 10:
	===Carlsen og Ystgaard===		===Carlsen og Ystgaard===

	I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 113"/> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 17"/>		I boken ''Trafikk-krigen'' ([[1970]]) tok [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]] blant annet for seg privatbilisme i et marxistisk perspektiv. Herunder heftet forfatterne seg ved to påståtte forhold ved privatbilisme. For det første mente de at [[bilbransje]]n hadde gjort (den [[sosialdemokrati]]ske) [[stat]]en til instrument for å skape etterspørsel etter bilbransjens [[vare]]r og [[tjeneste]]r.<ref>Carlsen 1970: 113.</ref> Ved å betale og besørge veiutbygging, trafikkregime med mer, og ved å tilby økonomiske insentiver som kjøregodtgjørelse, la staten nemlig til rette for videre vekst i produksjon, salg og bruk av biler: storkapitalen kunne dermed tjene enda mer, mens skattytere tok regningen. For det andre mente de at privatbilisme skapte eller opprettholdt klasseskiller.<ref>Carlsen 1970: 17.</ref>

	Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme.		Holdningen vi så fra Sovjetunionen i 1960 – biler til folket – er her erstattet av en annen analyse, der privatbilen blir sett som antikollektivistisk. Denne stemmer overens med politikken i blant annet [[Albania]], der privatbilisme lenge var forbudt, og i [[Folkerepublikken Kina]] der man nok ikke så noen mulighet til å utstyre den enorme befolkningen med biler. Disse forskjellene i analyser, fra ulike manifestasjoner av marxismen, handler trolig mer om praktiske forhold enn ideologiske prinsipper; i det ene tilfellet var det opportunt å satse på velstandsøkning gjennom folkebiler; i det andre var dette uheldig, og analysen ble tilpasset deretter. At nettopp den analysen man hadde i Kina og Albania vant terreng i Norge i 1970-årene henger sammen med framveksten av [[ml-bevegelsen]] som hentet inspirasjon nettopp fra disse landenes form for marxisme.

	For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 124"/> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 141"/> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 126"/>		For å underbygge påstanden om symbiose mellom staten og storkapitalen, viste Carlsen og Ystgaard til [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]], som de identifiserte som bilbransjens sentrale organ for å utøve innflytelse.<ref>Carlsen 1970:p 124.</ref> Til tross for OFVs fremstilling av seg selv som en alminnelig forening var det «bilbransjen, oljeselskapene, forsikringsselskapene, bankene og storbedriftene som dominerer medlemslista og har de fleste plassene i styret», skrev forfatterne.<ref>Carlsen 1970: 141.</ref> Som eksempel på OFVs mange fangarmer pekte de også på pengestøtten som foreningen gav norske økonomiske og tekniske planleggere til å utdanne seg i [[USA]].<ref>Carlsen 1970: 126.</ref>

	Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 11"/> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 p 12"/> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref ~~name="~~Carlsen ~~& Ystgaard~~ 1970 ~~p 11"~~/><ref ~~name="Carlsen & Ystgaard 1970 p 12"/~~>		Innledningsvis skrev Carlsen og Ystgaard at [[bil]]en uten tvil var «ei av de mest epokegjørende tekniske nyvinningene kapitalismen har skapt».<ref>Carlsen 1970: 11.</ref> Privatbilisme har «utløst enorme latente krefter i det kapitalistiske systemet og brakt det opp på et «høyere nivå»», fortsatte de.<ref>Carlsen 1970: 12.</ref> På sitt spørsmål om bilen ikke hadde gitt sine brukere frihet, svarte forfatterne: «Jo, vi må innrømme det. [...] Men for massen av dem som lever under systemet har det ikke betydd samme bedring. De har måttet avstå merverdien av arbeidet sitt til oppbygging av systemet[.]»<ref>Carlsen 1970: 11–12.</ref>

	=== Jensen ===		=== Jensen ===
	[[Pål Jensen]] var i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref ~~name="~~Jensen 1979 p 97"/> I den grad han har latt seg plassere i et politisk landskap, må hans tid i det [[anarkisme\|anarkistiske]] miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' trekkes fram. Senere ble han listekandidat for [[Miljøpartiet De Grønne]]. Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende:		[[Pål Jensen]] var i [[1970-årene\|1970-]] og [[1980-årene]] profilert bilismekritiker. Jensen synes å ha tilhørt den politiske [[venstreside]]n, men viste samtidig litt avstand til [[Jan Carlsen]] og [[Hansmagnus Ystgaard]]s [[marxisme]].<ref>Jensen 1979: 97.</ref> I den grad han har latt seg plassere i et politisk landskap, må hans tid i det [[anarkisme\|anarkistiske]] miljøet rundt ''[[Gateavisa]]'' trekkes fram. Senere ble han listekandidat for [[Miljøpartiet De Grønne]]. Jensens tilnærmelse til [[privatbilisme]] var bredere, og drøftet flere slags påståtte samfunnskostnader, herunder følgende:

	* Privatbilisme ble indirekte statssubsidiert.		* Privatbilisme ble indirekte statssubsidiert.
Linje 28:		Linje 28:
	* Privatbilisme la beslag på bebyggelse, dyrket jord og skog til veier og parkering.		* Privatbilisme la beslag på bebyggelse, dyrket jord og skog til veier og parkering.

	Ut fra Jensens [[dialektikk]] hadde [[bilbransje]]n innført et «bilens diktatur»: gjennom et omfattende system av [[interesseorganisasjon]]er, [[tidsskrift]]er og medie- og publikumsstrategi, og ved å pleie forbindelser til beslutningstakere i [[politikk]] og [[byråkrati]], hadde bilbransjen oppnådd en kontrollert allianse med [[stat]]en.<ref ~~name="~~Jensen 1979 ~~forord"~~/> Bilbransjens dominans i samfunnsbildet var med andre ord så massiv at motstand virket nytteløst: det såkalte diktaturet. «Bilvelde» er et annet begrep i Jensens aktivistiske terminologi. For Jensen var [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] «bilveldets frontorganisasjon».<ref ~~name="~~Jensen 1979 p 54"/> [[Norges Automobil-Forbund]] antok Jensen var landets nest mektigste sammenslutning etter [[LO]].<ref ~~name="~~Jensen 1979 p 47"/>		Ut fra Jensens [[dialektikk]] hadde [[bilbransje]]n innført et «bilens diktatur»: gjennom et omfattende system av [[interesseorganisasjon]]er, [[tidsskrift]]er og medie- og publikumsstrategi, og ved å pleie forbindelser til beslutningstakere i [[politikk]] og [[byråkrati]], hadde bilbransjen oppnådd en kontrollert allianse med [[stat]]en.<ref>Jensen 1979: Forord.</ref> Bilbransjens dominans i samfunnsbildet var med andre ord så massiv at motstand virket nytteløst: det såkalte diktaturet. «Bilvelde» er et annet begrep i Jensens aktivistiske terminologi. For Jensen var [[Opplysningsrådet for Veitrafikken]] «bilveldets frontorganisasjon».<ref>Jensen 1979: 54.</ref> [[Norges Automobil-Forbund]] antok Jensen var landets nest mektigste sammenslutning etter [[LO]].<ref>Jensen 1979: 47.</ref>

	I boken ''Bilens diktatur'' ([[1979]]) gav Jensen følgende oppstilling av bilveldets protagonister og antagonister.		I boken ''Bilens diktatur'' ([[1979]]) gav Jensen følgende oppstilling av bilveldets protagonister og antagonister.
Linje 62:		Linje 62:

	=== Schneider ===		=== Schneider ===
	Mens Kenneth R. Schneider var [[amerikansk]], fikk ''Bilen mot mennesket'' ([[1972]]) – den [[norsk]]språklige [[oversettelse]]n av Schneiders ''Autokind vs. Mankind'' – betydning for antibilisme i [[Norge]]. Blant annet kom begrepet «bilvelde» til å utbre seg gjennom boken. Militær retorikk var gjennomgående hos Schneider, som tegnet bildet av [[bil]]ens fremvekst som en [[Krig\|angrepskrig]]. Herunder mente Schneider at ødeleggelsene som bilen angivelig har påført [[by]]er, var like ille som ødeleggelsene etter den tyske bombingen av [[Rotterdam]] i [[1940]].<ref ~~name="~~Schneider 1972 p 130"/> Med begrepet «tyrannus mobilitis» snakker Schneider om en spiral hvor et samfunn som stadig innretter seg etter bilen, dermed bare forsterker sin avhengighet av bilen.<ref ~~name="~~Schneider 1972 p 12"/>		Mens Kenneth R. Schneider var [[amerikansk]], fikk ''Bilen mot mennesket'' ([[1972]]) – den [[norsk]]språklige [[oversettelse]]n av Schneiders ''Autokind vs. Mankind'' – betydning for antibilisme i [[Norge]]. Blant annet kom begrepet «bilvelde» til å utbre seg gjennom boken. Militær retorikk var gjennomgående hos Schneider, som tegnet bildet av [[bil]]ens fremvekst som en [[Krig\|angrepskrig]]. Herunder mente Schneider at ødeleggelsene som bilen angivelig har påført [[by]]er, var like ille som ødeleggelsene etter den tyske bombingen av [[Rotterdam]] i [[1940]].<ref>Schneider 1972: 130.</ref> Med begrepet «tyrannus mobilitis» snakker Schneider om en spiral hvor et samfunn som stadig innretter seg etter bilen, dermed bare forsterker sin avhengighet av bilen.<ref>Schneider 1972: 12.</ref>

	==Kampanjer mot privatbilisme==		==Kampanjer mot privatbilisme==