Antisemittisme - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 6. okt. 2025 kl. 16:41

2025-10-06T16:41:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2025 kl. 16:41
Linje 4:		Linje 4:
	Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart også for de tyske myndighetene om hva de kunne gjøre videre for å fjerne jødisk befolkning fra tysk-kontrollerte områder, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[Deportasjonen av jødene\|arrestasjonen og deportasjonen av jødene]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.		Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart også for de tyske myndighetene om hva de kunne gjøre videre for å fjerne jødisk befolkning fra tysk-kontrollerte områder, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[Deportasjonen av jødene\|arrestasjonen og deportasjonen av jødene]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.

	Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.		Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig [[Martin Luther]] angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.

	Det første virkelig tydelige utslaget kom i 1814, da [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] vedtok [[jødeparagrafen]] som nekta jøder adgang til riket. Dette var en paragraf som var basert utelukkende på fordommer om jødene, spesielt på idéen om at jøder er griske pengeutlånere. Man må anta at det allerede en tid før dette har vært antisemittiske tanker i omløp, ettersom det var så lett å få et flertall for et forbud i Grunnloven. Forbudet ble oppheva i 1851.		Det første virkelig tydelige utslaget kom i 1814, da [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]] vedtok [[jødeparagrafen]] som nekta jøder adgang til riket. Dette var en paragraf som var basert utelukkende på fordommer om jødene, spesielt på idéen om at jøder er griske pengeutlånere. Man må anta at det allerede en tid før dette har vært antisemittiske tanker i omløp, ettersom det var så lett å få et flertall for et forbud i Grunnloven. Forbudet ble oppheva i 1851.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:i» til «[[Kategori:I»

2023-11-26T01:01:46Z

Teksterstatting – «[[Kategori:i» til «[[Kategori:I»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:01
Linje 26:		Linje 26:

	[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:~~ideologi~~]]		[[Kategori:Ideologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

2023-11-26T00:53:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 00:53
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.		* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.

	[[Kategori:~~jødisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]
	[[Kategori:ideologi]]		[[Kategori:ideologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-05-30T13:16:22Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 13:16
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.		* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.

	[[~~kategori~~:jødisk historie og kultur]]		[[Kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[~~kategori~~:ideologi]]		[[Kategori:ideologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

2023-05-30T12:45:45Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av PaulVIF

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:45
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.		* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.

	jødisk historie og kultur]]		[[kategori:jødisk historie og kultur]]
	ideologi]]		[[kategori:ideologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

2023-05-30T12:41:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 12:41
Linje 25:		Linje 25:
	* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.		* [http://www.dmt.oslo.no/no/meld_fra_om_antisemittisme/ Meld fra om antisemittiske handlinger og ytringer] på DMT Oslos nettsider.

	~~[[kategori:~~jødisk historie og kultur]]		jødisk historie og kultur]]
	~~[[kategori:~~ideologi]]		ideologi]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 23. nov. 2020 kl. 09:51

2020-11-23T09:51:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2020 kl. 09:51
Linje 10:		Linje 10:
	Det er ikke bare staten som har hatt antisemittiske holdninger; det som ble bestemt i 1814 gjenspeila jo holdninger i folket. Ser man i litteratur og andre kilder mange tilfeller av antisemittiske holdninger gjennom 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Bildet på den grådige ågerkaren går igjen. Idéen om jøder som griske pengeutlånere ser ikke ut til å dø ut uten videre. En side ved den er at den er basert delvis på historiske fakta. I middelalderen var det vanlig at kristne ikke kunne drive utlånsvirksomhet, fordi det ble sett som umoralsk å ta renter ([[islam]] har for øvrig fortsatt et forbud mot å ta renter). Dermed ble utlånsvirksomhet en næring hvor jøder ikke bare kunne hevde seg, men også en næring som førte til at jøder ble akseptert på steder hvor de ellers ikke kunne bosatt seg. Utlånsvirksomheten var altså en gang et faktum, og ryet for griskhet følger naturlig av dette, for man måtte jo ofte sette hardt mot hardt for å få pengene tilbake, og rentene kunne være høye i tidligere tider. I dag er jøder på ingen måte overrepresentert i slike næringer, men myten lever allikevel videre.		Det er ikke bare staten som har hatt antisemittiske holdninger; det som ble bestemt i 1814 gjenspeila jo holdninger i folket. Ser man i litteratur og andre kilder mange tilfeller av antisemittiske holdninger gjennom 1800-tallet og fram til andre verdenskrig. Bildet på den grådige ågerkaren går igjen. Idéen om jøder som griske pengeutlånere ser ikke ut til å dø ut uten videre. En side ved den er at den er basert delvis på historiske fakta. I middelalderen var det vanlig at kristne ikke kunne drive utlånsvirksomhet, fordi det ble sett som umoralsk å ta renter ([[islam]] har for øvrig fortsatt et forbud mot å ta renter). Dermed ble utlånsvirksomhet en næring hvor jøder ikke bare kunne hevde seg, men også en næring som førte til at jøder ble akseptert på steder hvor de ellers ikke kunne bosatt seg. Utlånsvirksomheten var altså en gang et faktum, og ryet for griskhet følger naturlig av dette, for man måtte jo ofte sette hardt mot hardt for å få pengene tilbake, og rentene kunne være høye i tidligere tider. I dag er jøder på ingen måte overrepresentert i slike næringer, men myten lever allikevel videre.

	I mellomkrigstida fikk ''Sions vises protokoller'' en viss utbredelse. Disse falske protokollene, som hevda å beskrive en konspirasjon som skulle lede til jødisk verdensherredømme, spiller på alle de gamle fordømmene om jøder, og det var utvilsomt mange som ville at protokollene skulle være ekte. En av de som jobba hardest for å spre dem i Norge var [[Marta Steinsvik]], som selv etter at de ble avslørt at de var falske fortsatte å bruke protokollene mot jøder.		I mellomkrigstida fikk ''[[Sions vises protokoller]]'' en viss utbredelse. Disse falske protokollene, som hevda å beskrive en konspirasjon som skulle lede til jødisk verdensherredømme, spiller på alle de gamle fordømmene om jøder, og det var utvilsomt mange som ville at protokollene skulle være ekte. En av de som jobba hardest for å spre dem i Norge var [[Marta Steinsvik]], som selv etter at de ble avslørt at de var falske fortsatte å bruke protokollene mot jøder.

	Hendelsene under andre verdenskrig førte til en kraftig nedgang i antisemittisme, men på linje med andre former for [[rasisme]] eksisterer den fortsatt blant mange. Den står særlig sterkt i høyreekstreme miljøer, og på 2000-tallet har den også vunnet innpass blant en del konspirasjonsteoretikere. Også på den politiske venstresida har man opplevd antisemittiske holdninger, da gjerne som en følge av at det settes likhetstegn mellom staten Israel og jøder, eller mellom sionister og jøder. En form for antisemittisme som har vært framtredende i noen miljøer er såkalt holocaustrevisjonisme, det vil si en fornektelse av at folkemordet under andre verdenskrig fant sted. Den religiøst motiverte antisemittismen har nær sagt forsvunnet; det vil si, den kan dukke opp i høyreekstremistiske miljøer, men den har liten utbredning i kristne miljøer. I mange kirkesamfunn er det tvert imot svært sterk støtte til Israel.		Hendelsene under andre verdenskrig førte til en kraftig nedgang i antisemittisme, men på linje med andre former for [[rasisme]] eksisterer den fortsatt blant mange. Den står særlig sterkt i høyreekstreme miljøer, og på 2000-tallet har den også vunnet innpass blant en del konspirasjonsteoretikere. Også på den politiske venstresida har man opplevd antisemittiske holdninger, da gjerne som en følge av at det settes likhetstegn mellom staten Israel og jøder, eller mellom sionister og jøder. En form for antisemittisme som har vært framtredende i noen miljøer er såkalt holocaustrevisjonisme, det vil si en fornektelse av at folkemordet under andre verdenskrig fant sted. Den religiøst motiverte antisemittismen har nær sagt forsvunnet; det vil si, den kan dukke opp i høyreekstremistiske miljøer, men den har liten utbredning i kristne miljøer. I mange kirkesamfunn er det tvert imot svært sterk støtte til Israel.

PaulVIF på 25. okt. 2018 kl. 15:31

2018-10-25T15:31:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 15:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Antisemittisme]]''' er fiendtlige holdninger og handlinger som rettes mot [[jøder]]. Ordet kommer fra jødenes tilhørighet blant de semittiske folkeslagene. Begrepet kan romme alle former for jødehat gjennom historien, men det brukes til tider mer spesifikt om nyere tids [[rasehygiene\|rasehygieniske]] teorier som hadde brodd mot blant annet jødene.		'''[[Antisemittisme]]''' er fiendtlige holdninger og handlinger som rettes mot [[jøder]]. Ordet kommer fra jødenes tilhørighet blant de semittiske folkeslagene. Begrepet kan romme alle former for jødehat gjennom historien, men det brukes til tider mer spesifikt om nyere tids [[rasehygiene\|rasehygieniske]] teorier som hadde brodd mot blant annet jødene.

	Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart også for de tyske myndighetene om hva de kunne gjøre videre for å fjerne jødisk befolkning fra tysk-kontrollerte områder, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[Deportasjonen av jødene\|~~arrestasjonn~~ og deportasjonen av jødene]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.		Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart også for de tyske myndighetene om hva de kunne gjøre videre for å fjerne jødisk befolkning fra tysk-kontrollerte områder, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[Deportasjonen av jødene\|arrestasjonen og deportasjonen av jødene]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.

	Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.		Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.

PaulVIF på 25. okt. 2018 kl. 15:31

2018-10-25T15:31:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. okt. 2018 kl. 15:31
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Antisemittisme]]''' er fiendtlige holdninger og handlinger som rettes mot [[jøder]]. Ordet kommer fra jødenes tilhørighet blant de semittiske folkeslagene. Begrepet kan romme alle former for jødehat gjennom historien, men det brukes til tider mer spesifikt om nyere tids [[rasehygiene\|rasehygieniske]] teorier som hadde brodd mot blant annet jødene.		'''[[Antisemittisme]]''' er fiendtlige holdninger og handlinger som rettes mot [[jøder]]. Ordet kommer fra jødenes tilhørighet blant de semittiske folkeslagene. Begrepet kan romme alle former for jødehat gjennom historien, men det brukes til tider mer spesifikt om nyere tids [[rasehygiene\|rasehygieniske]] teorier som hadde brodd mot blant annet jødene.

	Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart hva ~~man ønska å~~ gjøre videre, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[~~jødeaksjonen~~]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.		Det mest omfattende utbruddet av antisemittisme verden har satt var Nazi-Tysklands forsøk på å utrydde jødene under [[andre verdenskrig]]. Allerede kort tid etter nazistenes maktovertagelse i 1933 begynte man å innføre strenge anti-jødiske lover, og etter hvert ble jøder samla i [[konsentrasjonsleir]]e. I årene fram til 1942 var det uklart også for de tyske myndighetene om hva de kunne gjøre videre for å fjerne jødisk befolkning fra tysk-kontrollerte områder, blant annet var repatriering i et eget jødisk hjemland et alternativ. Dette skulle da ikke ligger i dagens [[Israel]], men lenger unna Europa. I 1942 bestemte nazimyndighetene seg for å gjennomføre det de kalte «den endelige løsningen», et massedrap gjennomført på industrielt vis. Over seks millioner jøder ble drept som følge av denne utryddelsespolitikken. I tillegg ble også flere hundre tusen andre som ble regna som mindreverdige av nazistene også myrda i dødsleirene. I Norge ble [[Deportasjonen av jødene\|arrestasjonn og deportasjonen av jødene]] satt i gang i november 1942, etter at jødene hadde opplevd stadig krassere angrep både verbalt og fysisk, og flere lover som retta seg spesifikt mot jøder og jødisk eiendom. Det var det omkring 1800 jøder i Norge da aksjonen starta. Rundt tusen klarte å flykte. Av de 771 som ble sendt i konsentrasjonsleir var det bare 34 som overlevde.

	Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.		Dette var ikke første gang antisemittisme har opptrådt i Norge. I [[middelalderen]] nevnes det ingen utbrudd av antisemittisme her i landet, og det er usikkert hvor mange jøder som i det hele tatt besøkte landets så tidlig. Lovene fra 1500-tallet forbyr alle som ikke er lutherske kristne å komme inn i Norge, uten at jødene pekes spesielt ut. Men med tanke på hvor kraftig Martin Luther angrep jødene i flere av sine skrifter må man gå ut fra at det i bakgrunnen lå en ulmende antisemittisme blant kristne, og at grunnen til at vi ikke ser den åpent rett og slett er at man ikke opplevde at det kom jøder til Norge. Den religiøst motiverte antisemittismen, som var svært utbredt i Europa i middelalderen, var i utgangspunktet basert på tanken om at jødene hadde et kollektivt ansvar for at Jesus ble korsfesta. Kombinert med andre fordommer mot jøder ble dette en eksplosiv påstand, som førte til pogromer og massedrap flere steder. Jødene fikk blant annet mange steder skylda for [[svartedauden]]; igjen ser det ut til at Norge har gått klar av dette, fordi det ikke var noen tydelig jødisk tilstedeværelse her.

Olve Utne: {{bm}}

2017-10-18T11:57:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2017 kl. 11:57
Linje 27:		Linje 27:
	[[kategori:jødisk historie og kultur]]		[[kategori:jødisk historie og kultur]]
	[[kategori:ideologi]]		[[kategori:ideologi]]
			{{bm}}