Anton Gjelstad (1879–1968) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 2. apr. 2025 kl. 10:38

2025-04-02T10:38:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 10:38
Linje 31:		Linje 31:
	Forladningen til hvalkanoner var også et produkt han kunne produsere på egen fabrikk. Tidligere typer av forladning fungerte dårlig, så Gjelstads oppfinnelse var en stor forbedring. Sesongen 1938/39 hadde han leveransen til alle norske, engelske og tyske hvalekspedisjoner.		Forladningen til hvalkanoner var også et produkt han kunne produsere på egen fabrikk. Tidligere typer av forladning fungerte dårlig, så Gjelstads oppfinnelse var en stor forbedring. Sesongen 1938/39 hadde han leveransen til alle norske, engelske og tyske hvalekspedisjoner.

	Gjelstad og hvalfangstbestyrer Hans Andresen på ~~"KOSMOS"~~ fant opp hvalkloa i fellesskap og de fikk hjelp av ingeniør Erling Corneliusen ved Corneliusen Mek. Verksted. Det var ved Corneliusen Mek. Verksted prototypen ble lagd. Der ble det også produsert harpuner og granater til hvalkanoner. Sesongen 1932/33 var første sesong hvor hvalkloa ble utprøvd på Kosmos, hvor Andresen var bestyrer. KOSMOS hadde sin siste ekspedisjon 1966/67, og med dette var hvalfangsteventyret over.		Gjelstad og hvalfangstbestyrer Hans Andresen på «KOSMOS» fant opp hvalkloa i fellesskap og de fikk hjelp av ingeniør Erling Corneliusen ved Corneliusen Mek. Verksted. Det var ved Corneliusen Mek. Verksted prototypen ble lagd. Der ble det også produsert harpuner og granater til hvalkanoner. Sesongen 1932/33 var første sesong hvor hvalkloa ble utprøvd på Kosmos, hvor Andresen var bestyrer. KOSMOS hadde sin siste ekspedisjon 1966/67, og med dette var hvalfangsteventyret over.

	29. oktober 1932 kan man lese i Horten Arbeiderblad at oppfinnelsen fungerte utmerket i alle deler og at den svarte til forventningene. 27. juli 1933 skriver Bøndenes Blad at hvalkloa er blitt populær. Corneliusen Mek. Verksted har fått følgende bestillinger: Jahres kokerier, Brun & von der Lippe til Pelagos, Lars Christensen til «Ole Wegger», «Solglimt» og Thorshammer.		29. oktober 1932 kan man lese i Horten Arbeiderblad at oppfinnelsen fungerte utmerket i alle deler og at den svarte til forventningene. 27. juli 1933 skriver Bøndenes Blad at hvalkloa er blitt populær. Corneliusen Mek. Verksted har fått følgende bestillinger: Jahres kokerier, Brun & von der Lippe til Pelagos, Lars Christensen til «Ole Wegger», «Solglimt» og Thorshammer.

Ove Werner på 1. apr. 2025 kl. 15:13

2025-04-01T15:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 15:13
Linje 31:		Linje 31:
	Forladningen til hvalkanoner var også et produkt han kunne produsere på egen fabrikk. Tidligere typer av forladning fungerte dårlig, så Gjelstads oppfinnelse var en stor forbedring. Sesongen 1938/39 hadde han leveransen til alle norske, engelske og tyske hvalekspedisjoner.		Forladningen til hvalkanoner var også et produkt han kunne produsere på egen fabrikk. Tidligere typer av forladning fungerte dårlig, så Gjelstads oppfinnelse var en stor forbedring. Sesongen 1938/39 hadde han leveransen til alle norske, engelske og tyske hvalekspedisjoner.

	Gjelstad ~~fikk god hjelp til prototypen på hvalkloa av~~ hvalfangstbestyrer Hans Andresen på ~~«KOSMOS»~~ og ingeniør Erling Corneliusen ved Corneliusen Mek. Verksted. Det var ved Corneliusen Mek. Verksted prototypen ble lagd. Der ble det også produsert harpuner og granater til hvalkanoner. Sesongen 1932/33 var første sesong hvor hvalkloa ble utprøvd på Kosmos, hvor Andresen var bestyrer. KOSMOS hadde sin siste ekspedisjon 1966/67, og med dette var hvalfangsteventyret over.		Gjelstad og hvalfangstbestyrer Hans Andresen på "KOSMOS" fant opp hvalkloa i fellesskap og de fikk hjelp av ingeniør Erling Corneliusen ved Corneliusen Mek. Verksted. Det var ved Corneliusen Mek. Verksted prototypen ble lagd. Der ble det også produsert harpuner og granater til hvalkanoner. Sesongen 1932/33 var første sesong hvor hvalkloa ble utprøvd på Kosmos, hvor Andresen var bestyrer. KOSMOS hadde sin siste ekspedisjon 1966/67, og med dette var hvalfangsteventyret over.

	29. oktober 1932 kan man lese i Horten Arbeiderblad at oppfinnelsen fungerte utmerket i alle deler og at den svarte til forventningene. 27. juli 1933 skriver Bøndenes Blad at hvalkloa er blitt populær. Corneliusen Mek. Verksted har fått følgende bestillinger: Jahres kokerier, Brun & von der Lippe til Pelagos, Lars Christensen til «Ole Wegger», «Solglimt» og Thorshammer.		29. oktober 1932 kan man lese i Horten Arbeiderblad at oppfinnelsen fungerte utmerket i alle deler og at den svarte til forventningene. 27. juli 1933 skriver Bøndenes Blad at hvalkloa er blitt populær. Corneliusen Mek. Verksted har fått følgende bestillinger: Jahres kokerier, Brun & von der Lippe til Pelagos, Lars Christensen til «Ole Wegger», «Solglimt» og Thorshammer.

Cnyborg: hbr

2025-03-25T14:01:47Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 14:01
Linje 51:		Linje 51:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

			==Kilder og litteratur==

			* {{hbr1-1\|pf01073818007124\|Anton Gjelstad}}.

	{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}

Marianne Wiig på 16. apr. 2024 kl. 13:04

2024-04-16T13:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 13:04
Linje 6:		Linje 6:
	30. juli 1908<ref>Kirkebøker: Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 450-451 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> giftet Anton seg i [[Larvik kirke]] med Thorvalda Augusta Torjesen (født 8. november 1881) fra Kristiansand, som var datter av feiermester Ole Andr. Torjesen. I 1909 fikk de sitt første barn, Ingrid (født 27. september 1909). Paret fikk fem barn – tre jenter og to gutter.		30. juli 1908<ref>Kirkebøker: Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 450-451 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> giftet Anton seg i [[Larvik kirke]] med Thorvalda Augusta Torjesen (født 8. november 1881) fra Kristiansand, som var datter av feiermester Ole Andr. Torjesen. I 1909 fikk de sitt første barn, Ingrid (født 27. september 1909). Paret fikk fem barn – tre jenter og to gutter.

	30. april 1907<ref><nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/10697/127</nowiki>		30. april 1907<ref><nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/10697/127</nowiki> Larvik sorenskriveri, SAKO/A-83/G/Ga/Gab/L0030: Pantebok nr. II 30, 1906-1908, s. 126</ref> hadde Anton kjøpt en tomt mellom Gonvika og Langestrand, «Granheim» under Vestre Rød, av Th. Halvorsen for 700 kr. Her bygde han en villa og opparbeidet en stor grønsak- og frukthage. På Vestre Rød var det bare 9 hus. Da Gjelstad kjøpte tomten hadde han fått lagt inn klausul på å kunne legge rørledning fra selgers brønn nordøst for Granheim.

	~~arvik~~ sorenskriveri, SAKO/A-83/G/Ga/Gab/L0030: Pantebok nr. II 30, 1906-1908, s. 126</ref> hadde Anton kjøpt en tomt mellom Gonvika og Langestrand, «Granheim» under Vestre Rød, av Th. Halvorsen for 700 kr. Her bygde han en villa og opparbeidet en stor grønsak- og frukthage. På Vestre Rød var det bare 9 hus. Da Gjelstad kjøpte tomten hadde han fått lagt inn klausul på å kunne legge rørledning fra selgers brønn nordøst for Granheim.

	== Virke ==		== Virke ==

Cnyborg på 16. apr. 2024 kl. 11:29

2024-04-16T11:29:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 11:29
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Gjelstad, Anton}}

Marianne Wiig: lenket første ord

2024-04-15T11:46:47Z

lenket første ord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	'''Anton Gjelstad''' (født i [[Kodal]] 3. januar 1879<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1878-1902, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>, død i [[Sandar kommune\|Sandar]] 5. juli 1968) var fabrikkeier, oppfinner og organisasjonsmann.		'''[[Anton Gjelstad (1879–1968)\|Anton Gjelstad]]''' (født i [[Kodal]] 3. januar 1879<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1878-1902, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>, død i [[Sandar kommune\|Sandar]] 5. juli 1968) var fabrikkeier, oppfinner og organisasjonsmann.

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==

Marianne Wiig på 15. apr. 2024 kl. 11:20

2024-04-15T11:20:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 11:20
Linje 54:		Linje 54:
	<references />		<references />

	~~{{vedlikehold Sandefjord}}~~{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Bedriftsledere]]		[[Kategori:Bedriftsledere]]
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Fødsler i 1879]]		[[Kategori:Fødsler i 1879]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1968]]		[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
			{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2024-04-15T11:20:40Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2024 kl. 11:20
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var gårdbruker Anders Matias Mikkelsen Gjelstad og Helene Sofie Thorsdatter, fra Hvitsten. Paret giftet seg 22. juni 1876<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1871-1878, s. 542 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> og fikk sju barn – fem sønner og to døtre – og Anton var nummer to i rekken. Han vokste opp på gården Søistua på Gjelstad. 24. september 1893 ble han konfirmert i [[Kodal kirke]], og etter endt skolegang ble arbeid på gården fram til han som 19-åring i 1898 flyttet til [[Sandefjord]].		Foreldrene var gårdbruker Anders Matias Mikkelsen Gjelstad og Helene Sofie Thorsdatter, fra Hvitsten. Paret giftet seg 22. juni 1876<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1871-1878, s. 542 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> og fikk sju barn – fem sønner og to døtre – og Anton var nummer to i rekken. Han vokste opp på gården Søistua på Gjelstad. 24. september 1893 ble han konfirmert i [[Kodal kirke]], og etter endt skolegang ble arbeid på gården fram til han som 19-åring i 1898 flyttet til [[Sandefjord]].

	30. ~~Juli~~ 1908<ref>Kirkebøker: Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 450-451 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> giftet Anton seg i [[Larvik kirke]] med Thorvalda Augusta Torjesen (født 8. november 1881) fra Kristiansand, som var datter av feiermester Ole Andr. Torjesen. I 1909 fikk de sitt første barn, Ingrid (født 27. september 1909). Paret fikk fem barn – tre jenter og to gutter.		30. juli 1908<ref>Kirkebøker: Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 450-451 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref> giftet Anton seg i [[Larvik kirke]] med Thorvalda Augusta Torjesen (født 8. november 1881) fra Kristiansand, som var datter av feiermester Ole Andr. Torjesen. I 1909 fikk de sitt første barn, Ingrid (født 27. september 1909). Paret fikk fem barn – tre jenter og to gutter.

	30. april 1907<ref><nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/10697/127</nowiki>		30. april 1907<ref><nowiki>https://media.digitalarkivet.no/view/10697/127</nowiki>
Linje 55:		Linje 55:

	{{vedlikehold Sandefjord}}{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}		{{vedlikehold Sandefjord}}{{Sandefjord Lokalhistoriske Senter}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Bedriftsledere]]
			[[Kategori:Oppfinnere]]
			[[Kategori:Organisasjonsfolk]]
			[[Kategori:Lokalpolitikere]]
			[[Kategori:Sandefjord kommune]]
			[[Kategori:Sandar]]
			[[Kategori:Fødsler i 1879]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1968]]

Marianne Wiig på 12. apr. 2024 kl. 11:21

2024-04-12T11:21:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2024 kl. 11:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Anton Gjelstad''' (født i [[Kodal]] 3. januar 1879<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1878-1902, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>, død i [[Sandar kommune\|Sandar]] 5. juli 1968) var fabrikkeier.		'''Anton Gjelstad''' (født i [[Kodal]] 3. januar 1879<ref>Kirkebøker: Andebu kirkebøker, SAKO/A-336/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1878-1902, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>, død i [[Sandar kommune\|Sandar]] 5. juli 1968) var fabrikkeier, oppfinner og organisasjonsmann.

	== Familie og bosteder ==		== Familie og bosteder ==

Marianne Wiig: litt omorganisering av avsnitt for å samle det som handlet om familie, virke, organisasjonsliv osv.

2024-04-12T11:17:45Z

litt omorganisering av avsnitt for å samle det som handlet om familie, virke, organisasjonsliv osv.

Vis endringer