Anton Solbraa - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:10:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}
	'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.		'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.

MortenHV: nei

2018-09-13T21:44:39Z

nei

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 21:44
Linje 6:		Linje 6:
	Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.		Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.

	Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i [[Hamar Røde Kors]] og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark\|Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark]] ~~fra starten i 1910~~; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.		Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i [[Hamar Røde Kors]] og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark\|Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark]]; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.

	Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen\|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]].		Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen\|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]].

MortenHV: mer

2018-09-13T19:37:15Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2018 kl. 19:37
Linje 6:		Linje 6:
	Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.		Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.

	Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark]]. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.		Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i [[Hamar Røde Kors]] og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark\|Selskapet for Oplandenes turn- og idrettspark]] fra starten i 1910; selskapet skulle skaffe Hamar en moderne idrettsstadion. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.

	Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen\|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]].		Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen\|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]].
Linje 23:		Linje 23:
	*[[Adolf Skjegstad\|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543		*[[Adolf Skjegstad\|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543
	*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet])		*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet])

	~~==Eksterne lenker==~~

	* {{hbr1-1\|pf01036398000444\|Anton Solbraa}}.		* {{hbr1-1\|pf01036398000444\|Anton Solbraa}}.

Linje 37:		Linje 34:
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
			[[Kategori:Idrettsledere]]
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: F1 for forsidevisning Sør-Fron

2016-08-29T09:03:40Z

F1 for forsidevisning Sør-Fron

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2016 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}
	'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.		'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.

	Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa\|Even]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.		Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa\|Even]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.</onlyinclude>

	Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.		Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			{{F1}}
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-02-08T18:51:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. feb. 2016 kl. 18:51
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Lokalpolitikere]]		[[Kategori:Lokalpolitikere]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
			{{bm}}

Cnyborg: hbr

2016-01-22T07:58:40Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2016 kl. 07:58
Linje 23:		Linje 23:
	*[[Adolf Skjegstad\|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543		*[[Adolf Skjegstad\|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543
	*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet])		*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet])

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036398000444\|Anton Solbraa}}.

	{{DEFAULTSORT:Solbraa, Anton}}		{{DEFAULTSORT:Solbraa, Anton}}

MortenHV: spesifikasjon. F1?

2015-12-15T15:06:17Z

spesifikasjon. F1?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2015 kl. 15:06
Linje 12:		Linje 12:
	Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon.		Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon.

	Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra [[Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på [[Heia (Kongsberg)\|Heia]] helt vest i [[Kongsberg kommune]], hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i [[Sølvverket]]s skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard.		Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra [[Sollia kommune\|Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på [[Heia (Kongsberg)\|Heia]] helt vest i [[Kongsberg kommune]], hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i [[Sølvverket]]s skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard.

	==Kilder==		==Kilder==

MortenHV: mer

2015-12-02T12:58:36Z

mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2015 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb høyre\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}		{{thumb høyre\|Anton Solbraa.JPG\|Anton Solbraa\|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}
	'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.		'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.
Linje 9:		Linje 8:
	Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark]]. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.		Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark]]. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.

	Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som ordfører i [[Mosjøen kommune]].		Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som [[Ordførere i Mosjøen\|ordfører]] i [[Mosjøen kommune]].

	Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928.		Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928 til 1932. I omtrent ett års tid i 1927 hadde han også kommandoen over hele 6. divisjon.

	Han var gift med Karen Sollien fra [[Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard.		Han var gift med Karen Sollien (1867–1933) fra [[Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Etter at kona døde endte han opp med å bo på [[Heia (Kongsberg)\|Heia]] helt vest i [[Kongsberg kommune]], hvor eldstesønnen Erling var forstkandidat i [[Sølvverket]]s skoger. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard.

	==Kilder==		==Kilder==

MortenHV på 29. nov. 2015 kl. 14:51

2015-11-29T14:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2015 kl. 14:51
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.		'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.

	Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.		Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa\|Even]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.

	Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.		Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.
Linje 18:		Linje 18:
	*{{folketelling\|pf01052091004537\|Anton Evensen\|1875\|Sør-Fron prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01052091004537\|Anton Evensen\|1875\|Sør-Fron prestegjeld}}
	*{{folketelling\|pf01036993001373\|Anton Solbraa\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}		*{{folketelling\|pf01036993001373\|Anton Solbraa\|1900\|Fredrikshald kjøpstad}}
	*{{folketelling\|~~pf01036373006413~~\|Anton Solbraa\|1910\|Vang herred}}		*{{folketelling\|pf01036398000444\|Anton Solbraa\|1910\|Vang herred}}
	*''Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet'' (1912), s. 251-252		*''Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet'' (1912), s. 251-252
	*Barth, Bj. Keyser (1930). ''Norges militære embedsmenn 1929'', s. 550		*Barth, Bj. Keyser (1930). ''Norges militære embedsmenn 1929'', s. 550

MortenHV: Hamar- og Sør-Fron-historie

2015-11-29T12:17:36Z

Hamar- og Sør-Fron-historie

Ny side

{{under arbeid}}
{{thumb høyre|Anton Solbraa.JPG|Anton Solbraa|''Studenterne fra 1887'' (1912)}}
'''[[Anton Solbraa]]''' (født 3. april 1867 i [[Sør-Fron]], død 7. mai 1941) var oberst.

Han var sønn av gårdbrukerne [[Even Solbraa]] og Tora Solbraa. Etter [[eksamen artium]] på reallinja ved [[Gundersens skole]] i hovedstaden i 1887 begynte han på [[Krigsskolen]]. Han var ferdig i 1890, og bodde i Sør-Fron et år før han begynte på en omflakkende militær karriere. Han gikk gradene fra sekondløytnant i 1890 til premierløytnant i 1891, kaptein i 1902, major i 1914, oberstløytnant i 1918 og oberst i 1924.

Fra 1891 til 1894 var han ett år hver i Bergen, Fredrikstad og Lillehammer. I 1895 begynte han på underoffisersskolen i Fredrikshald ([[Halden]]), og var inspeksjonsoffiser fra 1897 til 1902. Han var så lengre tid i [[Hamar]]-traktene, først som kvartermester og siden 1905 som kompanisjef. Han var først sjef for 3. kompani av Hedemarkens linjebataljon i en kort periode, så for 2. kompani av Østerdalens linjebataljon til 1910.

Solbraa bodde utenfor Hamar by, i [[Vang på Hedmarken]], og var medlem av kommunestyret, ligningskommisjonen og bygningskommisjonen. Han var også styremedlem i Hamar Røde Kors og styreleder i [[Oplandenes turn- og idrettspark]]. I 1907 var han med på å arrangere landsturnstevnet og NM i friidrett, som fikk 8–9000 tilskuere og sørget for kong Haakons første besøk i Hamar. Solbraa hadde blant annet ansvar for innkvartering.

Mellom 1911 og 1914 var Solbraa sjef for kompanier i Infanteriregiment nr. 2 og nr. 5. Fra 1914 til 1918 var han så sjef for Vefsn bataljon. I 1917 satt han også som ordfører i [[Mosjøen kommune]].

Til slutt var Solbraa nestkommanderende for Smålenenes Infanteriregiment nr. 1 fra 1918 til 1924, sjef for Tromsøy Infanteriregiment nr. 16 fra 1924 til 1928, og sjef for Vestoplandenes Infanteriregiment nr. 6 fra 1928.

Han var gift med Karen Sollien fra [[Sollia]]; de fikk tre sønner og en datter mellom 1896 og 1909. Anton Solbraa sovnet inn i 1941, 74 år gammel, og er gravlagt med kona på [[Sør-Fron kirke]]gard.

==Kilder==
*{{folketelling|pf01052091004537|Anton Evensen|1875|Sør-Fron prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01036993001373|Anton Solbraa|1900|Fredrikshald kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01036373006413|Anton Solbraa|1910|Vang herred}}
*''Studenterne fra 1887: biografiske meddelelser samlet i anledning av 25-aars jubilæet'' (1912), s. 251-252
*Barth, Bj. Keyser (1930). ''Norges militære embedsmenn 1929'', s. 550
*Dødsannonse, ''Aftenposten'' 8. mai 1941 s. 9
*[[Adolf Skjegstad|Skjegstad, Adolf]] (1948). «Rike idrettstradisjoner», i: [[Eyvind Lillevold]] (red.). ''Hamars historie'', s. 543
*DIS-Norge gravminnedatabase ([http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=2898669 gravminnet])

{{DEFAULTSORT:Solbraa, Anton}}
[[Kategori:Fødsler i 1867]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ordførere]]