Apollo-Salongen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

2025-08-21T08:21:15Z

Robot: Fjerner ifra Oslo sentrum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:21
Linje 24:		Linje 24:

	{{Artikkelkoord\|59.91317\|N\|10.73292\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91317\|N\|10.73292\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:Dans]]		[[Kategori:Dans]]
Linje 31:		Linje 33:
	[[Kategori:Christiania Tivoli]]		[[Kategori:Christiania Tivoli]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	~~{{bm}}~~

Simen1995: retting av skrivefeil

2025-05-08T18:11:08Z

retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 18:11
Linje 4:		Linje 4:
	Disse etableringene var konsertsaler beregnet på det høykulturelle publikummet, og tiltak fra Caspatys side for å gjøre dette serveringsområdet mer respektabelt og familievennlig ved å bringe inn et bredere tilbud for publikum.		Disse etableringene var konsertsaler beregnet på det høykulturelle publikummet, og tiltak fra Caspatys side for å gjøre dette serveringsområdet mer respektabelt og familievennlig ved å bringe inn et bredere tilbud for publikum.

	Rundt disse etableringene ~~vokstee~~ det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.		Rundt disse etableringene vokste det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.

	I 1849 ble området kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]], og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.		I 1849 ble området kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]], og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.

PaulVIF på 25. apr. 2020 kl. 18:03

2020-04-25T18:03:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 18:03
Linje 23:		Linje 23:
	* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo		* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo

			{{Artikkelkoord\|59.91317\|N\|10.73292\|Ø}}
	[[Kategori:Revy]]		[[Kategori:Revy]]
	[[Kategori:Dans]]		[[Kategori:Dans]]

PaulVIF på 25. apr. 2020 kl. 17:39

2020-04-25T17:39:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 17:39
Linje 8:		Linje 8:
	I 1849 ble området kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]], og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.		I 1849 ble området kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]], og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.

	== ~~«Sangerinnetrafikk»~~ ==		== «Sangerindetrafik» ==
	Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Det kunne være høy og gemyttelig stemning, hvor stamgjester sang med på kjente sanger. Repertoaret var ofte sanger som ikke slapp igjen ved de etablerte teatrene og kunne ha en svært frodig karakter.		Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Det kunne være høy og gemyttelig stemning, hvor stamgjester sang med på kjente sanger. Repertoaret var ofte sanger som ikke slapp igjen ved de etablerte teatrene og kunne ha en svært frodig karakter.

PaulVIF: /* Florasalongen */ korr

2020-04-25T13:57:13Z

Florasalongen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 13:57
Linje 18:		Linje 18:
	Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske [[Knut Oscar Tivander]] i 1877 kjøpte området og omdannet dette til [[Christiania Tivoli]], ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble samtidig ombygget til [[Tivoli Teater]].		Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske [[Knut Oscar Tivander]] i 1877 kjøpte området og omdannet dette til [[Christiania Tivoli]], ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble samtidig ombygget til [[Tivoli Teater]].

	Under Tivander ble lokalet pusset opp og ble et finere konsertlokale med servering. ~~KOnsertene~~ ble gitt av et fast orkester, og det ble slutt på de danske sangerinnene. Under ~~tivander~~ ble det slutt på den såkalte «sangerinnetrafikken», og ~~steedet~~ ble mer respektabelt.		Under Tivander ble lokalet pusset opp og ble et finere konsertlokale med servering. Konsertene ble gitt av et fast orkester, og det ble slutt på de danske sangerinnene. Under Tivander ble det slutt på den såkalte «sangerinnetrafikken», og stedet ble mer respektabelt.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* «Sangerinnetrafikk» */

2020-04-25T13:51:18Z

«Sangerinnetrafikk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 13:51
Linje 9:		Linje 9:

	== «Sangerinnetrafikk» ==		== «Sangerinnetrafikk» ==
	Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon.		Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Det kunne være høy og gemyttelig stemning, hvor stamgjester sang med på kjente sanger. Repertoaret var ofte sanger som ikke slapp igjen ved de etablerte teatrene og kunne ha en svært frodig karakter.

	Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne «sangerinnetrafikken» skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som ''[[Aftenposten]]'' skrev 5. november 1877.		Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne «sangerinnetrafikken» skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som ''[[Aftenposten]]'' skrev 5. november 1877.

PaulVIF: /* «Sangerinnetrafikk» */

2020-04-25T13:00:29Z

«Sangerinnetrafikk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 13:00
Linje 9:		Linje 9:

	== «Sangerinnetrafikk» ==		== «Sangerinnetrafikk» ==
	Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne ~~«sangerinnetrafikenk»~~ skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som ''[[Aftenposten]]'' skrev 5. november 1877.		Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon.

			Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne «sangerinnetrafikken» skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som ''[[Aftenposten]]'' skrev 5. november 1877.

	Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.		Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.

PaulVIF på 25. apr. 2020 kl. 12:51

2020-04-25T12:51:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 12:51
Linje 9:		Linje 9:

	== «Sangerinnetrafikk» ==		== «Sangerinnetrafikk» ==
	Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel.		Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» fra den byens kneiper som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel, også omtalt som «sangerinnetrafikk» som henspiller på prostitusjon. Denne omleggingen trakk et mer folkelig publikum, og da det ble kjent at denne «sangerinnetrafikenk» skulle legges ned, så samtidens aviser dette som et skritt i riktig retning, også å få forvist det «sædvanlige sjofle Publikum» som ''[[Aftenposten]]'' skrev 5. november 1877.

	Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.		Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.

	== Florasalongen ==		== Florasalongen ==
	Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske [[Knut Oscar Tivander]] i 1877 kjøpte området og omdannet dette til [[Christiania Tivoli]], ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble ~~saamtidig~~ ombygget til [[Tivoli Teater]].		Men dette gjorde at strøket opprettholdt det noe tvilsomme ryktet, og da svenske [[Knut Oscar Tivander]] i 1877 kjøpte området og omdannet dette til [[Christiania Tivoli]], ble stedet omdøpt til Florasalongen, og Klingenberg Festsal ble samtidig ombygget til [[Tivoli Teater]].

	Under Tivander ble lokalet pusset opp og ble et finere konsertlokale med servering. KOnsertene ble gitt av et fast orkester, og det ble slutt på de danske sangerinnene. Under tivander ble det slutt på den såkalte «sangerinnetrafikken», og steedet ble mer respektabelt.		Under Tivander ble lokalet pusset opp og ble et finere konsertlokale med servering. KOnsertene ble gitt av et fast orkester, og det ble slutt på de danske sangerinnene. Under tivander ble det slutt på den såkalte «sangerinnetrafikken», og steedet ble mer respektabelt.

PaulVIF: /* «Sangerinnetrafikk» */

2020-04-25T11:57:34Z

«Sangerinnetrafikk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 11:57
Linje 9:		Linje 9:

	== «Sangerinnetrafikk» ==		== «Sangerinnetrafikk» ==
	Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel. Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.		Under Beyer ble Apollo-Salongen utviklet til en varietéscene, med københavnske «chansonetter» som opptrådte. Dette var lystelige konserter, framført av mer eller mindre lettkledde kvinner og fikk av samtiden et tvilsomhetens stempel.

			Slike forestillinger ble kalt «sanseforestillinger», med ren underholdning for sansene, i motsetning til det mer seriøse teateret som skulle være en dannelsesanstalt.

	== Florasalongen ==		== Florasalongen ==

PaulVIF på 25. apr. 2020 kl. 11:46

2020-04-25T11:46:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2020 kl. 11:46
Linje 6:		Linje 6:
	Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.		Rundt disse etableringene vokstee det fram en fornøyelsespark og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv.

	I 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.		I 1849 ble området kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]], og i desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879) etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin.

	== «Sangerinnetrafikk» ==		== «Sangerinnetrafikk» ==